Krav til opptak og håndtering av dødfisk i oppdrettsanlegg
Mattilsynet ser at en del aktører ikke alltid oppfyller kravene. Under gjengir vi derfor de viktigste.
Minst daglig opptak
Dødelighet skal kontrolleres og dødfisk tas ut minst daglig. I perioder med forøket dødelighet kan opptak være nødvendig flere ganger daglig. Det er ingen unntak fra denne plikten.
Det er kun uvanlige situasjoner på grensen til force majeure som tilsier at minst daglig opptak ikke kan gjennomføres.
Gode systemer for overvåking av dødelighet som viser at det ikke er død fisk i merden kan erstatte trekking av hover eller pumpesystem.
Omgående kategorisering, kverning og ensilering
Dødfisk skal rett etter opptak kvernes og ensileres til pH under 4. Beholderen for ensilasje skal tydelig merkes med kategori animalsk biprodukt. Mellomlagring på anlegget i sekker eller kar er ikke tillatt.
Dødfisk er som hovedregel et kategori 2 animalsk biprodukt. I særlige tilfeller der det dør større mengder fisk i løpet av kort tid som følge av en klar årsak som ikke er sykdom (oksygensvikt, alger mv.) kan nylig død fisk kategoriseres som kategori 3. Dette gjelder bare i anlegg der det ikke er påvist alvorlige smittsomme sykdommer. Kategorisering som kategori 3 i slike saker vil normalt håndteres av Mattilsynet som enkeltsaksbehandling i form av en tillatelse.
Handelsdokument
Ved transport av ensilasjen fra oppdrettsanlegget skal det følge med et handelsdokument.
Kapasitet
Størrelsen på fisken som dør øker. Det er topper i dødelighet etter behandling og håndtering.
Bemanning, utstyr og lagerkapasitet skal være tilpasset størrelsen på anlegget, sykdomssituasjonen og kjente risikofaktorer.
Kapasiteter for opptak, kverning og lagring av død fisk må oppgraderes for mange anlegg.
Beredskap
Beredskapsløsninger som skal håndtere massedød skal foreligge. Disse er ment å dekke situasjoner som er uforutsette. Daglig drift skal dekkes av anleggets kapasiteter.
Smitterisiko ved dødfisk
Oppdretter har plikt til å gjennomføre smitteforebyggende tiltak. Transport, kverning og ensilering av ikke ensilert dødfisk er en smitterisiko.
Mattilsynet mener at flere anlegg ikke kan bruke samme kvern og ensileringstank, selv om de ligger innenfor samme brakkleggingsgruppe. En landbase der død fisk eller utstyr som kan spre smitte håndteres, kan ikke betjene anlegg tilhørende ulike brakkleggingsgrupper.