Langtidsserie: Bestandsvariasjoner hos laks og ørret i Imsa - videreføring 2022-2023
1 Formål
Siden 2. mai 1975 har villfiskbestandene i Imsa (Sandnes kommune) vært overvåket ved daglig kontroll i fiskefeller nær elvas utløp. Målet med undersøkelsene er å gi bakgrunnsdata til norsk lakseforvaltning og er en forpliktelse Norge har overfor det internasjonale havforskningsrådet, ICES, og den nordatlantiske laksekonvensjonen, NASCO. Planen er å videreføre serien uten endelig bestemt avslutningsdato. Alle nedvandrende individer av laks og ørret blir veid og lengdemålt. Laks og ørret lengre enn eller lik 8,5 cm blir individuelt merket med PIT-merker i bukhulen. Merket på fisk som returnerer fra havet til elva blir kontrollert og fisken veid og målt og kjønnsbestemt på ytre kjennetegn. Oppvandrende vill laks (voksen) og ørret (ungfisk/voksen) uten merke vil også PIT-merkes før de slippes opp i elva. Voksen laks og ørret på nedvandring som eventuelt har mistet merket sitt, vil merkes på nytt for identifisering ved senere gjenfangster.
2 Skadevirkninger
Fisken bedøves ved behandlingen og slippes ut så snart synlig virkning av bedøvelsen er borte. Det er lite skade av merkingen og tidligere undersøkelser viser at merket fisk gir gode bestandsdata.
3 Forventet nytteverdi
Merkingen gir mulighet til å bedømme overlevelse og vekst hos hver årsklasse i forhold til klimatiske forhold og annet som kan påvirke fisken. Imsa er norsk referanseelv for Nord-Atlanteren, resultatene meldes til nasjonale myndigheter og Det internasjonale havforskningsråd (ICES) og brukes ved forvaltningen av atlanterhavslaks nasjonalt og internasjonalt gjennom den nordatlantiske laksevernorganisasjonen (NASCO), der Norge er medlem. Planen er å videreføre serien inntil videre, og er uten endelig avslutningsdato. Vi søker om tillatelse til videreføring av arbeidet i 2022 og 2023.
Langtidsserien av ned- og oppvandrende laks og sjøørret, er unik for Norge og danner et viktig grunnlag for forvaltningsrettet forskning. Det forventes ingen eller svært liten dødelighet ved merkingen.
4 Antall dyr og art
Samlet for hele perioden (1.3.2022 - 29.2.2024) ønsker vi derfor å merke:
Inntil 4000 laksesmolt (>= 8,5 cm)
Inntil 4000 ørretsmolt (>= 8,5 cm)
Inntil 100 voksen umerket laks (> ca. 600 g)
Inntil 600 ungfisk og voksen umerket sjøørret (> ca. 20 g)
Totalt utgjør dette da inntil 4100 laks og inntil 4600 ørret for omsøkt periode.
Vi ønsker å merke all nedvandrende smolt av laks og ørret. Basert på observert nedvandringen de siste 20 årene, så ligger det høyeste antallet på ca. 2000 individer i løpet av ett år for begge artene. Antallet er valgt ut fra maksimalverdi, men forventet antall individer er lavere.
5 Hvordan etterleve 3R
Forsøket kan ikke erstattes med alternative metoder. For å kunne overvåke og registrere ville fiskebestander må man ha individuelle merkinger av fisk for å kunne overvåke sjøoverlevelsen. Dataene gir oss en oversikt over effekten av det marine miljøet (og ferskvannsmiljøet) på lokale fiskebestander.
Ved å gå over til merking med PIT-merker i bukhulen (f.o.m. 2020) er det valgt en antatt mer skånsom merkemetode for smolten.
Siden 2. mai 1975 har villfiskbestandene i Imsa (Sandnes kommune) vært overvåket ved daglig kontroll i fiskefeller nær elvas utløp. Målet med undersøkelsene er å gi bakgrunnsdata til norsk lakseforvaltning og er en forpliktelse Norge har overfor det internasjonale havforskningsrådet, ICES, og den nordatlantiske laksekonvensjonen, NASCO. Planen er å videreføre serien uten endelig bestemt avslutningsdato. Alle nedvandrende individer av laks og ørret blir veid og lengdemålt. Laks og ørret lengre enn eller lik 8,5 cm blir individuelt merket med PIT-merker i bukhulen. Merket på fisk som returnerer fra havet til elva blir kontrollert og fisken veid og målt og kjønnsbestemt på ytre kjennetegn. Oppvandrende vill laks (voksen) og ørret (ungfisk/voksen) uten merke vil også PIT-merkes før de slippes opp i elva. Voksen laks og ørret på nedvandring som eventuelt har mistet merket sitt, vil merkes på nytt for identifisering ved senere gjenfangster.
2 Skadevirkninger
Fisken bedøves ved behandlingen og slippes ut så snart synlig virkning av bedøvelsen er borte. Det er lite skade av merkingen og tidligere undersøkelser viser at merket fisk gir gode bestandsdata.
3 Forventet nytteverdi
Merkingen gir mulighet til å bedømme overlevelse og vekst hos hver årsklasse i forhold til klimatiske forhold og annet som kan påvirke fisken. Imsa er norsk referanseelv for Nord-Atlanteren, resultatene meldes til nasjonale myndigheter og Det internasjonale havforskningsråd (ICES) og brukes ved forvaltningen av atlanterhavslaks nasjonalt og internasjonalt gjennom den nordatlantiske laksevernorganisasjonen (NASCO), der Norge er medlem. Planen er å videreføre serien inntil videre, og er uten endelig avslutningsdato. Vi søker om tillatelse til videreføring av arbeidet i 2022 og 2023.
Langtidsserien av ned- og oppvandrende laks og sjøørret, er unik for Norge og danner et viktig grunnlag for forvaltningsrettet forskning. Det forventes ingen eller svært liten dødelighet ved merkingen.
4 Antall dyr og art
Samlet for hele perioden (1.3.2022 - 29.2.2024) ønsker vi derfor å merke:
Inntil 4000 laksesmolt (>= 8,5 cm)
Inntil 4000 ørretsmolt (>= 8,5 cm)
Inntil 100 voksen umerket laks (> ca. 600 g)
Inntil 600 ungfisk og voksen umerket sjøørret (> ca. 20 g)
Totalt utgjør dette da inntil 4100 laks og inntil 4600 ørret for omsøkt periode.
Vi ønsker å merke all nedvandrende smolt av laks og ørret. Basert på observert nedvandringen de siste 20 årene, så ligger det høyeste antallet på ca. 2000 individer i løpet av ett år for begge artene. Antallet er valgt ut fra maksimalverdi, men forventet antall individer er lavere.
5 Hvordan etterleve 3R
Forsøket kan ikke erstattes med alternative metoder. For å kunne overvåke og registrere ville fiskebestander må man ha individuelle merkinger av fisk for å kunne overvåke sjøoverlevelsen. Dataene gir oss en oversikt over effekten av det marine miljøet (og ferskvannsmiljøet) på lokale fiskebestander.
Ved å gå over til merking med PIT-merker i bukhulen (f.o.m. 2020) er det valgt en antatt mer skånsom merkemetode for smolten.