Klagesak

Avslag på utvidelse av akvakulturanlegg på grunn av utfordringer med lakselus i nærområdet

En samlet vurdering av anlegget og naboanleggene viste at en utvidelse ville medføre en for høy risiko for spredning av lakselus. 

Publisert
Avgjort dato
Saksnummer
2024/272315
Resultat
Ikke medhold

Bakgrunn

Selskapet søkte om å utvide maksimalt tillatt biomasse fra 3900 tonn til 4680 tonn. Hovedspørsmålet i saken er om utvidelse av anleggets biomasse vil innebære uakseptabel risiko for spredning av sykdom, inkludert lakselus. 

Vurdering

Maksimumsgrensen i lakselusforskriften § 8 slår fast hvor mye lakselus det til enhver tid kan være i et akvakulturanlegg. Grensene angir dermed hva som er akseptabel smitte av lakselus i hvert enkelt anlegg. 

Ved søknad om utvidelse legger Mattilsynet vekt på hvordan lusestatusen har vært både i anlegget og i andre anlegg i nærområdet som har stor grad av smittekontakt med det aktuelle anlegget. Dersom det i løpet av den siste produksjonssyklusen har vært flere brudd på de lovlige grensene for lakselus i anlegget som vil utvide, vil dette alene som regel medføre en uakseptabel risiko for spredning av lakselus. Selv om søkeranlegget har hatt få eller ingen brudd, kan flere brudd på naboanlegg likevel tilsi at risikoen er uakseptabel. Vi gjør en samlet vurdering av status i nærområdet.  

Konklusjon

Klagesaksenheten stadfestet vedtaket om avslag om utvidelse av matfiskanlegget på grunn av uakseptabel risiko for spredning av sykdommer.  

Du kan be om innsyn i saken via eInnsyn:2020/195148

Andre tidligere lignende saken som du kan be om innsyn i via eInnsyn
2023/037460, 2020/195148 og  2022/228727

Regelverk

Matloven

§ 19. Dyrehelse

Enhver skal utvise nødvendig aktsomhet, slik at det ikke oppstår fare for utvikling eller spredning av smittsom dyresykdom.
Levende dyr skal ikke omsettes, tas inn i dyrehold, flyttes eller settes ut når det er grunn til mistanke om smittsom dyresykdom som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser.
Kongen kan gi nærmere forskrifter for å forebygge, overvåke og bekjempe dyresykdommer og smittestoffer, herunder om:
  1. a.
    klassifisering og gruppering av sykdommer og smittestoffer,
  2. b.
    oppretting av soner med ulik helse- og sykdomsstatus samt epidemiologisk atskilte regioner,
  3. c.
    godkjenning og bruk av vaksiner og annen medikamentell behandling til dyr,
  4. d.
    flytting, transport, omsetning og bruk av levende og døde dyr, animalske biprodukter, gjenstander mv.,
  5. e.
    kontroll av avlsdyr, uttak av kjønnsprodukter og reproduksjon av dyr,
  6. f.
    adgangsbegrensninger for personer som kan føre med seg smitte til bygninger som brukes til dyr, fôr eller utstyr til dyr, og om plikt til å la sin person og medbrakte gjenstander desinfiseres, og
  7. g.
    krav om å oppgi relevant informasjon om et dyrs helse ved overdragelse.

§ 23. Tilsyn og vedtak

Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige vedtak for gjennomføring av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne loven, herunder forby import, eksport og omsetning eller pålegge tilbaketrekning fra markedet, isolasjon, avlivning, destruksjon, kassasjon, båndlegging, merking eller særskilt behandling. Kongen kan delegere myndighet til andre offentlige eller private rettssubjekter og gi bestemmelser om hvem som er klageinstans i slike tilfeller.
Dersom påleggene ikke etterkommes, det er ukjent hvem som er ansvarlig, eller det er nødvendig å få gjennomført tiltak raskt, kan tilsynsmyndigheten selv gjennomføre tiltak som nevnt i første ledd. Tiltak kan gjennomføres for den ansvarliges regning. Skyldige beløp er tvangsgrunnlag for utlegg.
Mattilsynet kan av hensyn til Norges internasjonale forpliktelser fastsette, endre og oppheve tidsbegrensede forskrifter uten forutgående høring, og kunngjøre forskrifter på særskilt måte.
Offentlige myndigheter plikter på anmodning fra tilsynsmyndigheten å gi nødvendige opplysninger uten hinder av taushetsplikt. Politi, tollvesen, kystvakt og kommuner skal på anmodning bistå tilsynsmyndigheten.
Se hele loven

Kilde: Lovdata.no

Dyrehelseforskriften

§ 4. Dyrehelseforordningen

EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 1.1 nr. 13 (forordning (EU) 2016/429 som endret ved forordning (EU) 2017/625 og forordning (EU) 2018/1629) om smittsomme dyresykdommer og om endring og oppheving av visse rettsakter på dyrehelseområdet («dyrehelseforordningen») gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Artikkel 181
Godkjenning og vilkår for godkjenning, og delegerte rettsakter
1. Vedkommende myndighet skal bare gi godkjenning til akvakulturanlegg som nevnt i artikkel 176 nr. 1 og artikkel 178 bokstav a), til grupper av akvakulturanlegg som nevnt i artikkel 177, og til næringsmiddelforetak som gjennomfører tiltak for å bekjempe sykdom hos akvatiske dyr som nevnt i artikkel 179, i følgende tilfeller:
  1. a.
    Anleggene oppfyller følgende krav, der det er relevant, når det gjelder
    1. i.
      karantene, isolasjon og andre biosikkerhetstiltak, idet det tas hensyn til kravene i artikkel 10 nr. 1 bokstav b) og eventuelle regler vedtatt i samsvar med artikkel 10 nr. 6,
    2. ii.
      overvåkingskrav i henhold til artikkel 24 og dersom det er relevant for den berørte anleggstypen og den tilknyttede risikoen, artikkel 25,
    3. iii.
      journalføring som fastsatt i artikkel 186–188 og eventuelle regler vedtatt i henhold til artikkel 189 og 190.
  2. b.
    Anleggene har lokaler og utstyr som
    1. i.
      i tilstrekkelig grad begrenser risikoen for innføring og spredning av sykdommer til et akseptabelt nivå, idet det tas hensyn til den aktuelle anleggstypen,
    2. ii.
      har tilstrekkelig kapasitet for artene, kategoriene og mengden (antall, volum eller vekt) av berørte akvatiske dyr.
  3. c.
    Anleggene utgjør ikke en uakseptabel risiko med hensyn til spredning av sykdommer, idet det tas hensyn til de risikoreduserende tiltakene som er innført.
  4. d.
    Anleggene har innført et system som gjør at den driftsansvarlige kan godtgjøre overfor vedkommende myndighet at kravene i bokstav a), b) og c) er oppfylt.
2. Kommisjonen skal vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 264 når det gjelder følgende:
  1. a.
    Karantene, isolasjon og andre biosikkerhetstiltak som nevnt i nr. 1 bokstav a) i).
  2. b.
    Overvåking som nevnt i nr. 1 bokstav a) ii).
  3. c.
    Lokaler og utstyr som nevnt i nr. 1 bokstav b).
3. Når Kommisjonen utarbeider de reglene som skal fastsettes i delegerte rettsakter som skal vedtas i henhold til nr. 2, skal følgende forhold tas i betraktning:
  1. a.
    Risikoene som den enkelte typen anlegg utgjør.
  2. b.
    Artene og kategoriene av akvakulturdyr eller akvatiske dyr som er relevante for godkjenningen.
  3. c.
    Den aktuelle produksjonstypen.
  4. d.
    Typiske forflytningsmønstre for typen akvakulturanlegg og de artene og kategoriene av dyr som holdes i disse anleggene.
Se hele forskriften

Kilde: Lovdata.no

Forskrift om lakselusbekjempelse

§ 8. Grenser for lakselus og tiltak

I Nord-Trøndelag og sørover skal det fra og med mandag i uke 16 til og med søndag i uke 21 til en hver tid være færre enn 0,2 voksen hunnlus av lakselus i gjennomsnitt per fisk i akvakulturanlegget. Fra og med mandag i uke 22 til og med søndag i uke 15 skal det til en hver tid være færre enn 0,5 voksen hunnlus av lakselus i gjennomsnitt per fisk i akvakulturanlegget.
I Nordland, Troms og Finnmark skal det fra og med mandag i uke 21 til og med søndag i uke 26 til en hver tid være færre enn 0,2 voksen hunnlus av lakselus i gjennomsnitt per fisk i akvakulturanlegget. Fra og med mandag i uke 27 til og med søndag i uke 20 skal det til en hver tid være færre enn 0,5 voksen hunnlus av lakselus i gjennomsnitt per fisk i akvakulturanlegget.
Det skal gjennomføres tiltak for å sikre at mengden lakselus ikke overskrider grensene i første og andre ledd, herunder om nødvendig utslakting av fisk.
Mattilsynet kan gi tillatelse til en høyere grense for lakselus for stamfisk det siste halve året den står i sjøen.
Se hele forskriften

Kilde: Lovdata.no