Vannverket i Båtsfjord, tingrettens dom og veien videre

Publisert

Dommen blir ikke anket

Helse- og omsorgsdepartementet har i dag besluttet å ikke anke Indre og Østre Finnmark tingretts dom 13. mai 2024, der staten ble holdt erstatningsansvarlig for utgifter på kr 506.462,- som Båtsfjord kommunes vannverk hadde etter at de i desember 2020 oppdaget fluorholdige stoffer i drikkevannet. Tingretten mente at Mattilsynet region Nord gikk for langt da de i januar 2021 ga uttrykk for at kommunen måtte advare borgerne mot å drikke vannet fra vannverket. Tingretten mente at det ikke var grunnlag for «pålegg om strakstiltak».

Tingrettens dom

Rettens beskrivelse av den generelle rettstilstanden og de rettslige utgangspunktene er i tråd med Mattilsynet og Helse- og omsorgsdepartementets syn. Mattilsynet region Nord la korrekt til grunn at det ikke er fastsatt noen grenseverdier for fluorholdige stoffer i drikkevann i Norge. Spørsmålet var om vannverkets funn av de fluorholdige stoffene PFOS, PFOA, PFNA og PFHxA i konsentrasjon 7 ng/l i drikkevannet tilsa at det forelå «en mulig helsefare» etter forskriften § 5 første ledd a), og hvilke tiltak vannverket i tilfelle hadde plikt til å iverksette etter drikkevannsforskriften. Både vannverkets rådgiver Cowi og Mattilsynet region Nord bygget sine vurderinger på Folkehelseinstituttets uttalelse fra september 2020, som igjen bygget på en oppdatert tålegrense fra Den Europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA 2020).

Helse- og omsorgsdepartementet og Mattilsynet tar til etterretning tingrettens syn på de konkrete vurderingene Mattilsynet region Nord gjorde i den situasjonen som oppsto. Vi har merket oss rettens forventninger til Mattilsynet, og rettens uttalelser om kommunikasjonen mellom region og hovedkontor. Dette er utfordringer Mattilsynets ledelse er oppmerksom på og som organisasjonen arbeider med å forbedre.

Vannverkenes ansvar og myndighetenes rolle

Rettssaken har bidratt til å synliggjøre vannverkenes ansvar etter drikkevannsforskriften.

Vannverkene i Norge har selvstendig ansvar for å levere tilstrekkelige mengder helsemessig trygt vann til enhver tid, se drikkevannsforskriften § 9. Vannverkene har plikt til å gjennomføre tiltak så raskt som mulig når det er gjort funn av stoffer som i innhold eller konsentrasjon utgjør en mulig helsefare. De har plikt til straks å undersøke årsaken til avvik, og skal så raskt som mulig gjennomføre tiltak for å rette avvik, se drikkevannsforskriften § 22. Vannverkene har også plikt til å varsle abonnentene om funn og mistanke om funn som kan utgjøre en helsefare, og gi råd om hvordan abonnentene skal forholde seg, se drikkevannsforskriften § 23. Vannverkene skal ha driftsplaner og beredskapsplaner for å kunne levere tilstrekkelige mengder drikkevann til enhver tid, jf drikkevannsforskriften § 11. Mattilsynets rolle er å føre tilsyn, veilede og treffe vedtak i konkrete saker når det anses nødvendig, se drikkevannsforskriften § 28..

Norske myndigheter har spesielt fokus på drikkevann og leveringssikkerhet i årene fremover. Det skal etableres et nasjonalt utvalg for vannforsyning under Helseberedskapsrådet, som en oppfølging av Helseberedskapsmeldingen som ble behandlet i Stortinget i vår. Mattilsynet har nylig gjennomført en spørreundersøkelse for å kartlegge situasjonen i alle landets 1400 private og kommunale vannverk og er i ferd med å sammenstille resultatene fra denne undersøkelsen.

Fluorholdige stoffer (PFAS) i drikkevann

De senere årene har det vært økt oppmerksomhet rundt fluorholdige stoffer (PFAS). Slike stoffer er ikke akutt helsefarlige, men de kan over tid øke risikoen for skadelige effekter på immunsystemet. Derfor ønsker myndighetene at innholdet i mat og drikke skal være så lavt som mulig.

Det er fortsatt ikke fastsatt noen grenseverdier for fluorholdige stoffer i drikkevann i Norge. I EU ble det i 2020 fastsatt en grenseverdi på 100 ng/l for summen av 20 fluorholdige stoffer i drikkevann. Denne grenseverdien for 20 PFAS i drikkevann er foreslått inntatt også i Norge. I tillegg vurderer Helse- og omsorgsdepartementet å innføre en særlig grenseverdi for fire av de mest kjente fluorholdige stoffene PFOS, PFOA, PFNA og PFHxA (såkalte 4PFAS) etter forslag fra Folkehelseinstituttet (juni 2020) og Mattilsynet (desember 2023). Sverige har allerede besluttet særlig grenseverdi for 4PFAS på 4 ng/l.

Inntil det er fastsatt grenseverdier i norsk rett, må det gjøres løpende vurderinger av behovet for tiltak på grunnlag av konkrete funn eller mistanke om avvik, jf drikkevannsforskriften § 5 første ledd bokstav a) og bestemmelsene i §§ 22 følgende.

Veien videre

Tingrettens dom viser at Båtsfjord kommune i desember 2020 ble kjent med målinger som viste konsentrasjon på 7 ng/l for 4 PFAS i drikkevannet fra deres vannverk. Mattilsynet legger til grunn at kommunens vannverk fortsetter arbeidet med sine planlagte tiltak på kort og lang sikt for å redusere mengden fluorholdige stoffer i drikkevannet. Mattilsynet må også legge til grunn at Båtsfjord kommune og vannverket følger opp sin beredskapsplanlegging, herunder reservevannskilden som de årlig har rapportert til Mattilsynet at de har tilgjengelig som alternativ vannforsyning.