Stressreduksjon hos Atlantisk laks
Laks i oppdrett er utsatt for ulike typer stress gjennom hele livssyklusen. Stress for fisken kan være blant annet sortering og transportering, men også endring i daglige rutiner, vaksinering, behandling mot patogener, lusetelling og avlusning. Også ytre påvirkninger som økt sjøtemperatur og lavt oksygeninnhold i vannet kan føre til stress.
Formålet med forsøket er å undersøke om tilsetting av næringsstoffer utover behovet for optimal vekst i fôr til Atlantisk laksesmolt reduserer den negative effekten av stress på velferd og fôropptak til oppdrettslaks. Dette kan redusere vekstdepresjoner i sjøvannsfasen, gi mindre sykdomsutbrudd og dermed redusert dødlighet.
Trengning av fisk eller at fisken tas opp vannet for en kortere periode er vanlige hendelse i oppdrett ved f.eks. flytting, sortering, behandling og vaksinering. Ved de planlagte stress-metodene i forsøket; senke vannstanden i 30 min eller holde fisken i håven i 2 minutter, simuleres de stressforhold som fisken kan oppleve i en oppdrettssituasjon. Det forventes at fisken raskt gjenvinner homeostasis etter stresset, men at apetitten vil være redusert de påfølgende dagene. Ved å holde fisken i håv forventes også litt skjelltap på fisken, men ellers ingen fysiske skader.
Forsøket gjennomføres med Atlantisk laks (Salmo salar L.) med gjennomsnittsvekt på ca 150 gram i starten. Ved oppstart settes 630 fisk inn i forsøket, fordelt på 18 kar.
Det finnes ingen alternativer til å benytte levende fisk, da stressrespons må måles på hele dyret. Primærresponsen er økning i kortisolnivå, og man trenger hele dyret for å produsere hormoner og måle responsen. Endringer i laktat og glukose er sekundær responser, mens tertiære responser er redusert vekst, dårligere sykdomsmotstand og økt dødlighet. Dette kan ikke måles in vitro.
For å beregne antall fisk som er nødvending for å oppnå statistisk signifikante resultat er det gjennomført Anova "sample size power" analyser. Data fra litteraturen og upubliserte in-house resultater er brukt for å komme frem til riktig antall fisk. Bruk av forsøksdyr er uungåelig, men med unntak av stressperiodene utsettes ikke fisken for noen form for ubehag i løpet av forsøket. Fisken vil bli nøye overvåket, og ved tegn til at fisken får varig ubehag etter stesset avsluttes forsøket. Ved uttak av blod, skinn og slimprøver vil fisken bedøves og avlives, det vil ikke bli tatt prøve av den samme fisken to ganger.
Formålet med forsøket er å undersøke om tilsetting av næringsstoffer utover behovet for optimal vekst i fôr til Atlantisk laksesmolt reduserer den negative effekten av stress på velferd og fôropptak til oppdrettslaks. Dette kan redusere vekstdepresjoner i sjøvannsfasen, gi mindre sykdomsutbrudd og dermed redusert dødlighet.
Trengning av fisk eller at fisken tas opp vannet for en kortere periode er vanlige hendelse i oppdrett ved f.eks. flytting, sortering, behandling og vaksinering. Ved de planlagte stress-metodene i forsøket; senke vannstanden i 30 min eller holde fisken i håven i 2 minutter, simuleres de stressforhold som fisken kan oppleve i en oppdrettssituasjon. Det forventes at fisken raskt gjenvinner homeostasis etter stresset, men at apetitten vil være redusert de påfølgende dagene. Ved å holde fisken i håv forventes også litt skjelltap på fisken, men ellers ingen fysiske skader.
Forsøket gjennomføres med Atlantisk laks (Salmo salar L.) med gjennomsnittsvekt på ca 150 gram i starten. Ved oppstart settes 630 fisk inn i forsøket, fordelt på 18 kar.
Det finnes ingen alternativer til å benytte levende fisk, da stressrespons må måles på hele dyret. Primærresponsen er økning i kortisolnivå, og man trenger hele dyret for å produsere hormoner og måle responsen. Endringer i laktat og glukose er sekundær responser, mens tertiære responser er redusert vekst, dårligere sykdomsmotstand og økt dødlighet. Dette kan ikke måles in vitro.
For å beregne antall fisk som er nødvending for å oppnå statistisk signifikante resultat er det gjennomført Anova "sample size power" analyser. Data fra litteraturen og upubliserte in-house resultater er brukt for å komme frem til riktig antall fisk. Bruk av forsøksdyr er uungåelig, men med unntak av stressperiodene utsettes ikke fisken for noen form for ubehag i løpet av forsøket. Fisken vil bli nøye overvåket, og ved tegn til at fisken får varig ubehag etter stesset avsluttes forsøket. Ved uttak av blod, skinn og slimprøver vil fisken bedøves og avlives, det vil ikke bli tatt prøve av den samme fisken to ganger.