Kva seier drikkevassforskrifta?

Drikkevassforskrifta inneheld føresegner som er relevante for kommunen som planmynde. Desse føresegnene må også du som lagar ein reguleringsplan, kjenne til.

Reguleringsplanen skal syne at det er mogleg å levere tilstrekkelege mengder trygt drikkevatn til kvar tid. Reguleringsplanen må vise at det blir lagt til rette for at planområdet vil ha ei vassforsyning som oppfyller krava i drikkevassforskrifta. Dersom dette ikkje går fram av reguleringsplanen, kan Mattilsynet framme motsegn til planen.

Forskrifta stiller blant anna krav til vasskvalitet og vassmengde, beskyttelse av tilsigsområde og vasskjelde, leveringssikkerheit og drift.

Det er spesielt drikkevassforskrifta si § 4 om forureining, § 9 om leveringssikkerheit, § 12 om beskyttelse og § 26 om pliktene for kommunen, du må forhalde deg til når du skal lage reguleringsplanar for kommunen.

§ 4 om forureining

Denne føresegna gjeld for absolutt alle.

Ingen har lov til å forureine drikkevatnet.
Forbodet gjeld ikkje berre direkte forureining.

Når reguleringsplanar blir utarbeidde og vedtatte, betyr det at kommunen må sikre at reguleringsplanen ikkje bidrar til svekking av drikkevasskjelder. Det kan for eksempel vere gjennom å lage føresegner i reguleringsplanen som beskyttar drikkevasskjelder og tilsigsområde. 

Sjå også kapittelet "§ 4 Forurensning" i Veileder til drikkevannsforskriften.

Regelverk

Drikkevannsforskriften

§ 4. Forurensning

Det er forbudt å forurense drikkevann. Forbudet omfatter alle aktiviteter, fra vanntilsigsområdet til tappepunktene, som medfører fare for at drikkevannet blir forurenset. Med aktiviteter menes også friluftsliv og annen utøvelse av allemannsretten. Der det er fastsatt beskyttelsestiltak etter § 12 eller restriksjoner etter § 26, gjelder forbudet brudd på disse. I vanntilsigsområdene kan landbruksaktivitet foregå dersom det ikke forurenser drikkevannet eller medfører brudd på beskyttelsestiltak etter § 12 eller restriksjoner etter § 26.

Abonnentene skal ha egnet sikring mot tilbakestrømming i samsvar med kravene i plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift for å hindre at drikkevannet i distribusjonssystemet blir forurenset.

Se heile forskrifta

Kilde: Lovdata.no

§ 9 om leveringssikkerheit

Kommunen har eit sjølvstendig ansvar for å sikre befolkninga trygt drikkevatn.

Dette må varetakast i reguleringsplanar ved at det kjem fram av planen korleis planområdet skal sikrast leveranse av nok og trygt drikkevatn. 

Sjå også kapittelet "§ 9-4 Kommunenes ansvar for trygt drikkevann" i Veileder til drikkevannsforskriften.

Regelverk

Drikkevannsforskriften

§ 9. Leveringssikkerhet

Vannverkseieren skal sikre at vannforsyningssystemet er utstyrt og dimensjonert samt har driftsplaner og beredskapsplaner for å kunne levere tilstrekkelige mengder drikkevann til enhver tid.

Vannverkseieren skal legge til rette for at vannforsyningssystemet kan levere nødvann til drikke og personlig hygiene uten bruk av det ordinære distribusjonssystemet.

Under kriser eller katastrofer i fredstid eller ved krig kan vannforsyningen opprettholdes for å sikre vann til nødvendige formål selv om konsentrasjonen av en eller flere parametere er over grenseverdiene i vedlegg 1. Dette kan bare gjøres etter avtale med kommunelegen i samsvar med folkehelseloven § 27 bokstav b og Mattilsynet, og etter at abonnentene er varslet i samsvar med kravene i § 23 andre ledd.

Se heile forskrifta

Kilde: Lovdata.no

§ 12 om beskyttelse

Vassverkseigar har plikt til å beskytte heile vassforsyningssystemet mot forureining.

Det betyr at kommunen må kjenne til kor det er vassforsyningsanlegg og vasskjelder, slik at desse kan beskyttast gjennom omsynssoner og føresegner i reguleringsplanen.

Du som lagar reguleringsplanar, må også gjere deg kjent med dette. Det er viktig å innhente opplysingar både frå eventuelle vassverkeigarar og kommunen.

Sjå også kapittelet" § 12 Beskyttelsestiltak" i Veileder til drikkevannsforskriften.

Regelverk

Drikkevannsforskriften

§ 12. Beskyttelsestiltak

Vannverkseieren skal sikre at drikkevannet beskyttes mot forurensning.

Vannverkseieren skal planlegge nødvendige tiltak for å beskytte vanntilsigsområdet og råvannskilden. Tiltakene skal være basert på farekartleggingen i § 6.

Vannverkseieren skal gjennomføre aktuelle beskyttelsestiltak og informere berørte kommuner ved behov for tiltak som krever oppfølging etter § 26.

Vannverkseieren skal informere allmennheten om forbudet mot forurensning, der dette er relevant. Dette kan for eksempel gjøres med oppslag i vanntilsigsområdet.

Vannverkseieren skal påse at abonnenter som ifølge farekartleggingen i § 6 kan utgjøre en særlig fare for forurensning av drikkevannet ved tilbakestrømming, har egnet sikring mot dette. Vannverkseieren kan stille krav om maksimal vannmengde som kan tas ut ved testing av sprinkleranlegg.

Se heile forskrifta

Kilde: Lovdata.no

§ 26 om kommunen si plikt

Denne føresegna rettar seg mot kommunar som planmynde og det ansvaret kommunen har for å sikre befolkninga helsemessig trygt drikkevatn.

De skal ta drikkevassomsyn i planarbeidet. Det betyr at reguleringsplanane må vise at løysingar for nok og trygt drikkevatn er varetatt.
De skal vurdere behovet for restriksjonar. Det betyr at drikkevasskjelder skal vere beskytta med omsynssoner og føresegner om nødvendig.
De skal ha oversikt over vassforsyningssystem i eigen kommune. Dette for å sikre at drikkevasskjelder blir tatt omsyn til i nødvendig grad.

Sjå også kapittelet "§ 26 Kommunens plikter" i Veileder til drikkevannsforskriften.

Regelverk

Drikkevannsforskriften

§ 26. Kommunens plikter

Kommunen skal i samsvar med folkehelseloven kapittel 2 ta drikkevannshensyn når den utarbeider arealdelen av kommuneplanen og reguleringsplaner, samt når den gir tillatelser etter relevant regelverk. Kommunen skal om nødvendig ta initiativ til interkommunalt plansamarbeid for å ivareta drikkevannshensynet der vannforsyningssystemet ligger i flere kommuner.

Kommunen skal i samarbeid med vannverkseieren vurdere behovet for restriksjoner for å beskytte råvannskilder og vanntilsigsområder. Dette gjelder også i forbindelse med planarbeid etter plan- og bygningsloven.

Kommunen skal på bakgrunn av data fra Mattilsynet ha oversikt over samtlige vannforsyningssystemer i kommunen for å ivareta sine forpliktelser etter folkehelseloven kapittel 2. Kommunen skal ha oversikt over hvor innbyggerne i samsvar med § 23 andre ledd kan finne informasjon om drikkevannskvaliteten.

Kommunen skal uttale seg om forhold som angår miljørettet helsevern og arealdisponering til planer for nye vannforsyningssystemer og ved søknader om endringer som omtalt i § 18.

Kommunen skal i samsvar med sivilbeskyttelsesloven kapittel 5 og hensynet til samfunnssikkerhet gitt i plan- og bygningsloven påse at forsyningen av drikkevann vurderes og følges opp.

Se heile forskrifta

Kilde: Lovdata.no