Kartlegging av trekkruter, rasteplasser og hekkeplasser for dverggås, taigasædgås og grågås vha. GPS-halsringer og ordinære halsringer
Fuglene fanges under vår-rastingen ved rastepassen ved Valdakmyra i Porsanger, Finnmark med kanon-nett (dverggås), med samme metode i Pasvikdalen, Sør-Varanger, Finnmark (taigasædgås) og rasteplass/hekkeplass i Porsanger med kanonnett eller klappfelle (grågås). Dette er for å få informasjon om trekk og overvintring, samt kartlegge de delvis ukjente hekkeplassene til bestanden av dverggås og taigasædgås og for å finne detaljert bevegelsesmønster ift flysikkerhet ved Lakselv lufthavn (grågås). Vi ønsker å benytte GPS-halsringer hvor data lagres og sendes til oss via GSM-mobilnettet.
1) Formål: Kartlegge hekkeplasser, rasteplasser og trekkruter hos dverggås og taigasædgås og detaljerte lokale forflytninger i sommerhalvåret (grågås) ved hjelp av GPS/GSM-sendere på halsringer. Dette for at forvaltningsmyndighetene skal kunne iverksette tiltak for å hindre at dverggås og taigasædgås blir utryddet som hekkefugler i Norge og Europa. En del av hensikten er å avdekke om nedgangen i de norskhekkende bestandene skyldes jaktpress langs trekkrutene og i vinterområdene. Det er nå store mangler i kunnskapen om trekkrutene og rasteplassene, særlig på vårtrekket, men også i løpet av vinteren er det ennå ukjente områder for begge arter. En annen viktig del av forsøket er å kartlegge bruken av hekkeområdene i Norge, slik at det kan settes inn effektive forvaltningstiltak for å sikre dverggås og taigasædgås vellykket reproduksjon. For grågås er et viktig formål å øke flysikkerheten ved Lakselv lufthavn ved å kartlegge detaljert forflyningsmønster i nærområdene til flyplassen.
2) Forventet skadevirkning: Ingen forventede skadevirkninger. Vi har nå fått utviklet svært lette GPS-halsbånd som ikke veier vesentlig mer enn de vanlige kodehalsringene som det merkes store mengder av individer av mange gåsearter med hvert år, og det forventes ingen skadevirkning av disse.
3) Forventet nytteverdi: Dverggåsa har gått sterkt tilbake, og informasjon fra dette prosjektet vil gjøre forvaltningsmyndighetene i stand til å iverksette bevaringstiltak i hekkeområder og langs trekkrutene for å sikre den svært lille bestanden av dverggås ihht. både den nasjonale og den internasjonale handlingsplanen for arten.
4) Antall dyr og art: Voksne individer av begge kjønn av artene dverggås, taigasædgås og grågås. Vi ønsker å påmontere inntil 6 halsringmonterte GPS-sendere per art i søknadsperioden (til sammen inntil 18 sendere). Fangst vil foregå ved rasteområdet ved Stabbursnes i Porsanger, Finnmark (dverggås og grågås) og i Pasvikdalen (taigasædgås) og vi søker om inntil 18 fugler til sammen med GPS-halsring og inntil 40 fugler med vanlige halsringer (20 hver på grågås og taigasædgås). Til sammen 58 individer fordelt på to år.
5) Hvordan etterleve 3R: På grunn av kombinasjon med fargefotringer og ordinære halsringer som gir støtte-informasjon til GPS-halsbåndene er antallet GPS-halsbånd redusert. Vi har gått over fra ryggmonterte satellittsendere med seletøy til GPS-halsbånd som sender via GSM-mobilnettet, og disse har vi fått spesialtilpasset med svært lav vekt helt ned i 20 gram, slik at belastningen med et GPS-halsbånd nå blir så liten at den er tilnærmet den ved vanlig halsring med inskripsjon. Mellom 2012- 2018 har vi avventet sporingsstudier mens vi utviklet disse lette GPS-halsbåndene sammen med produsenten. Vi startet å benytte dem i 2018 med gode resultater og søker nå å videreføre forsøkene.
1) Formål: Kartlegge hekkeplasser, rasteplasser og trekkruter hos dverggås og taigasædgås og detaljerte lokale forflytninger i sommerhalvåret (grågås) ved hjelp av GPS/GSM-sendere på halsringer. Dette for at forvaltningsmyndighetene skal kunne iverksette tiltak for å hindre at dverggås og taigasædgås blir utryddet som hekkefugler i Norge og Europa. En del av hensikten er å avdekke om nedgangen i de norskhekkende bestandene skyldes jaktpress langs trekkrutene og i vinterområdene. Det er nå store mangler i kunnskapen om trekkrutene og rasteplassene, særlig på vårtrekket, men også i løpet av vinteren er det ennå ukjente områder for begge arter. En annen viktig del av forsøket er å kartlegge bruken av hekkeområdene i Norge, slik at det kan settes inn effektive forvaltningstiltak for å sikre dverggås og taigasædgås vellykket reproduksjon. For grågås er et viktig formål å øke flysikkerheten ved Lakselv lufthavn ved å kartlegge detaljert forflyningsmønster i nærområdene til flyplassen.
2) Forventet skadevirkning: Ingen forventede skadevirkninger. Vi har nå fått utviklet svært lette GPS-halsbånd som ikke veier vesentlig mer enn de vanlige kodehalsringene som det merkes store mengder av individer av mange gåsearter med hvert år, og det forventes ingen skadevirkning av disse.
3) Forventet nytteverdi: Dverggåsa har gått sterkt tilbake, og informasjon fra dette prosjektet vil gjøre forvaltningsmyndighetene i stand til å iverksette bevaringstiltak i hekkeområder og langs trekkrutene for å sikre den svært lille bestanden av dverggås ihht. både den nasjonale og den internasjonale handlingsplanen for arten.
4) Antall dyr og art: Voksne individer av begge kjønn av artene dverggås, taigasædgås og grågås. Vi ønsker å påmontere inntil 6 halsringmonterte GPS-sendere per art i søknadsperioden (til sammen inntil 18 sendere). Fangst vil foregå ved rasteområdet ved Stabbursnes i Porsanger, Finnmark (dverggås og grågås) og i Pasvikdalen (taigasædgås) og vi søker om inntil 18 fugler til sammen med GPS-halsring og inntil 40 fugler med vanlige halsringer (20 hver på grågås og taigasædgås). Til sammen 58 individer fordelt på to år.
5) Hvordan etterleve 3R: På grunn av kombinasjon med fargefotringer og ordinære halsringer som gir støtte-informasjon til GPS-halsbåndene er antallet GPS-halsbånd redusert. Vi har gått over fra ryggmonterte satellittsendere med seletøy til GPS-halsbånd som sender via GSM-mobilnettet, og disse har vi fått spesialtilpasset med svært lav vekt helt ned i 20 gram, slik at belastningen med et GPS-halsbånd nå blir så liten at den er tilnærmet den ved vanlig halsring med inskripsjon. Mellom 2012- 2018 har vi avventet sporingsstudier mens vi utviklet disse lette GPS-halsbåndene sammen med produsenten. Vi startet å benytte dem i 2018 med gode resultater og søker nå å videreføre forsøkene.