HØRING AV ENDRING I REGLER OM RESTER AV PLANTEVERNMIDLER I NÆRINGSMIDLER OG FÔRVARER
Hovedinnholdet i forskriftsutkastet
Høringen gjelder endringer i grenseverdier (MRL) for plantevernmiddelrester i mat og forvarer. Forordningsutkastet endrer grenseverdier (MRL) for stoffet protiokonazol i mat og fôrvarer.
Bakgrunn
Forordningsutkastet som høres har vært stemt over og har fått flertall i Standing Committee on Plants, Animals, Food and feed, Plant Protection Products - Pesticide Residues (PAFF PPP PR). Det er i praksis begrensede muligheter for å påvirke innholdet i den norske gjennomføringsforskriften og høringen gjennomføres hovedsakelig av informasjonshensyn.
De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av PAFF PPP PR. Norge deltar på disse møtene der sakene diskuteres og senere stemmes over. Grenseverdiene (MRL) fastsettes på bakgrunn av European Food Safety Authority (EFSA) sine saklige begrunnelser (reasoned opinions) og annen relevant informasjon. EFSAs vurderinger kan man finne på EFSAs internettsider; http://www.efsa.europa.eu/en/publications/efsajournal.htm.
Detaljer om endringene av grenseverdier (MRL) for aktuelle plantevernmidler for ulike produkter/produktgrupper kan finnes i EUs plantevernmiddeldatabase EU Pesticides Database. http://ec.europa.eu/food/plant/pesticides/eu-pesticides-database/
Detaljer om endringene i MRL kan finnes ved enkle søk i databasen. Ved å trykke på «export history» vil man kunne se historikken for endringer av MRL for den enkelte kombinasjon av plantevernmiddel og produkter: det er kun mulig å få opp historikken for et aktivt stoff av gangen, men man kan velge alle produkter.
Innholdet i forordning D093665/03: Fenazakvin, mepikvat og propamokarb
Fenazakvin, mepikvat og propamokarb er godkjent som aktive stoffer i EU/EØS. Av disse stoffene er det kun propamokarb som er godkjent brukt i Norge. For fenazakvin og propamokarb, mer det fastsatt grenseverdier (MRL) i vedlegg II til forordning (EF) nr. 396/2005, vedlegg II (permanente grenseverdier). For mepikvat er det fastsatt MRLer i del A av vedlegg III (midlertidige grenseverdier).
Lenke til forordningsteksten: https://ec.europa.eu/transparency/comitology-register/screen/documents/094675/2/consult?lang=en
Det fastsettes en grenseverdi på 30 mg/kg for fenazakvin i humle i forbindelse med en MRL-søknad (importtoleranse MRL) i forbindelse med godkjent bruk av fenazakvin i humle i USA.
Det fastsettes etter EFSAs anbefaling en grenseverdi på 15 mg/kg for propamokarb i honning på bakgrunn av en MRL-søknad.
Behovet for å fastsette grenseverdier for mepikvat for dyrket sopp skyldes kryssforurensning fra strå (korn) som er lovlig behandlet med mepikvat (grenseverdier for mepikvat i korn) til sopp ved dyrking av sopp. EFSA har vurdert analyseresultater av dyrket sopp levert av søker og i tillegg vurdert analyseresultater fra EUs overvåkingsprogram der landene årlig rapporterer resultater til EFSA. Disse resultatene viser at eksisterende grenseverdi for dyrket sopp dekker restene, men viste behov for endring av grenseverdien for østerssopp. EU og EFSA anbefaler fortsatt å kontrollere nivåer av mepikvat i kultivert sopp inkludert østerssopp, og nyere analyseresultater vil gi grunnlag for en senere revurdering av disse midlertidige grenseverdiene. For mepikvat gjelder det allerede en midlertidig grenseverdi på 0,09 mg/kg og det er en egen høyere grenseverdi for østerssopp på 0,7 mg/kg som står i en fotnote til denne grenseverdien. Midlertidig grenseverdi for mepikvat i østerssopp fastsettes nå etter søknad om endring av denne til 3 mg/kg og midlertidig grenseverdi for dyrket sopp (0,09 mg/kg). Frist for levering av dokumentasjon for den midlertidige grenseverdien for dyrket sopp er 31. desember 2030 og fristen gjelder også for den midlertidige grenseverdien for østerssopp.
Vurderinger
Mattilsynet vurderer at de nye grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt.
Helserisiko er alltid vurdert når MRL for rester av plantevernmidler fastsettes. EFSA har i forkant av vedtakene vurdert nødvendigheten av å endre grenseverdiene opp mot hensynet til forbrukernes sikkerhet. I EFSAs vurderinger for de respektive stoffer har EFSA konkludert med anbefalte MRLer for enkeltprodukter. I disse vurderingene blir det tatt hensyn til både langtidseksponering og akutt giftighet. Forutsatt lovlig bruk og rester under grenseverdiene vil dette da ikke utgjøre noen helsefare for forbruker. Det er da tatt hensyn til den nyeste kunnskapen om stoffenes toksikologiske egenskaper i vurderingene. Det minste nivå hvor det påvises en langtidsvirkning eller minste nivå hvor det blir påvist akutt helserisiko, danner alltid grunnlag for fastsettelse av grenseverdier.
Detaljer om endringene i MRL kan ved enkle søk finnes i EU Pesticides database. Ved å krysse av i punkt 3 for «MRLs evolution», kan man finne endringer av MRL for den enkelte kombinasjon av plantevernmiddel og produkt:
https://ec.europa.eu/food/plant/pesticides/eu-pesticides-database/public/?event=homepage&language=EN
Mattilsynet vurderer at de nye grenseverdiene er fastsatt slik at hensynet til forbrukernes helse er ivaretatt. Mattilsynet anser rettsaktene som EØS-relevante og akseptabele. MRLene er vurdert med hensyn til forbrukernes trygghet på bakgrunn av inntaksdata fra 27 europeiske forbrukergrupper og disse er etter dagens kunnskap vurdert å ikke medføre noen helsefare for forbrukere. EFSA vurderingene støtter de nye MRLene som er fastsatt i disse forordningene.
De nye grenseverdiene er vurdert, risikohåndtert og vedtatt av "Standing Committee of Plants, Animals, Food and Feed, Plant Protection Products Pesticide Residues" (SCPAFF-PR).
Konsekvenser
Rettsaktene krever endring i norsk forskrift 18. august 2009 nr. 1117 om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer.
Mattilsynet anser at endringene er minimale og at rettsakten;
• ikke får vesentlige økonomiske konsekvenser verken for næringen eller Mattilsynet.
• ikke får vesentlige administrative konsekvenser for Mattilsynet.
Grenseverdier som vurderes å være støttet av dokumentasjon fastsettes ved revurdering så lavt som mulig basert på tilstrekkelig dokumentasjon for god landbrukspraksis (GAPs).
Revurdering av grenseverdier inkludert revurdering av stoffenes toksikologiske egenskaper i tråd med nye dokumentasjonskrav, oppdaterte inntaksdata og i lys av ny dokumentasjon (kunnskap) er viktig for å sikre at grenseverdiene i regelverket er trygge ved gjeldene beskyttelsesnivå.
Det er viktig å oppheve grenseverdier som ikke vurderes som trygge for forbruker og grenseverdier for eksempel hvis det fastsettes lavere toksikologiske referanseverdier eller hvis fareklassifiseringen for stoffer endres (f.eks. gentoksisitet) samt å oppheve grenseverdier der det ikke lenger er godkjent bruk som støtter grenseverdien i form av bruk i EU, CODEX MRLer eller importtoleranse MRLer.
Norge har felles regelverk med EU for plantevernmiddelrester i næringsmidler og fôr (EU forordning (EU) nr. 396/2005) og rask implementering av regelverket vil være en fordel både med tanke på å sikre norske forbrukere (risikovurderte trygge MRLer) i tillegg til at det er enklere for virksomheter i forbindelse med samhandel, import og eksport av produkter som er omfattet av dette regelverket.
Høringssvar
Alle høringsinnspill vil bli offentliggjort.
Høringsfrist: 27.06.2024.