Fôrmidler

I prinsippet kan alle produkter av vegetabilsk eller animalsk opprinnelse brukes til fôr, men regelverket begrenser bruken av visse fôrmidler til visse dyr.

Publisert

Med unntak av tilsetningsstoffer er det ingen godkjenningsordninger for fôrmidler. Det er foretakets ansvar at alt som inngår i fôret er innenfor gjeldende regelverk.

Skal hindre smitte

Dyr kan være smittet og inneholde smittestoffer som kan overføres til andre dyr. Overføring av smitte kan skje ved at dyr spiser materiale fra dyr som inneholder smittestoffer. Regelverket fastsetter flere barrierer som skal hindre slik smitte.

Regelverket om overførbare spongiforme encefalopatier – TSE-protein til fôr – har som formål å forebygge, kontrollere og utrydde TSE. TSE-forordningen (artikkel 7 og vedlegg IV) har bestemmelser om hvilke animalske proteiner som er forbudt å benytte til fôr og hvilke animalske protein som kan benyttes og til hvilke dyreslag. Dette regelverket får også betydning for virksomheter som produserer fôr til flere dyreslag i samme anlegg.

TSE-protein til fôr (PDF)

Forskrift om animalske biprodukter har bestemmelser om hvilke typer animalsk materiale som kan benyttes til fôring av hvilke dyr, og hvordan dette animalske materialet må være behandlet før det kan benyttes til fôr. Biproduktregelverket har som formål å hindre smittespredning. Et av tiltakene er å kategorisere materialet etter risiko (kategori 1–3, der kategori 1 innebærer den høyeste risiko). Alt animalsk materiale som skal benyttes til fôring av matproduserende dyr må være av kategori 3, samtidig er det ikke tillatt å benytte hvilket som helst kategori 3-materiale til fôring, for eksempel materiale fra selvdøde dyr, fettvev som er fjernet fra dyr før post mortem kontroll samt kjøkken- og matavfall. Et annet punkt som begrenser bruken til fôr er kannibalismeforbudet, det vil si forbudet mot å fôre en art med bearbeidet animalsk protein (PAP) fra samme art. Dette betyr for eksempel at det ikke er tillatt å benytte blodmel av svin i fôr til svin, men at blodprodukter fra svin kan benyttes fordi blodprodukter ikke er definert som bearbeidet animalsk protein. Det er unntak for fiskemel av villfanget fisk til oppdrettsfisk av samme art. Kravene til behandlingsmetode før animalsk materiale kan benyttes i fôr er også avhengig av hvilke dyr fôret skal brukes til. Spesielt viktig er skillet mellom matproduserende dyr, pelsdyr og selskapsdyr/kjæledyr.

Animalske biprodukter til bruk i fôr til matproduserende dyr må være behandlet med en behandlingsmetode som sikrer at materialet ikke inneholder smittestoffer.

Når det gjelder ikke-matproduserende dyr, skal animalsk materiale til bruk i fôr til kjæledyr være kategori 3-materiale. Til kjæledyr kan noe materiale i noen tilfeller benyttes uten å være behandlet med en bearbeidingsmetode. Dette omtales som rått fôr til kjæledyr og følgende kategori 3-materialer er tillatt (jf. forordning 1069/2009 artikkel 10, 14 og 35):

  • Hele dyr eller deler av dyr som er slaktet med tanke på konsum og hele dyr eller deler av vilt som er slaktet med tanke på konsum, men som av kommersielle grunner i stedet er bestemt til bruk som fôr
  • Hele dyr eller deler av dyr som før slakting ble erklært egnet til slakting med tanke på konsum, men hvor kontroll av slaktet har funnet det uegnet til konsum, men hvor dyret ikke har vist tegn på sykdommer som kan overføres til mennesker eller dyr
  • Hele dyr eller deler av vilt som er slaktet med tanke på konsum, men hvor kontroll av slaktet har funnet det uegnet til konsum, men hvor dyret ikke har vist tegn på sykdommer som kan overføres til mennesker eller dyr
  • Hoder av fjørfe som før slakting ble erklært egnet til slakting med tanke på konsum

Pelsdyr kan fôres med kategori 3-materiale og under visse betingelser kategori 2-materiale. Men kategori 2-materialet kan ikke stamme fra dyr som er avlivet eller døde på grunn av sykdom eller mistanke om sykdom som kan overføres til mennesker og dyr. Det er også unntak for kannibalismeforbudet for pelsdyr.

Veileder om bruksbegrensninger for proteiner og mineraler av animalsk opprinnelse i fôr (TSE-regelverket)

Forbudte fôrmidler

Forskrift om merking og omsetning har også en liste over materialer som er forbudt å bruke som fôr, denne inkluderer blant annet frø og korn som er som er behandlet med plantevernmidler med tanke på bruk i formering (såkorn) og avfall fra avløpsvann.  

Genmodifiserte fôrmidler

Bestemmelser om genmodifiserte fôrmidler og tilsetningsstoffer finnes i forskrift om fôrvarer §4a. Det er ikke tillatt å benytte genmodifiserte fôrmidler eller tilsetningsstoffer med mindre Mattilsynet har godkjent dette. Foreløpig er det ikke gitt noen godkjenninger.

Fôrmiddelkatalogen

Det er ikke en positiv-liste over fôrmidler, men det et er utarbeidet en EU-katalog for fôrmidler (EU-forordning 68/2013 som er implementert i merke- og omsetningsforskriften). Denne fôrmiddelkatalogen er å anse som en ikke-uttømmende liste over aktuelle fôrmidler. 

I fôrmiddelkatalogen er det oppgitt

  • betegnelse
  • identitetsnummer
  • beskrivelse av fôrmidlet
  • obligatoriske opplysninger, det vil si særlige merkekrav for det aktuelle fôrmidlet

Det er ikke obligatorisk å benytte betegnelsene som brukes i fôrmiddelkatalogen, men dersom de benyttes, skal fôrmidlene leve opp til kravene som framgår. Fordelen med å benytte betegnelsene i fôrmiddelkatalogen er at det bidrar til felles forståelse av produktene mellom aktørene i verdikjeden for fôr.

Fôrmiddelkatalogen er «levende» ved at fôrbransjen «eier» et fôrmiddelregister for registrering av fôrmidler. Det er et krav om at den som første gang bringer et fôrmiddel i omsetning, skal underrette representantene for de europeiske fôrvaresektorene (merke- og omsetningsforordningen Artikkel 24 punkt 6). Med visse intervall blir informasjonen overført til fôrmiddelkatalogen etter en kvalitetssikring.

Les mer om fôrmiddelregisteret

Fôr som inneholder glukosamin

Glukosamin ikke lenger er klassifisert som et legemiddel. Glukosamin er klassifisert som et fôrmiddel i Fôrmiddelkatalogen. Det er derfor ikke behov for godkjenning før bruk av glukosamin i for eksempel tilskuddsfôr (forskrift om merking og omsetning av fôrvarer, jf. forordning (EU) nr. 68/2013 fortegnelse over fôrmidler, vedlegg I, del C Liste over fôrmidler, oppføring 13.2.8 og 13.12.2).

Andre generelle krav om bruk av trygt fôr og overholdelse av grenser for uønskete stoffer gjelder imidlertid.