Behandling av syke og skadde dyr

Faglig oppdatert

17.01.2023

Funn 

• Det ble fattet 115 hastevedtak. Av disse var 25 avlivingsvedtak.
• Det ble varslet 55 vedtak.
• Regelbruddene var forholdsmessig fordelt mellom slaktegris- og smågrisbesetninger.

Funnene sier ikke noe om forekomst av lidelser

Funnene i kampanjen sier ikke noe om hvor ofte Mattilsynet observerte syke eller skadde griser, men hvor ofte vi observerte at bonden ikke hadde håndtert griser med disse lidelsene på riktig måte. Dersom Mattilsynet ved en inspeksjon observerer syke og skadde griser som er korrekt håndtert av bonden, registreres ikke dette som et regelverksbrudd. Det er ikke ulovlig å ha en syk gris, men det er ulovlig å ikke gi den forsvarlig behandling.  

Årsaker til reaksjoner fra Mattilsynet

Ett vedtak kan omhandle flere forhold, så det er viktig å merke seg at tallene for årsakene til reaksjoner derfor ikke går opp i det totale antallet hastevedtak og varsel om vedtak. 

Oversikt over antall griser med ulike typer lidelser

De tre lidelsene som oftest ikke fikk god nok behandling, var halthet, halesår og sykdom (inkl. småvokste og «puslete» griser). 

Blant alle regelbruddene der bonden ikke hadde håndtert syke eller skadde dyr korrekt, var det: 

Det reelle antallet griser som ikke har fått riktig behandling, er noe lavere enn summen av griser med alle lidelsene over. Det er fordi én gris kan for eksempel både ha vært halt og syk og vil da gi utslag på begge kategorier. Samme besetning kan også gi utslag på flere av kategoriene. Summen av antall besetninger over er derfor ikke den samme som antall besetninger med brudd på regelverket om syke og skadde dyr. 

Avlivingsvedtak

Avlivingsvedtakene var forholdsmessig fordelt mellom smågris- og slaktegrisbesetningene. De skyldtes i all hovedsak haltheter (inkludert griser som ikke klarte å reise seg) og halesår. I slaktegrisbesetningene var det en ganske jevn fordeling mellom haltheter og halesår, mens det i smågrisbesetningene var stor overvekt av haltheter som årsak til avlivingsvedtak. Avlivingsvedtakene gjaldt til sammen 44 griser. 

Antall avlivingsvedtak gjenspeiler ikke hvor mange griser som faktisk ble avlivet. Avlivingsvedtak gjelder som regel enkeltgriser som må avlives fordi veterinærbehandling ikke lenger er et alternativ på grunn av skadens eller sykdommens prognose. Mange vedtak gir imidlertid bonden et valg mellom å behandle dyret eller å avlive det. Slike pålegg vil ikke være registrert som avlivingsvedtak, ettersom det finnes andre alternativer å velge for bonden. Ofte velger bonden likevel å avlive dyret, istedenfor å gi det behandling. 

Regionale funn for de tre vanligste lidelsene

Halthet

Av de 68 besetningene som fikk reaksjoner av Mattilsynet på grunn av feil eller manglende behandling av halthet, var fordelingen mellom regionene slik: 

Halesår

Av de 75 besetningene som fikk reaksjoner av Mattilsynet på grunn av feil eller manglende behandling av halesår, var fordelingen mellom regionene slik: 

Sykdom / nedsatt allmenntilstand

Av de 22 besetningene som fikk reaksjoner av Mattilsynet på grunn av feil eller manglende behandling av syke griser, var fordelingen mellom regionene slik:

Vurdering av funnene

Ikke godt nok av svineprodusentene

De høye tallene vi ser på manglende oppfølging av syke og skadde dyr, er det mest alvorlige funnet i kampanjen. I om lag hvert fjerde svinehold vi inspiserte, fant vi regelbrudd som gjaldt mangelfull oppfølging av syke og skadde dyr. Det er ikke godt nok. Syke og skadde dyr skal behandles bedre enn dette. 

Mattilsynet oppfordrer svineprodusentene til særlig å iverksette tiltak for å bedre håndteringen av griser med haltheter, halesår og generell sykdom. Det vil gi et viktig løft for dyrevelferden. 

Grisene går med sykdom og skader for lenge

De aller fleste bruddene på regelverket gjaldt tilfeller der griser hadde gått med skader uten å ha fått god nok behandling eller blitt avlivet i tide. I mange av disse tilfellene gikk de syke eller skadde grisene også i binger sammen med andre griser. Dette kan føre til en ekstra påkjenning for den syke eller skadde grisen, da de andre grisene kan forverre en skade eller tråkke på en syk gris som ligger. I noen tilfeller var ikke grisene så skadde at de trengte veterinærbehandling, men hadde behov for å få ro for seg selv i en sykebinge. 

For mange dyr ble gående for lenge i sykebinge etter avsluttet behandling med dårlig prognose. I en del tilfeller burde dyret vært avlivet for å stoppe lidelsen når behandlingen ikke førte fram innen rimelig tid. I enkelte besetninger har svineprodusentene oppgitt at de ikke bruker veterinær, men avliver selv ved sykdom eller skader. I slike tilfeller har det likevel hendt at skadde griser har blitt gående i fellesbinge eller sykebinge i påvente av bedring. Dersom man skal avlive griser istedenfor å bruke veterinær, må grisen avlives på det tidspunktet veterinæren normalt skulle ha blitt kontaktet. 

Særlig mange regelbrudd i regionene sør og vest og Stor-Oslo

I region sør og vest var det en særlig stor andel av inspeksjonene som avdekket mangelfull behandling av syke og skadde dyr. I region sør og vest har det blitt gjennomført omtrent like mange inspeksjoner som i region midt og region øst til sammen. Resultatene viser at besetningene i sør og vest har omtrent dobbelt så mange reaksjoner fra Mattilsynet for de tre vanligste lidelsene som besetningene i de to andre regionene til sammen. 

Region Stor-Oslo hadde også en stor andel brudd på reglene for behandling av syke og skadde dyr. Fordi én dårlig besetning kan slå mer ut på statistikken i regioner eller produksjonsformer med få inspeksjoner, er det bare slaktegrisbesetninger i regionene midt, øst og sør og vest som kan sammenlignes statistisk. Det er derfor knyttet mer usikkerhet til resultatene fra Stor-Oslo. 

Mattilsynet forventer at svineprodusentene sikrer håndtering av syke og skadde dyr i tråd med kravene i regelverket.