Genetisk sykdomsresistens mot PD i ung lakseparr
Smittetest for å kartlegge genetisk mottakelighet mot PD (pancreas disease) i familier med ulik genetisk bakgrunn. Testen gjennomføres in vivo med etablert smittemodell der en gruppe lakseparr injiseres virus og settes sammen med en usmittet gruppe.
Forsøkets formål er å kartlegge genetisk mottagelighet mot pancreas disease i avlskjernen av atlantisk laks med ulik genetisk bakgrunn. Forsøksdyra vil utsettes for eksperimentell smitte og den injiserte fisken vil bli syke og skille ut virus. Det forventes klinisk sykdom og død.
Antatt skadevirkning er betydelig i dem som blir syke og dør.
Resultatene har både vitenskapelig og samfunnsmessig nytteverdi. Totalt vil 2400 parr (Atlantisk laks) vil inngå i forsøket.
Døende individer som observeres, eller fisk med skader vil bli tatt ut av forsøket og bli avlivet. De vil bli gjenstand for prøveuttak.
Andre miljøforhold er tilpasset arten.
Forsøkets formål er å kartlegge genetisk mottagelighet mot pancreas disease i avlskjernen av atlantisk laks med ulik genetisk bakgrunn. Forsøksdyra vil utsettes for eksperimentell smitte og den injiserte fisken vil bli syke og skille ut virus. Det forventes klinisk sykdom og død.
Antatt skadevirkning er betydelig i dem som blir syke og dør.
Resultatene har både vitenskapelig og samfunnsmessig nytteverdi. Totalt vil 2400 parr (Atlantisk laks) vil inngå i forsøket.
Døende individer som observeres, eller fisk med skader vil bli tatt ut av forsøket og bli avlivet. De vil bli gjenstand for prøveuttak.
Andre miljøforhold er tilpasset arten.
Etterevaluering
Mattilsynet er forpliktet etter regelverket til å etterevaluere alle forsøk som er betydelig belastende for forsøksdyrene.
Begrunnelse for etterevalueringen
Det ble gjennomført to delforsøk der henholdsvis liten parr (4 g) og stor parr (20 g), ble smittet med PD-virus (SAV3) i en kohabitant-modell. I delforsøket med bruk av stor parr var utfallet påvisning av virusmengde i vev uten forventet dødelighet, mens i delforsøket med liten parr var dødelighet et nødvendig utfallsmål. Ved bruk av stor parr kan belastningen i forsøket bli redusert fra betydelig til moderat. Formålet med forsøket var å sammenligne de to modellene med hensyn til egnethet for genetisk seleksjon av laksefamilier med høy motstandskraft mot pankreassykdom (PD).
I delforsøket med liten parr ble både fisk injisert med virus (sheddere) og kohabitanter syke og døde. I forsøket med stor parr ble det i liten grad observert kliniske tegn på sykdom i de to gruppene. Det ble tatt ut vevsprøver for PCR-analyse fra fisk i begge forsøk. Resultatene fra disse prøvene skulle avlsselskapet benytte for å bestemme genetisk fremgang. Syv måneder etter forsøket var avsluttet hadde oppdragsgiver fortsatt ikke analysert alle vevsprøver.
De foreløpige resultatene indikerte at liten parr viste høy eller moderat genetisk korrelasjon og at testen var reproduserbar. Det var sterkt samsvar mellom sheddere og kohabitanter. Gjennomsnittlig arvbarhet ble beregnet til 0,3. Det ble også funnet en QTL som var ansvarlig for 25% av genetisk variasjon. Resultatene var også relevante for familienes overlevelse i felt.
I forsøket med stor parr ble mengde SAV-3 i hjertet fire uker etter forsøksstart, estimert ved bruk av PCR. På bakgrunn av dette beregnet oppdragsgiver arvbarheten til 0.09, men dette var ikke statistisk signifikant. Den genetiske korrelasjon til andre årsklasser var heller ikke statistisk signifikante og det ble ikke funnet noen QTL.
Resultatene fra forsøket indikerer at bruk av stor parr i denne smittemodellen ikke kunne brukes i genetisk seleksjon for PD. Dette medfører at det fortsatt synes å være nødvendig å bruke liten parr i betydelig belastende forsøk for denne typen genetisk seleksjon.
Faktisk belastningsgrad i forsøket var som forventet. Av de til sammen 2376 dyrene i forsøket ble belastningsgraden vurdert som moderat for 2130 parr som overlevde smitten, og betydelig belastende for 246 parr som enten døde eller ble tatt ut som på grunn av oppnådd humant endepunkt. I del forsøket med liten parr var dødeligheten rundt 20%.
I begge forsøk det enkelte individ vurdert gjennom forsøksperioden. Humane endepunkter og forskriftsmessig håndtering og avliving ble benyttet .Oppdragstaker informerte videre om at det foregår kontinuerlig vurdering av metoder/utfallsmål som kan redusere belastningen i denne typen forsøk.
Mattilsynets vurdering: Dette er oppdragsforskning som VESO Aqualab har gjennomført for et avlsselskap. Søknaden om forsøk ble først avslått fordi vi hadde informasjon om at det fantes en modell for testing av genetisk resistens mot pankreassykdom hos laks som ga lavere belastningsgrad enn i det som var søkt om. Denne modellen var basert på bruk av større parr og basert på påvisning av virusmengde i vev i stedet for dødelighet.
Avslaget ble omgjort fordi oppdragsgiver redegjorde for at selskapet ikke hadde vært tilstrekkelig oppmerksom på det det fantes en mindre belastende modell for å teste arvelig resistens mot pankreassykdom hos laks. Avlsselskapet ønsket derfor å sammenlikne resultater fra den mest belastende smittetesten med den mindre belastende testen, slik at de kunne benytte den testen som ga best resultat og lavest belastningsgrad.
Syv måneder etter at forsøket ble avsluttet var fortsatt ikke alle analyser for virusmengde i vev gjennomført. Det er derfor vanskelig å vurdere om det er tilstrekkelig informasjon til å konkludere med at modellen med bruk av stor parr er uegnet for genetisk seleksjon av laksefamilier for PD-resistens.
I delforsøket med liten parr ble både fisk injisert med virus (sheddere) og kohabitanter syke og døde. I forsøket med stor parr ble det i liten grad observert kliniske tegn på sykdom i de to gruppene. Det ble tatt ut vevsprøver for PCR-analyse fra fisk i begge forsøk. Resultatene fra disse prøvene skulle avlsselskapet benytte for å bestemme genetisk fremgang. Syv måneder etter forsøket var avsluttet hadde oppdragsgiver fortsatt ikke analysert alle vevsprøver.
De foreløpige resultatene indikerte at liten parr viste høy eller moderat genetisk korrelasjon og at testen var reproduserbar. Det var sterkt samsvar mellom sheddere og kohabitanter. Gjennomsnittlig arvbarhet ble beregnet til 0,3. Det ble også funnet en QTL som var ansvarlig for 25% av genetisk variasjon. Resultatene var også relevante for familienes overlevelse i felt.
I forsøket med stor parr ble mengde SAV-3 i hjertet fire uker etter forsøksstart, estimert ved bruk av PCR. På bakgrunn av dette beregnet oppdragsgiver arvbarheten til 0.09, men dette var ikke statistisk signifikant. Den genetiske korrelasjon til andre årsklasser var heller ikke statistisk signifikante og det ble ikke funnet noen QTL.
Resultatene fra forsøket indikerer at bruk av stor parr i denne smittemodellen ikke kunne brukes i genetisk seleksjon for PD. Dette medfører at det fortsatt synes å være nødvendig å bruke liten parr i betydelig belastende forsøk for denne typen genetisk seleksjon.
Faktisk belastningsgrad i forsøket var som forventet. Av de til sammen 2376 dyrene i forsøket ble belastningsgraden vurdert som moderat for 2130 parr som overlevde smitten, og betydelig belastende for 246 parr som enten døde eller ble tatt ut som på grunn av oppnådd humant endepunkt. I del forsøket med liten parr var dødeligheten rundt 20%.
I begge forsøk det enkelte individ vurdert gjennom forsøksperioden. Humane endepunkter og forskriftsmessig håndtering og avliving ble benyttet .Oppdragstaker informerte videre om at det foregår kontinuerlig vurdering av metoder/utfallsmål som kan redusere belastningen i denne typen forsøk.
Mattilsynets vurdering: Dette er oppdragsforskning som VESO Aqualab har gjennomført for et avlsselskap. Søknaden om forsøk ble først avslått fordi vi hadde informasjon om at det fantes en modell for testing av genetisk resistens mot pankreassykdom hos laks som ga lavere belastningsgrad enn i det som var søkt om. Denne modellen var basert på bruk av større parr og basert på påvisning av virusmengde i vev i stedet for dødelighet.
Avslaget ble omgjort fordi oppdragsgiver redegjorde for at selskapet ikke hadde vært tilstrekkelig oppmerksom på det det fantes en mindre belastende modell for å teste arvelig resistens mot pankreassykdom hos laks. Avlsselskapet ønsket derfor å sammenlikne resultater fra den mest belastende smittetesten med den mindre belastende testen, slik at de kunne benytte den testen som ga best resultat og lavest belastningsgrad.
Syv måneder etter at forsøket ble avsluttet var fortsatt ikke alle analyser for virusmengde i vev gjennomført. Det er derfor vanskelig å vurdere om det er tilstrekkelig informasjon til å konkludere med at modellen med bruk av stor parr er uegnet for genetisk seleksjon av laksefamilier for PD-resistens.