Språk/Language
  1. The page is not available in english English homepage
Søk
Meny

Registrering, sertifisering og godkjenning av fjørfehold og rugerier

Hvis du holder fjørfe, må du følge krav til at anlegget der fjørfeet holdes enten registreres, sertifiseres eller godkjennes. Det samme gjelder dersom du har et rugeri der du ruger ut rugeegg fra fjørfe. 

Publisert

Innhold på denne siden

  1. Hvilke fjørfehold skal registreres?
  2. Hvilke fjørfehold skal sertifiseres?
  3. Hvilke fjørfehold må godkjennes?

Registrering betyr at anlegget der dyrene holdes må registreres hos Mattilsynet. En sertifisering eller godkjenning av anlegget betyr at Mattilsynet kontrollerer om anlegget oppfyller spesifikke krav. 

Hvilke fjørfehold skal registreres?

Alle fjørfehold og rugerier skal registreres hos Mattilsynet.

Når du registrerer deg, skal du gi opplysninger om:

  • dyreholdets plassering
  • adresse
  • driftsansvarliges navn og adresse
  • dyreart
  • produksjonsform (type drift)
  • kapasitet
  • mengde dyr
  • og visse andre fasiliteter

Hvis du har fjørfehold eller rugeri som må sertifiseres eller godkjennes, skal du ikke registrere det i tillegg.

Registering skal bidra til god dyrehelse

Hensikten med registreringen er at Mattilsynet skal ha oversikt over hvor det holdes fjørfe. Dette er viktig informasjon for Mattilsynet, for eksempel dersom det skulle bli aktuelt å bekjempe sykdom.

Slik gjør du

Registrere fjørfehold

Du registrerer fjørfeholdet ved å logge inn i skjemaet for registrering av fjørfehold og anlegg.

Logg inn og send inn skjema

Regelverk

Dyrehelseforskriften

§ 4. Dyrehelseforordningen
EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 1.1 nr. 13 (forordning (EU) 2016/429 som endret ved forordning (EU) 2017/625 og forordning (EU) 2018/1629) om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet («dyrehelseforordningen») gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Se hele forskriften

Kilde: Lovdata.no

Forskrift om hold av høns og kalkun

§ 8. Melding om dyrehold og bygninger til oppstalling
Enhver som vil holde dyr, skal på forhånd melde fra om dette til Mattilsynet. Melding skal gis på den måten Mattilsynet bestemmer og inneholde nødvendige opplysninger om dyreholdet, herunder dyreholderens navn, foretaks- eller fødselsnummer, dyreholderens og dyreholdets adresse, informasjon om bygninger til oppstalling av dyrene, produksjonsform og kapasitet, samt opplysninger om dyreholders kompetanse, jf. § 5. Endringer i disse opplysningene, herunder oppføring av nye bygninger, vesentlige endringer av eksisterende bygninger og opphør av dyreholdet, skal meldes til Mattilsynet.
Se hele forskriften

Kilde: Lovdata.no

Hvilke fjørfehold skal sertifiseres?

Næringsrettede fjørfehold og rugerier skal sertifiseres av Mattilsynet dersom det flyttes fjørfe eller rugeegg til andre anlegg i Norge. En sertifisering betyr at Mattilsynet kontrollerer om anlegget oppfyller spesifikke krav. 

Fjørfeholdet er næringsrettet hvis omsettingen overstiger grensen for å være merverdiavgiftspliktig. Hvis anlegget er næringsrettet, og fjørfe eller rugeegg flyttes til andre anlegg i Norge, skal det sertifiseres.  

Sertifiseringskravet gjelder ikke 

  • hvis fjørfeet eller rugeeggene kun flyttes til andre anlegg i Norge for oppdrett av fuglevilt
  • hvis fjørfeet skal flyttes til slakteri

Sertifiseringskrav til rugerier

For at et rugeri skal kunne sertifiseres, må anlegget oppfylle krav knyttet til:

  • Smittevern
    • Rugeegg som tas inn i anlegget kan kun komme fra sertifiserte eller godkjente anlegg
    • Rugeeggene må desinfiseres før utruging
    • Visse deler av anlegget skal rengjøres jevnlig
    • Ansatte og besøkende skal bruke vernetøy/arbeidstøy
  • Utstyr og lokaler
    • Rugeriet skal være adskilt fra levende fjørfe
    • Visse funksjonelle prosesser og utstyr skal holdes adskilt
    • Lokalene skal være beskyttet mot skadedyr
    • Prinsipp om enveistrafikk
    • Lokalene skal ha kunstig belysning og temperaturregulering
  • Det skal være rutiner for rengjøring og desinfeksjon av lokaler og utstyr
  • Personell på anlegget skal ha kompetanse
  • Driftsansvarlig skal bistå Mattilsynet når Mattilsynet er på tilsyn

Sertifiseringskrav til fjørfehold

For at et fjørfehold skal kunne sertifiseres, må anlegget oppfylle krav knyttet til:

  • Smittevern
    • Fjørfe eller rugeegg som tas inn i anlegget kan kun komme fra sertifiserte eller godkjente anlegg
    • Det skal være rutiner for innsamling og desinfeksjon av rugeegg
    • Hønsefugler og andefugler skal holdes adskilt i anlegget
    • Det skal være en tomperiode inklusiv rengjøring og desinfeksjon mellom hvert innsett
    • Ansatte og besøkende skal bruke vernetøy/arbeidstøy
  • Overvåkning
    • Program for overvåkning av visse sykdommer
  • Utstyr og lokaler
    • Plassering, innredning og utstyr skal passe for typen produksjon
    • Lokalene skal være beskyttet mot skadedyr
    • Det skal være gode hygieniske forhold og helseovervåkning i anlegget
    • Det skal være rutiner for rengjøring og desinfeksjon av lokaler og utstyr

Sertifisering skal bidra til god dyrehelse

Sertifiserte anlegg har visse krav til smittevern. Hensikten er å begrense risikoen for spredning av sykdom i Norge når fjørfeholdet overstiger en viss størrelse, og når det flyttes dyr ut av anlegget til andre anlegg. 

Slik gjør du

For at fjørfeholdet eller rugeriet ditt skal bli sertifisert, må du kontakte Mattilsynets lokalkontor.

Regelverk

Landdyrsporbarhetsforskriften

§ 8. Sertifisering av næringsrettede rugerier
Driftsansvarlige for registreringspliktige, næringsrettede rugerier må søke Mattilsynet om sertifisering av anlegget dersom rugeegg fra fjørfe eller daggamle kyllinger skal flyttes fra anlegget til andre anlegg i Norge.
Vilkårene for sertifisering av rugeriene er som for godkjenning av rugerier i artikkel 7 i forordning (EU) 2019/2035, som er gjennomført i § 4, med følgende tilpasninger:
  1. a.
    Rugeegg kan i tillegg komme fra sertifiserte anlegg som holder avlsfjørfe, eller fra andre sertifiserte rugerier for fjørfe.
  2. b.
    Kravet om at rugeeggene skal rengjøres gjelder ikke.
  3. c.
    Kravet om at anlegget skal ha et egnet system for oppsamling av spillvann gjelder ikke.
  4. d.
    Kravet om at den driftsansvarlige skal stille et kontor til rådighet for den offentlige veterinæren gjelder ikke.
  5. e.
    Kravene til overvåkning gjelder ikke.
Kravet om at rugeriet må sertifiseres, gjelder ikke dersom rugeeggene eller de daggamle kyllingene kun skal flyttes til anlegg i Norge som driver oppdrett av fuglevilt til utsetting.
§ 9. Sertifisering av anlegg med næringsrettet hold av fjørfe
Driftsansvarlige for registreringspliktige anlegg med næringsrettet hold av fjørfe må søke Mattilsynet om sertifisering av anlegget dersom rugeegg skal flyttes fra anlegget til rugerier i Norge eller fjørfe skal flyttes fra anlegget til andre anlegg for hold av fjørfe i Norge.
Vilkårene for sertifisering av anleggene er som for godkjenning av anlegg som holder fjørfe i artikkel 8 i forordning (EU) 2019/2035, som er gjennomført i § 4, med følgende tilpasninger:
  1. a.
    Kravet om at rugeegg skal rengjøres gjelder ikke.
  2. b.
    Kravet om at anlegget skal ha et egnet system for oppsamling av spillvann gjelder ikke.
  3. c.
    Anlegget kan i tillegg huse fjørfe som kommer fra sertifiserte rugerier eller andre sertifisere anlegg som holder fjørfe.
  4. d.
    Kravene om overvåkning for salmonellaserotyper av betydning for dyrehelsen (Salmonella Pullorum, Salmonella Gallinarum og Salmonella arizonae) gjelder ikke.
  5. e.
    Overvåkningen av Mycoplasma spp. av betydning for dyrehelsen skal basere seg på uttak av blodprøver for serologisk undersøkelse. Antall fugler det skal tas prøve av fra hver flokk ved hvert prøvetakingstidspunkt kan reduseres til 30.
  6. f.
    Anlegg som holder avlsfjørfe skal overvåkes for Newcastle disease i henhold til vedlegg I.
Kravet om at anlegget må sertifiseres, gjelder ikke dersom rugeeggene kun skal flyttes til rugerier omhandlet i § 8 tredje ledd eller fjørfeet kun skal flyttes til anlegg for hold av fjørfe beregnet til utsetting som fuglevilt eller til slakteri.
Se hele forskriften

Kilde: Lovdata.no

Hvilke fjørfehold må godkjennes?

Hvis du skal sende fjørfe eller rugeegg til andre land, må anlegget ditt godkjennes av Mattilsynet. En godkjenning betyr at Mattilsynet kontrollerer om anlegget oppfyller spesifikke krav. 

Godkjenningskrav for rugerier

For at et rugeri skal kunne godkjennes, må anlegget oppfylle krav knyttet til:

  • Smittevern
    • Rugeegg som tas inn i anlegget kan kun komme fra godkjente anlegg
    • Rugeeggene må rengjøres og desinfiseres før utruging
    • Visse deler av anlegget skal rengjøres jevnlig
    • Det skal være et system for oppsamling av spillvann
    • Ansatte og besøkende skal bruke vernetøy
  • Overvåkning
    • Program for mikrobiologisk kvalitetskontroll
    • Program for sykdomsovervåkning for Salmonella spp. og Mycoplasma spp., i anleggene rugeeggene kommer fra
    • Kravene til sykdomsovervåkning kommer i tillegg til det ordinære nasjonale overvåknings- og kontrollprogrammet
  • Utstyr og lokaler
    • Rugeegg skal være adskilt fra levende fjørfe
    • Bestemte prosesser, for eksempel oppbevaring og desinfisering av egg, skal holdes atskilt
    • Lokalene skal være beskyttet mot skadedyr
    • Prinsipp om enveistrafikk
    • Lokalet skal ha kunstig belysning og temperaturregulering
    • Det skal være rutiner for rengjøring og desinfeksjon av lokaler og utstyr
  • Personell på anlegget skal ha kompetanse
  • Driftsansvarlig skal bistå Mattilsynet når de er på tilsyn, og Mattilsynet skal ha tilgang til å bruke et kontor på anlegget.

Godkjenningskrav for fjørfehold

For at et fjørfehold skal kunne godkjennes, må anlegget oppfylle krav knyttet til:

  • Smittevern
    • Fjørfe eller rugeegg som tas inn i anlegget kan kun komme fra godkjente anlegg
    • Det skal være rutiner for innsamling og desinfeksjon av rugeegg
    • Hønsefugler og andefugler skal holdes adskilt i anlegget
    • Mellom innsettene skal det være en tomperiode hvor lokaler og utstyr blir rengjort og desinfisert
    • Det skal være system for oppsamling av spillvann
    • Ansatte og besøkende skal bruke vernetøy
  • Overvåkning
    • Program for sykdomsovervåkning Salmonella spp. og Mycoplasma spp.
    • Kravene til sykdomsovervåkning kommer i tillegg til det ordinære nasjonale overvåknings- og kontrollprogrammet
  • Utstyr og lokaler
    • Plassering, innredning og utstyr skal passe for typen produksjon
    • Lokalene skal være beskyttet mot skadedyr
    • Det skal være gode hygieniske forhold og helseovervåkning i anlegget
    • Det skal være rutiner for rengjøring og desinfeksjon av lokaler og utstyr

Godkjenning skal bidra til god dyrehelse

Hensikten med godkjenningen er å pålegge visse krav til smittevern for å begrense risikoen for spredning av sykdom til andre land.

Slik gjør du

For at fjørfeholdet eller rugeriet ditt skal bli godkjent, må du kontakte Mattilsynets lokalkontor.

Regelverk

Landdyrsporbarhetsforskriften § 4

§ 4. Krav til registrering, godkjenning, registre, journalføring og sporbarhet
EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 1.1 nr. 13g (forordning (EU) 2019/2035 som endret ved forordning (EU) 2020/1625 og forordning (EU) 2021/2168) om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429 med hensyn til regler for anlegg for landdyr og rugerier, samt sporing av visse holdte landdyr og rugeegg gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 1.1 nr. 13x (forordning (EU) 2022/1345) om fastsettelse av regler for gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429 når det gjelder registrering og godkjenning av anlegg som holder landdyr og samler inn, produserer, bearbeider eller oppbevarer avlsmateriale gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Se hele forskriften

Kilde: Lovdata.no

Artikkel 7 og 8 forordning (EU) 2019/2035

Artikkel 7
Krav til godkjenning av rugerier
Når vedkommende myndighet godkjenner rugerier som rugeegg fra fjørfe eller daggamle kyllinger skal flyttes fra til en annen medlemsstat, skal den sikre at slike anlegg oppfyller følgende krav fastsatt i
  1. a.
    del 3 nr. 1 i vedlegg I når det gjelder biosikkerhetstiltak,
  2. b.
    del 3 nr. 2 i vedlegg I og del 1 og 2 i vedlegg II når det gjelder overvåking,
  3. c.
    del 3 nr. 3 i vedlegg I når det gjelder lokaler og utstyr,
  4. d.
    del 3 nr. 4 i vedlegg I når det gjelder personell,
  5. e.
    del 3 nr. 5 i vedlegg I når det gjelder tilsyn av vedkommende myndighet.
Artikkel 8
Krav til godkjenning av anlegg hvor det holdes fjørfe
Når vedkommende myndighet godkjenner anlegg hvor det holdes fjørfe, som fjørfe beregnet på andre formål enn slakting eller rugeegg skal flyttes fra til en annen medlemsstat, skal den sikre at slike anlegg oppfyller følgende krav fastsatt i
  1. a.
    del 4 nr. 1 i vedlegg I når det gjelder biosikkerhetstiltak,
  2. b.
    del 4 nr. 2 i vedlegg I og del 2 i vedlegg II når det gjelder overvåking,
  3. c.
    del 4 nr. 3 i vedlegg I når det gjelder lokaler og utstyr.
Se hele forskriften

Kilde: Lovdata.no

Vedlegg I forordning (EU) 2019/2035

DEL 3
Krav til godkjenning av rugerier nevnt i artikkel 7
1. Følgende krav gjelder biosikkerhetstiltak i rugerier som nevnt i artikkel 7:
  1. a.
    Rugeegg fra fjørfe skal komme fra godkjente anlegg som holder avlsfjørfe, eller fra andre godkjente rugerier for fjørfe.
  2. b.
    Egg skal rengjøres og desinfiseres mellom ankomsten til rugeriet og utrugingen eller ved avsendelsen med mindre de allerede er desinfisert i opprinnelsesanlegget.
  3. c.
    Følgende skal rengjøres og desinfiseres:
    1. i.
      Klekkeskapene og utstyret etter klekking.
    2. ii.
      Emballasjematerialet etter hver gang det er brukt med mindre det er engangsemballasje som skal destrueres etter at det er brukt én gang.
  4. d.
    Anlegget skal ha et egnet system for oppsamling av spillvann.
  5. e.
    Vernetøy leveres til besøkende som arbeider.
  6. f.
    Egnet arbeidstøy og atferdsreglene med hygieneregler, skal leveres til personellet.
2. Følgende krav gjelder overvåking av rugerier som nevnt i artikkel 7:
  1. a.
    Den driftsansvarlige skal gjennomføre et program for mikrobiologisk kvalitetskontroll i samsvar med del 1 i vedlegg II.
  2. b.
    Den driftsansvarlige for rugeriet skal sikre at det er etablert ordninger med den driftsansvarlige for anlegget som holder fjørfeet der rugeeggene kommer fra, med sikte på prøvetaking i rugeriet for å foreta testing for sykdomsagensene nevnt i sykdomsovervåkingsprogrammet nevnt i del 2 i vedlegg II, med sikte på gjennomføring av dette programmet.
3. Følgende krav gjelder lokaler og utstyr i rugerier som nevnt i artikkel 7:
  1. a.
    Rugerier skal være fysisk og driftsmessig atskilt fra lokaler som holder fjørfe eller andre fugler.
  2. b.
    Følgende funksjonelle enheter og utstyr skal holdes atskilt:
    1. i.
      Oppbevaring og klassifisering av egg.
    2. ii.
      Desinfisering av egg.
    3. iii.
      For-ruging.
    4. iv.
      Ruging for klekking.
    5. v.
      Kjønnsbestemmelse og vaksinasjon av daggamle kyllinger.
    6. vi.
      Emballering av rugeegg og daggamle kyllinger for avsendelse.
  3. c.
    Daggamle kyllinger eller rugeegg som holdes i rugeriet, skal ikke komme i kontakt med gnagere og fugler utenfor rugeriet.
  4. d.
    Driften skal være basert på prinsippet om enveistrafikk for rugeegg, flyttbart utstyr og personell.
  5. e.
    Det skal finnes systemer som sikrer egnet naturlig eller kunstig belysning og luft- og temperaturregulering.
  6. f.
    Gulv, vegger og alt annet materiale eller utstyr i rugeriet skal lett kunne rengjøres og desinfiseres.
  7. g.
    Det skal finnes egnet utstyr til rengjøring og desinfisering av lokaler, utstyr og transportmidler som brukes til daggamle kyllinger og rugeegg.
4. Følgende krav gjelder personell som er i kontakt med rugeegg og daggamle kyllinger, som nevnt i artikkel 7:
  1. a.
    Personellet skal ha relevant kompetanse og kunnskap og skal med sikte på dette ha fått særskilt opplæring eller ha tilsvarende praktisk erfaring når det gjelder de metodene for desinfisering og hygiene som kreves for å hindre spredning av smittsomme sykdommer.
5. Følgende krav gjelder vedkommende myndighets tilsyn med rugerier som nevnt i artikkel 7:
  1. a.
    Den driftsansvarlige skal gi den offentlige veterinæren mulighet til å bruke et kontor for å
    1. i.
      kontrollere at rugeriet oppfyller kravene fastsatt i nr. 1–4.
    2. ii.
      utstede helsesertifikater for rugeegg og daggamle kyllinger.
  2. b.
    Den driftsansvarlige skal sikre at den offentlige veterinæren på anmodning får bistand til å utføre tilsynsoppgavene nevnt i nr. 5 bokstav a) i).
DEL 4
Krav til godkjenning av anlegg som holder fjørfe nevnt i artikkel 8
1. Følgende krav gjelder biosikkerhetstiltak i anlegg som holder fjørfe, som nevnt i artikkel 8:
  1. a.
    Rugeeggene skal
    1. i.
      samles inn med hyppige intervaller, minst daglig og snarest mulig etter verping,
    2. ii.
      rengjøres og desinfiseres snarest mulig med mindre desinfisering skjer på et rugeri i samme medlemsstat,
    3. iii.
      legges enten i ny eller rengjort og desinfisert emballasje.
  2. b.
    Dersom et anlegg huser fjørfearter av ordenene Galliformes og Anseriformes samtidig, skal de holdes klart atskilt.
  3. c.
    Det skal være passende perioder der anlegget står tomt etter rengjøring og desinfisering før en ny flokk med fjørfe kommer inn i lokalene der det holdes fjørfe.
  4. d.
    Besøkende skal bære vernetøy, og personalet skal bære egnet arbeidstøy og opptre i samsvar med hygienereglene utarbeidet av den driftsansvarlige.
  5. e.
    Anlegget skal ha et egnet system for oppsamling av spillvann.
2. Følgende krav gjelder overvåking av anlegg som holder fjørfe, som nevnt i artikkel 8:
  1. a.
    Den driftsansvarlige skal anvende og følge et sykdomsovervåkingsprogram nevnt i del 2 i vedlegg II.
  2. b.
    Den driftsansvarlige for anlegget skal sikre at det er etablert ordninger med den driftsansvarlige for rugeriet dit rugeeggene skal med sikte på prøvetaking i rugeriet for å foreta testing for sykdomsagensene nevnt i sykdomsovervåkingsprogrammet nevnt i del 2 i vedlegg II med sikte på gjennomføring av dette programmet.
3. Følgende krav gjelder lokaler og utstyr i anlegg som holder fjørfe, som nevnt i artikkel 8:
  1. a.
    Plassering og innredning skal passe til den typen produksjon som finner sted.
  2. b.
    Anlegget skal bare huse fjørfe
    1. i.
      som kommer fra virksomheten selv,
      eller
    2. ii.
      som kommer fra andre godkjente anlegg som holder fjørfe,
      eller
    3. iii.
      som kommer fra godkjente rugerier for fjørfe,
      eller
    4. iv.
      som er innført til Unionen fra godkjente tredjeland eller tredjeterritorier.
  3. c.
    Fjørfeet skal hindres i å komme i kontakt med gnagere og fugler som kommer utenfra.
  4. d.
    Anleggene skal sikre gode hygieniske forhold og gjøre det mulig å foreta helseovervåking.
  5. e.
    Gulv, vegger og alt annet materiale eller utstyr i anlegget skal lett kunne rengjøres og desinfiseres.
  6. f.
    Anlegget skal ha egnet utstyr som passer til den typen produksjon som finner sted, som er tilgjengelig for rengjøring og desinfisering av lokaler, utstyr og transportmidler på det mest egnede stedet i anlegget.
Se hele forskriften

Kilde: Lovdata.no

Vedlegg II forordning (EU) 2019/2035

DEL 1
Program for mikrobiologisk kontroll i rugerier som nevnt i artikkel 7
Programmet for mikrobiologisk kontroll med sikte på hygienekontroll skal omfatte følgende:
  1. a.
    Det skal tas miljøprøver som skal gjennomgå en bakteriologisk undersøkelse.
  2. b.
    Det skal tas prøver minst hver sjette uke, og hver prøvetaking skal omfatte 60 prøver.
DEL 2
Programmer for sykdomsovervåking i rugerier som nevnt i artikkel 7, og i anlegg som holder fjørfe som nevnt i artikkel 8
1. Målet med programmene for sykdomsovervåking
Dokumentasjon på at flokker som holdes i godkjente anlegg som holder fjørfe, er fri for sykdomsagensene oppført i nr. 2 og 3.
Programmene for sykdomsovervåking skal minst omfatte sykdomsagensene og de oppførte holdte artene nevnt i nr. 2.
2. Sykdomsovervåking for salmonellaserotyper av betydning for dyrehelsen
  1. 2.1.
    Påvisning av infeksjon med følgende agenser:
    1. a.
      Salmonella Pullorum: omfatter Salmonella enterica underart enterica serovar Gallinarum biokjemisk variant (biovar) Pullorum.
    2. b.
      Salmonella Gallinarum: omfatter Salmonella enterica underart enterica serovar Gallinarum biokjemisk variant (biovar) Gallinarum.
    3. c.
      Salmonella arizonae: omfatter Salmonella enterica underart arizonae serogruppe K (O18) arizonae.
  2. 2.2.
    Målarter av fjørfe:
    1. a.
      For Salmonella Pullorum og Salmonella Gallinarum: Gallus gallus, Meleagris gallopavo, Numida meleagris, Coturnix coturnix, Phasianus colchicus, Perdix perdix, Anas spp.
    2. b.
      For Salmonella arizonae: Meleagris gallopavo.
  3. 2.3.
    Undersøkelser:
    Hver flokk skal undersøkes klinisk i løpet av hver verpeperiode eller produksjonsperiode på det tidspunktet som er mest gunstig når det gjelder å oppdage sykdommen.
  4. 2.4.
    Prøvetakingsmatrise:
    1. a.
      Det skal tas prøver fra hver flokk i anlegget som holder fjørfe, alt etter hva som er relevant:
      1. i.
        For serologisk test: blod.
      2. ii.
        For bakteriologisk test:
        • -
          Post-mortem-vev, særlig lever, milt, eggstokk, eggleder og ileocøkal-klaff.
        • -
          Miljøprøver.
        • -
          Kloakksvaberprøver fra levende fugler, særlig fra fugler som virker å være syke, eller som er identifisert som svært seropositive.
    2. b.
      Det skal tas prøver i rugeriet for bakteriologisk test:
      1. i.
        Kyllinger som ikke klekkes (det vil si embryoer som er døde i egget).
      2. ii.
        Kyllinger av andresortering.
      3. iii.
        Mekonium fra kyllinger.
      4. iv.
        Dun eller støv fra klekkeapparater og fra veggene i rugeriet.
  5. 2.5.
    Prøvetakingsgrunnlag og prøvetakingshyppighet:
    1. a.
      I anlegget som holder fjørfe:
      1. i.
        Prøvetaking for Salmonella Pullorum og Salmonella Gallinarum:
        Art Prøvetakingstidspunkt Antall fugler det skal tas prøver av/Antall miljøprøver
        Art Avlsfjørfe Produksjonsfjørfe Antall fugler det skal tas prøver av/Antall miljøprøver
        Gallus gallus, Meleagris gallopavo, Numida meleagris, Coturnix coturnix, Phasianus colchicus, Perdix perdix og Anas spp. Ved verping Under produksjon minst én gang per år 60
      2. ii.
        Prøvetaking for Salmonella arizonae:
        Art Prøvetakingstidspunkt Antall fugler det skal tas prøver av/Antall miljøprøver
        Art Avlsfjørfe Produksjonsfjørfe Antall fugler det skal tas prøver av/Antall miljøprøver
        Meleagris gallopavo Ved verping Under produksjon minst én gang per år 60
      3. iii.
        Antall fugler det skal tas prøve av i samsvar med punkt i) og ii), kan tilpasses av vedkommende myndighet med hensyn til kjent utbredelse av infeksjon i den bestemte berørte medlemsstaten og tidligere forekomst i anlegget. Det skal uansett alltid tas et statistisk gyldig antall prøver for serologisk/bakteriologisk testing for å påvise infeksjon.
    2. b.
      I rugeriet skal det tas og undersøkes prøver minst hver sjette uke. Testingen skal minst omfatte
      1. i.
        én samleprøve av dun og mekonium fra kyllinger fra hvert klekkeapparat,
        og
      2. ii.
        en prøve av
        • -
          enten 10 kyllinger av andresortering og 10 kyllinger som er døde i egget, fra hver opprinnelsesflokk, som finnes i et klekkeapparat den dagen det tas prøve,
          eller
        • -
          20 kyllinger av andresortering fra hver opprinnelsesflokk, som finnes i et klekkeapparat den dagen det tas prøve.
  6. 2.6.
    Behandling av prøver og analysemetoder:
    1. a.
      Prøvene som er tatt, skal gjennomgå
      1. i.
        serologisk testing1,
      2. ii.
        bakteriologisk testing, enten som et alternativ eller tillegg til serologisk testing nevnt i punkt i). Prøver for bakteriologisk testing skal imidlertid ikke tas fra fjørfe eller egg som er behandlet med antimikrobielle preparater i de siste to til tre ukene før testing.
    2. b.
      Innsamlede prøver skal behandles slik:
      1. i.
        Direkte anriking i selenitt-cystein-buljong for feces-/mekoniumprøver og tarmprøver, eller annet egnet medium for prøver der konkurrerende flora forventes.
      2. ii.
        Ikke-selektiv forutgående anriking fulgt av selektiv anriking i Rappaport-Vassiliadis soyabuljong (RVS-buljong) eller Müller-Kauffmann tetrationat-novobiocin-buljong (MKTTn) for prøver (av f.eks. embryoer som er døde i egget) der mengden konkurrerende flora forventes å være minimal.
      3. iii.
        Direkte platespredning av aseptisk innsamlet vev på minimalt selektiv agar, f.eks. MacConkey-agar.
      4. iv.
        Salmonella Pullorum og Salmonella gallinarum vokser ikke lett i MSRV-mediet (modifisert halvfast Rappaport Vassiladis) som brukes til overvåking av zoonotiskSalmonella spp. i Unionen, men er egnet forSalmonella arizonae.
      5. v.
        Påvisningsmetodene skal kunne skille mellom serologiske reaksjoner på infeksjon med Salmonella Pullorum og Salmonella Gallinarum og serologiske reaksjoner som skyldes bruk av Salmonella Enteritidis-vaksine, der denne vaksinen er brukt2. Slik vaksinasjon skal derfor ikke foretas dersom det skal anvendes serologisk overvåking. Dersom vaksinasjon er foretatt, skal det anvendes bakteriologisk testing, men den anvendte bekreftelsesmetoden skal kunne skille mellom levende vaksinestammer og feltstammer.
  7. 2.7.
    Resultater:
    En flokk anses som positiv når det etter positive resultater på testene foretatt i samsvar med nr. 2.3–2.6, bekreftes infeksjon med sykdomsagensene ved en ny test av egnet type.
3. Sykdomsovervåking for Mycoplasma spp. av betydning for fjørfe:
  1. 3.1.
    Påvisning av infeksjon med følgende agenser:
    1. a.
      Mycoplasma gallisepticum.
    2. b.Mycoplasma meleagridis.
  2. 3.2.
    Målarter:
    1. a.Mycoplasma gallisepticum: Gallus gallus, Meleagris gallopavo.
    2. b.Mycoplasma meleagridis: Meleagris gallopavo.
  3. 3.3.
    Undersøkelser:
    Hver flokk skal undersøkes klinisk i løpet av hver verpeperiode eller produksjonsperiode på det tidspunktet som er mest gunstig når det gjelder å oppdage sykdommen.
  4. 3.4.
    Prøvetakingsmatrise:
    Det skal tas prøver fra hver flokk i anlegget som holder fjørfe, alt etter hva som er relevant, av
    1. a.
      blod,
    2. b.
      sperma,
    3. c.
      svaberprøver fra luftrør eller koaner, eller kloakksvaberprøver,
    4. d.
      post-mortem-vev, særlig luftsekker fra daggamle kyllinger med skader,
    5. e.
      eggleder og penis hos kalkuner, særlig for påvisning av Mycoplasma meleagridis.
  5. 3.5.
    Prøvetakingsgrunnlag og prøvetakingshyppighet:
    1. a.
      Prøvetaking for Mycoplasma gallisepticum:
      Art Prøvetakingstidspunkt Antall fugler det skal tas prøver av
      Art Avlsfjørfe Produksjonsfjørfe Antall fugler det skal tas prøver av
      Gallus gallus • når de er 16 uker gamle
      • ved verping
      • og deretter hver 90. dag      		 Under produksjon hver 90. dag • 60
      • 60
      • 60
      Meleagris gallopavo • når de er 20 uker gamle
      • ved verping
      • og deretter hver 90. dag      		 Under produksjon hver 90. dag • 60
      • 60
      • 60
    2. b.
      Prøvetaking for Mycoplasma meleagridis:
      Art Prøvetakingstidspunkt Antall fugler det skal tas prøver av
      Art Avlsfjørfe Produksjonsfjørfe Antall fugler det skal tas prøver av
      Meleagris gallopavo • når de er 20 uker gamle
      • ved verping
      • og deretter hver 90. dag      		 Under produksjon hver 90. dag • 60
      • 60
      • 60
    3. c.
      Antall fugler det skal tas prøve av i samsvar med bokstav a) og b), kan tilpasses av vedkommende myndighet med hensyn til kjent utbredelse av infeksjon i den bestemte berørte medlemsstaten og tidligere forekomst i anlegget. Det skal uansett alltid tas et statistisk gyldig antall prøver for serologisk/bakteriologisk testing.
  6. 3.6.
    Undersøkelser, prøvetakings- og analysemetoder:
    Testing for forekomst av infeksjon ved hjelp av serologiske, bakteriologiske og molekylære tester skal foretas med validerte metoder som er anerkjent av vedkommende myndighet.
  7. 3.7.
    Resultater:
    En flokk anses som positiv når det etter positive resultater på testene foretatt i samsvar med nr. 3.3–3.6, bekreftes infeksjon med sykdomsagensene ved en ny test av egnet type.
1 Hos andre fuglearter enn Galliformes kan serologiske tester av og til gi som resultat et uakseptabelt antall falskt positive reaksjoner.
2 Det finnes på nåværende tidspunkt ingen test som kan skille mellom reaksjon på infeksjon med Salmonella Pullorum og Salmonella Gallinarum og reaksjon på vaksinasjon for denne serotypen.
Se hele forskriften

Kilde: Lovdata.no