Villsvinpopulasjonen i Norge – konsekvenser for helse og miljø
I Norge er villsvin definert som en fremmed art, og er vurdert av Artsdatabanken til å utgjøre høy økologisk risiko. Mattilsynet og Miljødirektoratet ba VKM om denne risikovurderingen for å vurdering av potensialet for videre spredning og av hvilken risiko villsvin kan innebære for helse og miljø.
- Hva ble undersøkt?
Hvilken risiko villsvin kan innebære for helse og miljø.
- Hva er vurderingen?
Dersom det ikke settes i verk drastiske tiltak i løpet av de kommende årene (avskytning, fôringsforbud osv.), vil villsvinpopulasjonen høyst sannsynlig vokse signifikant og spre seg til nye områder i Norge, spesielt langs kysten.
Forventede fremtidige klimaforhold vil bli mer egnet for villsvin, men menneskelig aktivitet, som transportering og tilleggsfôring, er den faktoren som først og fremst vil ha betydning for utvikling av populasjonen. Villsvin vil kunne ha alvorlig innvirkning på både jordbruk og naturlige økosystemer.
Omfanget av langtidsstudier er imidlertid begrenset, noe som gjør det vanskelig å anslå hva som spesifikt vil skje i Norge. Mangelen på studier som har undersøkt effekten av ulike tettheter av villsvin gjør det også vanskelig å vurdere den potensielle effekten med større sikkerhet. Biosikkerhet på gårder er den mest effektive måten å forebygge overføring av sykdom fra villsvin til tamsvin.
Sannsynligheten for direkte smitte av afrikansk svinepest fra villsvin til tamsvin, avhenger i stor grad av biosikkerheten på gårdene, så vel som tetthet av villsvin.
Det er stor sannsynlighet for direkte smitte fra villsvin til gris som holdes utendørs, gitt at sykdommer som afrikansk svinepest kommer til Norge fra Sverige.
Du kan lese mer om risikovurderingen og se rapporten på VKMs nettsider.
- Hvem utførte oppdraget?
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM)
- Offentliggjort