Gyrodactylus salaris er en parasitt som rammer lakseyngel.
Med unntak av visse vassdrag, har Norge fristatus for Gyrodactylus salaris (gyro). Ti vassdrag har kjent forekomst av gyro. Du finner informasjon om hvilke vassdrag som er rammet i bekjempelsesforskriftene for gyrodactylus.
Du har varslingsplikt dersom du jobber i oppdrettsselskap, i fiskehelsetjeneste, på Veterinærinstituttet, på Havforskningsinstituttet, andre laboratorier, ved slakteri, med transport av fisk og andre fartøy i kontakt med fisk.
Mattilsynet skal varsles med én gang ved:
Enhver grunn til mistanke om eller påvisning av en listeført sykdom hos oppdrettsfisk eller andreakvakulturdyr.
Dersom det foreligger laboratoriesvar, skal du legge dette ved varselet til Mattilsynet.
Du varsler til:
Gyrodactylus salaris (gyro) lever kun i ferskvann, og parasitten setter seg fast på huden til lakseyngel. Den forårsaker svært høy dødelighet for disse og kan dermed føre til at hele bestander av villaks i smittede elver går tapt. Parasitten regnes som vanlig forekommende i elver i Sverige og store deler av Finland. Her bekjempes den ikke, siden den er mye mindre skadelig for laks som vandrer ut i Østersjøen enn den er for yngel av norsk og finsk laks som vandrer ut Atlanterhavet.
Infeksjon med Gyrodactylus salaris er listet som en F-sykdom i Norge. Når det oppdages smitte med gyro, vil Mattilsynet opprette en forskrift med restriksjonssone (kontrollområde), som består av en vernesone (bekjempelsessone), med en overvåkingssone rundt. Alle vassdrag med påvist gyro, og som ikke er behandlet ferdig, har status bekjempelsessone. I vassdrag i overvåkingssoner har vi enten ikke påvist gyro, eller de er ferdig behandlet etter påvisning og overvåkes før de kan få tilbake sin fristatus. Det må gå minst fem år etter behandling og uten nye funn av gyro før Mattilsynet søker ESA om gjenopprettet fristatus for vassdraget.