Kjøttkontrollrapporter etter slakting
Kjøttkontroll er Mattilsynets kontroll av dyr før og etter slakting med tanke på dyras helse, velferd og egnethet til mat. Undersøkelse av bakgrunnsinformasjon om dyra er også en del av kjøttkontrollen.
Hensikten med kjøttkontrollen er å fange opp mulige risikoer for dyrehelse, dyrevelferd, samt å hindre at kjøtt som ikke er egnet til mat kommer på markedet.
Mattilsynet sender kjøttkontrollrapport til deg som eier dyrene når:
- Vi erklærer dyr/kjøtt uegnet til mat. Da inneholder rapporten vedtak om kassasjon.
- Vi har gjort registreringer knyttet til dine dyr. Disse registreringene gjelder forhold som kan ha betydning for dyrehelse, dyrevelferd eller merking av dyr og er kun til orientering.
Kjøttkontrollrapport er ikke en oppfølging av dyreholdet eller slakteriet.
Dyreeier har rett på informasjon om hva vi har registrert. Disse registreringene gjelder forhold som kan ha betydning for dyrehelse, dyrevelferd eller merking av dyr. Registreringen er ikke å anse som et vedtak fra Mattilsynet, og det er ikke uttalerett eller klagerett på registreringen.
Vår kjøttkontrollrapport er knyttet til funn og vedtak i henhold til vår kontroll, og ikke rettet mot ditt dyrehold som ved et ordinært tilsyn. Dyreeier har innsynsrett og anledning til å be om å få slettet åpenbart feilaktige registreringer, for eksempel der det er registrert på feil dyreart. Som hovedregel vil ikke registreringer som angår dyrehelse og dyrevelferd medføre kassasjon av det levende dyret, men observasjonen kan inngå i helhetsvurderingen av skrotten.
Hvordan bruker Mattilsynet registreringer gjort i forbindelse med kjøttkontroll?
Registreringene som blir gjort i kjøttkontrollen er viktige for at Mattilsynet tidlig kan oppdage forhold i besetningen som kan ha betydning for dyrehelse og dyrevelferd. Vi registrerer ikke alt. Det er kun de observasjonene som er ansett som særlig relevante, som blir registrert. Som hovedregel anses registreringene relevante i fem år fra kontrolltidspunktet.
Registreringer på enkeltdyr eller enkeltleveranser sier i seg selv lite om generell tilstand og rutiner i dyreholdet. I utgangspunktet er det først når vi har flere registreringer på dyr i samme leveranse eller registreringer i flere leveranser, at Mattilsynet vil vurdere om disse skal følges opp.
Dataene vil i tillegg gi et grunnlag for Mattilsynets arbeid med å risikobasere offentlig kontroll med dyrehold.
Dataene brukes også i kjøttkontrollen. Kontroll av slaktedyr fra dyrehold som har mange registreringer, kan være mer tidkrevende. For å kunne planlegge bemanningen av kjøttkontrollen, er det derfor viktig å vite når slike dyr kommer inn.
Flere av registreringene under viser til dyr som i de fleste tilfeller ikke vil være ansett som transportdyktige, og hvis de gjelder dine dyr, må du regne med at dette følges opp i annen saksbehandling. Vi viser for øvrig til transportveilederen.
Registreringer knyttet til levende dyr
Dersom det gjøres registreringer knyttet til dyreholdet eller transportegnethet vi mener skal følges opp, vil du enten bli kontaktet pr telefon, motta en egen rapport med ytterligere observasjoner og vurderinger, eller få besøk.
Dersom det gjøres registreringer knyttet til enkeltdyr med betydning for vår vurdering av egnethet til mat vil dette komme frem av kassasjonsvedtaket.
| Registrering | Beskrivelse |
| Åpne halesår, gris | En eller flere griser med åpne halesår antatt oppstått på gården |
| Lange klauver | Klauvene er unormalt lange eller deformerte. |
| Magre dyr 1 | For storfe: Melkeku: Hoftekammen er kantet, men så vidt palperbare fettputer på seteknuter. Torntappene er tydelige, men avrundet, og kjennes som individuelle forhøyninger. Tverrtaggene er avrundet, og med noe trykk kan man kjenne undersiden og identifisere hver enkelt. Ryggmuskulaturen er flat med et tynt fettlag. Hofter og ryggsøyle kan føles med lett trykk ved palpering. Bakfra kan ryggraden knapt sees. Godt utviklede muskler over hele kroppen. |
| Magre dyr 2 | For storfe: Melkeku: Ingen fettputer på seteknuter. Synlige tverrtagger. Torntappene er skarpe og fremstikkende. Kun lett trykk er nødvendig for å kjenne undersiden av og identifisere hver enkelt tverrtagg. Ryggmuskulaturen er konkav uten fettlag. Hofter og ryggsøyle er synlig. Bakfra er rygglinjen skarp og muskulaturen innsunket. |
| Skitne slaktedyr 1 | Skitne i en slik grad at det kan ha betydning for velferden i besetningen. For storfe: Område med møkk større enn en underarm, men
For småfe: Bredt område med møkk på bakparten. Ingen eller kun overfladisk møkk på andre områder på kroppen. Ingen eller mindre enn 2-3 cm i diameter store lesjoner med rødme i huden. Ingen dypere hudreaksjon. Møkk på mer enn 20 prosent av kroppen, men på under 50 prosent av kroppen. Ingen, eller små områder av rødme i huden (mindre enn en håndflate). |
| Skitne slaktedyr 2 | Skitne i en slik grad at det kan ha betydning for velferden i besetningen. For storfe: Et område med møkk større enn en underarm. Møkk sitter fast inntil huden, og
For småfe: En eller flere av følgende:
For svin: Møkk på mer enn 50 prosent av kroppen, eller at deler av kroppen er dekket at et tykt lag møkk. Erosjon i huden av alle størrelser. |
| Haleavvik storfe | Kort hale, skjevstilling |
| Andre kliniske funn | Kliniske funn som viser forhold som er av betydning for dyrehelse, dyrevelferd og egnethet til mat |
| Hakk i øret | Flere dyr i leveransen med synlige, like hakk i ytre øre |
| Skade på hase/framkne, storfe | Større skader eller hevelser på dyret.
|
| Mangler iht. merkeforskriftene | Dyr som ikke er merket i henhold til regelverket |
| Andre oppstallingsskader oppstått på gården | Tegn på kronisk tilstand med antatt bakgrunn i oppstallingsforhold, f.eks. nakkesår, bursitt, bogsår eller liggesår |
| Annet | Andre forhold som kan ha betydning for dyrevelferd/dyrehelse i dyreholdet, for eksempel unormalt ville/stressa dyr, vekstforstyrrelser |
| Haleløse griser | Grop der halefestet skulle vært, eller så vidt en halestubb. |
| Tovet ullfell | Ett eller flere dyr i leveransen har tydelig filtet ull, der det ikke er mulig å presse finger ned til hud |
| Vekstforstyrrelse | Alder/vekt, unormale proporsjoner |
Utvidet sykdomsregistrering
Utvidet sykdomsregistrering (USR) er en dokumentasjon av bestemte typer funn på slakteskrotter.
Les hva som dokumenteres og hvordan du får tilgang på dokumentasjonen
Aktuelle veiledere
Veileder til transportregelverket
Har du spørsmål til innholdet kjøttkontrollrapporten du har fått? Ta kontakt med avsenderen.
Kontaktinformasjon til avsender står nederst i rapporten du mottar fra Mattilsynet.