Videokapsel-endoskopi som diagnostisk verktøy for påvisning av tarmmucosa forandringer forenelig med intestinal lymfangiektasi hos klinisk friske norske lundehunder
1 Formålet med prosjektet er å gjennomføre en prelimenær undersøkelse av gastrointestinalkanalen hos klinisk friske, norske lundehunder ved hjelp av video-kapsel endoskopi med tanke på påvisning av partier med intestinal lymfangiectasi (IL) også hos disse; en metode som senere kan beyttes for seleksjon av friske avlsdyr.
2 Den største risikoen ved bruk av denne metoden er retensjon av kapselen. Dersom kapselen ikke passerer fra ventrikkel til tarm, vil den imidlertid kunne hentes ut via konvensjonell endoskopi, på samme måte som en fjerner fremmedlegemer, evt etter å ha forsøkt med brekkmiddel. Ved retensjon i tarm vil den hentes ut ved hjelp av eksplorativ laparatomi.
3 For blant annet å redusere forekomsten av IL har Norsk Lundehund Klubb (NLK) startet et krysningsprosjekt i samarbeid med Norsk Kennel Klubb (NKK), Norsk Genressurssenter og NordGen. Dersom prosjektet det her søkes om er vellykket, vil en på en relativt enkel måte kunne identifisere individer med tarmforandringer forenelig med IL. Det vil dermed være snakk om å benytte denne metoden for å avdekke om lundehundkrysninger har de samme forandringeri tarmmucosa forenelig med IL som lundehund, og dermed være disponert for å utvikle klinisk sykdom. Prosjektet vil gi verdifull informasjon i arbeidet med å selektere hunder til videre avl innenfor Norsk Lundehund Klubbs (NLKs) krysningsprosjekt, og forhåpentligvis dermed bidra i arbeidet mot en friskere rase.
4 Det vil benyttes 10 norske lundehunder
5 Direkte visualisering av tarmforandringene in vivo, er pr i dag den sikreste metoden for å påvise en evt subklinisk forekomst av IL mens dyret er i live. Det lar seg dermed vanskelig gjøre å erstatte bruk av dyr til denne undersøkelsen.
Antall dyr som skal brukes er bestemt i samråd med epidemiolog, og er ansett å være et minimum for å kunne trekke en konklusjon.
Metoden er benyttet i human og veterinærmedisin i flere år. Ved hjelp av denne metoden oppnås en direkte, noninvasiv visualisering av tynntarms mucosa i hele tarmens lengde uten behov for sedasjon og anestesi. Områder av tarmen som ikke er tilgjengelig ved bruk av konvensjonell endoskopisk undersøkelse, og de typiske flekkvise forandringene med dilaterte lactealer, frittflytende lymfe, evt sammenvokste, konfluerende villi som opptrer ved IL, vil kunne observeres. Undersøkelsen påfører ikke hunden noe ubehag. Så langt informerer produsenten om at kapsler administrert til hunder<6 kg har passert . Den minste hunden der metoden har vært benyttet, var 4.3 kg.
2 Den største risikoen ved bruk av denne metoden er retensjon av kapselen. Dersom kapselen ikke passerer fra ventrikkel til tarm, vil den imidlertid kunne hentes ut via konvensjonell endoskopi, på samme måte som en fjerner fremmedlegemer, evt etter å ha forsøkt med brekkmiddel. Ved retensjon i tarm vil den hentes ut ved hjelp av eksplorativ laparatomi.
3 For blant annet å redusere forekomsten av IL har Norsk Lundehund Klubb (NLK) startet et krysningsprosjekt i samarbeid med Norsk Kennel Klubb (NKK), Norsk Genressurssenter og NordGen. Dersom prosjektet det her søkes om er vellykket, vil en på en relativt enkel måte kunne identifisere individer med tarmforandringer forenelig med IL. Det vil dermed være snakk om å benytte denne metoden for å avdekke om lundehundkrysninger har de samme forandringeri tarmmucosa forenelig med IL som lundehund, og dermed være disponert for å utvikle klinisk sykdom. Prosjektet vil gi verdifull informasjon i arbeidet med å selektere hunder til videre avl innenfor Norsk Lundehund Klubbs (NLKs) krysningsprosjekt, og forhåpentligvis dermed bidra i arbeidet mot en friskere rase.
4 Det vil benyttes 10 norske lundehunder
5 Direkte visualisering av tarmforandringene in vivo, er pr i dag den sikreste metoden for å påvise en evt subklinisk forekomst av IL mens dyret er i live. Det lar seg dermed vanskelig gjøre å erstatte bruk av dyr til denne undersøkelsen.
Antall dyr som skal brukes er bestemt i samråd med epidemiolog, og er ansett å være et minimum for å kunne trekke en konklusjon.
Metoden er benyttet i human og veterinærmedisin i flere år. Ved hjelp av denne metoden oppnås en direkte, noninvasiv visualisering av tynntarms mucosa i hele tarmens lengde uten behov for sedasjon og anestesi. Områder av tarmen som ikke er tilgjengelig ved bruk av konvensjonell endoskopisk undersøkelse, og de typiske flekkvise forandringene med dilaterte lactealer, frittflytende lymfe, evt sammenvokste, konfluerende villi som opptrer ved IL, vil kunne observeres. Undersøkelsen påfører ikke hunden noe ubehag. Så langt informerer produsenten om at kapsler administrert til hunder<6 kg har passert . Den minste hunden der metoden har vært benyttet, var 4.3 kg.