Evaluering av immunrespons indusert av Vaccibody-vaksiner mot allergi og autoimmunitet
1. Formål
En rekke studier har vist at det er mulig å omprogrammere immunforsvaret fra å reagere på spesifikke proteiner til å tolerere dem. Formålet med denne studien er å utforske om DNA-vaksiner som målstyrer sykdomsspesifikke proteiner til antigenpresenterende celler, eventuelt i kombinasjon med immunmodulerende molekyler, kan redusere uønskede immunreaksjoner, og identifisere hvilke målstyringer og immunmodulerende molekyler som gir den optimale immunresponsen for de enkelte sykdommene.
2. Skadevirkninger
Forsøkene klassifiseres som lett belastende. Musene vil bli bedøvet med sevofluran under i.m. vaksinering og elektroporering, men vil oppleve noe smerte/ubehag i det elektroporerte området etter oppvåkning fra anestesi. I parallelle forsøk vil det også utføres i.v. injeksjoner for å sammenligne effekten av immunresponsen indusert med i.m. + EP vaksinering. Ved i.v. injeksjon kreves ingen anestesi og musene er våkne. Inntil 4 vaksinasjoner utføres med noen dagers mellomrom som beskrevet i Metoder for sammenligning av de to leveringsmetodene. Det forventes kun forbigående smerte/stress/ubehag ved i.v. injeksjon, samt ingen ubehag knyttet til innholdet i vaksinen. Det vil også være ønskelig å ta blodprøve fra noen av dyrene, maksimalt en gang per uke, og musene vil oppleve noe stress og forbigående smerte/ubehag i den forbindelse. Intraperitoneal (i.p.) injeksjon vil foregå uten anestesi. Lokale reaksjoner som irritasjon og betennelse kan forekomme. Bivirkningene ved anti-CD25 behandling kan omfatte generelle immunosuppressive effekter, som økt risiko for infeksjoner på grunn av redusert immunovervåkning. Videre kan anti-CD25-behandling resultere i autoimmune reaksjoner eller forstyrrelser i immunsystemet. Nøye overvåking av dyrene er derfor viktig.
3. Forventet nytteverdi
Om en av de testede vaksinevariantene viser en lovende immunrespons i mus, vil det satses stort på utvikling av vaksiner som kan ha en enorm påvirkning på hverdagen og fremtidsutsiktene til over en milliard mennesker, ved å dempe både sykdomssymptomene og behovet for livslang medisinering med medfølgende bivirkninger. Resultatene fra forsøkene vil bli brukt for å plukke ut de beste kandidatene til å teste terapeutisk og profylaktisk effekt i mus, som videre vil lede til kliniske studier i mennesker.
4. Antall dyr og art
I dette forsøket vil vi trenge 828 mus (Mus musculus), av stammene C57BL/6, BALB/c, 2D2 TCR(MOG) transgene og OTII TCR(OVA) transgene mus for å etablere nødvendige metoder for å detektere toleranseinduserende effekt av vaksiner, titrere oss fram til optimal vaksinedose, screene for de beste målstyringsenhetene og immunmodulerende molekylene, og teste de mest lovende målstyringsenhetene i kombinasjon med antigener fra noen av de vanligste autoimmune sykdommene og allergiene.
Søknaden vil inkludere: 460 C57BL/6 mus, 100 2D2 TCR(MOG) mus, 100 OTII TCR(OVA) mus og 168 BALB/c mus.
5. Hvordan etterleve 3R
For å teste en vaksines påvirkning på immunresponser er in vivo forsøk nødvendig. Før dette gjennomføres omfattende in vitro-studier for å eliminere ineffektive vaksinevarianter. Screening av varianter og doser vil redusere antall dyr i senere forsøk. Vaksineringen utføres med minimalt ubehag under anestesi, uten forventede bivirkninger.
En rekke studier har vist at det er mulig å omprogrammere immunforsvaret fra å reagere på spesifikke proteiner til å tolerere dem. Formålet med denne studien er å utforske om DNA-vaksiner som målstyrer sykdomsspesifikke proteiner til antigenpresenterende celler, eventuelt i kombinasjon med immunmodulerende molekyler, kan redusere uønskede immunreaksjoner, og identifisere hvilke målstyringer og immunmodulerende molekyler som gir den optimale immunresponsen for de enkelte sykdommene.
2. Skadevirkninger
Forsøkene klassifiseres som lett belastende. Musene vil bli bedøvet med sevofluran under i.m. vaksinering og elektroporering, men vil oppleve noe smerte/ubehag i det elektroporerte området etter oppvåkning fra anestesi. I parallelle forsøk vil det også utføres i.v. injeksjoner for å sammenligne effekten av immunresponsen indusert med i.m. + EP vaksinering. Ved i.v. injeksjon kreves ingen anestesi og musene er våkne. Inntil 4 vaksinasjoner utføres med noen dagers mellomrom som beskrevet i Metoder for sammenligning av de to leveringsmetodene. Det forventes kun forbigående smerte/stress/ubehag ved i.v. injeksjon, samt ingen ubehag knyttet til innholdet i vaksinen. Det vil også være ønskelig å ta blodprøve fra noen av dyrene, maksimalt en gang per uke, og musene vil oppleve noe stress og forbigående smerte/ubehag i den forbindelse. Intraperitoneal (i.p.) injeksjon vil foregå uten anestesi. Lokale reaksjoner som irritasjon og betennelse kan forekomme. Bivirkningene ved anti-CD25 behandling kan omfatte generelle immunosuppressive effekter, som økt risiko for infeksjoner på grunn av redusert immunovervåkning. Videre kan anti-CD25-behandling resultere i autoimmune reaksjoner eller forstyrrelser i immunsystemet. Nøye overvåking av dyrene er derfor viktig.
3. Forventet nytteverdi
Om en av de testede vaksinevariantene viser en lovende immunrespons i mus, vil det satses stort på utvikling av vaksiner som kan ha en enorm påvirkning på hverdagen og fremtidsutsiktene til over en milliard mennesker, ved å dempe både sykdomssymptomene og behovet for livslang medisinering med medfølgende bivirkninger. Resultatene fra forsøkene vil bli brukt for å plukke ut de beste kandidatene til å teste terapeutisk og profylaktisk effekt i mus, som videre vil lede til kliniske studier i mennesker.
4. Antall dyr og art
I dette forsøket vil vi trenge 828 mus (Mus musculus), av stammene C57BL/6, BALB/c, 2D2 TCR(MOG) transgene og OTII TCR(OVA) transgene mus for å etablere nødvendige metoder for å detektere toleranseinduserende effekt av vaksiner, titrere oss fram til optimal vaksinedose, screene for de beste målstyringsenhetene og immunmodulerende molekylene, og teste de mest lovende målstyringsenhetene i kombinasjon med antigener fra noen av de vanligste autoimmune sykdommene og allergiene.
Søknaden vil inkludere: 460 C57BL/6 mus, 100 2D2 TCR(MOG) mus, 100 OTII TCR(OVA) mus og 168 BALB/c mus.
5. Hvordan etterleve 3R
For å teste en vaksines påvirkning på immunresponser er in vivo forsøk nødvendig. Før dette gjennomføres omfattende in vitro-studier for å eliminere ineffektive vaksinevarianter. Screening av varianter og doser vil redusere antall dyr i senere forsøk. Vaksineringen utføres med minimalt ubehag under anestesi, uten forventede bivirkninger.