Både arbeider-, dronning- og dronelarver er mottakelige for M. plutonius. Larver som dør av åpen yngelråte gjør det fordi de sulter i hjel.
De døde larvene kan ligge i forvridde stillinger. Små larver blir delvis gjennomsiktige og har ofte synlige luftrør. Store larver blir slappe og synker sammen på undersiden av cellene. De blir fløtefargede og kan lukte syrlig.
De døde larvene tørker raskt inn til skorper som biene fjerner relativt lett. Hvis en stor andel av larvene er affisert, vil yngel-leiet få et "lappete" utseende ettersom de voksne biene fjerner syk/død yngel og dronningen legger nye egg i de cellene som blir ledige.
Enkelte larver dør først etter at cellene er forseglet. Mens cellelokkene over frisk yngel er konvekse, vil cellelokkene over syk yngel være konkave og av og til gjennombitte. Død yngel i forseglede celler er som regel slapp, slimete og sortbrun. Den slimete larvemassen er noe trådtrekkende, men likevel ikke i så utpreget grad som ved lukket yngelråte, og har en ubehagelig sur lukt. Etter hvert tørker larvemassen inn til skorper, som med litt vanskelighet, fjernes av biene. Symptomene i forseglede celler kan forveksles med lukket yngelråte.
Utviklingen av sykdommen er kompleks, og ennå ikke klarlagt fullt ut. Sykdommen kan utvikle seg over måneder eller år, der den svekker, men ikke dreper bisamfunnet. Symptomene kan bli mer eller mindre alvorlige eller forsvinne helt. Ofte ses sesongmessige variasjoner. Symptomene er ofte tydeligst på våren og forsommeren. Smittepresset i kuben vil etter hvert kunne bli så høyt at en stor andel av yngelen blir infisert. Bisamfunnet vil dermed bli svekket og til slutt dø ut.
Diagnostikk
Diagnostikk av åpen yngeråte utføres av NMBU Veterinærhøgskolen.