Behandling av rein med ivermektin

Informasjon til veterinærer om regler knyttet til administrering av ivermektin til rein, blant annet om bruk av medhjelper og journalføring.

Publisert

Bakgrunn

  • Ivomec injeksjonsvæske, oppløsning 10 mg/ml (Ivermektin) er godkjent til gris, rein, sau og storfe, og er det eneste parasittmiddelet som er godkjent til bruk på rein.
  • Felleskatalogteksten advarer om økt risiko for resistensutvikling og i verste fall manglende behandlingseffekt ved for hyppig og gjentatt bruk, eller underdosering, av anthelmintika fra samme klasse over en lengre periode.
  • Tilbakeholdelsesfristen er 28 døgn for rein.

Ivermektin brukes til behandling av hudbrems og nese- og svelgbrems hos rein. Behandlingen skjer som oftest én gang i året, i løpet av perioden august – januar.

Basert på tilsyn med kontroll av journalføring hos dyreeier, samtaler med dyreeiere, oversikter over medisinregistrering, og henvendelser fra veterinærer, har Mattilsynet grunn til å tro at det er store variasjoner og mangler knyttet til bruken av legemiddelet. Vi ser også at medhjelper er mye brukt til injeksjon av ivermektin. Vi vil veilede om regelverket, for å ivareta riktig bruk av legemiddelet, og med det mattryggheten.

Reglene som gjelder

I dyrehelsepersonelloven § 18 står det at «bare den som er veterinær kan

  1. Behandle dyr som det er grunn til å tro er angrepet av smittsom sykdom eller som har sykdom hvis behandling krever veterinærmedisinsk kyndighet
  2. Nytte undersøkelses- og behandlingsmetoder som krever spesiell kyndighet i forbindelse med diagnostisering, forebygging og behandling av sykdom hos dyr. Til slike metoder regnes operative inngrep, injeksjoner og annen perforering av hud eller slimhinne.
  3. Iverksette fullstendig eller lokal bedøvelse
  4. Bruke reseptpliktige legemidler til behandling av dyr»

Bestemmelsene i denne paragrafen er ikke til hinder for at dyrehelsepersonell kan nytte medhjelper etter dhpl § 15. Dyreeier kan etter instruksjon fra dyrehelsepersonell foreta medisinsk behandling av egne dyr med legemidler som kun er beregnet brukt av dyrehelsepersonell.

I dyrehelsepersonelloven § 15 står det at dyrehelsepersonell kan la seg bistå av annet personell forutsatt at det gis tilstrekkelig instruksjon og føres tilsyn. Den som overlater utførelse av oppgaver til andre skal påse at vedkommende har de kvalifikasjonene som kreves for forsvarlig utførelse av oppgavene.

I forarbeidene (ot.prp. Nr 52) til § 15 i dyrehelsepersonelloven står det at «for å kunne diagnostisere, og herunder utelukke sykdommer som krever særlig kvalifisert behandling bør alle pasienter først undersøkes av veterinær.”» Videre står det at «en medhjelper kan ikke drive selvstendig praksis.»

Forutsetningene for bruk av medhjelper beskrives ytterligere i forarbeidene til § 18 der det står at «ved enkelte besetningsproblemer der veterinær velger å bruke legemidler, kan det være aktuelt å overlate behandlingen til en dyreeier i en avgrenset periode. Det forutsettes at det etablerers avtaler og rutiner som sikter at rekvirerende veterinær er i stand til å ivareta sitt ansvar. Eksempel på dette kan være parasittbehandling. Det forutsettes at den medisinske behandlingen som velges er i tråd med gjeldende terapianbefaling.»

I forskrift om journal for dyrehelsepersonell beskrives kravene for journal som skal føres av veterinær ved medisinbehandling av dyr. Behandling av rein med ivermektin kommer inn under disse kravene, og journal skal føres av veterinær på lik linje med behandling av andre dyrearter.

Forordning om legemidler til dyr (FOR (EU) 2019/6) er innført i Norge ved legemiddelloven. I artikkel 108 (PDF) beskrives kravene til dyreholder for journalføring av legemidler. Kravene omfatter blant annet dato for administrering av legemiddel, dokumentasjon på fremskaffelse av legemiddel og identifisering av dyret eller gruppen av dyr som er behandlet.

Se informasjon om Dokumentasjon av legemiddelbruk på matproduserende dyr (mattilsynet.no)

Mattilsynets tolkning av reglene

Ved behov for veterinærhjelp i en besetning er hovedregelen at veterinær tilkalles for å foreta nødvendige kliniske undersøkelser, stille diagnose, og vurdere og innlede nødvendig behandling. Veterinær kan benytte seg av medhjelper dersom det skal gis ytterligere injeksjoner med legemidler over flere dager. Ansvaret for behandlinger hviler likevel fullt og helt på rekvirerende veterinær.

Om det er forsvarlig å benytte en medhjelper til å utføre en oppgave som i utgangspunktet kun er tillagt veterinærer, må vurderes blant annet opp imot medhjelpers kompetanse, vanskelighetsgrad/risiko ved oppgaven, kvaliteten på opplæring/instruksjon, veterinærens oppfølging/tilsyn og dokumentasjon av utført behandling. Opplæring bør gis skriftlig, eventuelt med illustrasjoner. Dette gjelder bruk av alle reseptpliktige legemidler.

Kravene til journalføring kan ivaretas ved at veterinær journalfører egen oppfølging av medhjelper, sammen med medhjelpers registreringsskjema (helsekort) for behandling.

Ved spørsmål knyttet til regelverkstolkning kan Mattilsynet kontaktes.

Bruk av medhjelper til parasittbehandling

Dersom veterinæren vurderer at det foreligger behov for parasittbehandling på besetningsnivå, kan veterinæren overlate behandlingen til medhjelper. I slike tilfeller vil skriftlige avtaler mellom veterinær og medhjelper best sikre forsvarligheten eksempelvis dersom man bruker dyreeier som medhjelper. En slik egenbehandlingsavtale skal kun gjelde den aktuelle behandlingen og skal avgrenses i tid.

Medhjelper skal i utgangspunktet bare behandle egne dyr. I reindrift vil det i denne sammenheng være naturlig at medhjelper kan behandle egne dyr, og dyr i egen siida.

Det skal i forbindelse med en avtale om egenbehandling føres medisinregnskap. Veterinæren må jevnlig, minst en gang i året, kontrollere medisinregnskapet opp mot beholdningen av medisiner i besetningen.  Veterinæren skal ikke sette igjen, eller rekvirere, mer legemidler enn det som er nødvendig for en viss periode/behandling. Det er en forutsetning at veterinæren aktivt følger opp de avtaler som inngås. Ansvaret for dette ligger hos veterinæren.

Veterinær er ikke pliktig å overlate behandling til medhjelper. Veterinær må vurdere hvert enkelt tilfelle og ha et tillitsforhold til medhjelper som innebærer at veterinæren er trygg på at avtalen overholdes. Hvis veterinær ikke har grunnlag til å inngå en avtale med eier, skal veterinær selv utføre behandlingen.

Innhold i egenbehandlingsavtaler ved bruk av medhjelper til behandling av rein med ivermektin

Egenbehandlingsavtalen skal sikre at veterinæren kan ivareta sitt ansvar for behandling og medisinbruk. En avtale mellom veterinær og dyreeier som skal behandle egne rein med ivermektin bør inneholde følgende informasjon:

  • Navn på dyreeier og veterinær
  • Tidsperiode avtalen gjelder for. Det skal være en tidsavgrenset avtale. Avtalen kan lages for en periode og fornyes ved behov.
  • Medhjelper kan behandle, for eksempel dyr tilhørende siida xxx. Eller dyr tilhørende eier xxx.
  • Hvilke dyr som skal behandles (eks kalv, okse, simle)
  • Preparat, dosering og tilbakeholdelsestid.
  • Hvordan behandlede dyr kan identifiseres, fortrinnsvis ved bruk av grønn spray over nakke/rygg, og hvordan det sikres at tilbakeholdelsestid overholdes.
  • Henvisning til registreringsskjema der dyreeier fører opp behandlinger fortløpende. Beskrivelse av rutiner for rapportering til veterinær. Det må kunne dokumenteres at veterinæren kontrollerer medisinbruken regelmessig.
  • Kvittering for opplæring i dosering og administrasjon av medisin.
  • Informasjon om avfallshåndtering for medisinrester, emballasje og utstyr.

Regelverk og faktagrunnlag er stadig i endring. Veterinær må sørge for å holde seg oppdatert på regelverk og behandlingsgrunnlag, og ved behov ta endringer inn i egenbehandlingsavtalen.

Overholdelse av tilbakeholdelsestid for kjøtt etter behandling med Ivomec

Etter behandling av rein med Ivomec (ivermektin) injeksjon er det en tilbakeholdelsestid for kjøtt på 28 døgn. Det er ikke krav om individmerking av rein. Registrering av behandlede individer kan derfor vanskelig brukes, for å sikre at behandlede dyr ikke leveres til slakt før tilbakeholdelsestiden er gått ut. Det må derfor brukes andre metoder. En metode som har vært mye brukt, er at alle dyr som behandles merkes med grønn spray over nakken/rygg. En slik metode sikrer at behandlingsdato og dermed tilbakeholdelsestid kan spores ved å kontrollere spraymerkede rein opp mot øremerke og når eier har behandlet sine dyr. En ensartet merking av behandlede dyr med grønn spray over nakke/rygg gjør at slakterier kan oppdage behandlede dyr som ved uhell blir levert til slakteri før tilbakeholdelsestiden er gått ut. På den måten kan vi hindre at kjøtt med medisinrester kommer på markedet. Mattilsynet kan ikke pålegge veterinærer eller dyreeiere å merke behandlede dyr på en spesiell måte. Vi vil likevel anbefale at den beskrevne metoden brukes, for å sikre mattryggheten.

Veiledning for bruk av ivermektin til parasittbehandling av tamrein

Veterinærinstituttet ved reinhelsetjenesten har utarbeidet et notat om bruk av ivermektin til rein (PDF). Dette vil være en støtte til veterinærer som skal vurdere og gjennomføre behandling av rein med ivermektin. Mattilsynet ber om at veilederen følges, og legges til grunn for bruk av ivermektin behandling av rein. Ved veterinærmedisinske spørsmål oppfordrer vi til å ta kontakt med Veterinærinstituttet/Reinhelsetjenesten.

Regelverk

Veterinærloven 2001

§ 18. Om medisinsk behandling av dyr og bruk av bestemte metoder m.m.

Bare den som er veterinær kan
  1. 1.
    behandle dyr som det er grunn til å tro er angrepet av smittsom sjukdom eller som har sjukdom hvis behandling krever veterinærmedisinsk kyndighet,
  2. 2.
    nytte undersøkelses- og behandlingsmetoder som krever spesiell kyndighet i forbindelse med diagnostisering, forebygging og behandling av sjukdom hos dyr. Til slike metoder regnes operative inngrep, injeksjoner og annen perforering av hud eller slimhinne,
  3. 3.
    iverksette fullstendig eller lokal bedøvelse,
  4. 4.
    bruke reseptpliktige legemidler til behandling av dyr,
  5. 5.
    forestå kjøttkontroll.
Fiskehelsebiologene kan behandle smittsomme og andre sjukdommer etter bestemmelsene i første ledd, punktene 1-4, men bare hos akvatiske dyr unntatt sjøpattedyr.
Bestemmelsene i denne paragrafen er ikke til hinder for at dyrehelsepersonell kan nytte medhjelper jf. § 15. Dyreeier kan etter instruksjon fra dyrehelsepersonell foreta medisinsk behandling av egne dyr med legemidler som kun er beregnet brukt av dyrehelsepersonell. Departementet kan gi forskrifter om bruk av legemidler på dyr.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler for immobilisering av dyr. Uten hinder av første ledd pkt. 3 kan departementet tillate at andre enn veterinær kan utføre dette i spesielle tilfeller.

§ 15. Bruk av medhjelper

Dyrehelsepersonell kan i sin virksomhet la seg bistå av annet personell forutsatt at det gis tilstrekkelig instruksjon og føres tilsyn. Den som overlater utførelse av oppgaver til andre, skal påse at vedkommende har de kvalifikasjonene som kreves for forsvarlig utførelse av oppgavene.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om dyrehelsepersonells bruk av medhjelper.
Se hele loven

Kilde: Lovdata.no

Forskrift om journal for dyrehelsepersonell