Språk/Language
  1. The page is not available in english English homepage
Søk
Meny

Informasjon om blåtunge til veterinærer

Det er påvist blåtunge i anlegg med drøvtyggere i Agder, Rogaland, Vestfold og Østfold. Blåtunge smitter ikke til mennesker, hverken via dyr eller mat. Her finner du informasjon om hva påvisningen betyr for deg som er veterinær.

Faglig oppdatert

Innhold på siden

Sykdommen blåtunge forårsakes av et virus. Viruset smitter ikke direkte mellom dyr, men blir overført fra dyr til dyr med blodsugende sviknott. Det betyr at blåtungevirus er avhengig av en vektor for å spres mellom dyr. Derfor blir tiltak for å forebygge og bekjempe denne sykdommen annerledes sammenlignet med sykdommer som smitter direkte fra dyr til dyr.

Mattilsynet har vedtatt en forskrift som skal bidra til å begrense spredning av blåtunge i Norge. Vi tilegner oss fortsatt kunnskap, og det kan derfor komme endringer i tiltak og restriksjoner i tiden fremover.

Kommuner med antatt høyere risiko for blåtunge

Status blåtunge i Norge

Her ser du kart med oversikt over hvor det er påvist blåtunge:

Status blåtunge i Norge (vetinst.no)

Meld fra ved mistanke om blåtunge

Blåtunge er en alvorlig sykdom som rammer drøvtyggere. Sykdommen er en nasjonal liste 1-sykdom. Nasjonal liste 1-, 2- og 3-sykdommer

Veterinærer og alle som har drøvtyggere, inkludert hjort, bør være ekstra oppmerksomme på symptomer på blåtunge. Ring Mattilsynet på telefon 22 40 00 00 ved mistanke.

Når du som veterinær varsler Mattilsynet om en mistanke, vil Mattilsynet undersøke saken og vurdere prøvetaking i dyreholdet. Dyreholdet vil bli båndlagt frem til mistanken blir avkreftet. 

Symptomer

Symptomer på sykdommen kan være diffuse, sau har ofte mer synlige symptomer enn andre drøvtyggere. Sykdommen kan være dødelig for sauer, men gir sjelden økt dødelighet hos storfe. Storfe og geit viser ofte mindre tydelige symptomer og kan være friske smittebærere. Lama og alpakka kan også smittes og være bærere av virus, det samme gjelder ville drøvtyggere som rådyr, hjort og elg. 

Symptomer på blåtunge kan minne om symptomer på munn- og klauvsyke. Du kan lese mer om symptomer på munn og klauvsyke hos Veterinærinstituttet:

Munn- og klauvsjuke (vetinst.no)

Symptomer hos sau

  • Feber, nedsatt allmenntilstand og nedsatt matlyst
  • Betennelse i slimhinner i munn og nesebor, ofte med sår og skorper
  • Sikling og rennende nese og øyne
  • Hevelse i hodet og hals, svullen blålig tunge
  • Sår på jur og/eller spener
  • Pustebesvær
  • Betennelse i klauvranden
  • Halthet
  • Aborter
  • Diaré med eller uten blod
  • Økt dødelighet

Symptomer hos geit

Samme som sau, men som regel mildere symptomer eller ingen symptomer i det hele tatt.

Symptomer hos storfe

  • Feber, nedsatt allmenntilstand og nedsatt matlyst
  • Nedsatt melkeproduksjon
  • Betennelse i slimhinner i munn, nese og på mule, ofte med sår og skorper
  • Rennende nese og øyne
  • Hevelse i hodet
  • Rødhet og sår på spener
  • Hevelse og ømhet i klauvrand
  • Halthet
  • Pustebesvær
  • Aborter og kalver med medfødte misdanneler
  • Syke dyr kan dø

Symptomer hos kamelider

Det finnes lite beskrevet om blåtunge hos kamelider, men det har blitt rapportert at kamelider har dødd av blåtunge. Symptomer på blåtunge hos kamelider kan være:

  • Pustebesvær
  • Nedsatt allmenntilstand, vil ikke reise seg
  • Forvirring/desorientering
  • Lammelser
  • Aborter
  • Syke dyr kan dø

Hvordan smitter blåtunge?

Sykdommen smitter ikke direkte mellom dyr, men blir overført fra dyr til dyr med blodsugende sviknott. Sykdommen kan antakeligvis også smitte fra mordyr til avkom i fosterlivet og via sæd. Sprøytekanyler som har blitt brukt på dyr som er smittet, kan også føre smitten videre dersom den brukes på andre dyr. Et viktig smitteforebyggende tiltak er å alltid bytte sprøytekanyler når du behandler dyr.

Siden sykdommen ikke smitter direkte mellom dyr, kan blåtunge i starten av et utbrudd kun vise seg i form av enkelte syke dyr i dyrehold.

Sau kan være viremiske i opptil 30 dager om de blir smittet, storfe i opptil 60 dager.

Hvordan beskytte dyrene mot smitte?

I områder hvor det er antatt høyere risiko for smitte anbefaler Mattilsynet å beskytte drøvtyggere mot sviknott.

Kommuner med antatt høyere risiko for blåtunge

Forebygging av blåtunge

Blåtunge kan antakeligvis også smitte via sæd. Se rådene til dem som har avlsdyr:

Forebygge blåtunge før avlssesongen for småfe

Beskytte mot sviknott

Det beste forebyggende tiltaket mot blåtunge er å beskytte drøvtyggere mot bitt fra sviknott. Sviknotten er mest aktiv rett før og etter soloppgang eller solnedgang, samt om natten. Et godt og viktig forebyggende tiltak er derfor å ha dyrene innendørs, alternativt under tak, i denne perioden. På vindfulle dager er sannsynligheten for stikk av sviknott lavere, og hvis det blåser mer enn 2,5 m/s, er sviknotten passiv. 

Forebygging av blåtunge

Drøvtyggere kan bli smittet med blåtungevirus dersom de blir bitt av sviknott med blåtungevirus. Man kjenner til cirka 40 sviknottarter i Norge, blant disse finnes også arter som kan overføre blåtungevirus. Sviknott finnes i hele Norge, men blåtungeviruset må oppformeres i sviknotten før sviknotten kan bringe smitten videre etter å ha bitt et dyr med blåtungevirus. Oppformering av virus er temperaturavhengig, og går raskere ved høye temperaturer. Når temperaturen faller, vil denne prosessen gå saktere og saktere. Faller temperaturen under 10 grader, kan virus ikke oppformeres i knotten. Derfor regner man ikke med at smitten spres i vinterhalvåret.  Voksne knott dør ved kuldegrader.

Det er en risiko for at sviknott kan føres med vinden fra områder med smitte. Det er vist at sviknott kan fraktes ekstra langt med vinden over vann, opptil 700 km.

Sviknott (vetinst.no)

Vaksinering

Blåtunge er en nasjonal liste 1-sykdom, og det er til vanlig ikke tillatt å vaksinere mot denne sykdommen i Norge.

Mattilsynet har nå åpnet for vaksinering i områder i Norge hvor vi vurderer risiko for smitte som størst.

Vaksinering mot blåtunge

Hva skjer ved mistanke eller påvisning?

Hvis det er mistanke om, eller påvist blåtunge i et dyrehold, har dyreeier plikt til å gjøre strakstiltak for å hindre at smitte spres til andre dyr. For blåtunge er det viktigste smitteforebyggende tiltaket å sette syke dyr innendørs, slik at de ikke kan spre smitte videre til sviknott.

Slik unngår du smitte til andre dyr

Syke dyr må få forsvarlig behandling

Dyr som har fått påvist blåtunge, blir ikke avlivet på grunn av smittefare. Det kan dermed ikke søkes om offentlig erstatning. Erstatning for syke dyr blir dermed en sak mellom dyreholder og forsikringsselskap. Syke dyr må likevel tas innendørs slik at de ikke kan spre smitte videre.  

Det er dyreeier som har ansvar for at dyrene har god dyrevelferd. Du som er veterinær kan gi gode råd til dyreeier om hvordan god dyrevelferd kan ivaretas også ved sykdomsutbrudd.  Dyr som blir syke av blåtunge, og særlig sauer, kan bli veldig dårlige. Det er heller ikke alltid at de blir friske av sykdommen. De som har ansvar for dyr, må fortløpende vurdere om dyr med blåtunge bør avlives av dyrevelferdsmessige årsaker.

Syke dyr må få forsvarlig behandling

Tiltak mot blåtunge

Mattilsynet har innført tiltak i kommuner i et område helt sør i landet, med antatt høyere risiko for blåtungesmitte. Målet er å begrense spredning av sykdommen til andre deler av landet. 

Veiviser: Dette gjelder i sonene med blåtunge

Prøvetaking for blåtunge

 

Prøvetaking ved mistanke

 

Dersom du mistenker blåtunge, skal du straks melde ifra til Mattilsynet på telefon 22 40 00 00. Mattilsynet vil da vurdere om det skal tas ut prøver i dyreholdet. I noen tilfeller kan du som veterinær bli spurt om å ta ut prøver på vegne av Mattilsynet. Du vil da få informasjon fra Mattilsynet om hvordan prøveuttaket skal gjennomføres.

 

Prøvetaking ved kjøp og salg av dyr

 

Mattilsynet har innført tiltak i en sone der smitten er påvist for å begrense spredning av sykdommen til andre deler av landet. Ved enkelte forflytninger av drøvtyggere i og fra tiltakssonen og vaksinasjonssonen, er det krav om prøvetaking i forkant av flyttingen.

 

Det er driftsansvarlig som har ansvar for å oppfylle krav til flytting og eventuelt få tatt ut nødvendige prøver før flyttingen. Det er også driftsansvarlig som skal betale kostnadene ved prøvetakingen. Dersom du blir bedt om å ta ut prøver ved kjøp og salg av dyr er det prøver for PCR-undersøkelse (EDTA-blod, lilla kork) du skal ta ut og sende inn for undersøkelse.

 

Vær oppmerksom på at næringen stiller en del tilleggskrav utover de kravene Mattilsynet har satt. Det kan derfor også være aktuelt å ta ut blodprøver for serologi (fullblod, rød kork) i noen tilfeller.

Info til veterinærer om prøvetaking for blåtunge (animalia.no)

 

Prøver for blåtungeundersøkelser ved kjøp og salg kan sendes til Veterinærinstituttet. Prøvene skal i så fall merkes «BTV» eller «blåtunge» utenpå pakken og sendes til med bedriftspakke eller ekspress over natt til:

 

Seksjon for immunologi, virologi og parasittologi
Veterinærinstituttet
Gateadresse: Arboretveien 57
1433 Ås

 

Dette kommer automatisk opp når man velger Serologi i innsendingen hos Bring i linken under. Uavhengig av om du tar PCR og/eller serologi, skal alle prøvene sendes hit. Veterinærinstituttet ordner internt hvilke prøver som skal til hvilke seksjoner.

 

Innsending av prøver - Veterinærinstituttet (vetinst.no) Velg «Serologi».

 

Du må fylle ut rekvisisjonen og krysse av for ønskede undersøkelser. Ved prøver i forbindelse med kjøp og salg skal veterinæren selv stå som prøvetaker og mottaker av svaret.

Har du spørsmål? Kontakt Mattilsynet

Har du spørsmål om blåtunge, kontakt Mattilsynet.

Ved behov for ytterligere informasjon eller avklaringer, send e-post til blatunge@mattilsynet.no

Se endringer