Undersøkelse av sjøoverlevelse for settesmolt av laks i Eidfjordvassdraget
Eidfjordvassdraget hadde tidligere en av de største laksestammene i Hardangerfjordsystemet. Etter en tilbakegang i laksebestanden utover 1990-tallet har laksen vært fredet siden 2000. Årlige gytefisktellinger i vassdraget har vist at laksestammen har vært fåtallig i store deler av perioden etter 2000, med negativ utvikling i 2017-2020 og generelt færre enn 100 talte gytelaks i mange av årene. Dette har gjort stammen sårbar for innkryssing av rømt oppdrettslaks (VRL 2021) som i flere år har utgjort over 20 % av gytebestanden. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har vurdert Eidfjordvassdraget (Eio med Bjoreio) til å ha gytebestands-måloppnåelse og høstbart overskudd siste fem år (2016-2020) som «Svært dårlig». Eidfjordlaksen ble tidlig på 2000-tallet tatt inn i levende genbank. Det har vært produsert settesmolt i Eidfjordvassdraget som et pålegg for å kompensere for reguleringseffekter.
For å evaluere effekten av dette arbeidet med settefisk er det satt ut PIT-antenner i vassdraget og PIT-merket settesmolt registreres når den vandrer tilbake. I 2015-2018 ble settesmolten slept ut til Øystese som et tiltak for å øke sjøoverlevelse og evaluere effekten av å behandle smolten mot lakselus. I årene etter har en satt ut smolten i vassdraget og evaluering av denne strategien pågår fremdeles. Tilbakevandringen har hittil vært lav, men lavt innsig i flere av årene betyr at de returnerte laksene fra forsøket har bidratt til å styrke gytebestanden de siste årene, til tross for at et relativt lavt antall laks har returnert. Det er ønskelig med flere år med evaluering for å fange opp mellomårsvariasjon i sjøoverlevelse. I tillegg har Statkraft gjort forbedringer på anlegg for vannkvalitet i settefiskanlegget inneværende år (silikatbehandling), som også kan bidra til bedret smoltkvalitet og dermed overlevelse. Arbeidet med evaluering av smoltutsettet er viktig for å kunne vurdere om denne strategien fungerer og om det er dette en bør fortsette å gjøre for å best mulig kunne nytte overskuddet fra innsamlingen til genbanken tilbake i vassdraget. Det har pågått og pågår samtidig evaluering av utvandrende villsmolt i vassdraget som en del av et større forsøk (FOTS ID 26026) der flere vassdrag er med, og det er nyttig å kunne sammenlikne sjøoverlevelse mellom settefisk og villfisk i vassdraget, da dette vil kunne bidra til å gjøre en bedre vurdering av strategien med bruk av settefisk samtidig som en får mer kunnskap om sjøoverlevelse for smolt fra Eidfjordvassdraget.
Vi vil med dette forsøket evaluere overlevelse fra smoltutvandring av settefisk til tilbakekomst av gytefisk til vassdraget.
Det søkes her om PIT-merking av totalt 10 000 settesmolt over to år, 2022-2024. PIT-merket fisk som etter sjøopphold vandrer tilbake til elven for å gyte vil bli registrert ved hjelp av PIT-antenner på elvebunnen. Denne registreringen gjøres elektronisk uten at det er nødvendig å fange inn, håndtere eller avlive fisken. PIT-merking vurderes derfor som en skånsom og effektiv merkemetode hvor en unngår å fange inn og avlive fisken for å kunne lese merket.
For å evaluere effekten av dette arbeidet med settefisk er det satt ut PIT-antenner i vassdraget og PIT-merket settesmolt registreres når den vandrer tilbake. I 2015-2018 ble settesmolten slept ut til Øystese som et tiltak for å øke sjøoverlevelse og evaluere effekten av å behandle smolten mot lakselus. I årene etter har en satt ut smolten i vassdraget og evaluering av denne strategien pågår fremdeles. Tilbakevandringen har hittil vært lav, men lavt innsig i flere av årene betyr at de returnerte laksene fra forsøket har bidratt til å styrke gytebestanden de siste årene, til tross for at et relativt lavt antall laks har returnert. Det er ønskelig med flere år med evaluering for å fange opp mellomårsvariasjon i sjøoverlevelse. I tillegg har Statkraft gjort forbedringer på anlegg for vannkvalitet i settefiskanlegget inneværende år (silikatbehandling), som også kan bidra til bedret smoltkvalitet og dermed overlevelse. Arbeidet med evaluering av smoltutsettet er viktig for å kunne vurdere om denne strategien fungerer og om det er dette en bør fortsette å gjøre for å best mulig kunne nytte overskuddet fra innsamlingen til genbanken tilbake i vassdraget. Det har pågått og pågår samtidig evaluering av utvandrende villsmolt i vassdraget som en del av et større forsøk (FOTS ID 26026) der flere vassdrag er med, og det er nyttig å kunne sammenlikne sjøoverlevelse mellom settefisk og villfisk i vassdraget, da dette vil kunne bidra til å gjøre en bedre vurdering av strategien med bruk av settefisk samtidig som en får mer kunnskap om sjøoverlevelse for smolt fra Eidfjordvassdraget.
Vi vil med dette forsøket evaluere overlevelse fra smoltutvandring av settefisk til tilbakekomst av gytefisk til vassdraget.
Det søkes her om PIT-merking av totalt 10 000 settesmolt over to år, 2022-2024. PIT-merket fisk som etter sjøopphold vandrer tilbake til elven for å gyte vil bli registrert ved hjelp av PIT-antenner på elvebunnen. Denne registreringen gjøres elektronisk uten at det er nødvendig å fange inn, håndtere eller avlive fisken. PIT-merking vurderes derfor som en skånsom og effektiv merkemetode hvor en unngår å fange inn og avlive fisken for å kunne lese merket.