Næringsmessig transport av dyr
Transport som gjennomføres som en del av driften i et næringsmessig dyrehold eller en næringsmessig aktivitet (for eksempel et stutteri eller et sauehold) eller transport som gjennomføres av transportør som tar seg betalt for tjenesten.
Innhold på denne siden
Dyrevelferd under transport
Dyr transporteres i mange ulike sammenhenger, fra transport av sports- og hobbydyr i privat sammenheng, til transport av slaktedyr til slakteri. Hvert år transporteres millioner av dyr i Norge.
Å bli transportert kan være en stor stressbelastning for dyrene, og kan påføre unødig lidelse dersom transporten ikke blir gjennomført på forsvarlig måte. Dyr som er vant til å transporteres vil som oftest takle transporten bedre enn dyr som aldri har vært transportert tidligere. Men også for slike dyr kan det være en betydelig påkjenning å bli transportert.
Alle som transporterer dyr har ansvar for å sikre at dyrene har det bra under reisen, og at det er minst mulig fare for at det skal oppstå situasjoner eller tilstander som utsetter dyrene for unødige lidelser eller påkjenninger.
Godkjenning av transportmidler for dyretransport
Det gjelder ulike krav for godkjenning av transportmidler, avhengig av hvilke typer transport man skal gjennomføre og hvilke arter av dyr som skal transporteres.
Hestetransportmidler
Alle transportmidler som benyttes til transport av hest skal være godkjent.
Hvis transportmidlet bare skal brukes til hobbytransport, eller til næringsmessig transport på reiser under åtte timer, skal godkjenning gis av Statens Vegvesen. Slik godkjenning er gyldig i maksimum tre år. Etter dette må transportmidlet fremstilles for ny kontroll hos Statens Vegvesen.
Hvis transportmidlet skal brukes til næringsmessig transport over åtte timer, skal godkjenningen gis av Mattilsynet. Godkjenningen gis for inntil fem år av gangen.
Før Mattilsynet gir slik godkjenning, skal transportmidlet kontrolleres fysisk hos Statens Vegvesen (trafikkstasjon).
Søknad om godkjenning av transportmidler for næringsmessig transport over åtte timer, sendes inn på Mattilsynets skjematjeneste.
Hvis transportmiddelet har vært kontrollert hos vegvesenet, skal du legge sjekklisten fra denne kontrollen ved som vedlegg når du søker om godkjenning.
Du finner informasjon om timebestilling for kontroll på trafikkstasjon på nettsiden til Statens Vegvesen (vegvesen.no).
Transportmidler for andre arter enn hest
For andre arter enn hest, gjelder krav om godkjenning av transportmiddel bare hvis det skal brukes til næringsmessig transport på reiser over åtte timer.
Slike transportmidler skal være godkjent av Mattilsynet. Godkjenningen gis for maksimum fem år av gangen.
Transportmidler som skal godkjennes for lange reiser med dyr av artene storfe, småfe, svin, fjørfe eller reinsdyr skal kontrolleres fysisk hos Statens Vegvesen før du søker Mattilsynet om godkjenning. For andre arter kan du søke Mattilsynet om godkjenning uten at transportmidlet er kontrollert hos Statens Vegvesen først.
Søknad om godkjenning sendes inn på Mattilsynets skjematjeneste. Hvis transportmiddelet har vært kontrollert hos vegvesenet, skal du legge sjekklisten fra denne kontrollen ved som vedlegg når du søker om godkjenning.
Krav om kompetanse og kompetansebevis
Alle som er involvert i transport av dyr skal ha tilstrekkelig kompetanse til å gjøre dette på en god og skånsom måte, og i tråd med kravene i regelverket.
For næringsmessig transport av dyr gjelder i tillegg noen spesifikke krav til kompetanse.
Sjåfører og ledsagere som transporterer dyr av artene storfe, småfe, svin, hest og fjørfe skal ha kompetansebevis. I Norge utstedes slike kompetansebevis av Mattilsynet, og det er et vilkår at man har gjennomført og bestått opplæring som er godkjent av Mattilsynet.
Sjåfører og ledsagere som transporterer reinsdyr, skal ha gjennomført og bestått opplæring som er godkjent av Mattilsynet.
Du søker om kompetansebevis i Mattilsynets skjematjeneste. Kompetansebevis er en personlig godkjenning. Derfor er skjemaet kun tilgjengelig når du er innlogget som privatperson.
Gå til Mattilsynets skjematjeneste
Krav om godkjent transportør
Ved næringsmessig transport av dyr er det krav om at transportøren skal være godkjent, unntatt hvis det gjelder strekninger opp til 50 km, eller transport av egne dyr til og fra beite.
Transportører kan godkjennes for enten korte reiser (opp til åtte timer), eller for både korte og lange (over åtte timer) reiser. Det er Mattilsynet som utsteder godkjenning, og den kan gis for inntil fem år av gangen.
Søknad om godkjenning
Når dere søker om godkjenning, skal følgende dokumentasjon være med:
Kompetansebevis
Dere må beskrive kompetansen til de sjåførene og eventuelle ledsagere som skal benyttes. Hvis du søker godkjenning for transport av storfe, småfe, svin, hest eller fjørfe, må du legge ved kopi av sjåførens/ledsagernes kompetansebevis. Hvis dere søker om godkjenning for transport av rein, må du legge ved dokumentasjon på gjennomført godkjent kurs for de sjåførene/ledsagerne dere skal benyttes.
Transportmidler
Dere må legge ved oversikt over transportmidler som skal benyttes.
Hvis du søker om godkjenning for lange reiser, må du også legge ved godkjenningsbevis for transportmidlene som skal brukes til dette.
Hvis du søker om godkjenning for korte reiser med hest, må du legge ved dokumentasjon på at transportmidlet/ene som skal brukes til hest er godkjent av Statens Vegvesen. Dette gjør du ved å legge ved kopi av vognkortet, som viser registreringsnummer og vognkortanmerkning om at kjøretøyet er godkjent for transport av hest.
Sporingssystem
Hvis dere søker om godkjenning for transport på lange reiser, må du legge ved beskrivelse av system for sporing og kontakt med sjåfører. Det er opp til transportøren å finne en egnet metode for sin virksomhet. For noen vil det kunne være tilstrekkelig at man har rutiner som omfatter at sjåføren alltid har med mobiltelefon, og dermed kan svare på denne.
Beredskapsplan
Hvis du søker om godkjenning for transport på lange reiser, må du legge ved beredskapsplan. Formålet med beredskapsplanen er å begrense negative konsekvenser for dyrene dersom det oppstår uforutsette hendelser under transport. Dette betyr at du må tenke gjennom hvilke situasjoner som kan oppstå, og hvordan de skal håndteres, og beskrive dette i en beredskapsplan. Det er ingen spesifikke krav i regelverket som beskriver akkurat hva en slik plan skal inneholde, men den bør for eksempel inneholde rutiner og kontaktinformasjon til bruk ved behov for assistanse, omlasting, oppstalling av dyr, tilførsel av fôr eller vann osv.
Slik søker du om godkjenning
Du søker om godkjenning som dyretransportør på Mattilsynets skjematjeneste. Du finner det under "Andre skjema" . Skjemaet heter "Ny dyretransportør eller dyretransportmiddel"
Transport av dyr i varmt vær
Høye temperaturer, særlig i kombinasjon med høy luftfuktighet, resulterer raskt i dårlig velferd for dyr under transport. Her får du få noen gode råd for å unngå at dyr skal lide i varmen.
Selv om Norge med sine relativt moderate sommertemperaturer ikke representerer samme utfordring som land lenger sør i Europa, er faren for at dyr lider under transport på varme sommerdager til stede.
Når dyretransporter med utilstrekkelig ventilasjon står stille i varmen gir det raskt uutholdelige forhold for dyrene.
Mattilsynet gir råd om dyretransport i varmt vær tilpasset norske forhold med bakgrunn i informasjon fra Det engelske departementet for miljø, mat og landbruk (DEFRA).
Krav til temperatur
Transportregelverket pålegger transportøren/dyretransportsjåføren å ta de nødvendige forholdsregler for å beskytte dyrene mot ekstreme temperaturer under transport. Dette gjelder også under lasting og lossing av dyra.
Kravene til temperatur og ventilasjon i transportmidler varierer med reisens varighet og mellom artene.
Det er også av betydning om transporten foregår i sin helhet innenfor Norges grenser. Dette er fordi vi har strengere krav enn EU-regelverket, som bare gjelder for innenlands transport. Det som beskrives under gjelder reiser som i sin helhet foregår innenfor Norges grenser.
Korte reiser (under åtte timer)
For storfe, småfe, svin og hest er det krav om at det skal være et ventilasjonssystem som sikrer at temperaturen inne i transportrommet kan holdes innenfor intervallet 5 ºC–30 ºC med en toleranse på +/- 5 ºC, avhengig av utetemperaturen.
Ventilasjonssystemet skal ha en nominell kapasitet på 60 m3 /h/KN nyttelast. Det betyr at systemet må kunne veksle 60 kubikkmeter luft per time per 100 kg dyr som transporteres. Ventilasjonssystemet skal kunne driftes i minst fire timer, uavhengig av om kjøretøyets motor er i gang eller ikke.
For storfe, småfe, svin, hest og fjørfe er det krav om system for kontinuerlig overvåking av temperaturen i transportrommet og at temperaturene registreres på en måte som gjør det mulig å kontrollere i ettertid hvordan temperaturen har vært under reisen. Det skal også være installert varslingssystem, som varsler sjåføren hvis temperaturen når høyeste eller laveste tillatte grense. Kravet om varslingssystem gjelder ikke for fjørfe. Disse kravene om ventilasjon og temperaturovervåking gjelder likevel ikke for transportmidler der slik ventilasjon er åpenbart unødvendig. Dette kan typisk være tilhengere eller andre transportmidler for et fåtall dyr, der luftvolumet og ventilasjonsflatene (for eksempel lufteluker på hestehenger) i forhold til dyretall/kroppsmasse er stort.
Lange reiser (over åtte timer)
De samme reglene om ventilasjon og temperatur som er beskrevet for korte reiser, gjelder også for lange reiser (over åtte timer). Men, unntaket som er beskrevet for transportmidler der det er åpenbart unødvendig med slikt ventilasjonssystem og temperaturregistrering, gjelder ikke for transportmidler som skal brukes til lange reiser.
For andre arter enn storfe, småfe, svin, hest og fjørfe er det ingen spesifikke krav verken til temperatur eller ventilasjonskapasitet. For slike transportmidler gjelder det generelle krav om at dyrene skal beskyttes mot ekstreme temperaturer og at de skal sikres tilstrekkelig luftkvalitet og -mengde.
Dyrenes toleranse for høye temperaturer kan variere, blant annet med luftfuktighet. Hvis dyrene viser tegn på overoppheting til tross for at de gjeldende temperaturkravene er overholdt, må det treffes tiltak for å beskytte dyrene ytterligere.
Det er viktig å merke seg at temperaturen inne i en dyretransportbil som ikke reguleres av klimaanlegg, ofte vil være minst 5 ºC høyere enn utendørs temperatur.
Forholdsregler ved transport i varmt vær
- Hold deg oppdatert om forventet temperatur på strekningen du planlegger å transportere dyrene. Planlegg reisen nøye med tanke på å unngå forsinkelser og stillstand. På varme dager bør man vurdere å transportere dyrene på de kjøligere tidene på døgnet, uten at maksimal tillatt transporttid overskrides.
- Parker der temperaturen er lavere (i skygge, vind, fuktighet) hvis mulig.
- Sørg for å ha et velfungerende ventilasjonsanlegg som virker både når bilen kjører og står stille.
- Inspiser dyrene oftere i varmt vær for å oppdage eventuelle tegn til overoppheting.
- Reduser dyretettheten med minst 30 %. For fjørfe og eventuelt andre dyr i kasser, kan det være nødvendig å fjerne noen rader for å skape mer fritt luftvolum i lasset.
Tilby dyrene vann
Svin har ikke svettekjertler og er spesielt utsatt for overoppheting. Avkjøling med vann som dusjes på dyrene er en mulighet, men vær klar over effekten av økt luftfuktighet kombinert med temperaturer over 24 ºC.
Tilsyn med transport av dyr
Alle som er involvert i transport av dyr har et selvstendig ansvar for å sikre at transporten skjer på mest mulig skånsom måte, og i tråd med de reglene som gjelder.
Mattilsynet har ansvar for å føre tilsyn med at transport av dyr foregår etter reglene. Vi har også ansvar for å følge opp ved å gi veiledning eller pålegg om tiltak dersom transporten ikke gjennomføres i samsvar med reglene.
Regelverk ved næringsmessig transport av dyr
Dyrevelferdsloven gjelder også for transport. Denne loven gir hjemmel til å fastsette forskrifter med mer detaljerte regler for hold av og aktiviteter med dyr. For næringsmessig transport av dyr gjelder Forskrift om næringsmessig transport av dyr.
Denne forskriften inkluderer regelverket som gjelder i hele EØS-området, i tillegg til noen strengere nasjonale bestemmelser som bare gjelder for transporter som foregår innenfor Norges grenser. Et eksempel på et slikt nasjonalt krav, er at det som hovedregel ikke er tillatt å transportere slaktedyr på reiser som overstiger åtte timer.