Adferd hos meiser og fluesnappere
(a) Formål. Prosjektet følger opp våre tidligere forsøk, nemlig studier av evolusjonære og økologiske aspekter ved atferd hos fugl, inkludert sosial læring, konkurranse og tilpassing til endringer i klima. Vi søker nå om tillatelse til (1) å ta blodprøver og spermieprøver fra voksne blåmeis, og å ta blodprøver fra blåmeiskull for å studere lengde av telomerer i blod og spermier, spermiemorfologi og genetikk; (2) å holde individer i bur av blåmeis, kjøttmeis og svarthvit fluesnapper noen få dager for å studere adferd hos residente fugler mot inntrengere; (3) å påtvinge blåmeis, kjøttmeis og svarthvit fluesnapper å bytte fuglekasse for å studere hva som bestemmer valg av reirsted; (4) å legge inn fremmede objekter temporært i reir av blåmeis, kjøttmeis og svarthvit fluesnapper for å studere skrekkresponser; (5) å studere kjøttmeisers evne til å åpne reirhullet på en fuglekasse (test av kognitive evner; (6) å forflytte kjøttmeis om høsten mellom to studieområder for å se på habitatvalg; og (7) å sette én metall ring og inntil tre fargeringmerker på føttene til voksne kjøttmeis.
(b) Skadevirkninger. Vi anser at ulempene som fuglene utsettes for er små. Blodprøvene tas ved å stikke et lite hull i brachialvenen under vingen og suge opp en liten bloddråpe ved hjelp av et kapillærrør. Dette er en anerkjent metode som ikke skader fuglene. Innsamling av spermieprøver skjer ved kloakkmassasje, som også er uskadelig. Vi vil fange fuglene i fangstnett og om nødvendig bruke en levende artsfrende i bur for å lokke eier til nettet, som vanligvis går hurtig. Vi vil studere konkurranse mellom en resident art (blåmeis, kjøttmeis) og en migrerende art (svarthvit fluesnapper) om reirplasser ved å studere responsen til meiser når en fluesnapper plasseres i et bur i nærheten. Tidligere studier har vist at dette medfører liten skade for eieren av kassen og av burfuglen. Burfuglene vil hele tiden få mat og vann og til dekkes med et teppe mellom forsøkene. Vi vil alltid oppholde oss i nærheten og således ha god kontroll. Fuglene slippes ut der de ble fanget. Vi studerer valg av reirkasse ved temporært å blokkere kassen som fuglene nettopp har valgt, og la dem velge mellom to nye kasser i nærheten. Dette medfører svært liten belastning. Kjøttmeis har god kognitiv evne og lærer fort å komme seg inn i en fuglekasse. Fangst og merking av småfugl er en meget benyttet metode og medfører liten skade. Fuglene som fanges og forflyttes noen kilometer samme dag, vil oppbevares i luftige tøyposer, og slippes på formiddagen slik at de kan få spist i det fri før neste natt.
(c) Forventet nytteverdi. Prosjektet er grunnforskning. Vi vil teste en rekke hypoteser omkring adferd hos fugl som andre, og vi selv, har foreslått, og hvor forsøk i felt med levende individer er eneste holdbare, kritiske metode for testing.
(d) Antall dyr og art. Forsøkene vil foregå i skogsområder ved Oslo med fuglekasser over to år (2022-23) og vil berøre inntil 1780 blåmeis, 1080 kjøttmeis og 320 svarthvit fluesnapper.
(b) Skadevirkninger. Vi anser at ulempene som fuglene utsettes for er små. Blodprøvene tas ved å stikke et lite hull i brachialvenen under vingen og suge opp en liten bloddråpe ved hjelp av et kapillærrør. Dette er en anerkjent metode som ikke skader fuglene. Innsamling av spermieprøver skjer ved kloakkmassasje, som også er uskadelig. Vi vil fange fuglene i fangstnett og om nødvendig bruke en levende artsfrende i bur for å lokke eier til nettet, som vanligvis går hurtig. Vi vil studere konkurranse mellom en resident art (blåmeis, kjøttmeis) og en migrerende art (svarthvit fluesnapper) om reirplasser ved å studere responsen til meiser når en fluesnapper plasseres i et bur i nærheten. Tidligere studier har vist at dette medfører liten skade for eieren av kassen og av burfuglen. Burfuglene vil hele tiden få mat og vann og til dekkes med et teppe mellom forsøkene. Vi vil alltid oppholde oss i nærheten og således ha god kontroll. Fuglene slippes ut der de ble fanget. Vi studerer valg av reirkasse ved temporært å blokkere kassen som fuglene nettopp har valgt, og la dem velge mellom to nye kasser i nærheten. Dette medfører svært liten belastning. Kjøttmeis har god kognitiv evne og lærer fort å komme seg inn i en fuglekasse. Fangst og merking av småfugl er en meget benyttet metode og medfører liten skade. Fuglene som fanges og forflyttes noen kilometer samme dag, vil oppbevares i luftige tøyposer, og slippes på formiddagen slik at de kan få spist i det fri før neste natt.
(c) Forventet nytteverdi. Prosjektet er grunnforskning. Vi vil teste en rekke hypoteser omkring adferd hos fugl som andre, og vi selv, har foreslått, og hvor forsøk i felt med levende individer er eneste holdbare, kritiske metode for testing.
(d) Antall dyr og art. Forsøkene vil foregå i skogsområder ved Oslo med fuglekasser over to år (2022-23) og vil berøre inntil 1780 blåmeis, 1080 kjøttmeis og 320 svarthvit fluesnapper.