Hold av småfe i utedrift
Utenom beitesesongen skal dyr holdes innendørs eller ha tilgang til oppholdsrom. Mattilsynet kan gjøre unntak og gi tillatelse til å holde småfe i utedrift dersom forholdene er tilrettelagt for det. For å få tilatelse må du sende en skriftlig søknad til Mattilsynet.
Utedrift er en særbestemmelse i forskrift om velferd for småfe (§ 18) som ved tillatelse fra Mattilsynet gir unntak fra plikten til å sørge for oppholdsrom for dyr. Eventuell tillatelse gis for opptil fem år. Etter dette må du søke på nytt.
Hva er utedrift
Utedrift innebærer at sauene går ute hele året og finner alt fôret selv, også om vinteren. Vegetasjonen og vanntilgangen i området må under normale forhold kunne gi dyrene tilstrekkelig næring uten tilleggsfôring.
Dersom området under normale værforhold er dekket med snø store deler av vinteren, regnes ikke beitet som tilgjengelig for dyrene.
Ved utedrift har altså dyrene ikke tilgang til hus utenom normal beiteperiode.
Utedrift skal ikke være en lettvint og billig løsning, og kriteriene som følger av velferdsforskriften må være oppfylt for at tillatelse til slik drift skal gis. Denne driftsformen skal gi dyra et like godt eller bedre tilbud enn hold i hus.
Disse kravene må være oppfylt
Området
Terrenget og/eller vegetasjon skal gi tilstrekkelig ly for dyra.
Området skal være fritt for gjerderester, redskaper, søppel eller andre gjenstander dyra kan skade seg på.
Fôr og vann ved utedrift
Antall dyr skal tilpasses beitegrunnlaget. Beiteplantene skal dekke behovet til dyra for næring og spiseatferd slik at de kan vokse normalt, trives og holde seg friske.
Dersom det oppstår en særskilt situasjon som gjør at beitet ikke dekker dyras behov skal den som har daglig ansvar for dyra raskt kunne sørge for nødfôring. En særskilt situasjon kan for eksempel være et kraftig snøfall i områder der det vanligvis ikke snør.
Dyra skal alltid ha tilgang på tilstrekkelig med friskt vann. Vannet skal være synlig reint og ha god nok mikrobiologisk og kjemisk kvalitet. Vannet skal være lett tilgjengelig slik at dyra drikker det de har behov for. Snø, saltvann og brakkvann er ikke drikkevann til dyr.
Tilsyn og stell
Paring skal skje slik at lamming kan forekomme når beite- og klimaforhold er gunstige. Normalt sett vil dette si fra midten av april.
Dyreholder skal gjøre tiltak for at dyra oppnår og beholder en tilstrekkelig grad av tamhet. Tilstrekkelig grad av tamhet vil si at dyrene kan håndteres og stelles uten å bli så stressede at det går ut over dyrevelferden.
Dyreholder skal føre tilsyn med dyrene minst en gang i uka, og oftere ved behov. Dårlig vær, tørke, lamming, fare for rovdyr eller dersom dyra må nødfôres eller nødvannes, er eksempler på situasjoner der økt tilsyn er nødvendig.
Tilsynet skal sikre at dyr som er skadde, syke, har gått seg fast eller annet, blir oppdaget og fulgt opp. Det er også nødvendig med tilsyn for å følge med på vann- og beitetilgang. Den som utfører tilsynet, må ha tilstrekkelig kompetanse til å oppdage forhold som må følges opp. Tilsynet skal journalføres i dyreholdjournalen.
Dyrene skal sankes minst hver vår og høst. Ved sanking skal dyreholder gjøre helse- og holdvurdering av alle dyra, samt eventuell rutinemessig behandling. Senest 1. juli skal alle dyr som ikke har felt ulla klippes eller nappes.
Alle lam skal være øremerket senest 30 dager etter fødsel.
Dyreholder skal journalføre alle opplysninger fra sanking i dyreholdjournalen.
Dyreholder skal sende inn en årsrapport til Mattilsynet med relevante opplysninger etter vilkår satt i tillatelsen.
Slik søker du
I søknaden må du beskrive forholdene på uteområdet der dyrene skal være, og hvordan du skal sikre dyrene god velferd. Mattilsynet vil vurdere om det er behov for å inspisere uteområdet før saken blir avgjort.