Kan sau smittes med CWD? (Videreføring av kan sau spre skrantesjuke?)
Chronic wasting disease (CWD) ble for første gang i Europa diagnostisert på en norsk villrein fra Nordfjella i 2016. Hele bestanden i sone 1 av Nordfjella på over 2000 dyr ble avlivet i et forsøk på å stanse utbredelsen av sykdommen. Tilsammen fikk 19 reinsdyr påvist sykdommen. Det ble i 2020 også påvist CWD hos en villrein på Hardangervidda. Omtrent 70.000 sau beiter årlig i Nordfjella, og har dermed hatt overlappende beiteområder, inklusive saltslikkesteinplasser, med villrein.
I dette forsøket vil vi undersøke om sau kan ta opp og skille ut CWD-prioner, og dermed være smittespreder av CWD uten selv å utvikle klinisk sykdom. Slik kunnskap vil være avgjørende for vurderingen av 1) framtidig bruk av CWD-smittede utmarksbeiter til sau, 2) risiko for spredning av CWD via sau til nye hjorteviltbestander og 3) risiko for at mennesker eksponeres for CWD gjennom kontakt med sau og saueprodukter. Seks nyfødte lam ble i april 2018 smittet via munnen med CWD fra reinsdyr. To kontroll-lam fikk materiale fra et friskt reinsdyr. Lammene gikk sammen med mødrene (4 søyer) de første fire månedene. Inokuleringsmetoden (sondefôring) og prøvetakingsmetodene (blodprøve, avføring og rektumbiopsi) er lite invasive og medfører lite ubehag for dyret. Det regnes som lite sannsynlig at lammene vil utvikle kliniske tegn på prionsykdom (CWD), og den totale belastningsgraden for dyrene er lav.
Levende dyr benyttes i dette forsøket ettersom det ikke finnes alternativer som kan simulere opptak av prioner over tarm, spredning til lymfatisk vev og utskillelse i avføring og kroppsvæsker. Dette er også viktig for at resultatene skal være overførbare til sauer som beiter i Nordfjella. Prionsykdommer er potensielle zoonoser, og overføring mellom to forskjellige arter vil også si noe om et slikt potensiale. Forsøket kan derfor også bidra til økt informasjon omkring muligheten for overføring til menneske og dermed rettferdiggjøre bruk av forsøksdyr. Seks dyr i kasusgruppa er det minste antallet dyr vi kan ha for å generere valide data. For å ha dette lave antallet dyr planlegger vi både kliniske registreringer, samt ta ut prøver regelmessig gjennom flere år. I tillegg vil det bli tatt ut prøver fra en rekke organer og vev når vi obduserer dyrene etter avliving. Dette gjør at de inkluderte dyrene vil generere en stor mengde data, og at det totale antallet dyr kan reduseres. I tillegg vil vi bruke sensitive metoder (RTQuIC og PMCA) for å påvise prioner, noe som også gjør at totalantallet dyr kan reduseres. Dyrene er oppstallet sammen (kasus og kontroller atskilt) slik at de har glede av hverandre. Oppstallingsboksene er utformet slik at alle dyrene kan ligge inntil vegg samtidig slik småfe foretrekker.
I dette forsøket vil vi undersøke om sau kan ta opp og skille ut CWD-prioner, og dermed være smittespreder av CWD uten selv å utvikle klinisk sykdom. Slik kunnskap vil være avgjørende for vurderingen av 1) framtidig bruk av CWD-smittede utmarksbeiter til sau, 2) risiko for spredning av CWD via sau til nye hjorteviltbestander og 3) risiko for at mennesker eksponeres for CWD gjennom kontakt med sau og saueprodukter. Seks nyfødte lam ble i april 2018 smittet via munnen med CWD fra reinsdyr. To kontroll-lam fikk materiale fra et friskt reinsdyr. Lammene gikk sammen med mødrene (4 søyer) de første fire månedene. Inokuleringsmetoden (sondefôring) og prøvetakingsmetodene (blodprøve, avføring og rektumbiopsi) er lite invasive og medfører lite ubehag for dyret. Det regnes som lite sannsynlig at lammene vil utvikle kliniske tegn på prionsykdom (CWD), og den totale belastningsgraden for dyrene er lav.
Levende dyr benyttes i dette forsøket ettersom det ikke finnes alternativer som kan simulere opptak av prioner over tarm, spredning til lymfatisk vev og utskillelse i avføring og kroppsvæsker. Dette er også viktig for at resultatene skal være overførbare til sauer som beiter i Nordfjella. Prionsykdommer er potensielle zoonoser, og overføring mellom to forskjellige arter vil også si noe om et slikt potensiale. Forsøket kan derfor også bidra til økt informasjon omkring muligheten for overføring til menneske og dermed rettferdiggjøre bruk av forsøksdyr. Seks dyr i kasusgruppa er det minste antallet dyr vi kan ha for å generere valide data. For å ha dette lave antallet dyr planlegger vi både kliniske registreringer, samt ta ut prøver regelmessig gjennom flere år. I tillegg vil det bli tatt ut prøver fra en rekke organer og vev når vi obduserer dyrene etter avliving. Dette gjør at de inkluderte dyrene vil generere en stor mengde data, og at det totale antallet dyr kan reduseres. I tillegg vil vi bruke sensitive metoder (RTQuIC og PMCA) for å påvise prioner, noe som også gjør at totalantallet dyr kan reduseres. Dyrene er oppstallet sammen (kasus og kontroller atskilt) slik at de har glede av hverandre. Oppstallingsboksene er utformet slik at alle dyrene kan ligge inntil vegg samtidig slik småfe foretrekker.