Trening av hund – hva er lov?
Det finnes mange oppfatninger om hvordan hunder kan og bør trenes, men det ikke bare opp til deg som hundeeier. Dyrevelferdsloven sier noe om hva du har lov å gjøre.
Innhold på denne siden
- Hundeeiere og andre som trener hunder, skal ha nødvendig kompetanse til den aktiviteten de utfører
- Vold og straff i hundetrening
- Det er forbudt å bruke strømhalsbånd på hunder
- Det er ikke lov å trene hunder til å brukes i kamper mot andre dyr eller mot mennesker
- Hunden skal ikke bli utmattet eller skadet
- Bruk av medikamenter under trening eller konkurranse
- Bruk av dyreblod for opptrening av ettersøkshunder
Mattilsynet anbefaler at du skaffer deg god og oppdatert kunnskap om trening, og særlig om hvilke behov den aktuelle hunderasen har. Dette bør du gjøre før du kjøper hund, for da får du et begrep om hvor mye arbeid trening og mosjon vil kreve av deg. Det er også viktig å bruke nok tid på hunden, slik at den får tilstrekkelig sosial kontakt og aktiviteter den trives med. Da har du det beste utgangspunktet for å lære hunden nye ting.
Det er en god ide å gå på kurs og søke råd hos erfarne hundetrenere når du skal begynne å trene hunden, men ikke følg rådene ukritisk. At noen har lang erfaring trenger ikke bety at de har oppdatert kunnskap, og det er hundeieren (du) som er ansvarlig for hva du utsetter hunden din for.
Vi anbefaler at du velger treningsmetoder som går ut på å belønne hunden for ønsket atferd fremfor å straffe den for uønsket atferd. Din viktigste jobb som hundeeier er å gi hunden et godt liv, og da er det viktig at den føler seg trygg sammen med deg.
Hundeeiere og andre som trener hunder, skal ha nødvendig kompetanse til den aktiviteten de utfører
Det betyr at den som trener hunden, må ha kunnskap og praktisk evne til å trene hund i overensstemmelse med dyrevelferdsregelverket.
Dette innebærer at han eller hun må ha innsikt i hvordan treningen påvirker hundens atferd og velferd.
Vold og straff i hundetrening
Det er forbudt å utøve vold mot dyr. Dette slås fast i dyrevelferdsloven §14.
Å bite, sparke eller slå hunden, strupe hunden (klemme sammen luftrøret) og å løfte hunden etter hodet, beinet, halen, ørene, skinnet, pelsen eller halsbåndet blir av Mattilsynet vurdert som vold. Andre handlinger som medfører smerte eller fare for skade på hunden, kan også etter omstendighetene vurderes som vold, for eksempel harde rykk i halsbåndet, å klype eller dra hunden i nakkeskinnet eller ørene, tråkke hunden på potene med mer.
Hunden skal ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger eller belastninger under trening
Tidligere var det en vanlig oppfatning at du fikk en lydig hund dersom du fikk demonstrert at du var sjefen over hunden. Det var også vanlig å straffe hunden hvis den ikke gjorde som forventet, for eksempel ved å klype den i nakkeskinnet eller påføre annet ubehag. Dette er ikke lenger anbefalt metode.
I dag skaffer de fleste seg teoretisk kunnskap om hvordan hunder best lærer nye ferdigheter før de går i gang med trening. Belønning brukes stadig mer, mens straff er på vei ut. Dette reduserer faren for at hunder utsettes for unødige påkjenninger og belastninger i forbindelse med trening.
Det finnes enkelte situasjoner der bruk av straff er hensiktsmessig og akseptabelt, for eksempel ved aversjonstrening mot sau, men dette fordrer at den som bruker metoden har høy kompetanse. Feil bruk av straff vil ofte resultere i at hunden utsettes for frykt og unødige påkjenninger. Å straffe en hund som ikke forstår hvorfor den blir straffet eller ikke forstår hva den skulle gjort for å unngå det, er eksempler på dette. Bruk av straff eller tvang bør derfor aldri forekomme under innlæring.
Andre ting som vurderes som i strid med §26 i dyrevelferdsloven er:
- å bruke utstyr på en måte som påfører hunden frykt, skade, smerte eller andre belastninger, for eksempel feil eller uvettig bruk av pigghalsbånd eller strupehalsbånd. Fjernstyrte dressurhalsbånd og andre automatiske innretninger må bare brukes under direkte overvåking av kompetent person som aktivt trener hunden i avgrensede tidsperioder, og kun dersom dette ikke påfører hunden ubehag.
- å forlate hunden med fjernstyrte dressurhalsbånd eller andre automatiske innretninger, for eksempel antibjeffehalsbånd som gir fra seg lyd, sitronsprut og så videre.
Det er forbudt å bruke strømhalsbånd på hunder
Elektriske halsbånd straffer hunden for en uønsket atferd i stedet for å gjøre noe med årsaken til at hunden oppfører seg slik. Dette kan utløse frykt, stress og aggresjon hos hunden og forsterke eventuelle atferdsproblemer.
Hunder opplever sterkt ubehag, stress og frykt hvis de får strømstøt. Hvis strømstøt gis for å straffe hunden for naturlig atferd, som bjeffing eller andre lyder, er det i tillegg frustrerende for hunden. Når hunden har lært sammenhengen mellom halsbåndet og strømstøtet, er halsbåndet i seg selv stressende for hunden, også når strømmen er avslått. Derfor er det forbudt å bruke halsbånd med strøm på hunder. Det eneste unntaket fra forbudet er at kvalifiserte instruktører kan bruke strømhalsbånd for å avvenne hunder fra å jage beitedyr, tamrein og hjortedyr.
Forbudet innebærer at det heller ikke er lov å benytte «usynlige» strømgjerder.
Markedsføring og salg av strømhalsbånd
Strømhalsbånd til hund selges både over disk og på nett, til tross for at det er ulovlig for de fleste å bruke dem. Det finnes flere forskjellige typer halsbånd, både automatiske og med fjernkontroll. Felles for dem er at de brukes til å gi hunden strømstøt når den gjør noe uønsket. De automatiske halsbåndene reagerer med strømstøt på bjeffing. Det er ikke tillatt å markedsføre strømhalsbånd uten å opplyse om hva som er tillatt bruksområde.
Konsekvenser av brudd på regelverket
Mattilsynet får mange bekymringsmeldinger om ulovlig bruk av strømhalsbånd. Hundeiere som bryter regelverket, må regne med å bli ilagt overtredelsesgebyr av Mattilsynet eller bli meldt til politiet.
Det er ikke lov å trene hunder til å brukes i kamper mot andre dyr eller mot mennesker
Unntatt fra dette er trening av hund som ledd i lovlig tjenestehundarbeid. Med tjenestehund-arbeid menes også trening og organisert prøving for slike formål.
Hunden skal ikke bli utmattet eller skadet
Den som trener dyr og den som bruker dyr til fremvisning, underholdning og konkurranser samt arrangør for slike aktiviteter, skal påse at dyr er i stand til å gjennomføre aktiviteten uten å bli utmattet eller skadet (jf. § 26)
Det er akseptabelt at jakthunder, trekkhunder og andre hunder med stor aktivitet over lang tid blir slitne. Men de som gjennomfører aktiviteten, skal observere hunden og se etter symptomer på sykdom, utslitthet og skader. Hvis slike symptomer viser seg, skal man redusere eller stanse aktiviteten slik at symptomene ikke forverrer seg. Symptomer kan være slapphet, halthet, sårskader, dehydrering og diaré.
Dersom hunden mangler matlyst ved lengre hvilepauser kan det være tegn på at hunden er i ferd med å bli syk eller utmattet. Da bør aktivitetene ikke gjenopptas før man vet hvorfor hunden ikke spiser og matlysten er kommet tilbake.
Bruk av medikamenter under trening eller konkurranse
Hunder skal ikke utsettes for eller være påvirket av midler eller behandling som kan gjøre aktiviteten dyrevelferdsmessig uforsvarlig (jf. § 26)
Dette betyr blant annet at det ikke er lov å gi beroligende eller smertestillende medikamenter til en hund for at den skal kunne delta i, eller fortsette, trening eller konkurranse.
Bruk av dyreblod for opptrening av ettersøkshunder
Mattilsynet tillater bruk av dyreblod for opptrening av ettersøkshunder.
For opptrening av ettersøkshunder er det vanlig å bruke blodsporing som krever tilgang på dyreblod. Blodet som brukes til blodsporing skal komme fra friske dyr. Dette er for å sikre at det brukes blod som ikke kan inneholde smittestoff. Bruk av dyreblod til blodsporing kommer inn under reglene om animalske biprodukter.
Slik kan du som hundeeier eller hundeklubb skaffe dyreblod
Kjøpe pakninger med matblod i frysedisken i dagligvarebutikken
Matblod er produsert ved slakterier som samler opp blod fra friske dyr som er slaktet for konsum. Matblod er trygt å bruke til trening av hund med blodsporing.
Kjøpe dyreblod direkte fra slakterier som har rutiner for oppsamling av blod fra friske dyr som slaktes til konsum
Dette kan være blod som slakteriene samler opp under slaktingen for å pakke som matblod. Slakterier som ikke produserer matblod, kan også ha rutine for å samle opp blod under slaktingen med tanke på levering av blodet som animalske biprodukter.
Hundeeiere/hundeklubber som kjøper dyreblod direkte fra slakterier, for å bruke blodet til blodsporing, må registrere seg som spesiell bruker av animalske biprodukter (se informasjon under).
Slakterier skal ikke levere ut blod fra svin. Dette er for å hindre spredning av afrikansk svinepest. Det er opp til slakteriet om de vil selge blod til dette formålet.
Jeger/hundeeier kan benytte blod fra jaktede dyr til blodsporing
Blodsporingen skal da foregå i det samme området som det jaktede dyret levde i. Det skal ikke benyttes blod fra dyr i svinefamilien. Dette er for å hindre spredning av afrikansk svinepest.
Dersom det skal brukes blod fra jaktet hjortevilt, må en ta hensyn til fare for skrantesjuke. Blod fra dyr som skal testes for skrantesjuke, kan ikke brukes til blodsporing før det foreligger negativt prøvesvar.
Kartleggingsprogrammet for skrantesjuke (hjortevilt.no).
Registrering som "spesiell bruker av animalske biprodukter" for hundeeiere/hundeklubber som vil kjøpe dyreblod direkte fra slakterier
Hundeeiere/hundeklubber som vil kjøpe dyreblod direkte fra slakterier må registrere seg som spesiell bruker av animalske biprodukter. Dette gjelder både når det kjøpes blod som slakterier normalt pakker som matblod og blod fra slakterier som har en enklere rutine for å samle opp blod for å omsette det som animalsk biprodukt. Blodet skal oppfylle kravene som animalsk biprodukt kategori 3.
Registrering som spesiell bruker gjøres ved innlogging på Mattilsynets skjematjeneste.
Slik gjør du
- I Mattilsynets skjematjeneste velger du fane "Skjema" og så "Andre skjema"
- Velg skjema "Godkjenning/registrering av animalsk biproduktvirksomhet"
- Velg aktivitet "Seksjon X Spesielle brukere"
- Velg anleggstype "Anlegg med fast beliggenhet"
- Registrer stedsinformasjon ved å navigere på kartet til din adresse, evt adresse til hundeklubben du skal registrere
- Fyll ut informasjon om kontaktperson
- Velg produksjonsform "Andre aktiviteter (OTHER)", og spesifisér i fritekstfelt "Dyreblod til opptrening av hund"
- Velg kategori "Kategori 3"
- Velg produkttyper ut "Ingen produkter (NOPRD)"
- Kontroller opplysningene dine og send inn
Når du registrerer deg, får du et registreringsnummer/biproduktnummer. Nummeret ditt finner du når du logger deg inn på nytt i skjematjenesten under fanen «Oversikt».
Hvis du kjøper blod fra et slakteri, må du oppgi biproduktnummeret. Du må også holde oversikt over det blodet du har kjøpt fra slakteri (dato, mengde), for eksempel ved å arkivere handelsdokumentet som skal følge med kjøpet. Dersom registreringen er gjort på vegne av en hundeklubb, må hundeklubben ha system for å holde oversikt over innkjøpt dyreblod.
Bli kjent med regelverket om animalske biprodukter: Veileder for animalske biprodukter
Godkjenning eller registrering av animalsk biproduktvirksomhet
Dette skjemaet bruker du for å søke om godkjenning eller registrering av virksomhet etter forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum (animaliebiproduktforskriften).
Virksomheten tildeles et godkjenningsnummer eller registreringsnummer, og publiseres på Mattilsynets liste over godkjente produkter og virksomheter.
Alle søknader om godkjenning krever saksbehandling.