Skilpaddens biologi og atferd
Skilpadder er en dyregruppe som tilhører reptilene, eller krypdyrene. Krypdyr er vekselvarme, det vil si at kroppstemperaturen er avhengig av temperaturen i omgivelsene.
Skilpadder kjennetegnes ved et skall som beskytter kroppen. Skallet er unikt for den enkelte skilpadde, noe som gjør det mulig å identifisere hvert enkelt individ. Skilpadder har korte bein og en lang hals som gjør at de kan strekke hodet ned til bakken for å spise. De kan trekke alle kroppsdeler inn i skallet.
Det finnes mange typer skilpadder, fra kjempeskilpadder på flere hundre kilo til små dyr på noen hundre gram. Noen arter er kjøttetere og andre er planteetere.
Skilpadder deles i tre hovedgrupper: Landskilpaddene, vannskilpaddene og havskilpaddene. I Europa er det landskilpaddene som er vanligst, og i Norge er det middelhavsskilpaddene i slekten Testudo som oftest holdes i fangenskap. I naturen lever de europeiske landskilpaddene flere individer sammen i et område. De tilbringer mye tid på å beite på mange forskjellige planter. I vinterhalvåret går de i dvale. Landskilpadder er vanligvis trege i bevegelsene, men de kan sette opp en imponerende fart hvis de blir skremt.