SEATRACK 2022-2023
Formål
SEATRACK er et prosjekt finansiert av KLD, OED, Kystverket og Offshore Norge (tidligere Norsk Olje og Gass) og skal kartlegge sjøfuglers stor-skala utbredelse utenfor hekkesesongen ved bruk av loggere som festes på en ring på fuglefoten.
Skadevirkninger
Vi benytter fotmonterte lysloggere som kun veier 1-3 gram. På de største artene vil vi benytte fotmonterte gps-loggere (3-5 g) på opptil 30% av individene. Vi benytter godt kjente fangst/håndteringsmetoder (forbedring), både på voksne og ungfugler. Samtidig taes en blodprøve for kjønnsbestemming og miljøgifter og fjærprøve for isotopanalyse. Fuglen gjenfanges på hekkeplassen etter ett år eller senere.
Forventet nytteverdi
Studien har vitenskapelig og samfunnsmessig verdi fordi den i) identifiserer viktige havområder og potensielle trusler fra menneskelig aktivitet, ii) avdekker graden av forutsigbarhet i sjøfuglers i utbredelse, iii) bestemmer bestandstilhørighet til vinterbestandene i norske havområder iv) undersøker hvordan miljøforhold og klima styrer sjøfuglenes stor-skala utbredelse, og hvordan utbredelsen påvirker bestandsutvikling. Resultatene tilrettelegges for og anvendes av norsk industri og miljøforvaltning. SEATRACK er derfor viktig for nasjonal og internasjonal havforvaltning i Nord-Atlanteren, Norske myndigheter skal benytte resultatene som kunnskapsstøtte for å fatte gode beslutninger om hvilke områder som skal få vern og hvilke som kan benyttes til havvind og fornybar energi til havs.
Antall dyr og arter
Med denne utvidelse studerer SEATRACK 16 arter fra Norge (inkludert Svalbard og Jan Mayen) og utlandet (Russland, Island, Færøyene, Storbritannia, Irland, Sverige, Finland, Tyskland, Grønland og Canada) som har tilknytning til Nord-Atlanteren og de norske havområdene, Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen/Skagerak. Vi har valgt minimumsantall fra hver koloni for å svare på spørsmålene (totalt 555 lomvi, 670 lunde, 330 polarlomvi, 460 alkekonge, 700 krykkje, 140 havhest, 260 polarmåker, 110 toppskarv, 270 ærfugl, 20 havsule, 20 stormsvale, 50 storjo, 40 rødnebbterne, 60 gråmåke, 15 sildemåke, 40 alke).
3R
Ved å benytte minimumstall fra hver koloni som kan besvare spørsmålene i studien, etterlever vi kravet om reduksjon. Refinement etterleves gjennom å bruke skånsomme metoder, de minste og beste loggerne, og dyktige medarbeidere som er bevisste på forbedring og god dyrevelferd. Målet med studien er å spore sjøfugler i Atlanterhavet og den kan ikke ersattes med en ikke-dyremodell (replacement).
SEATRACK er et prosjekt finansiert av KLD, OED, Kystverket og Offshore Norge (tidligere Norsk Olje og Gass) og skal kartlegge sjøfuglers stor-skala utbredelse utenfor hekkesesongen ved bruk av loggere som festes på en ring på fuglefoten.
Skadevirkninger
Vi benytter fotmonterte lysloggere som kun veier 1-3 gram. På de største artene vil vi benytte fotmonterte gps-loggere (3-5 g) på opptil 30% av individene. Vi benytter godt kjente fangst/håndteringsmetoder (forbedring), både på voksne og ungfugler. Samtidig taes en blodprøve for kjønnsbestemming og miljøgifter og fjærprøve for isotopanalyse. Fuglen gjenfanges på hekkeplassen etter ett år eller senere.
Forventet nytteverdi
Studien har vitenskapelig og samfunnsmessig verdi fordi den i) identifiserer viktige havområder og potensielle trusler fra menneskelig aktivitet, ii) avdekker graden av forutsigbarhet i sjøfuglers i utbredelse, iii) bestemmer bestandstilhørighet til vinterbestandene i norske havområder iv) undersøker hvordan miljøforhold og klima styrer sjøfuglenes stor-skala utbredelse, og hvordan utbredelsen påvirker bestandsutvikling. Resultatene tilrettelegges for og anvendes av norsk industri og miljøforvaltning. SEATRACK er derfor viktig for nasjonal og internasjonal havforvaltning i Nord-Atlanteren, Norske myndigheter skal benytte resultatene som kunnskapsstøtte for å fatte gode beslutninger om hvilke områder som skal få vern og hvilke som kan benyttes til havvind og fornybar energi til havs.
Antall dyr og arter
Med denne utvidelse studerer SEATRACK 16 arter fra Norge (inkludert Svalbard og Jan Mayen) og utlandet (Russland, Island, Færøyene, Storbritannia, Irland, Sverige, Finland, Tyskland, Grønland og Canada) som har tilknytning til Nord-Atlanteren og de norske havområdene, Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen/Skagerak. Vi har valgt minimumsantall fra hver koloni for å svare på spørsmålene (totalt 555 lomvi, 670 lunde, 330 polarlomvi, 460 alkekonge, 700 krykkje, 140 havhest, 260 polarmåker, 110 toppskarv, 270 ærfugl, 20 havsule, 20 stormsvale, 50 storjo, 40 rødnebbterne, 60 gråmåke, 15 sildemåke, 40 alke).
3R
Ved å benytte minimumstall fra hver koloni som kan besvare spørsmålene i studien, etterlever vi kravet om reduksjon. Refinement etterleves gjennom å bruke skånsomme metoder, de minste og beste loggerne, og dyktige medarbeidere som er bevisste på forbedring og god dyrevelferd. Målet med studien er å spore sjøfugler i Atlanterhavet og den kan ikke ersattes med en ikke-dyremodell (replacement).