§ 21 Minstekrav til drikkevannsprøver

Forskriften setter minstekrav til hvor mange drikkevannsprøver dere skal ta

Tabellen i denne bestemmelsen viser det absolutte minstekravet til antall drikkevannsprøver. Som vannverkseiere må dere først vurdere hvor mange prøver som skal tas ut fra farekartleggingen i § 6. Dette antallet setter dere inn i prøvetakingsplanen. Som oftest må dere ta flere prøver enn minstekravet. NS-ISO 5667-5 og NS-EN ISO 19458 gir veiledning til hvor og hvordan prøvene av drikkevannet bør tas.

En enkelt prøve gir et øyeblikksbilde av vannkvaliteten på det tidspunktet den er tatt. Jo flere drikkevannsprøver i løpet av et år, dess bedre bilde får dere av drikkevannskvaliteten. Vannforsyningssystemets størrelse, type vannbehandling og variasjonen i vannkvaliteten er viktige faktorer når dere skal vurdere hva som er nødvendig. Det vil bare være unntaksvis at minstekravet til antall prøver er tilstrekkelig for å tilfredsstille kravet til hva prøvetakningsplanen må inneholde.

Kravene til prøvetaking gjelder for alle typer vannforsyningssystem, også for vannforsyningssystem som kun består av et distribusjonssystem. Her vil begrepet «produsert vann per døgn» tilsvare antall kubikkmeter som dere mottar fra et annet vannforsyningssystem per døgn. Se veiledningsteksten til § 19 for en beskrivelse av hvordan dere eventuelt kan samarbeide om prøvetakingsplanen hvis dere mottar drikkevann fra et annet vannforsyningssystem. 

Når skal dere analysere for de ulike parameterne i prøvegruppe A og B?

Forskriften deler inn aktuelle parametere i prøvegruppe A og B. Hvilke parametere som hører til i prøvegruppe A og hvilke som hører til i prøvegruppe B, står i vedlegg 1 og vedlegg 2. Parameterne i prøvegruppe A må det analyseres for ofte, mens parameterne i prøvegruppe B inngår i analysene som kan utføres sjeldnere.

Dere som er vannverkseiere ved de minste vannforsyningssystemene, som har minst to abonnenter, men har produsert vann per døgn på under 10 m3, skal etter tabellen i denne bestemmelsen gjøre minst en analyse av prøvegruppe A hvert år. Hvis resultatene av farekartleggingen viser at det er svært liten sannsynlighet for at parameterne i prøvegruppe B kan forekomme i drikkevannet, trenger dere ikke å analysere for noen av disse.

Det stilles formelle krav til prøvetaking, analysemetoder og laboratorier

Dere er selv ansvarlige for å sikre at alle prøveuttakene og analysene utføres i samsvar med internasjonale eller nasjonale standarder for prøvetaking og analyse når det foreligger slike. For enkelte parametere er det i vedlegg 1 eller 2 presisert spesifikke krav til analysemetode. Analyselaboratoriet skal da alltid velge disse.

Det er også slik at laboratoriene som utfører de ulike analysene skal være akkreditert for de aktuelle analysene i vann. Dette gjelder uavhengig av om forskriften angir krav til en konkret metode, eller ikke.

Alle analysesvar som rapporteres til Mattilsynet skal være utført på et laboratorium som er akkreditert for de aktuelle analysene. Det eneste unntaket er analyse for lukt og smak, hvor det verken stilles krav til analysemetode eller akkreditering.

Driftsanalyser, som tas i tillegg til den formelt oppsatte prøvetakingsplanen, kan imidlertid analyseres på kvalitetssikret laboratorium. Artsbestemming ved positivt funn av koliforme bakterier er et eksempel på slike driftsanalyser.

Dere kan redusere antall analyser innenfor både prøvegruppe A og B 

I utgangspunktet skal dere analysere for alle parameterne i prøvegruppe A og B. Det er imidlertid mulig å redusere omfanget av eller ta bort analyser av parametere som vurderes til ikke å utgjøre en helsefare. Den eneste parameteren som dere ikke under noen omstendighet har anledning til å redusere analyseomfanget av, er E.coli.

Hvis dere mener at det er grunnlag for å redusere antallet analyser innenfor prøvegruppe A eller B må to forutsetninger innfris. For det første må dere kunne begrunne reduksjonen med en risikovurdering utført slik forskriften krever. For det andre må dere kunne vise til en god analyseserie av den aktuelle parameteren.

Hva slags risikovurdering kreves for at antall analyser skal kunne reduseres?

Hvis dere ønsker å redusere antall analyser må dere utføre en risikovurdering. Denne risikovurderingen må gjøres i samsvar med NS-EN 15975-2, eller etter en tilsvarende metode. Fremgangsmåten for risikovurdering som er beskrevet i veilederen økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen er i samsvar med fremgangsmåten som er gitt i standarden. Dette innebærer at dere tilfredsstiller de formelle risikovurderingskravene hvis beredskapsveilederens fremgangsmåte følges.

Råvannsprøvene og eventuelle andre faktorer som er avdekket gjennom overvåkningsprogrammet eller gjennom andre overvåkningsprogrammer skal inngå i risikovurderingen.

For at dere skal kunne redusere omfanget av eller ta bort analyser av parametere må denne risikovurderingen vise at det ikke vil utgjøre en helsefare. Dere kan ikke redusere antall prøver eller analyser før Mattilsynet har akseptert risikovurderingen.

Hva slags analyseserie er god nok for at antall analyser skal kunne reduseres?

Dere må gjennomføre samtlige analyser i prøvegruppe A og B over en periode som tilsvarer tre år. Analyseserien behøver ikke å være gjort i en sammenhengende periode. Analyser fra flere år tilbake i tid kan inngå hvis de fortsatt er representative. Det skal i tilfellet være et antall analyser, og med en slik fordeling, at det tilsvarer en periode på tre år. I de tilfellene der dere vil benytte historiske data fra flere år tilbake i tid, og antallet analyser ikke tilfredsstiller minstekravet i drikkevannsforskriften fra 2016, vil det være en faglig vurdering hva som er godt nok. For planlagte vannforsyningssystemer er det naturlig å gjennomføre disse analysene som forundersøkelser i råvannskilden over en tilsvarende periode.

For at dere skal kunne redusere omfanget av analyser av en parameter må samtlige representative analyser av den aktuelle parameteren i denne perioden være under 60 % av grenseverdien. For at dere skal kunne ta bort analyser av en parameter må samtlige representative analyser av denne parameteren i denne perioden være under 30 % av grenseverdien.

Hvis analyseresultatene på et senere tidspunkt viser økte verdier av de aktuelle parameterne, eller det oppstår noe annet som kan tyde på at parameterne likevel kan være en utfordring, må frekvensen vurderes på nytt.

I forskriftsteksten har vi angitt at minst to prøver skal være analysert i perioden på tre år som beskrevet over. Vi har valgt å spesifisere dette, slik at de vannforsyningssystemene som bare er pålagt et minsteantall analyser for prøvegruppe B annethvert år, ikke skal kunne nøye seg med en analyse for å vise at de er 60 % eller 30 % under grenseverdien.

For at dere skal kunne redusere omfanget av analyser av en parameter hvor grenseverdien eller tiltaksgrensen er 0, gjelder litt andre regler. Her må samtlige representative analyser av parameteren i hele perioden være 0. For pH må verdien være stabilt innenfor det tillatte intervallet i hele perioden.