Klagesak

Oppdretter kunne sette fisk fra anlegg med mistanke om furunkulose i slaktemerd

Smitterisikoen ved begrenset bruk av slaktemerd var i dette tilfellet lav og akseptabel, så lenge andre brønnbåter ikke kom slakteriet samtidig som fisken ble slaktet. Fisken skulle også være ferdig slaktet før det ble satt ut fisk i anleggene som lå nærmest slakteriet. 

Publisert
Avgjort dato
Saksnummer
2022/56553
Resultat
Medhold

Bakgrunn

En oppdretter hadde søkt om tillatelse til å bruke slaktemerd ved slakting av fisk fra et anlegg med mistanke om furunkulose. Regionen avslo søknaden og stilte krav om at fisken måtte losses direkte ved slakteriet. De kunne ikke bruke slaktemerder, eller la andre brønnbåter komme til slakteriet samtidig som slaktingen pågikk. 

Vurdering

Mattilsynet kan med hjemmel i dyrehelseforskriften nekte bruk av slaktemerd og stille krav om direkte lossing av slaktefisken hvis det er nødvendig for å hindre spredningen av furunkulose. 

 

Klagesaksenheten vurderte smitterisikoen ved bruk slaktemerd. Vi la først og fremst vekt på status for furunkulose på oppdrettsfisk og villfisk i området, sykdomsstatusen i anlegget, sannsynligheten for spredning av smitte nordover og til nye områder av ferskvann. 

Smitterisikoen var lav og akseptabel. Risikoen kunne reduseres med ytterligere krav: 

  • Kortere oppholdstid i slaktemerden enn seks dager som er det vanlige 

  • Andre brønnbåter kan ikke anløpe slakteriet når slakting pågår 

  • Slaktingen skulle være ferdig før det ble satt ut fisk i anleggene som lå nærmest slakteriet 

Dersom fisken ble direkte losset fra brønnbåten til slakteriet, kunne det være fisk fra andre anlegg i slaktemerden, forutsatt at det ikke var kryssende trafikk med brønnbåter. 

 

Målet med forvaltningen av furunkulose er å unngå etablering av smitte i nye områder, spesielt i ferskvannsfasen. Denne målsetningen kunne bli oppnådd med bruk av mindre inngripende virkemidler. 

Konklusjon

Klagesaksenheten ga klager medhold og endret regionens vedtak. Smitterisikoen var lav og akseptabel også med bruk av mindre inngripende virkemidler. 

 

Be om innsyn i saken via eiinnsyn 2022/56553

Regelverk

Dyrehelseforskriften

§ 6. Nasjonal liste og kategorisering av sykdommer hos akvatiske dyr

Nasjonal liste for sykdommer hos akvatiske dyr og kategorisering er som følger:
Navn på nasjonalt listet sykdom – akvatiske dyr Nasjonal kategori Art/gruppe av arter
Bakteriell nyresyke (BKD, Renibacterium salmoninarum) F Familie: Laksefisk
Infeksjon med Gyrodactylus salaris F Atlanterhavslaks (Salmo salar), regnbueørret (Oncorhynchus mykiss), arktisk røye (Salvelinus alpinus), nordamerikansk bekkeørret (Salvelinus fontinalis), harr (Thymallus thymallus), canadarøye (Salvelinus namaycush) og sjøørret (Salmo trutta)
Viral nervøs nekrose (VNN)/Viral encephalo- og retinopati (VER) Nodavirus F Marine fiskearter
Furunkulose (Aeromonas salmonicida subsp. salmonicida) F Familie: Laksefisk
Pankreassykdom (PD, Salmonid alfavirus) F Atlanterhavslaks (Salmo salar), regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) og sjøørret (Salmo trutta)
Systemisk infeksjon med Flavobacterium psychrophilum F Regnbueørret (Oncorhynchus mykiss)
Francisellose (Francisella sp.) F Torsk (Gadus morhua)
Krepsepest (Aphanomyces ataci) F Ferskvannskreps
Infeksjon med Lepeophtheirus salmonis (Lakselus) F Familie: Laksefisk
Pr. dags dato ingen sykdom oppført G

§ 9. Nasjonale restriksjoner på å ta akvatiske dyr ut eller inn

Dersom det er grunn til mistanke om eller påvist en sykdom listeført som kun E-sykdom eller sykdom listeført på nasjonal liste, kategori F, hos akvatiske dyr i et akvakulturanlegg, skal driftsansvarlige sikre at akvatiske dyr ikke tas ut av eller inn til anlegget. Kravet gjelder ikke for lakselus. Mattilsynet kan gi tillatelse til at akvatiske dyr tas ut av eller inn til anlegget.
Kravet i første ledd gjelder inntil Mattilsynet har fått avkreftet mistanken.
Se hele forskriften

Kilde: Lovdata.no