Språk/Language
  1. The page is not available in english English homepage
Søk
Meny

Arbeid mot antimikrobiell resistens

Det er den internasjonale antibiotikauka. Den blir markert hvert år i regi av verdens helseorganisasjon.

Publisert
Illustrasjon av person med planter og en gris

Verdens Helseorganisasjon (WHO) har definert antibiotikaresistens som en av topp 10 globale helsetrusler. Norge har nå laget en ny strategi for å motvirke antimikrobiell resistens (AMR), og Mattilsynet er blant de nasjonale aktørene som forplikter seg til å arbeide med å begrense AMR og til å bidra til å øke kunnskapen om AMR i den norske befolkningen. 

Nasjonal én-helse strategi mot antimikrobiell resistens 2024–2033 (regjeringen.no)

Én helse – alt henger sammen

Mattilsynet jobber for at bønder og veterinærer skal bruke så lite antibiotika som mulig på matproduserende dyr. Hva har det å gjøre med antibiotikaresistens hos mennesker? 

Det er en gjensidig avhengighet mellom helse for mennesker, dyr og i miljøet, hvor helsen til den ene parten påvirker helsen til de andre. Menneskers aktiviteter har innvirkning på helsen til dyr og miljø, og sykdom hos dyr eller i miljøet påvirker menneskers helse. Mennesker og dyr deler og utveksler smittestoffer, og endringer i miljøet påvirker denne dynamikken. Balansert økosystem er nødvendig for bærekraftig matproduksjon, og for at jorden skal kunne fø den stadig voksende befolkning. Mer informasjon om dette finner du på Folkehelseinstituttet sine sider: Smitte fra mat, vann og dyr (fhi.no) 

Konseptet Én helse har sin opprinnelse i arbeidet rundt zoonoser og sykdommer som påvirker både mennesker og dyr, og det ble særlig fremhevet etter utbrudd som BSE (kugalskap), aviær influensa og SARS-1. Rundt 2005 begynte dette konseptet å få bredere anerkjennelse globalt, særlig fordi det understreket sammenhengen mellom helse for mennesker, dyr og miljø. 

Hovedpoengene med Én helse-konseptet er: 

  • Samspill mellom mennesker, dyr og miljø. Én helse anerkjenner at helseutfordringer som smittsomme sykdommer, antibiotikaresistens og miljøforurensning påvirker alle tre sektorene. 

  • Tverrfaglig tilnærming. Konseptet understreker viktigheten av samarbeid mellom fagfelt som medisin, veterinærmedisin, miljøvitenskap og andre relevante felt. 

  • Forebygging og bærekraft. Én helse legger vekt på forebyggende tiltak og bærekraftig praksis som bidrar til god helse for alle parter. 

Situasjonen i Norge er god – trenger vi å bry oss?

Situasjonen i Norge er god med lite antibiotikaresistens sammenliknet med de fleste andre land. Men situasjonen her påvirkes av hvor mye antibiotika som benyttes til dyr og mennesker her til lands, men også av faktorer utenfor Norges grenser, samt faktorer som påvirker smittespredning slik som helse, hygiene, biosikkerhet, populasjonstetthet, reiseaktivitet, kjøp og salg av dyr. 

Flere sykdomsutbrudd og økonomiske kostnader

Sykdomsutbrudd forårsaket av resistente bakterier kan føre til økte behandlingskostnader, tapte arbeidsdager og redusert produktivitet. I tillegg kan matproduksjonsindustrien lide økonomisk tap som følge av tiltak som må settes i verk for å håndtere og forebygge slike utbrudd. 

Utfordringer i matproduksjon og forsyning

Hvis sykdommer sprer seg ukontrollert blant produksjonsdyr på grunn av resistens, kan dette redusere matproduksjonen og dermed også påvirke matsikkerheten negativt. 

Trussel mot bærekraftig matproduksjon

Overforbruk av antibiotika i landbruket kan føre til en ond sirkel der stadig kraftigere antibiotika må brukes for å bekjempe resistente bakterier. Dette er verken bærekraftig eller effektivt, og det kan bidra til økt miljøbelastning gjennom spredning av resistente bakterier til jord og vann. 

Slik bidrar Mattilsynet til Én helse

Mattilsynet spiller en sentral rolle i å fremme Én helse-tilnærmingen, som fokuserer på å beskytte helse på tvers av mennesker, dyr og miljø. 

Overvåking og rapportering av antibiotikaresistens

Ved å overvåke antibiotikaresistens i både matproduserende dyr, mat og fôr, kan Mattilsynet bidra med viktig informasjon om resistensutvikling. Gjennom overvåkningsprogrammer som NORM-VET har Mattilsynet bidratt til å kartlegge resistens hos bakterier som overføres mellom dyr og mennesker, noe som gir grunnlag for strategiske tiltak. 

Regulering av antibiotikabruk

Mattilsynet utvikler og gjennomfører regelverk som regulerer antibiotikabruken til landdyr og oppdrettsfisk for å sikre at antibiotika kun brukes når det er medisinsk nødvendig. Dette bidrar til å redusere utviklingen av resistens hos dyr, noe som også beskytter mennesker som er i kontakt med dyr eller konsumerer animalske matprodukter. 

Veiledning og opplæring

Ved å tilby veiledning til bønder og veterinærer om riktig bruk av antibiotika og om smittevernstiltak, kan Mattilsynet bidra til økt bevissthet og kompetanse om hvordan man forebygger smitte og sykdomsutbrudd uten unødvendig bruk av antibiotika. 

Samarbeid på tvers av sektorer

Én helse-tilnærmingen krever samarbeid på tvers av helse-, miljø- og landbrukssektoren. Mattilsynet kan fungere som en brobygger ved å samarbeide med helsemyndigheter, forskningsinstitusjoner og miljøorganisasjoner for å utvikle helhetlige strategier mot antibiotikaresistens.

Støtte til forskning og innovasjon

Mattilsynet kan støtte forskning på alternative behandlingsmetoder, vaksiner og nye teknologier som reduserer behovet for antibiotika i matproduksjonen ved å sikre data om salg av antibiotika. 

Sikring av mattrygghet

Gjennom inspeksjoner og reguleringer i matproduksjonskjeden bidrar Mattilsynet for at resistente bakterier ikke kommer inn i matkjeden. Dette bidrar til tryggere matvarer for forbrukerne og reduserer risikoen for matbårne sykdommer som kan påvirke folkehelsen. 

Økt bevisstgjøring blant publikum

Ved å formidle informasjon om antibiotikaresistens til allmennheten kan Mattilsynet bidra til en bredere forståelse av hvordan enkeltindivider kan støtte opp om Én helse-prinsippene, for eksempel ved å unngå unødig antibiotikabruk, holde god kjøkkenhygiene og velge tryggere matprodukter. 

Vil du vite mer?