Mindre vintersår, bedre sjøvannstilpasning og fiskevelferd ved tilsetning av urea som osmolytt i fôr til oppdrettslaks
1 Formål
Prosjektet har som mål å benytte urea som osmolytt i fôr til laks for å økte urea-nivå og osmolalitet i blodet, som igjen reduserer osmotisk forskjell mellom fisk og sjøvannet. Det er tidligere vist at urea reduserer drikkeraten hos laksefisk, øker vanninnhold i muskelen, bedrer vekst, reduserer andel vintersår, der sårfrekvensen ble lineært redusert med økende osmolalitet, samt øker superiorandel ved slakt. Sår-problemene for næringen i dag er størst på stor laks og dette kan ha sammenheng med at det er rapportert redusert antistoffnivåer mot vintersårbakterien på den store laksen og hyppigere håndtering. Altså at vaksinen er effektiv på liten laks, men at vaksineeffekten avtar med tid etter vaksinering for stor laks, som ofte også utsettes for stress relatert til håndtering. Dette viser at det kan være viktig å teste ut urea på nytt i dagens moderne lakseopdrett.
Dette forsøket har som mål å kartlegge hvordan en linær økning av urea i fôret (0, 20, 40 og 60 gram/kg) påvirker osmolalitet og urea i blod, vanninnhold i muskel og vekst hos laks i sjøvann. Vi ønsker med dette forsøket å fokusere på hvor raskt urea blir tatt opp og hvor raskt det går ut av fisken. Dette gjøres som et pilotforsøk før man evt. tester ut urea periodevis i storskala-forsøk og felt, hvor vintersår og sår etter håndtering er stort og økende problem. Vi søker derfor om tillatelse til å kunne utføre et kontrollert fôringsforsøk med uera ved vårt forsøksanlegg på Sunndalsøra.
Vi ønsker å gjøre dette på nytt pga. usikkerhet i bakgrunnsnivåene av urea i dagens fôr og at man ikke har testet høyere doser enn 20 gram/kg fra før. Dette grunnet de senere års betydelige nedgang i bruk av fiskemel i fôr til oppdrettslaks. Dette kan ha resultert i en tilsvarende utilsiktet nedgang i urea i fôret, som vil kunne gi nedsatt sjøvannstoleranse grunnet økt osmoregulatorisk ubalanse.
2 Skadevirkninger
Det er ikke forventet noen skadevirkninger ved dette forsøket. Fisken får helt ordinært fôr som er coatet med urea. Fisken blir rutinemessig fulgt opp og uttak vil bli gjennomført etter standardiserte og godkjente prosedyrer, hvor blodprøvetaking og disseksjon av prøver skjer etter sedering og avlivning.
3 Forventet nytteverdi
Resultatene vil bidra til at urea på nytt vil kunne bli godkjent som tilsetningsstoff i regulerte doser i fôr til oppdrettslaks. Dette for å kunne undersøke om tilsetning av urea i fôret til oppdrettslaks gir mindre vintersår, bedre vekst og fiskevelferd ved lave sjøtemperaturer og ved håndtering.
4 Antall dyr og art
Atlantisk laks, 300 fisk fordelt på 4 kar med 75 stykk i hver kar,
5 Hvordan etterleve 3R
Det planlegges å benytte en dose-respons modell med kun 4 kar. Dette vil begrense antall fisk som er nødvendig i forsøket.
Prosjektet har som mål å benytte urea som osmolytt i fôr til laks for å økte urea-nivå og osmolalitet i blodet, som igjen reduserer osmotisk forskjell mellom fisk og sjøvannet. Det er tidligere vist at urea reduserer drikkeraten hos laksefisk, øker vanninnhold i muskelen, bedrer vekst, reduserer andel vintersår, der sårfrekvensen ble lineært redusert med økende osmolalitet, samt øker superiorandel ved slakt. Sår-problemene for næringen i dag er størst på stor laks og dette kan ha sammenheng med at det er rapportert redusert antistoffnivåer mot vintersårbakterien på den store laksen og hyppigere håndtering. Altså at vaksinen er effektiv på liten laks, men at vaksineeffekten avtar med tid etter vaksinering for stor laks, som ofte også utsettes for stress relatert til håndtering. Dette viser at det kan være viktig å teste ut urea på nytt i dagens moderne lakseopdrett.
Dette forsøket har som mål å kartlegge hvordan en linær økning av urea i fôret (0, 20, 40 og 60 gram/kg) påvirker osmolalitet og urea i blod, vanninnhold i muskel og vekst hos laks i sjøvann. Vi ønsker med dette forsøket å fokusere på hvor raskt urea blir tatt opp og hvor raskt det går ut av fisken. Dette gjøres som et pilotforsøk før man evt. tester ut urea periodevis i storskala-forsøk og felt, hvor vintersår og sår etter håndtering er stort og økende problem. Vi søker derfor om tillatelse til å kunne utføre et kontrollert fôringsforsøk med uera ved vårt forsøksanlegg på Sunndalsøra.
Vi ønsker å gjøre dette på nytt pga. usikkerhet i bakgrunnsnivåene av urea i dagens fôr og at man ikke har testet høyere doser enn 20 gram/kg fra før. Dette grunnet de senere års betydelige nedgang i bruk av fiskemel i fôr til oppdrettslaks. Dette kan ha resultert i en tilsvarende utilsiktet nedgang i urea i fôret, som vil kunne gi nedsatt sjøvannstoleranse grunnet økt osmoregulatorisk ubalanse.
2 Skadevirkninger
Det er ikke forventet noen skadevirkninger ved dette forsøket. Fisken får helt ordinært fôr som er coatet med urea. Fisken blir rutinemessig fulgt opp og uttak vil bli gjennomført etter standardiserte og godkjente prosedyrer, hvor blodprøvetaking og disseksjon av prøver skjer etter sedering og avlivning.
3 Forventet nytteverdi
Resultatene vil bidra til at urea på nytt vil kunne bli godkjent som tilsetningsstoff i regulerte doser i fôr til oppdrettslaks. Dette for å kunne undersøke om tilsetning av urea i fôret til oppdrettslaks gir mindre vintersår, bedre vekst og fiskevelferd ved lave sjøtemperaturer og ved håndtering.
4 Antall dyr og art
Atlantisk laks, 300 fisk fordelt på 4 kar med 75 stykk i hver kar,
5 Hvordan etterleve 3R
Det planlegges å benytte en dose-respons modell med kun 4 kar. Dette vil begrense antall fisk som er nødvendig i forsøket.