Klagesak

Mangelfull prøvetaking førte til at produksjonsområde for skjell ikke kunne åpnes for høsting

Prøver av teppeskjell, sandskjell og knivskjell ble analysert for E. coli for å avgjøre om et område kunne åpnes for høsting av skjell. Systematikken i prøvetakingen var ikke god nok for å få permanent eller midlertidig klassifisering, som er en forutsetning for å kunne åpne et område for høsting. 

Publisert
Avgjort dato
Saksnummer
2021/113255
Resultat
Ikke medhold

Bakgrunn

Virksomheten søkte om åpning av et produksjonsområde for høsting av artene teppeskjell, sandskjell og knivskjell.  Regionen mente det ikke var grunnlag for å klassifisere området, og det kan ikke høstes skjell for omsetning fra et område som ikke er klassifisert. 

Vurdering

Klagen omfatter krav i regelverket, forståelse av retningslinjen og ulik praktisering av regelverket. 

Regelverket for skjell er omfattende, men retningslinjer/veiledere er til hjelp for å forstå regelverket og anvende det i praksis. 

Når Mattilsynet vurderer en søknad om klassifisering og åpning av et produksjonsområde for skjell omfatter det en rekke forhold som har betydning for at skjell skal kunne høstes. Mikroorganismer kan forurense skjell. Kartlegging av dette inngår derfor i klassifiseringen av et område.  Det er viktig at skjell som høstes og omsettes til konsum, følger krav i regelverket samt gode vurderinger fra myndighetene og de som høster, slik at de ikke utgjør en fare for menneskers helse.

Mulighetene for permanent klassifisering avhenger av hvilke prøver som tas etter den midlertidige klassifiseringen, frekvensen på prøvene og resultatene av prøver fra området. Prøvene som ble tatt etter at den midlertidige klassifiseringen opphørte et halvt år tidligere, tilfredsstilte ikke kriteriene til antall og frekvens. Det var heller ikke fastsatt ny prøvetakingsplan etter at midlertidig klassifisering opphørte. Området kunne derfor ikke klassifiseres for høsting av skjell da. 

Det er riktig som klager påpekte at i et tilfelle hadde Mattilsynet åpnet et område for høsting etter en prøve. I ettertid så Mattilsynet at det ikke var riktig forståelse av retningslinjen.  

Kravet er at tre uttak av E. coli-prøver med 14 dagers mellomrom skal til for å få en midlertidig klassifisering av produksjonsområdet. Opprettholdelse av midlertidig klassifisering krever ukentlige prøver. Siden det bare var et prøveuttak, og ikke tre, kunne ikke området åpnes for høsting.

Konklusjon

Det forelå ikke tilstrekkelig prøver for at Mattilsynet kunne foreta en vurdering av klassifisering av området. Det var derfor ikke grunnlag for å åpne produksjonsområdet for høsting av artene teppeskjell, sandskjell og knivskjell.

Du kan be om innsyn i saken via einnsyn 2021/113255

Regelverk

Forskrift om offentlig kontroll på matområdet

§ 2. Organisering, planlegging og gjennomføring av offentlig kontroll og verifisering av virksomheter og enkeltpersoners etterlevelse av regelverket for mat, dyrehelse og dyrevelferd

EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 1.1 nr. 11b, vedlegg II kapittel XII nr. 164 forordning (EU) 2017/625 om offentlig kontroll og annen offentlig virksomhet som gjennomføres for å sikre anvendelsen av næringsmiddel- og fôrvareregelverket samt regler for dyrs helse og velferd, plantehelse og plantevernmidler, om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001, (EF) nr. 396/2005, (EF) nr. 1069/2009, (EF) nr. 1107/2009, (EU) nr. 1151/2012, (EU) nr. 652/2014, (EU) 2016/429 og (EU) 2016/2031, rådsforordning (EF) nr. 1/2005 og (EF) nr. 1099/2009 samt rådsdirektiv 98/58/EF, 1999/74/EF, 2007/43/EF, 2008/119/EF og 2008/120/EF og om oppheving av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 854/2004 og (EF) nr. 882/2004, rådsdirektiv 89/608/EØF, 89/662/EØF, 90/425/EØF, 91/496/EØF, 96/23/EF, 96/93/EF og 97/78/EF og rådsbeslutning 92/438/EØF (forordningen om offentlig kontroll), som endret ved forordning (EU) 2019/478, forordning (EU) 2019/2127 og forordning (EU) 2021/1756, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I og II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Se hele forskriften

Kilde: Lovdata.no

Animaliehygieneforskriften

§ 1. Gjennomføring av forordning (EF) nr. 853/2004

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 6.1 nr. 17 (forordning (EF) nr. 853/2004 som endret ved forordning (EF) nr. 1662/2006, forordning (EF) nr. 1243/2007, forordning (EF) nr. 1020/2008, forordning (EF) nr. 1161/2009, forordning (EU) nr. 558/2010, forordning (EU) nr. 150/2011, forordning (EU) nr. 16/2012, forordning (EU) nr. 1276/2011, forordning (EU) nr. 786/2013, forordning (EU) nr. 633/2014, forordning (EU) nr. 1137/2014, forordning (EU) 2016/355, forordning (EU) 2017/1981, forordning (EU) 2017/1978, delegert forordning (EU) 2020/2192, forordning (EU) 2021/1374 og forordning (EU) 2021/1756) om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforordningen) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig
EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 6.1 nr. 19 (forordning (EU) nr. 101/2013) vedrørende bruk av melkesyre for å redusere mikrobiologisk forurensning på overflaten av skrotter av storfe gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
EØS-avtalens vedlegg I kapittel I del 6.1 nr. 21 (forordning (EU) 2015/1474) om frivillig bruk av resirkulert varmt vann til overflatebehandling av hele og halve slakteskrotter av tamme hovdyr og oppdrettsvilt, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Se hele forskriften

Kilde: Lovdata.no