Fisk i tre matfiskanlegg måtte avlives på grunn av fiskevelferden

Publisert

27.11.2023

Bakgrunn

I 2022 fikk flere matfiskanlegg høy dødelighet på grunn av sykdommen spironucleose. Det er lite kunnskap om hvordan sykdommen oppstår og utvikler seg, og det finnes ingen behandling. I tre matfiskanlegg måtte oppdretter avlive all fisk i merder med svært høy dødelighet. 

Vurdering

Hovedspørsmålet i disse sakene var om det var riktig å fatte vedtak om avliving av fisken i merder med klinisk utbrudd av spironucleose. Sentrale spørsmål var: 

• Hvor mye ny fisk var det som ble syk, svimte og døde? 

• Er det kunnskap som tilsier at tilstanden og velferden ville bli bedre og forsvarlig? 

• Hvor lenge var det forsvarlig å vente og se an utviklingen, før fisken måtte avlives? 

Oppdretter ville vente med avliving for å se effekten av tiltak, og at fisken ble stor nok til at den kunne slaktes til konsum. De hevdet at avliving av all fisk i en merd bare skal skje når det ikke lenger er tvil om at tilstanden ikke vil bli bedre. Klagesaksenheten mener det er feil tolkning av regelverket. Akvakulturdriftsforskriftens § 34 må ses i lys av dyrevelferdslovens § 3 og § 24. Dyreholder skal også sikre at fisk som ikke er syk, beskyttes mot sykdom. Dersom det kan føre til betydelig påkjenning å leve videre, skal fisken snarest mulig avlives. 

Erfaringene med spironucleose tilsa at svært mange fisk som ennå ikke hadde blitt syk, ville bli syk, svime og dø. Når det hadde vært svært høy dødelighet over flere uker, ga ikke tiltakene med avliving av svimere noen vesentlig og varig bedring. Erfaringen tilsa at enda flere fisk ville bli utsatt for betydelige påkjenninger og belastninger, og dermed svært dårlig velferd. 

Klagesaksenheten la til grunn at fisk som svimer og dør av spironucleose, påføres betydelige påkjenninger og belastninger, og dermed dårlig velferd. Vi så også hen til hva som er vanlig dødelighet på landsbasis og i det aktuelle produksjonsområdet. Protokollen «Laksvel» utarbeidet av Havforskningsinstituttet m.fl. ble tatt i bruk. En dødelighet på over 0,49 % per uke er vurdert som svært høy. 

Når regionen fattet sine vedtak, hadde det i den ene saken vært svært høy dødelighet i syv uker. I løpet av ca. to måneder var den samlede dødeligheten på over 9-17 %. I den andre saken hadde det vært svært høy dødelighet i 10-16 uker. I løpet av ca. seks måneder, var dødeligheten på over 20-36 %. I den siste saken hadde det vært svært høy dødelighet i 30-40 uker, og dødeligheten var på over 27-34 %. 

Konklusjon

Det var nødvendig å fatte vedtak om avliving av fisken for å sikre at fisken ble beskyttet mot sykdom. Erfaringen tilsa at fisken ville bli utsatt for betydelige påkjenninger og belastninger dersom den fikk leve videre. I den ene saken kunne regionen ha fattet vedtak om avliving av fisken i merdene på et tidligere tidspunkt. 

Du kan be om innsyn i saken via einnsyn 2022/158336, 2022/166495 og 2022/224304