Utvikling av smittemodeller til bruk ved vaksineutvikling og dokumentasjon av vaksinenes effekt
Robuste, standardiserte smittemodeller er nødvendig for å kunne utvikle effektive vaksiner til fisk. Det er ønskelig og mest relevant at dyret blir eksponert for smittestoffet på en måte som i størst mulig grad imiterer den naturlige smitteveien. Vannbåren smittevei, ved badsmitte eller bruk av infiserte smittebærere (kohabitantsmitte), er derfor den foretrukne smittemåte. Vaxxinova Norway har startet utviklingen av nye, forbedrede vaksiner til en rekke fiskearter av betydning for kommersielt oppdrett og ønsker å etablere smittemodeller for til sammen 8 virale og 47 bakterielle sykdommer på disse fiskeartene. Den vitenskapelige verdien av dette arbeidet er betydelig. Modellene skal brukes både i forsknings- og utviklingsfasen for å dokumentere effekt av nye, skånsomme og effektive vaksiner til ulike oppdrettsarter, og disse vaksinene vil være av stor samfunnsmessig nytteverdi.
I smitteforsøkene er det forventet at fisken vil bli påført lidelser, og at individer vil dø som følge av belastningen. Det vil etterstrebes å ikke la fisk utsettes for unødige påkjenninger, synlig syk fisk vil bli humant avlivet. Til hvert av smitteforsøkene vil det bli benyttet inntil 180 fisk fordelt på ulike arter. For å etterkomme kravet om reduksjon tar forsøket sikte på å anvende færre fisk enn det ansøkte antall. Det forventes at kun to tredeler av fisken faktisk vil bli benyttet, ettersom det har blitt beregnet at 120 fisk er minimumsbehovet for det enkelte smitteforsøk. De øvrige individene er inkludert i søknaden som et sikringstiltak mot uforutsette omstendigheter. Kravet om forbedring tilfredsstilles ved at forsøket har til hensikt å ikke anvende død som endepunkt, samtidig som fisken holdes i tilfredsstillende miljø, under forhold som imøtekommer artsspesifikke behov. Likeledes vil det ikke være nødvendig med håndtering, merking eller anestesering av alle forsøksgrupper, noe som bidrar til å minimere stresset fisken utsettes for.
I smitteforsøkene er det forventet at fisken vil bli påført lidelser, og at individer vil dø som følge av belastningen. Det vil etterstrebes å ikke la fisk utsettes for unødige påkjenninger, synlig syk fisk vil bli humant avlivet. Til hvert av smitteforsøkene vil det bli benyttet inntil 180 fisk fordelt på ulike arter. For å etterkomme kravet om reduksjon tar forsøket sikte på å anvende færre fisk enn det ansøkte antall. Det forventes at kun to tredeler av fisken faktisk vil bli benyttet, ettersom det har blitt beregnet at 120 fisk er minimumsbehovet for det enkelte smitteforsøk. De øvrige individene er inkludert i søknaden som et sikringstiltak mot uforutsette omstendigheter. Kravet om forbedring tilfredsstilles ved at forsøket har til hensikt å ikke anvende død som endepunkt, samtidig som fisken holdes i tilfredsstillende miljø, under forhold som imøtekommer artsspesifikke behov. Likeledes vil det ikke være nødvendig med håndtering, merking eller anestesering av alle forsøksgrupper, noe som bidrar til å minimere stresset fisken utsettes for.
Etterevaluering
Forsøket klassifiserer som betydelig belastende, jf forsøksdyrforskriften, vedlegg B, Forsøket skal derfor etterevalueres, jfr. Mattilsynets instruks for forsøksdyrforskriften § 13.
Begrunnelse for etterevalueringen
Det er utviklet smittemodeller i ulike fiskearter med en rekke patogene agens. Smittemodellene gjør forskere i stand til både å utvikle nye, samt å forbedre eksisterende vaksiner mot en rekke sykdommer i oppdrettsnæringen. Det har i dette forsøket vært et særlig fokus på vaksineutvikling rettet mot rensefisk brukt til å kontrollere lakselus-situasjonen i oppdrett av laks. Dagens svinn og dødelighet blant rensefiskene er uakseptabel, og forbedret overlevelse og velferd blant rensefisken er avgjørende for om bruken av rensefisk som avlusing kan fortsette. Gode smittemodeller er avgjørende i utvikling av nye og effektive vaksiner til fisk.
Det ble i dette forsøket ikke prioritert å utvikle smittemodeller for kveite, havabbor, berggylt og dorade.
Det ble søkt om bruk av 9880 fisk men bare 3841 ble brukt; 2704 laks, 120 ørret og 1017 rognkjeks. Det ble brukt færre fisk enn søkt for fordi det ble etablert færre smittemodeller enn søkt om, og fordi det ble søkt om et noe høyere antall enn minimumsbehovet for fisk som et slingringstiltak mot uforutsette omstendigheter. Belastningsgraden for størsteparten av fiskene brukt under denne søknaden var betydelig. Dette gjaldt for 3048 fisk. 240 fisk ble utsatt for mild belastningsgrad og 553 fisk ble utsatt for moderat.
Det jobbes kontinuerlig med forbedring av rutiner for å opprettholde god dyrevelferd i denne typen forsøk. Det etterstrebes å holde belastningen på et minimum samtidig som det sikres robustheten til modellene som etableres. Det etterstrebes også å bruke så få dyr som mulig, samtidig som hensiktsmessige statistiske analyser kan utføres. I dette forsøket ble det ikke oppdaget store forbedringspunkter mhp etterlevelse av 3R.
Det ble i dette forsøket ikke prioritert å utvikle smittemodeller for kveite, havabbor, berggylt og dorade.
Det ble søkt om bruk av 9880 fisk men bare 3841 ble brukt; 2704 laks, 120 ørret og 1017 rognkjeks. Det ble brukt færre fisk enn søkt for fordi det ble etablert færre smittemodeller enn søkt om, og fordi det ble søkt om et noe høyere antall enn minimumsbehovet for fisk som et slingringstiltak mot uforutsette omstendigheter. Belastningsgraden for størsteparten av fiskene brukt under denne søknaden var betydelig. Dette gjaldt for 3048 fisk. 240 fisk ble utsatt for mild belastningsgrad og 553 fisk ble utsatt for moderat.
Det jobbes kontinuerlig med forbedring av rutiner for å opprettholde god dyrevelferd i denne typen forsøk. Det etterstrebes å holde belastningen på et minimum samtidig som det sikres robustheten til modellene som etableres. Det etterstrebes også å bruke så få dyr som mulig, samtidig som hensiktsmessige statistiske analyser kan utføres. I dette forsøket ble det ikke oppdaget store forbedringspunkter mhp etterlevelse av 3R.