Hestepass

Publisert

13.12.2022

Hestepass

Identifisering

Alle som har hest eller andre dyr av hestefamilien, må sørge for at de er identifiserte med pass og mikrochip (og eventuell DNA-prøve). Hester født og identifisert før 1. juli 2010 trenger ikke mikrochip, men må ha et signalement.

Frist

Som hesteeier plikter du å søke om utstedelse av hestepass til hesten din innen hesten 11 måneder etter hestens fødselsdato. Hesten skal senest ha et hestepass når den fyller 1 år eller når den permanent forlater stallen den er født på dersom dette inntreffer tidligere. 

Hvor sender du søknaden?

Søknaden rettes til et passutstedende organ for den rasen hesten din tilhører (se oversikt under). Ta kontakt med ditt passutstedende organ i god tid før søknadsfristen for å få tilsendt søknadspapirer. Når du har mottatt papirene, må du tilkalle en veterinær som fyller ut identifikasjonsbeskrivelsen, chipmerker hesten din og eventuelt tar DNA-prøve. Søknaden kan deretter sendes.

Passutsteder plikter å utstede passet innen 1 måned etter at søknad er mottatt. Passutsteder registrerer også hesten i sin egen database og sørger for at den blir registrert i det sentrale nasjonale hesteregisteret.

Følgende norske organer kan utstede hestepass

Hestepass til "registrerte" (stambokførte) hester utstedes av stambokførende instans for rasen:

• Varmblodstraver og kaldblodstraver: Det Norske Travselskap
• Fullblods araberhest: Norsk Araberhestforening (NAHF)
• Norsk varmblods ridehest: Norsk Varmblod
• Islandshest: Norsk Islandshestforening
• Engelsk fullblod: Norsk Jockeyclub
• Lippizzaner: Norsk Lipizzanerforening
• Britiske ponniraser, norsk sportsponni, gotlandsruss, amerikansk miniatyrhest: Norsk Ponniavlsforening
• Norsk fjordhest, dølahest og nordlands-/lyngshest: Norsk Hestesenter
• Dansk varmblods ridehest: Dansk Varmblod Norge

Hestepass til «avls- og produksjonsdyr» (ikke-stambokførte hester) utstedes av følgende delegerte organer:

• Norsk Ponniavlsforening
• Norsk Varmblod
• Norsk Hestesenter

Utenlandske passutstedende organer

Hester født i Norge skal i utgangspunktet ha et norsk hestepass utstedt av et norsk passutstedende organ. Noen hester føres i stambøker av avlslag i andre EØS-land. I slike tilfeller kan det søkes om utstedelse av hestepass fra avlslaget i utlandet. Forutsetningen er at det avlslaget har geografisk virkeområde som omfatter Norge. Dette kan være tilfelle, selv om det finnes et norsk avlslag for samme rase. En norskfødt hest kan derfor ha et hestepass utstedt i utlandet. Prosedyren for veterinærbesøk, utfylling av søknadspapirer og chipmerking av hesten er den samme som når hesten får et hestepass utstedt av et norsk passutstedende organ. Merk også at hester født i Norge skal merkes med en norsk chip, uavhengig av hvor passet utstedes.

For en fullstendig oversikt over passutstedende organ i andre EØS-land, se link til EU-kommisjonen sin nettside under.

EU-kommisjonen: Utstedere av hestepass i andre EØS-stater

Hester med utenlandsk pass

Det sentrale nasjonale hesteregisteret skal ha en total oversikt over hester som holdes permanent i Norge. Bestemmelsene stiller derfor krav om at hester med utenlandsk hestepass skal tilleggsregistreres dersom den oppholder seg i landet i mer enn 90 dager. 

Hingster i bedekningssesongen og hester som holdes på veterinærklinikk av medisinske årsaker kan holdes her lengre uten at kravet om tilleggsregistrering utløses. 

Tilleggsregistreringen foregår ved at en kopi av hestepasset sendes inn til passutstedende organ som passer for kategori av hesten (se liste over passutstedende organ i Norge over). Fristen for innsendelse er 30 dager etter at utenlandsk hestepass mottas eller 30 dager etter at tollprosedyren er sluttført ved import. Godtgjørelsen for denne registreringen skal ikke overstige 800,- nok. 

Rapportering og oppdatering av endringer i hestepasset 

Hesteeier/-holder er ansvarlig for at opplysningene i hestepasset til enhver tid er oppdaterte. Ved endringer av identitetsopplysninger som medfører at hestepasset må oppdateres (f. eks.: kastrering eller  stambokføring) skal dette rapporteres ved å sende inn hestepasset til passutstedende organ innen 30 dager.  

Når hestepasset er sendt inn til utstedende organ for tilleggsregistrering eller oppdatering, kan utstedende organ etter anmodning fra hesteeier/-holder eller myndighetene utstede et midlertidig id-dokument. Dette er gyldig i maksimalt 45 dager og kan brukes til innenlands forflytninger. Dersom hesten skal forflyttes til et annet EØS-land må den i tillegg ledsages av et helsesertifikat. 

Hvordan skaffe duplikat- og erstatningspass 

Dersom det opprinnelige passet går tapt, og det er mulig å fastslå identiteten til hesten ved hjelp av chip eller alternativ metode, skal utstedende organ utstede et duplikatpass.  

Dersom man har mistet det opprinnelige hestepasset, og det ikke er mulig å fastslå identiteten til dyret, skal det utstedende organet utstede et erstatningspass. 

Ved utstedelse av duplikatpass eller erstatningspass skal hesten klassifiseres som ikke til menneskemat.Dette skal anmerkes i passet og i det utstedende organs database. 

Når det gjelder hester som ikke har fått utstedt pass innen fristen, skal hesten få utstedt et duplikat- eller erstatningspass. 

Opplysninger om medisinbruk

Behandling med enkelte medisiner, skal føres inn i hestepasset. Disse medisinene er listet opp i vedlegget til Forskrift om bruk av legemidler til dyr (lovdata.no). I tillegg skal det for registrerte hester føres inn vaksinasjonsopplysninger i passet. Det er veterinæren som skal føre disse opplysningene inn i passet. Det er derfor svært viktig at hestepasset alltid er tilgjengelig for veterinær når hesten skal behandles.

Dersom hesten er behandlet med medisiner som gjør at den aldri kan brukes til menneskemat, skal veterinær påføre dette i avsnitt II del II av hestepasset. Behandlende veterinær skal rapportere slik permanent klassifisering av hesten som uegnet som menneskemat til nasjonalt hesteregister innen 7 dager. 

Gammel hest – hvilke identifiseringskrav gjelder? 

Regelverket for identifikasjon av hestedyr er endret en rekke ganger. Ingen av endringene har hatt tilbakevirkende kraft. Har du en gammel hest vil det være bestemmelsene på hestens fødselstidspunkt som gjelder for hesten.

Eksempler

• En hest født før 1993 trenger ikke hestepass.
• En hest født mellom 1993 og 29. januar 2010 skal ha hestepass, men trenger ikke være registrert hos passutsteder, ha chip og UELN.
• En hest født etter 29. januar 2010 skal ha hestepass, ha chip, ha UELN-nummer, samt være registrert hos passutsteder og Nasjonalt hesteregister. 

Her er en tidslinje som beskriver når de ulike kravene trådte i kraft i Norge:

1993 

• Krav om identifikasjonsdokument (hestepass) 

29. januar 2010 

• Krav om registrering av identifikasjonsopplysninger hos passutsteder 
• Krav om chip-merking 
• Krav om UELN (unikt registreringsnummer) 

1. juni 2017 

• Krav om at identifikasjonsopplysninger registrert hos passutsteder rapporteres til Nasjonalt hesteregister 
• Krav om at permanent innførte hester tilleggsregistreres hos en norsk passutsteder 

Hester skal ha helsekort

Les om krav til helsekort.