3. Forberede og gjennomføre kontroll eller tilsyn/revisjon

Det skal ikke være bypass (overløp). Det innebærer at alle rør med avløpsvann skal lede til avløpsvannbehandlingsutstyret.

Det kan være vanskelig å få oversikten over hvilken retning vannet går i alle rør. Spør virksomhetens representant. Om det er usikkerhet, må rør merkes med piler på utsiden. I pumpekummer kan det være rør som fører til utslipp av ubehandlet vann (overløp). Alle slike rør må tettes eller plomberes.

Vi har erfart at ved utvidelser av slakteri (og tilvirkingsanlegg) har ikke avløpsvannbehandlingsanlegget blitt utbygd tilsvarende.

Avløpsvannbehandlingsanlegget vil da være underdimensjonert. Risikoen for utslipp av ubehandlet avløpsvann blir derfor stor. Det er relevant å spørre virksomhetens representant om hvor mye vann som tas inn i anlegget og hvor stor kapasitet avløpsvannbehandlingsanlegget har.

Vanligvis kan kapasiteten til avløpsvannbehandlingsanlegget fremskaffes relativt enkelt. Vannforbruk er mer komplisert å dokumentere, men fakturaer fra vannverk, pumpekapasitet, kapasitet på vannbehandling av sjøvann inn på slakteriet med mer vil være til hjelp.
 

Det er krav til journalføring og dokumentasjon i regelverk og godkjenningsbrev.
I tillegg skal virksomhetene gjøre sine egne vurderinger (risikoanalyse).

Det skal foreligge prosedyrer som beskriver oppstart og stenging (regelverkskrav), men det kan også være behov for andre prosedyrer. Det kan være nyttig å etterspørre om det har vært feil ved avløpsvannbehandlingsanlegget som har vært behandlet i avvikshåndteringssystemet, og om denne delen av virksomhetens aktivitet har vært revidert av virksomheten selv (internrevisjon).
 

Det er nødvendig at det blir varslet dersom det oppstår for lave eller for høye nivåer i pumpekummer, ved filter og i holdetanker.

Alarmfunksjonen er beskrevet i godkjenningsbrev fra Veterinærinstituttet.

Viktige alarmer skal kunne fanges opp raskt slik at det ikke blir fare for utslipp av ubehandlet avløpsvann. Det er vanlig at det vises alarm på PC-skjerm, men da må det alltid være personer til stede som kan oppdage alarmen. Alarm til mobiltelefon, lys og lydsignal kan fungere godt. Alarmer skal også logges automatisk.
 

Korrekt eller kvalitetssikret prøvetaking kan være vanskelig å gjennomføre i praksis. Desinfeksjonsmetodene er (oftest) en kombinasjon av konsentrasjon av desinfeksjonsmiddel og holdetid (varighet).

Ved prøveuttak (av f.eks. pH og klor) må derfor desinfeksjonsmiddelet inaktiveres. En går ikke nærmere inn på dette her, men det nevnes for å belyse at prøvetaking for å dokumentere effekt er vanskelig å gjennomføre og å tolke korrekt i praksis. Desto viktigere er det at kalibrering av målere/følere gjøres korrekt og at utstyret fungerer godt.

For å sjekke at redoks- og ampereverdien er satt rett må virksomhetene ha gode rutiner for måling av restklor. Restklor måles vanligvis med kolorimeter, noen gjør det daglig, men ukentlig kan være akseptabelt. Resultatene må loggføres. Det er viktig å sjekke dette på tilsyn.
 
Det er vanlig at det gjennomføres service av avløpsvannbehandlingsanlegget én gang i året. Dersom det ikke gjennomføres årlig service, bør man etterspørre vurderinger virksomhetene legger til grunn for ikke å gjennomføre dette hvert år.

Dette gjelder både pH-, klor- og redoks-målere og må selvsagt noteres (manuelt loggføres). Det finnes utstyr på markedet som har automatisk logging av at dosemålere er kalibrert.

Det er også viktig å få vite om hvordan vaskerutiner av målere/følere er, og om de er i samsvar med leverandørens anbefalinger.
 

Virksomheten bør kunne legge frem en oversikt over nødvendig reserveutstyr for å sørge for at en feil ved utstyret blir utbedret så fort som mulig. Vi kan også forvente at de har desinfeksjonsmidler (for eksempel klor og maursyre) på lager og lett tilgjengelig.

Internkontrollsystemet (IK-akvakultur) skal inneholde en beredskapsplan.