Delvis medhald i klage om avvikling av geitehald – geiter som har levd ute i naturen må identifikasjonsmerkes for å kunne overtakast av andre
Vedtak om avvikling av geitehaldet som innebar forbod mot å selje, gi vekk eller slakte dyra vart delvis endra. Dagens forvaltning av geitehaldet oppfyller ikkje dyrevelferdslova sine krav. Klagesakseininga var einige med regionen om at avvikling var nødvendig, men vi opna for at dyrehaldar kunne overdra eller overføre dyra sine til andre, forutsett at dei var identifikasjonsmerka. Vi opprettheldt regionens slakterestriksjon, men presiserte at den er livsvarig for å sikre at dyra ikkje inngår i matkjeden.
Publisert
Dato for avgjerda
Saksnummer
2022/27031
Resultat
Delvis medhald
Bakgrunn
Ein geiteflokk har truleg levd ute i naturen sidan 1970-talet då 18 kje vart sett ut i skogen på Kvist i Sogn og Fjordane, etter at resten av flokken vart sendt til slakt. Dyra har ikkje fått tilstrekkeleg tilsyn og stell og mangla tilstrekkeleg tilgang på næring, ly og liggeplass gjennom heile året samt oppfølging av sjukdom og skade. Enkeltdyr har tilpassa seg området og klimaet dei bur i, men dyra får generelt ikkje tilstrekkeleg næring, ly og liggeplass gjennom heile året.
Vedtaket om avvikling har vakt sterke reaksjonar lokalt og nasjonalt, og ført til skriftlige spørsmål til landbruks- og matmonisteren. NOAH, Dyrenes Rett og Dyrebeskyttelsen i Sogn og Fjordane har påklaga vedtaket, og vart rekna å ha rettsleg klageinteresse.
Vurdering
Vi var einige med regionen i at dyrehaldet slik det er i dag, ikkje oppfyller dei grunnleggjande krava som gjeld geitehald i dyrevelferdsregelverket. Av omsyn til dyra kunne ikkje drifta fortsetje som før. Alle dyr treng og har krav på tilsyn og oppfølging, så dei ikkje vert utsett for unødige påkjenningar og belastningar, mellom anna frå rovdyr og utfordrande værforhold. Vi har vurdert at dyra ikkje er ville, sjølv om dei har levd utandørs i mange år utan tilsyn. Dei kjear mellom anna på vintrane, som andre holdte geiter, og det er reell fare for innavl.
Vi har lagt vekt på dyr sin eigenverdi i klagevedtaket, og vurderte at avviklinga kan skje ved at dyra vert overdratt eller overført til nokon andre som kan ivareta dyrevelferden deira, og føl alle krava i regelverket. Dyra kan ikkje overdragast før dei er identifikasjonsmerka etter landdyrsporbarhetsforskriften § 27. Merkingskravet gir både dyrehaldar og Mattilsynet moglegheit til å overvake og følgje opp sjukdom hjå det enkelte dyret, og vi fann difor ikkje grunnlag for å dispansere frå kravet. Sjølv om dyra vert overteke av andre, vil problematikken rundt dårleg dyrevelferd og innavl vera relevant, og ein eventuell ny eigar må difor ta omsyn til historikken til dyra, og planlegge for å unngå vidare innavl.
Konklusjon
Eigar kan selje eller gi vekk geitene under føresetnad at regelverket vert følgje. Vi kravde i vedtaket at dyra var merka med dyrehalds-ID før dei vert overdratt eller blir selt. Dyra kan leva vidare under nokon gjevne føresetnader, viss noverande eigar ynskjer det, og finn nokon som kan ta seg av dei på ein måte som vil sikre dyrevelferda deira framover. Det er opp til dyreeigar korleis avviklinga skal skje.
Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige enkeltvedtak for å oppnå etterlevelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven.
Mattilsynet oppnevner dyrevernnemnder for å ivareta lekmannsskjønnet i dyrevelferdsarbeidet. Nemndene er en del av Mattilsynet.
Kongen kan delegere myndighet til andre offentlige og private organer enn Mattilsynet og gi bestemmelser om hvem som er klageinstans i slike tilfeller.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om utøving av tilsynet og om oppnevning, sammensetning og drift av tilsynsorganer.
Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige vedtak for gjennomføring av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne loven, herunder forby import, eksport og omsetning eller pålegge tilbaketrekning fra markedet, isolasjon, avlivning, destruksjon, kassasjon, båndlegging, merking eller særskilt behandling. Kongen kan delegere myndighet til andre offentlige eller private rettssubjekter og gi bestemmelser om hvem som er klageinstans i slike tilfeller.
Dersom påleggene ikke etterkommes, det er ukjent hvem som er ansvarlig, eller det er nødvendig å få gjennomført tiltak raskt, kan tilsynsmyndigheten selv gjennomføre tiltak som nevnt i første ledd. Tiltak kan gjennomføres for den ansvarliges regning. Skyldige beløp er tvangsgrunnlag for utlegg.
Mattilsynet kan av hensyn til Norges internasjonale forpliktelser fastsette, endre og oppheve tidsbegrensede forskrifter uten forutgående høring, og kunngjøre forskrifter på særskilt måte.
Offentlige myndigheter plikter på anmodning fra tilsynsmyndigheten å gi nødvendige opplysninger uten hinder av taushetsplikt. Politi, tollvesen, kystvakt og kommuner skal på anmodning bistå tilsynsmyndigheten.
Endret ved lover 12 des 2014 nr. 68 (ikr. 1 jan 2015 iflg. res. 12 des 2014 nr. 1597), 2 feb 2024 nr. 8 (i kraft 1 juli 2024 iflg. res. 2 feb 2024 nr. 152).
§ 27. Frist for identifikasjon av sauer og geiter født i Norge
Driftsansvarlige som holder sauer eller geiter skal sikre at identifikasjonsmerkene er satt på dyrene innen 30 dager etter fødselen, men likevel før dyrene forlater fødselsanlegget.
1. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal overholde de relevante bestemmelsene i vedlegg II og III.
2. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal ikke bruke andre stoffer enn drikkevann, eller rent vann når det er tillatt i henhold til forordning (EF) nr. 852/2004 eller denne forordning, for å fjerne forurensning fra overflaten av produkter av animalsk opprinnelse, med mindre bruken av stoffet er godkjent etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 12 nr. 2. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal også overholde alle vilkår for bruk som kan vedtas etter samme framgangsmåte. Bruken av et godkjent stoff berører ikke plikten den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket har til å overholde kravene i denne forordning.
Forskrift om offentlig kontroll - animalsk produksjon, forordning (EU) 2019/624 og forordning (EU) 2019/627
§ 2. Gjennomføring av forordning (EU) 2019/627 om fastsettelse av ensartede praktiske ordninger for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet til konsum
EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 1.1 nr. 11bk, kapittel I del 1.2 nr. 134, kapittel I del 6.2 nr. 53, kapittel II nr. 31k, kapittel II nr. 31qk og vedlegg II kapittel XII nr. 164k (forordning (EU) 2019/627 som endret ved forordning (EU) 2020/2108, forordning (EU) 2021/1709 og forordning (EU) 2022/2503) om fastsettelse av ensartede praktiske ordninger for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet til konsum gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I og II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Endret ved forskrifter 29 des 2020 nr. 3190 (i kraft 1 jan 2021), 2 mai 2022 nr. 847, 4 mars 2024 nr. 387.
Artikkel 43 Tiltak i tilfeller av manglende overholdelse av krav til levende dyr
1. Den offentlige veterinæren skal verifisere at den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket oppfyller sin plikt i henhold til avsnitt I kapittel IV nr. 3 i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004 til å sikre at dyr som tas imot til slakting til konsum, er korrekt identifisert. Den offentlige veterinæren skal sikre at dyr avlives atskilt og erklæres uegnet til konsum dersom dyrenes identitet ikke kan fastslås. Dersom den offentlige veterinæren finner det nødvendig, skal det foretas offentlig kontroll på opprinnelsesenheten.
2. Den offentlige veterinæren skal sikre at dyr som er i en slik tilstand at det foreligger en uakseptabel risiko for forurensning av kjøttet under slakting, som fastsatt i artikkel 11 nr. 4, ikke slaktes til konsum med mindre de rengjøres på forhånd.
3. Den offentlige veterinæren skal sikre at dyr som lider av en sykdom eller en tilstand som kan overføres til dyr eller mennesker som håndterer eller spiser kjøttet, og i sin alminnelighet dyr som viser kliniske tegn på systemiske sykdommer eller avmagring, eller en annen tilstand som gjør kjøttet uegnet til konsum, ikke slaktes til konsum. Slike dyr skal avlives atskilt under forhold som sikrer at andre dyr eller skrotter ikke kan forurenses, og skal erklæres uegnet til konsum.
4. Den offentlige veterinæren skal utsette slaktingen for dyr som mistenkes for å lide av en sykdom eller en tilstand som kan ha negativ virkning på menneskers eller dyrs helse. Den offentlige veterinæren skal gjennomføre en grundig kontroll ante mortem av slike dyr slik at det kan stilles en diagnose. Den offentlige veterinæren kan dessuten beslutte at det skal tas stikkprøver og foretas laboratorieundersøkelser i tillegg til kontroll post mortem. Dersom det er nødvendig for å unngå at annet kjøtt forurenses, skal dyrene slaktes atskilt eller når ordinær slakting er avsluttet, idet det tas alle nødvendige forholdsregler.
5. Den offentlige veterinæren skal sikre at dyr som kan inneholde restmengder av forbudte eller ikke-tillatte farmakologisk virksomme stoffer eller restmengder av tillatte farmakologisk virksomme stoffer, pesticider eller forurensende stoffer utover de grenseverdiene som er fastsatt i henhold til Unionens regelverk, behandles i samsvar med artikkel 16-19 i direktiv 96/23/EF.
6. Den offentlige veterinæren skal fastsette vilkårene for behandling av dyr innenfor rammen av en særlig plan for utryddelse eller bekjempelse av en bestemt sykdom som brucellose eller tuberkulose, eller zoonotiske smittestoffer som salmonella, under hans/hennes direkte tilsyn. Vedkommende myndigheter skal fastsette vilkårene for slakting av slike dyr. Disse vilkårene skal ha som mål å redusere forurensning av andre dyr og kjøtt fra andre dyr mest mulig.
Dyr som innleveres til et slakteri til slakting, skal som en alminnelig regel slaktes der. Under ganske særlige omstendigheter, som for eksempel ved alvorlig sammenbrudd i slaktelokalene, kan den offentlige veterinæren imidlertid tillate at dyrene flyttes til et annet slakteri.
Dersom det påvises manglende overholdelse som kan medføre risiko for dyrs eller menneskers helse eller for dyrevelferd, ved kontroll ante mortem på opprinnelsesenheten, skal den offentlige veterinæren ikke tillate at dyrene transporteres til slakteriet, og de relevante tiltakene som gjelder underretning om kontrollresultater i samsvar med artikkel 39 nr. 2 bokstav b) i) og iii), får anvendelse.
Forskrift om prinsipper i næringsmiddelregelverket
§ 1. Gjennomføring av forordning (EF) nr. 178/2002
EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 13, vedlegg I kapittel II nr. 41 og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzc (forordning (EF) nr. 178/2002 som endret ved forordning (EF) nr. 1642/2003, forordning (EF) nr. 575/2006, forordning (EF) nr. 202/2008, forordning (EU) 2017/228 og forordning (EU) 2019/1381) om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet (matlovsforordningen) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I og II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Endret ved forskrifter 19 feb 2010 nr. 316 (i kraft 1 mars 2010), 7 juli 2017 nr. 1176, 9 mai 2021 nr. 1502 (i kraft 26 mai 2021), 12 mai 2022 nr. 960 (i kraft 1 juni 2022).
Artikkel 18 Sporbarhet
1. Næringsmidler, fôr, dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon og alle andre stoffer som er bestemt til eller kan forventes å bli iblandet et næringsmiddel eller et fôr, skal kunne spores i alle ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon.
2. Driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak skal kunne identifisere enhver person som har levert til dem et næringsmiddel, fôr, dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon eller ethvert stoff som er bestemt til eller kan forventes å bli iblandet et næringsmiddel eller et fôr.
For dette formål skal de driftsansvarlige ha ordninger og framgangsmåter for å kunne gjøre disse opplysningene tilgjengelige for vedkommende myndigheter på anmodning.
3. Driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak skal ha ordninger og framgangsmåter for å kunne identifisere de andre foretakene som har mottatt deres produkter. Disse opplysningene skal gjøres tilgjengelige for vedkommende myndigheter på anmodning.
4. Næringsmidler eller fôr som omsettes eller sannsynligvis vil bli omsatt i EØS, skal være hensiktsmessig merket eller identifisert for å gjøre dem lettere å spore, ved hjelp av relevant dokumentasjon eller informasjon i samsvar med de relevante kravene i mer spesifikke bestemmelser.
5. Bestemmelser om anvendelsen av kravene i denne artikkel på særlige områder kan vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 58 nr. 2.