Ikke-letal blodprøvetaking kan bare benyttes i godkjente dyreforsøk

Praksisen med ikke-letal blodprøvetaking på fisk er ikke dokumentert velferdsmessig forsvarlig, og er derfor i strid med dyrevelferdsloven. 

Publisert

Inntil slik dokumentasjon foreligger, kan ikke-letal blodprøvetaking bare utføres av autorisert dyrehelsepersonell, og bare etter godkjent søknad om dyreforsøk.

Bakgrunn for regelverksavklaringen

Det kommersielle tilbudet om klinisk kjemiske analyser for oppdrettsfisk er i utvikling. Det har ført til økt behov for blodprøvetaking av bedøvet, levende laks som blir sluppet tilbake i merden etter oppvåkning (ikke-letal blodprøvetaking). 

Mattilsynet har vurdert praksisen utfra dyrevelferdsloven §§ 3 og 9 og dyrehelsepersonelloven §§ 18 og 23, og laget denne regelverksavklaringen.

Velferdseffekten er ikke dokumentert

En medisinsk prosedyre som dette skal være egnet til å ivareta laksens funksjonsevne og livskvalitet.

Det er mye som tyder på at metoden medfører store velferdsmessige problemer for en høy andel av fisken som blir undersøkt.

Siden velferdseffekten ikke er dokumentert, kan metoden bare benyttes i godkjente dyreforsøk.

Ved blodprøvetaking av oppdrettsfisk under kommersielle forhold, må fisken derfor avlives i forbindelse med blodprøvetakingen.

Mattilsynets vurdering er at tilsvarende resultat av metoden kan oppnås ved å avlive fisken.

Metoden må uansett utføres av autorisert dyrehelsepersonell

Dersom metoden i fremtiden blir dokumentert velferdsmessig forsvarlig, trenger man ikke å få godkjent en søknad om dyreforsøk for å bruke den. Men metoden er likevel en medisinsk prosedyre innen dyrehelsepersonellvirksomhet, og kan bare utføres av autorisert dyrehelsepersonell.

Regelverk

Dyrevelferdsloven

§ 3. Generelt om behandling av dyr

Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

§ 9. Medisinsk og kirurgisk behandling

Medisinsk og kirurgisk behandling skal utføres på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte og ivareta dyrets funksjonsevne og livskvalitet.
Det skal ikke gjøres operative inngrep eller fjernes kroppsdeler på dyr uten at det foreligger forsvarlig grunn ut fra hensynet til dyrets helse. Det er likevel tillatt å foreta forsvarlig merking av dyr i dyrehold. Avhorning og kastrering er tillatt når det er nødvendig ut fra hensynet til dyrevelferd eller av andre særlige grunner.
Ved smertefulle inngrep skal det nyttes nødvendig bedøvelse og smertelindring.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om medisinsk og kirurgisk behandling, herunder fastsette vilkår for eller forby visse former for slik behandling og gjøre unntak fra andre ledd.
Se hele loven

Kilde: Lovdata.no

Veterinærloven 2001

§ 18. Om medisinsk behandling av dyr og bruk av bestemte metoder m.m.

Bare den som er veterinær kan
  1. 1.
    behandle dyr som det er grunn til å tro er angrepet av smittsom sjukdom eller som har sjukdom hvis behandling krever veterinærmedisinsk kyndighet,
  2. 2.
    nytte undersøkelses- og behandlingsmetoder som krever spesiell kyndighet i forbindelse med diagnostisering, forebygging og behandling av sjukdom hos dyr. Til slike metoder regnes operative inngrep, injeksjoner og annen perforering av hud eller slimhinne,
  3. 3.
    iverksette fullstendig eller lokal bedøvelse,
  4. 4.
    bruke reseptpliktige legemidler til behandling av dyr,
  5. 5.
    forestå kjøttkontroll.
Fiskehelsebiologene kan behandle smittsomme og andre sjukdommer etter bestemmelsene i første ledd, punktene 1-4, men bare hos akvatiske dyr unntatt sjøpattedyr.
Bestemmelsene i denne paragrafen er ikke til hinder for at dyrehelsepersonell kan nytte medhjelper jf. § 15. Dyreeier kan etter instruksjon fra dyrehelsepersonell foreta medisinsk behandling av egne dyr med legemidler som kun er beregnet brukt av dyrehelsepersonell. Departementet kan gi forskrifter om bruk av legemidler på dyr.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler for immobilisering av dyr. Uten hinder av første ledd pkt. 3 kan departementet tillate at andre enn veterinær kan utføre dette i spesielle tilfeller.

§ 23. Forsvarlig virksomhet

Dyrehelsepersonell plikter å utøve sin virksomhet forsvarlig og skal herunder
  1. 1.
    holde sine relevante faglige ferdigheter og kunnskaper ved like,
  2. 2.
    være bevisst egne faglige begrensninger,
  3. 3.
    sikre kvaliteten på sine tjenester og påse at virksomheten og tjenestene planlegges og utføres i samsvar med allment aksepterte faglige og etiske normer og krav fastsatt i medhold av lov eller forskrift,
  4. 4.
    dersom pasientenes tilstand krever spesiell behandling som en ikke behersker selv, henvise dyreeieren til annet dyrehelsepersonell som har nødvendig kyndighet og utstyr og
  5. 5.
    gjøre seg kjent med de reglene som gjelder og følge de bestemmelsene som er gitt for utøvelse av egen virksomhet.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere krav til hvordan virksomheter skal drives.
Se hele loven

Kilde: Lovdata.no