Til privatpraktiserende veterinærer om fugleinfluensa hos pattedyr
Fugleinfluensa har blitt påvist hos noen rødrever i Norge, en hvalross på Svalbard, og på flere andre pattedyrarter verden over.
Det er uvanlig at pattedyr smittes med fugleinfluensa, men det er beskrevet tilfeller fra flere land, spesielt hos viltlevende pattedyr som rev, sel og småhval. Det er også beskrevet tilfeller hos katt og storfe. Amerikanske landbruksmyndigheter rapporterte i slutten av mars 2024 at fugleinfluensa hadde blitt påvist i anlegg med storfe i flere stater
Det er foreløpig ikke påvist fugleinfluensasmitte på katt eller storfe i Norge.
Mistanke om fugleinfluensa skal meldes umiddelbart til Mattilsynet på telefon 22 40 00 00.
Symptomer på fugleinfluensa hos katter kan være:
- nedsatt allmenntilstand,
- konjunktivitt,
- respirasjonsvansker og
- nevrologiske symptomer.
Dette er symptomer som også er forenelige med andre lidelser hos katt. Andre aktuelle årsaker til sykdom på katter bør utelukkes før du kontakter Mattilsynet om mistanke om fugleinfluensa på katt.
Prøvetaking av katter
Prøvetaking vil først og fremst være aktuelt av katter som viser symptomer som er forenlige med fugleinfluensa, og der katten kan ha vært i kontakt med ville fugler eller andre dyr med påvist fugleinfluensa.
Kontakt Mattilsynet om du har mistanke om fugleinfluensa på katt. Mattilsynet vil i samråd med Veterinærinstituttet vurdere om det er aktuelt å sende inn prøver for fugleinfluensa. Anbefalte prøver er svaber fra svelg (evt. trakea) og/eller nese, alternativt kan hele dyret sendes inn til obduksjon dersom det ikke er mulig å gjennomføre prøvetaking i felt.
Symptomer på fugleinfluensa hos storfe kan være
- mastitt og/eller redusert melkeproduksjon,
- nedstemthet,
- redusert matlyst,
- feber,
- klebrig eller løs avføring og
- klar, rennende neseflod.
Dersom flere storfe i et anlegg har symptomer som ligner fugleinfluensa uten at annen diagnose er stilt, bør mistanke om fugleinfluensa hos storfe meldes til Mattilsynet.
Prøvetaking av storfe
Kontakt Mattilsynet dersom du har mistanke om fugleinfluensa på storfe. Mattilsynet vil i samråd med Veterinærinstituttet vurdere om det er aktuelt å sende inn prøver for fugleinfluensa. Anbefalte prøver svaber fra nese og ev. melkeprøver (litt melk fra hver spene fordi virus kan være til stede i kun en av melkekjertlene).
Fugleinfluensa hos andre dyr
Fugleinfluensa har på verdensbasis blitt påvist hos en rekke tamme og ville dyr. Risiko for smitte er høyest for dyr som er i kontakt med syke eller døde fugler som er smittet med fugleinfluensa.
Fugleinfluensa forårsaker sykdom i hjerne og lunger. Kliniske tegn på at et dyr er smittet med fugleinfluensa vil derfor være nevrologiske tegn som sirkelgange, ataksi, sløvhet, lammelser og pusteproblemer. I tillegg vil dyrene som regel få nedsatt allmenntilstand og feber. Hos storfe er det så langt ikke sett nevrologiske tegn ved sykdom.
Det er spesielt viktig å være oppmerksom på fugleinfluensa hos pattedyr ved utbrudd av fugleinfluensa hos tamme eller ville fugler i samme område.
Beskytt deg selv mot smitte
Det er få kjente tilfeller av smitte til mennesker. FHI vurderer smitterisiko til mennesker som svært lav. Smitte til mennesker kan likevel forekomme ved svært nær kontakt med syke eller døde dyr. Mattilsynet anbefaler at du som er veterinær følger Folkehelseinstituttets råd for å forebygge smitte med fugleinfluensa til mennesker (fhi.no) dersom du er i kontakt med dyr der du mistenker fugleinfluensa. FHI har laget en opplæringsfilm om riktig bruk av beskyttelsesutstyr ved fugleinfluensautbrudd.
Du finner også informasjon om fugleinfluensa (Aviær influensa) hos Veterinærinstituttet