Språk/Language
  1. The page is not available in english English homepage
Søk
Meny

Godkjenning av identifikasjonsmerke til dyr

Dyrehelseregelverket krev at dyr av ei rekke artar skal identifiserast ved hjelp av identifikasjonsmerke (for eksempel øyremerke, vombolus eller injiserbar signalgivar (mikrochip)). Formålet er å gjere dyra sporbare. Identifikasjonsmerka skal i mange tilfelle vere godkjente av Mattilsynet.

Publisert

På denne sida finn du som er produsent eller leverandør av identifikasjonsmerke til dyr, ei oppsummering av reglane, ei oversikt over identifikasjonsmerke som kan godkjennast til ulike dyreartane og krava til koding av merka.

Du finn også informasjon om godkjenning og koding av kvite og lakserøde øyremerker som i visse tilfelle skal påsettast sauer, geiter, dyr av kamelfamilien og hjortedyr i tillegg til identifikasjonsmerka.

Søknad om godkjenning av visse identifikasjonsmerke

Viss du ønsker å vere produsent eller leverandør av identifikasjonsmerke til storfe, svin, sauer, geiter, hestedyr, dyr av kamelfamilien, hjortedyr eller fuglar av papegøyefamilien, må du søke Mattilsynet om godkjenning av merka.

Søknaden skal innehalde

  • opplysingar om verksemda (namn, adresse, kontaktopplysingar)
  • opplysingar om identifikasjonsmerket (type, produktnamn/-nemning)
  • dokumentasjon for at identifikasjonsmerket oppfyller krava i regelverket

Last ned skjema: Søknad om godkjenning av identifikasjonsmerke til dyr

Søknad om fornya godkjenning av identifikasjonsmerke

Identifikasjonsmerke til storfe, svin, sauer, geiter, dyr av kamelfamilien eller hjortedyr som er godkjent før 21. april 2021, må godkjennast på nytt dersom dei framleis skal kunne produserast/blir leverte til bruk i Noreg. Overgangsregelen som tillét bruk av identifikasjonsmerke godkjent før 21. april 2021, gjekk ut 20. april 2023. Ved søknad om fornya godkjenning av eit identifikasjonsmerke skal du bruke same søknadsskjema som ved søknad om godkjenning av identifikasjonsmerke.

Søknad om godkjenning av kvite og lakserøde øyremerker som skal påsettast visse dyr i tillegg til identifikasjonsmerka

Ved søknad om godkjenning av kvite eller lakserøde øyremerker, som i visse tilfelle skal påsettast sauer, geiter, dyr av kamelfamilien eller hjortedyr i tillegg til identifikasjonsmerka, skal du bruke same søknadsskjema som ved søknad om godkjenning av identifikasjonsmerke.

Registrering av godkjente merke i Merkeregisteret

Godkjente identifikasjonsmerke til storfe, sauer, geiter, svin, dyr av kamelfamilien og hjortedyr skal registrerast i Mattilsynets merkeregister. Det same gjeld godkjente kvite og lakserøde øyremerker, som i visse tilfelle skal påsettast sauer, geiter, dyr av kamelfamilien eller hjortedyr i tillegg til identifikasjonsmerka. Registreringa blir gjennomført av Mattilsynet etter at godkjenningsvedtaket er gjort. Formålet er å kunne tildele dyr identifikasjonsmerkar som viser unike identifikasjonskodar. For å unngå at eit dyr får same identifikasjonskode som eit anna som er i live på same tid, er dessutan Mattilsynets vanlege praksis å ikkje tildele same identifikasjonskode til eit nytt dyr før det har gått minst ti år.

Godkjente identifikasjonsmerke til hestedyr blir ikkje registrerte i Mattilsynets merkeregister. Inntil vidare er det merkeprodusenten/-leverandøren som tildeler identifikasjonskodar til hestedyr. Mattilsynet vil på sikt vurdere om det er behov for eit nytt system for dette, for å sikre at hestedyr blir tildelt unike identifikasjonskodar.

Tekniske spesifikasjonar for identifikasjonsmerka

Identifikasjonsmerke må oppfylle ei rekke tekniske spesifikasjonar for å kunne godkjennast.

Du finn dei tekniske spesifikasjonane for identifikasjonsmerke til storfe, sau, geit, svin, dyr av kamelfamilien, hjortedyr og fuglar av papegøyefamilien i vedlegg II til forordning (EU) 2021/520, som er gjennomført i landdyrsporbarheitsforskrifta.

Dei tekniske spesifikasjonane for identifikasjonsmerke til hestedyr finn du i vedlegg I til forordning (EU) 2021/963, som er gjennomført i landdyrsporbarheitsforskrifta.

Typar av identifikasjonsmerke som kan godkjennast

Her finn du ei oversikt over identifikasjonsmerke som kan godkjennast til ulike dyrelag og kva kombinasjonar av desse som er moglege:

Oversikt over identifikasjonsmerker som kan godkjennes og mulige kombinasjoner (PDF)

Koding av norske identifikasjonsmerke

Individuelle kodar

Identifikasjonsmerka til storfe, sauer, geiter, hestedyr, dyr av kamelfamilien og hjortedyr skal vise identifikasjonskoden til dyret.

For storfe, sauer og geiter skal identifikasjonskoden til dyret vere samansette av

  1. landskode (NO eller 578)
  2. dyrehald-ID til driftsansvarleg i fødselsanlegget (7 siffer) 
  3. individnummer (5 siffer. For sau/geit skal det første vere lik siste siffer i fødselsåret.)

For dyr av kamelfamilien og hjortedyr skal identifikasjonskoden til dyret vere samansett av

  1. landskode (NO eller 578)
  2. dei 8 første siffera i produsentnummeret til driftsansvarleg i fødselsanlegget (8 siffer) 
  3. individnummer (4 siffer)

(Identifikasjonskodar som er samansette på denne måten kan i praksis ikkje programmerast i elektroniske identifikasjonsmerke. Mattilsynet arbeider for å få løyst problemet.)

For hestedyr skal identifikasjonskoden til dyret vere samansett av

  1. landskode 578 
  2. individnummer (12 siffer)

Identifikasjonsmerke til fuglar av papegøyefamilien skal vise ein alfanumerisk kode.

Anleggsnummer

I visse tilfelle kan identifikasjonsmerke til slaktelam og -kje vise det unike registreringsnummeret til anlegget der dyret er fødd. For identifikasjonsmerke til svin er det alltid krav om at merket skal vise det unike registreringsnummeret til anlegget der dyret er fødd. Dette er samansett av

  1. landskode (NO eller 578) 
  2. dei 8 første siffera i produsentnummeret til driftsansvarleg i fødselsanlegget (8 siffer)

Valfrie opplysingar på identifikasjonsmerke

Identifikasjonsmerke til svin kan innehalde eit individnummer. Dette må vere skilt frå og ikkje kunne forvekslast med eller vanskeleggjere avlesing av det unike registreringsnummeret til anlegget der dyret er fødd.

Valfrie opplysingar kan givast på innsida av vanlege øyremerke.

Restriksjonar på bruk av visse fargar på øyremerke

Fargen kvit skal berre brukast på

  • øyremerke som skal påsettast sauer eller geiter i tillegg til identifikasjonsmerka dersom dyra er overdradd frå ein annan driftsansvarleg i Noreg
  • øyremerke som skal påsettast dyr av kamelfamilien eller hjortedyr i tillegg til identifikasjonsmerka dersom dyra er overdradd frå ein annan driftsansvarleg og flytta til eit nytt anlegg i Noreg

Fargen lakseraud skal berre brukast på

  • øyremerke til storfe, sauer, geiter, svin, dyr av kamelfamilien eller hjortedyr som er importert frå tredjetater (land utanfor EØS)
  • øyremerke som skal påsettast sauer, geiter, dyr av kamelfamilien eller hjortedyr i tillegg til identifikasjonsmerka dersom dyra er flytta til Noreg frå ein annan EØS-stat

Koding av kvite og lakserøde øyremerker

Det kvite eller lakserøde øyremerkte, som i visse tilfelle skal påsettast sauer eller geiter i tillegg til identifikasjonsmerka, skal vise ein kode som er samansett av

  1. landskode (NO eller 578)
  2. dyrehald-ID til ny driftsansvarleg (7 siffer) 
  3. individnummer (5 siffer. Det første skal vere lik siste siffer i fødselsåret.)

Det kvite eller lakserøde øyremerkte, som i visse tilfelle skal påsettast dyr av kamelfamilien eller hjortedyr, skal vise ein kode som er samansett av

  1. landskode (NO eller 578)
  2. dei 8 første siffera i produsentnummeret til ny driftsansvarleg (8 siffer) 
  3. individnummer (4 siffer)

Regelverk

Landdyrsporbarhetsforskriften

§ 18. Godkjenning og bestilling av identifikasjonsmerker

Produsenter eller leverandører av identifikasjonsmerker til storfe, sauer, geiter, svin, dyr av kamelfamilien eller hjortedyr, skal søke Mattilsynet om godkjenning av merkene i samsvar med de framgangsmåter Mattilsynet fastsetter. Det samme gjelder produsenter eller leverandører av injiserbare signalgivere til fugler av papegøyefamilien.
Injiserbare signalgivere til hunder, katter eller ildere, anses som godkjent dersom de oppfyller de tekniske kravene til signalgivere i del 2 nr. 2 i vedlegg II til forordning (EU) 2021/520, som er gjennomført i § 5.
Driftsansvarlige for storfe, sauer, geiter, svin eller dyr av kamelfamilien eller hjortedyr, skal bestille identifikasjonsmerker til sine anlegg i samsvar med de framgangsmåter Mattilsynet fastsetter.

§ 19. Oppbygging av norske identifikasjonskoder

I norske identifikasjonskoder til storfe, sauer eller geiter, skal nummeret etter landskoden bestå av dyreholds-ID til den driftsansvarlige på anlegget der dyret skal identifiseres etterfulgt av et individnummer som tildeles av Mattilsynet ved bestilling av identifikasjonsmerker. Det første sifferet i individnummeret til sauer eller geiter skal være det siste sifferet i årstallet dyret er født.
I norske identifikasjonskoder til dyr av kamelfamilien eller hjortedyr, unntatt rein, skal nummeret etter landskoden bestå av det unike registreringsnummeret til anlegget der dyrene skal identifiseres etterfulgt av et individnummer som tildeles av Mattilsynet ved bestilling av identifikasjonsmerker.

§ 20. Bruk av hvit og lakserød farge på øremerker

Konvensjonelle og elektroniske øremerker til storfe, sauer, geiter, svin, dyr av kamelfamilien eller hjortedyr som importeres fra tredjestater skal være lakserøde.
Fargen lakserød skal kun brukes på øremerker til storfe, sauer, geiter, svin, dyr av kamelfamilien og hjortedyr som omhandlet i første ledd og på øremerker til sauer, geiter, dyr av kamelfamilien og hjortedyr som omhandlet i § 32 tredje ledd.
Fargen hvit skal kun brukes på øremerker til sauer, geiter, dyr av kamelfamilien og hjortedyr som omhandlet i § 32 første eller annet ledd.

§ 21. Valgfrie opplysninger på identifikasjonsmerker

Identifikasjonsmerker til svin kan inneholde et individnummer. Individnummeret må være atskilt fra og ikke kunne forveksles med eller vanskeliggjøre avlesning av de obligatoriske opplysningene merkene skal inneholde.
Valgfrie opplysninger kan gis på innsiden av konvensjonelle øremerker.

§ 23. Elektronisk identifikasjon av storfe

For storfe kan den driftsansvarlige velge å bruke et godkjent elektronisk identifikasjonsmerke istedenfor ett av de konvensjonelle øremerkene, som skal påsettes dyret i anlegget dyret er født eller importert til fra en tredjestat.

§ 24. Fritak fra elektronisk identifikasjon av geiter

For geiter, som ikke skal flyttes direkte til et slakteri før de er 12 måneder gamle, kan den driftsansvarlige velge å bruke et godkjent konvensjonelt øre- eller fotmerke istedenfor det elektroniske identifikasjonsmerket, som skal påsettes dyret i anlegget dyret er født eller importert til fra en tredjestat. Vilkåret for dette er likevel at dyrene ikke skal flyttes til en annen EØS-stat.

§ 32. Merking av sauer, geiter, dyr av kamelfamilien og hjortedyr som er overdratt fra andre driftsansvarlige i Norge eller flyttet til Norge fra en annen EØS-stat

Den nye driftsansvarlige på anlegget der dyrene holdes, skal sikre at sauer eller geiter, som er overdratt fra en annen driftsansvarlig i Norge, blir påsatt et hvitt øremerke i tillegg til identifikasjonsmerkene. Dersom dyret allerede har et hvitt øremerke, skal dette fjernes.
Den nye driftsansvarlige på anlegget der dyrene holdes skal sikre at dyr av kamelfamilien eller hjortedyr, som er overdratt fra en annen driftsansvarlig i Norge og flyttet til et nytt anlegg, blir påsatt et hvitt øremerke. Det hvite øremerket kommer i tillegg til dyrets identifikasjonsmerker. Dersom dyret allerede har et hvitt øremerke, skal dette fjernes.
Den driftsansvarlige på det første anlegget dyrene ankommer skal sikre at sauer, geiter, dyr av kamelfamilien eller hjortedyr, som er flyttet til Norge fra en annen EØS-stat, blir påsatt et lakserødt øremerke. Det lakserøde øremerket kommer i tillegg til dyrets identifikasjonsmerker.
Bestemmelsene om godkjenning og tildeling av identifikasjonsmerker gjelder tilsvarende for hvite og lakserøde øremerker som kreves i første til tredje ledd.
Det hvite eller lakserøde øremerket skal inneholde en kode. Kodens første element skal være landskoden for Norge, i form av enten landskoden på to bokstaver i samsvar med ISO-standard 3166-1 alfa-2 eller landskoden på tre siffer i samsvar med ISO-standard 3166-1 numerisk.
For sauer og geiter skal kodens andre element være et unikt 12-sifret nummer, som består av den nye driftsansvarliges dyreholds-ID etterfulgt av et individnummer som tildeles av Mattilsynet ved tildeling av øremerket.
For dyr av kamelfamilien og hjortedyr skal kodens andre element være et unikt 12-sifret nummer, som består av det unike registreringsnummeret til anlegget dyret er flyttet til etterfulgt av et individnummer som tildeles av Mattilsynet ved tildeling av øremerket.
Det hvite øremerket omhandlet i første ledd skal påsettes dyret innen 7 dager etter at overdragelsen har funnet sted, men likevel før dyret flyttes til et nytt anlegg. Det hvite eller lakserøde øremerket omhandlet i annet eller tredje ledd, skal påsettes dyret innen 7 dager etter at dyret er flyttet til anlegget, men likevel før dyret flyttes til et nytt anlegg.
Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder ikke driftsansvarlige for sauer, geiter, dyr av kamelfamilien eller hjortedyr som holdes i avgrensede anlegg.
Bestemmelsene i annet og tredje ledd gjelder ikke driftsansvarlige for rein.
Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke værer eller bukker som overdras mellom medlemmer av en værring eller bukkering som ledd i organisert avlsarbeid. Den driftsansvarlige på det siste anlegget værene eller bukkene holdes før de sendes til slakteri skal likevel sørge for at dyrene blir påsatt hvitt øremerke før de sendes til slakteriet.

§ 56. Overgangsbestemmelser

Se hele forskriften

Kilde: Lovdata.no

Forordning (EU) 2019/2035

Artikkel 38
Plikter for driftsansvarlige som holder storfe, med hensyn til identifikasjonsmerker og -metoder for holdt storfe og deres påsetting og bruk
1. Driftsansvarlige som holder storfe, skal sikre at storfe kan identifiseres individuelt med et konvensjonelt øremerke som nevnt i bokstav a) i vedlegg III, som
  1. a.
    skal festes på begge ørene på dyret, og som tydelig, lett leselig og uslettelig viser dyrets identifikasjonskode på identifikasjonsmerket,
  2. b.
    skal påsettes storfe i det anlegget der de er født,
  3. c.
    ikke skal fjernes, endres eller skiftes ut uten tillatelse fra vedkommende myndighet i den medlemsstaten der storfeet holdes.
2. Driftsansvarlige som holder storfe, kan skifte ut
►M2
  1. a.
    ett av de konvensjonelle øremerkene nevnt i nr. 1 i denne artikkelen med en elektronisk identifikator som er godkjent av vedkommende myndighet i medlemsstaten der storfeet holdes, dersom slik utskifting tillates av denne medlemsstaten i samsvar med artikkel 41 nr. 1,
    ◄M2
  2. b.
    begge de konvensjonelle øremerkene nevnt i nr. 1 med en elektronisk identifikator som er godkjent av vedkommende myndighet i medlemsstaten der storfeet holdes, i samsvar med unntakene fastsatt i artikkel 39 nr. 1.
Artikkel 41
Utskifting av det konvensjonelle øremerket på holdt storfe som nevnt i artikkel 38 nr. 1
1. Medlemsstatene kan tillate at ett av de konvensjonelle øremerkene nevnt i artikkel 38 nr. 1 bokstav a) kan skiftes ut med ett av identifikasjonsmerkene angitt i bokstav c), d) og e) i vedlegg III for alle eller bestemte kategorier av storfe som holdes på deres territorium.
2. Medlemsstatene skal sikre at identifikasjonsmerkene angitt i bokstav a), c), d) og e) i vedlegg III oppfyller følgende krav:
  1. a.
    De viser dyrets identifikasjonskode.
  2. b.
    De er godkjent av vedkommende myndighet i den medlemsstaten der storfeet holdes.
3. Medlemsstatene skal fastsette framgangsmåter for følgende:
  1. a.
    Søknad fra produsenter om godkjenning av identifikasjonsmerker for storfe som holdes på deres territorium.
  2. b.
    Søknad fra driftsansvarlige som holder storfe, om tildeling av identifikasjonsmerker til deres anlegg.
4. Medlemsstatene skal utarbeide og offentliggjøre en liste over raser av storfe som holdes på deres territorium, som er oppdrettet særlig med sikte på tradisjonelle kultur- og idrettsarrangementer.
Artikkel 45
Plikter for driftsansvarlige for holdte sauer og geiter med hensyn til identifikasjonsmerker og -metoder for disse dyrene og deres påsetting og bruk
1. Driftsansvarlige som holder sauer og geiter som er beregnet på å flyttes direkte til et slakteri før de er tolv måneder gamle, skal sikre at hvert slikt dyr kan identifiseres minst med et konvensjonelt øremerke som er festet til et av dyrets ører, eller et konvensjonelt fotmerke som angitt i bokstav a) og b) i vedlegg III, som tydelig, lett leselig og uslettelig viser enten
  1. a.
    det unike registreringsnummeret til anlegget der dyret er født,
    eller
  2. b.
    dyrets identifikasjonskode.
2. Driftsansvarlige som holder sauer og geiter som ikke er beregnet på å flyttes direkte til et slakteri før de er tolv måneder gamle, skal sikre at hvert slikt dyr kan identifiseres
  1. a.
    med et konvensjonelt øremerke som angitt i bokstav a) i vedlegg III, som tydelig, lett leselig og uslettelig viser dyrets identifikasjonskode,
    og
  2. b.
    med ett av identifikasjonsmerkene angitt i bokstav c)–f) i vedlegg III som er godkjent av vedkommende myndighet i den medlemsstaten der sauene og geitene holdes, og som tydelig, lett leselig og uslettelig viser dyrets identifikasjonskode.
3. Driftsansvarlige som holder sauer og geiter, skal sikre at
►M1
  1. a.
    identifikasjonsmerket påsettes sauene og geitene i det anlegget der de er født,
    ◄M1
  2. b.
    ingen identifikasjonsmerker fjernes, endres eller skiftes ut uten tillatelse fra vedkommende myndighet.
4. Driftsansvarlige som holder sauer og geiter, kan skifte ut
►M2
  1. a.
    ett av identifikasjonsmerkene nevnt i nr. 2 i denne artikkelen, i samsvar med unntakene fastsatt i artikkel 46 dersom slike unntak tillates av medlemsstaten der sauene og geitene holdes, i samsvar med artikkel 48 nr. 5,
    ◄M2
  2. b.
    begge identifikasjonsmerkene nevnt i nr. 2 i denne artikkelen med en elektronisk identifikator som er godkjent av vedkommende myndighet i medlemsstaten der sauene og geitene holdes, i samsvar med unntakene fastsatt i artikkel 47 nr. 1.
Artikkel 48
Medlemsstatenes fritak fra kravene i artikkel 45 nr. 2, og medlemsstatenes plikter med hensyn til identifikasjonsmerker
1. Som unntak fra artikkel 45 nr. 2 bokstav b) kan medlemsstatene tillate at driftsansvarlige som holder sauer og geiter, skifter ut identifikasjonsmerkene angitt i bokstav c)–f) i vedlegg III med et konvensjonelt øremerke eller et konvensjonelt fotmerke som angitt i bokstav a) eller b) i nevnte vedlegg, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:
  1. a.
    Det samlede antallet sauer og geiter som holdes innenfor deres territorium, overstiger ikke 600 000 i henhold til registrering i en database,
    og
  2. b.
    de holdte sauene og geitene er ikke beregnet på å flyttes til en annen medlemsstat.
2. Som unntak fra artikkel 45 nr. 2 bokstav b) kan medlemsstatene tillate at driftsansvarlige som holder geiter, skifter ut identifikasjonsmerkene angitt i bokstav c)–f) i vedlegg III med et konvensjonelt øremerke eller et konvensjonelt fotmerke som angitt i bokstav a) eller b) i nevnte vedlegg, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:
  1. a.
    Det samlede antallet geiter som holdes innenfor deres territorium, overstiger ikke 160 000 i henhold til registrering i en database,
    og
  2. b.
    de holdte geitene er ikke beregnet på å flyttes til en annen medlemsstat.
3. Medlemsstaten skal sikre at identifikasjonsmerkene angitt i bokstav a)–f) i vedlegg III oppfyller følgende krav:
  1. a.
    De viser dyrets identifikasjonskode.
  2. b.
    De er godkjent av vedkommende myndighet i den medlemsstaten der sauene eller geitene holdes.
►M2
4. Medlemsstatene skal fastsette framgangsmåter for søknader fra
  1. a.
    produsenter om godkjenning av identifikasjonsmerker for sauer og geiter som holdes på deres territorium,
  2. b.
    driftsansvarlige om identifikasjonsmerker for sauer og geiter, som skal tildeles til deres anlegg.
5. Medlemsstatene kan tillate at driftsansvarlige skifter ut ett av identifikasjonsmerkene nevnt i artikkel 45 nr. 2 i samsvar med unntakene fastsatt i artikkel 45 nr. 4 for sauer og geiter som holdes på deres territorium.
◄M2
Artikkel 52
Plikter for driftsansvarlige som holder svin, med hensyn til identifikasjonsmerker og -metoder for holdte svin og deres påsetting og bruk
1. Driftsansvarlige for anlegg som holder svin, skal sikre at hvert svin identifiseres med
  1. a.
    et konvensjonelt øremerke som angitt i bokstav a) i vedlegg III eller et elektronisk øremerke som angitt i bokstav c) i vedlegg III som er festet på et av dyrets ører, og som tydelig, lett leselig og uslettelig viser det unike registreringsnummeret til
    1. i.
      anlegget der dyret er født,
      eller
    2. ii.
      det siste anlegget i forsyningskjeden nevnt i artikkel 53 dersom disse dyrene flyttes til et anlegg utenfor denne forsyningskjeden,
      eller
  2. b.
    en tatovering som angitt i bokstav g) i vedlegg III som brukes på et dyr og uslettelig viser det unike registreringsnummeret til
    1. i.
      anlegget der dyret er født,
      eller
    2. ii.
      det siste anlegget i forsyningskjeden nevnt i artikkel 53 dersom disse dyrene flyttes til et anlegg utenfor denne forsyningskjeden.
2. Driftsansvarlige for anlegg som holder svin, skal sikre at
  1. a.
    identifikasjonsmerket påsettes svinene i
    1. i.
      anlegget der de er født,
      eller
    2. ii.
      det siste anlegget i forsyningskjeden nevnt i artikkel 53 dersom disse dyrene flyttes til et anlegg utenfor denne forsyningskjeden,
  2. b.
    ingen identifikasjonsmerker fjernes, endres eller skiftes ut uten tillatelse fra vedkommende myndighet.
3. Driftsansvarlige for anlegg som holder svin, kan skifte ut identifikasjonsmerkene nevnt i nr. 1 i denne artikkelen med en elektronisk identifikator som er godkjent av vedkommende myndighet i medlemsstaten der svinene holdes, i samsvar med unntakene fastsatt i artikkel 54 nr. 1.
Artikkel 55
Medlemsstatenes plikter med hensyn til identifikasjonsmerker og -metoder for holdte svin og deres påsetting og bruk
1. Medlemsstatene skal sikre at identifikasjonsmerkene angitt i bokstav a), c), e) og g) i vedlegg III oppfyller følgende krav:
  1. a.
    De viser enten
    1. i.
      det unike registreringsnummeret til anlegget der dyret er født,
      eller
    2. ii.
      når det gjelder dyr som skal flyttes fra anlegget i en forsyningskjede nevnt i artikkel 53 til et anlegg utenfor denne forsyningskjeden, det unike registreringsnummeret til det siste anlegget i forsyningskjeden.
  2. b.
    De er godkjent av vedkommende myndighet i den medlemsstaten der svinene holdes.
2. Medlemsstatene skal fastsette framgangsmåter for søknader fra
  1. a.
    produsenter om godkjenning av identifikasjonsmerker for svin som holdes på deres territorium,
  2. b.
    driftsansvarlige om identifikasjonsmerker for svin, som skal tildeles til deres anlegg.
3. Medlemsstatene skal utarbeide og offentliggjøre en liste over anleggene i forsyningskjeden nevnt i artikkel 53 som ligger på deres territorium.
Artikkel 58
Plikter for driftsansvarlige som holder hestedyr, med hensyn til identifikasjonsmerker og -metoder for disse dyrene og deres påsetting og bruk
1. Driftsansvarlige som holder hestedyr, skal sikre at hvert enkelt dyr kan identifiseres med følgende identifikasjonsmerker:
  1. a.
    En injiserbar signalgiver som angitt i bokstav e) i vedlegg III.
  2. b.
    Ett enkelt identifikasjonsdokument som er gyldig i hele dyrets levetid.
2. Driftsansvarlige for holdte hestedyr skal sikre at
  1. a.
    hestedyrene identifiseres innen fristene fastsatt i artikkel 12 nr. 1 og 2 i forordning (EU) 2015/262,
  2. b.
    ingen identifikasjonsmerker nevnt i nr. 1 fjernes, endres eller skiftes ut uten tillatelse fra vedkommende myndighet for anlegget der disse dyrene vanligvis holdes.
3. Driftsansvarlige som holder hestedyr, og dersom slike driftsansvarlige ikke er eieren av dyrene, som opptrer på vegne av og etter avtale med eieren av dyret, skal inngi en søknad om utstedelse av ett enkelt identifikasjonsdokument som er gyldig i hele dyrets levetid, nevnt i artikkel 65 eller 66, til vedkommende myndighet for anlegget der dyrene vanligvis holdes, og skal gi vedkommende myndighet nødvendige opplysninger for å fylle ut dette identifikasjonsdokumentet og postene i databasen nevnt i artikkel 64.
Artikkel 59
Medlemsstatenes plikter med hensyn til identifikasjonsmerker og -metoder for holdte hestedyr og deres påsetting og bruk
1. Medlemsstatene kan tillate at den injiserbare signalgiveren nevnt i artikkel 58 nr. 1 skiftes ut med
  1. a.
    et enkelt konvensjonelt øremerke som angitt i bokstav a) i vedlegg III som er påsatt hestedyr som holdes for kjøttproduksjon, forutsatt at disse dyrene enten er født i denne medlemsstaten eller er importert til denne medlemsstaten uten å være merket med et fysisk identifikasjonsmerke før innførsel til Unionen,
  2. b.
    en alternativ metode som er godkjent av vedkommende myndighet i samsvar med artikkel 62, som gir en entydig forbindelse mellom hestedyret og det enkelte identifikasjonsdokumentet som er gyldig i hele dyrets levetid nevnt i artikkel 58 nr. 1 bokstav b).
2. Medlemsstatene skal sikre at identifikasjonsmerkene nevnt i artikkel 58 nr. 1 bokstav a) og i nr. 1 bokstav a) i denne artikkelen oppfyller følgende krav:
  1. a.
    De viser dyrets identifikasjonskode.
  2. b.
    De er godkjent av vedkommende myndighet i den medlemsstaten der hestedyrene identifiseres i samsvar med artikkel 58 nr. 2 bokstav a).
3. Medlemsstatene skal
  1. a.
    fastsette framgangsmåter for søknad fra produsenter om godkjenning av identifikasjonsmerker for holdte hestedyr som identifiseres på deres territorium,
  2. b.
    fastsette frister for inngivelse av søknadene om utstedelse av identifikasjonsdokumentet fastsatt i artikkel 58 nr. 1 bokstav b).
Artikkel 61
Unntak ved identifikasjon av holdte hestedyr som flyttes til et slakteri eller ledsages av et midlertidig identifikasjonsdokument
1. Som unntak fra artikkel 58 nr. 2 bokstav a) kan vedkommende myndighet tillate bruk av en forenklet identifikasjonsmetode for hestedyr beregnet på forflytning til slakteriet, som ikke noe enkelt identifikasjonsdokument som er gyldig i hele dyrets levetid, er utstedt for i samsvar med artikkel 67 nr. 1, forutsatt at
  1. a.
    hestedyrene er yngre enn tolv måneder,
  2. b.
    dyrene kan spores uavbrutt fra anlegget der de er født, til slakteriet som ligger i samme medlemsstat.
Hestedyrene skal transporteres direkte til slakteriet, og under denne transporten skal hvert dyr identifiseres med en injiserbar signalgiver, et konvensjonelt eller elektronisk øremerke, eller et konvensjonelt eller elektronisk fotmerke som angitt i henholdsvis bokstav a), b), c), e) eller f) i vedlegg III.
2. Som unntak fra artikkel 58 nr. 2 bokstav a) skal vedkommende myndighet på forespørsel fra den driftsansvarlige for hestedyret utstede et midlertidig identifikasjonsdokument for den perioden identifikasjonsdokumentet utstedt i samsvar med artikkel 67 nr. 1 er utlevert til den aktuelle vedkommende myndigheten for å oppdatere identifikasjonsopplysningene i nevnte dokument.
Artikkel 73
Plikter for driftsansvarlige som holder dyr av kamelfamilien og hjortedyr, med hensyn til identifikasjonsmerker og -metoder for disse dyrene og deres påsetting og bruk
1. Driftsansvarlige som holder dyr av kamelfamilien, skal sikre at hvert enkelt dyr kan identifiseres med
  1. a.
    et konvensjonelt øremerke som angitt i bokstav a) i vedlegg III som er festet på begge ørene på dyret, og som tydelig, lett leselig og uslettelig viser dyrets identifikasjonskode,
    eller
  2. b.
    en injiserbar signalgiver som angitt i bokstav e) i vedlegg III, som lett leselig og uslettelig viser dyrets identifikasjonskode.
2. Driftsansvarlige som holder hjortedyr, skal sikre at hvert enkelt dyr kan identifiseres med ett av følgende identifikasjonsmerker:
  1. a.
    et konvensjonelt øremerke som angitt i bokstav a) i vedlegg III som er festet på begge ørene på dyret, og som tydelig, lett leselig og uslettelig viser dyrets identifikasjonskode,
    eller
  2. b.
    en injiserbar signalgiver som angitt i bokstav e) i vedlegg III, som lett leselig og uslettelig viser dyrets identifikasjonskode,
    eller
  3. c.
    en tatovering som angitt i bokstav g) i vedlegg III som brukes på et dyr og uslettelig viser dyrets identifikasjonskode.
3. Driftsansvarlige for anlegg som holder dyr av kamelfamilien og hjortedyr, skal sikre at
  1. a.
    identifikasjonsmerket påsettes disse dyrene i det anlegget der de er født,
  2. b.
    ingen identifikasjonsmerker fjernes, endres eller skiftes ut uten tillatelse fra vedkommende myndighet,
  3. c.
    de stiller til rådighet for vedkommende myndighet, og ved behov for andre driftsansvarlige, den leserenheten som til enhver tid gjør det mulig å kontrollere dyrets individuelle identifikasjon, dersom den implanterte injiserbare signalgiveren ikke er godkjent av vedkommende myndighet.
Artikkel 75
Medlemsstatenes plikter med hensyn til identifikasjonsmerker for holdte dyr av kamelfamilien og holdte hjortedyr
1. Medlemsstatene skal sikre at identifikasjonsmerkene angitt i bokstav a), e) og g) i vedlegg III oppfyller følgende krav:
  1. a.
    De viser dyrets identifikasjonskode.
  2. b.
    De er godkjent av vedkommende myndighet i den medlemsstaten der dyrene av kamelfamilien og hjortedyrene holdes.
2. Medlemsstatene skal fastsette framgangsmåter for følgende:
  1. a.
    Søknad fra produsenter om godkjenning av identifikasjonsmerker for dyr av kamelfamilien og hjortedyr som holdes på deres territorium.
  2. b.
    Søknad fra driftsansvarlige som holder dyr av kamelfamilien og hjortedyr, om tildeling av identifikasjonsmerker til deres anlegg.
Artikkel 76
Plikter for driftsansvarlige som holder fugler av papegøyefamilien, med hensyn til identifikasjonsmerker og -metoder for disse dyrene og deres påsetting og bruk
1. Driftsansvarlige som holder fugler av papegøyefamilien, skal sikre at hvert enkelt dyr i forbindelse med forflytning til en annen medlemsstat kan identifiseres med ett av følgende identifikasjonsmerker:
►M2
  1. a.
    En fotring som angitt i vedlegg III bokstav h) som er festet til minst det ene beinet på dyret, med en tydelig, leselig og uslettelig angivelse av en alfanumerisk kode,
    eller
  2. b.
    en injiserbar signalgiver som angitt i vedlegg III bokstav e) med en leselig og uslettelig angivelse av en alfanumerisk kode,
    eller
  3. c.
    en tatovering som angitt i vedlegg III bokstav g) som er påført dyret med en leselig og uslettelig angivelse av en alfanumerisk kode.
◄M2
2. Driftsansvarlige som holder fugler av papegøyefamilien, skal
  1. a.
    sikre at identifikasjonsmerket nevnt i nr. 1 bokstav b) er godkjent av vedkommende myndighet,
  2. b.
    stille til rådighet for vedkommende myndighet, og ved behov for andre driftsansvarlige, den leserenheten som til enhver tid gjør det mulig å kontrollere dyrets individuelle identifikasjon, dersom identifikasjonsmerket nevnt i nr. 1 bokstav b) ikke er godkjent av vedkommende myndighet.

VEDLEGG III
IDENTIFIKASJONSMERKER FOR HOLDTE LANDDYR

Identifikasjonsmerkene for holdte landdyr er følgende:
  1. a.
    Konvensjonelt øremerke.
  2. b.
    Konvensjonelt fotmerke.
  3. c.
    Elektronisk øremerke.
  4. d.
    Vombolus.
  5. e.
    Injiserbar signalgiver.
  6. f.
    Elektronisk fotmerke.
  7. g.
    Tatovering.
  8. h.
    Fotring.
Se hele forskriften

Kilde: Lovdata.no

Forordning (EU) 2021/520

Se hele forskriften

Kilde: Lovdata.no

Forordning (EU) 2021/963

VEDLEGG II

DEL 1
Tekniske spesifikasjoner for identifikasjonsmerker for holdte dyr av storfe, sau, geit, svin og kamelfamilien, holdte hjortedyr og holdte fugler av papegøyefamilien

  1. 1.
    Identifikasjonsmerkene nevnt i bokstav a), b), c), f) og h) i vedlegg III til delegert forordning (EU) 2019/2035 for holdte dyr av storfe, sau, geit, svin og kamelfamilien, holdte hjortedyr og holdte fugler av papegøyefamilien skal være
    1. a.
      ikke-ombrukbare,
    2. b.
      av ikke-nedbrytbart materiale,
    3. c.
      manipuleringssikre,
    4. d.
      lette å lese i hele dyrets levetid,
    5. e.
      utformet slik at de blir forblir sikkert festet på dyrene uten å påføre dem lidelser,
    6. f.
      lette å fjerne fra næringskjeden.
  2. 2.
    Identifikasjonsmerkene nevnt i nr. 1 skal være tydelige, lett leselige og uslettelige, og vise ett av følgende:
    1. a.
      Den første og andre delen av dyrenes identifikasjonskode, i samsvar med artikkel 12.
    2. b.
      Det entydige registreringsnummeret for dyrenes anlegg som nevnt i artikkel 18 bokstav a) i delegert forordning (EU) 2019/2035.
    3. c.
      Den alfanumeriske identifikasjonskoden nevnt i artikkel 76 nr. 1 i delegert forordning (EU) 2019/2035.
  3. 3.
    Identifikasjonsmerkene nevnt i nr. 1 kan inneholde andre opplysninger dersom vedkommende myndighet har gitt tillatelse til det, og forutsatt at identifikasjonsmerkene oppfyller kravene i nr. 2.

DEL 2
Tekniske spesifikasjoner for elektroniske identifikatorer for holdte dyr av storfe, sau, geit, svin og kamelfamilien og holdte hjortedyr

  1. 1.
    De elektroniske identifikatorene nevnt i bokstav c)–f) i vedlegg III til delegert forordning (EU) 2019/2035 skal vise den første delen av dyrets identifikasjonskode i form av den tresifrede landkoden og den andre delen av dyrenes identifikasjonskode i samsvar med artikkel 12.
  2. 2.
    De elektroniske identifikatorene nevnt i nr. 1 skal være
    1. a.
      skrivebeskyttede passive signalgivere som bruker HDX- eller FDX-B-teknologi som er i samsvar med ISO-standardene 11784 og 11785, og
    2. b.
      lesbare ved bruk av avlesningsutstyr som er i samsvar med ISO-standard 11785 og som kan lese av HDX- og FDX-B-signalgivere.
  3. 3.
    De elektroniske identifikatorene nevnt i nr. 1 skal kunne avleses på minste avlesningsavstand som følger:
    1. a.
      For holdt storfe:
      1. i.
        12 centimeter for øremerker ved avlesning med en bærbar leser,
      2. ii.
        15 centimeter for injiserbare signalgivere ved avlesning med en bærbar leser,
      3. iii.
        25 centimeter for vomboluser ved avlesning med en bærbar leser,
      4. iv.
        80 centimeter for alle elektroniske identifikatorer ved avlesning med en fast leser.
    2. b.
      For holdte sauer og geiter:
      1. i.
        12 centimeter for øremerker og fotmerker ved avlesning med en bærbar leser,
      2. ii.
        20 centimeter for vomboluser og injiserbare signalgivere ved avlesning med en bærbar leser,
      3. iii.
        50 centimeter for alle elektroniske identifikatorer ved avlesning med en fast leser.
  4. 4.
    De elektroniske identifikatorene nevnt i nr. 1 skal ha blitt testet med tilfredsstillende resultater med hensyn til
    1. a.
      samsvar med ISO-standardene 11784 og 11785 etter metoden nevnt i punkt 7 i ISO-standard 24631-1 og
    2. b.
      minstekrav til ytelse når det gjelder avlesningsavstander nevnt i nr. 3 i denne delen, etter metoden nevnt i punkt 7 i ISO-standard 24631-3.
Se hele forskriften

Kilde: Lovdata.no