Språk/Language
  1. The page is not available in english English homepage
Søk
Meny
Klagesak

Omsetningsforbud på frossen fisk på grunn av dårlig sensorisk kvalitet

Virksomheten ønsket å selge frossen fisk som var returnert fra mottakerlandet, som råvare til varmrøkt laks. De ville endre holdbarhetsmerkingen og sette lengere holdbarhetstid på produktene.

Publisert
Avgjort dato
Saksnummer
2024/235543
Resultat
Ikke medhold

Bakgrunn

Frossen fisk ble avvist av mottakerlandet Israel med bakgrunn i avvikende lukt og smak, og sendt tilbake til Norge. Varene var merket med 12 måneders holdbarhet. 

Virksomheten ønsket å selge produktene som råvare til varmrøkt laks, med en holdbarhet på 20 til 24 måneder. 

Vurdering

Ifølge matloven §16 er det forbudt å selge mat som ikke er trygg. Mat regnes som utrygg hvis den er helseskadelig eller ikke er egnet til å spises. Det holder at én av disse grunnene er oppfylt for at maten ikke kan selges. 

Når man skal vurdere om mat er trygg, må man ta hensyn til hvordan forbrukerne vanligvis bruker maten, og om den er uegnet å spise basert på hvordan den er ment å brukes. 

Fiskekvalitetsforskriften § 14 angir tilfeller hvor fisk ikke kan omsettes til humant konsum, og § 12 angir unntak for råstoff til produksjon av fiskemel, fiskeproteinhydrolysat, fiskeolje, tran og andre marine ingredienser til humant konsum. 

Analyseresultatene viste at den mikrobiologiske og hygieniske kvaliteten på produktene var tilfredsstillende. Derimot ble smaken og utseendet vurdert som "Mindre god" i rå tilstand og fra "Mindre..." til "Tydelig avvik fra generell forventet sensorisk handelskvalitet" etter varmebehandling. 

Med bakgrunn i sensoriske analyser kunne ikke produktene omsettes som råvare til varmrøkt laks. 

Mikrobiologiske analyser har liten relevans i denne sammenheng, da det gjaldt fryste produkter. Kjemiske reduserende prosesser (som for eksempel harskning) og reduksjon i sensorisk kvalitet (som lukt, smak, tekstur m.v.) vil si mer om holdbarheten på produktet. 

Virksomheten kunne ikke dokumentere at dette partiet hadde lengre holdbarhet enn det produsenten vanligvis setter på tilsvarende produkter, det vil si 18 måneder. 

Hvis næringsmidler som ikke er trygt er en del av et parti eller en forsendelse, skal hele partiet regnes som utrygt, med mindre det kan dokumenteres at resten er trygt. Det var ingen opplysninger om at deler av partiet kunne være av en annen kvalitet enn det som var omfattet av analysene. Dermed kunne ingen deler av partiet omsettes. 

Konklusjon

Klagesaksenheten opprettholdt regionens vedtak om omsetningsforbud. 

Du kan be om innsyn i saken via eInnsyn: 2024/235543

Regelverk

Matloven

§ 16. Næringsmiddeltrygghet

Det er forbudt å omsette næringsmiddel som ikke er trygt. Et næringsmiddel skal anses for ikke å være trygt dersom det betraktes som helseskadelig eller uegnet for konsum.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om når et næringsmiddel anses for ikke å være trygt.

§ 23. Tilsyn og vedtak

Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige vedtak for gjennomføring av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne loven, herunder forby import, eksport og omsetning eller pålegge tilbaketrekning fra markedet, isolasjon, avlivning, destruksjon, kassasjon, båndlegging, merking eller særskilt behandling. Kongen kan delegere myndighet til andre offentlige eller private rettssubjekter og gi bestemmelser om hvem som er klageinstans i slike tilfeller.
Dersom påleggene ikke etterkommes, det er ukjent hvem som er ansvarlig, eller det er nødvendig å få gjennomført tiltak raskt, kan tilsynsmyndigheten selv gjennomføre tiltak som nevnt i første ledd. Tiltak kan gjennomføres for den ansvarliges regning. Skyldige beløp er tvangsgrunnlag for utlegg.
Mattilsynet kan av hensyn til Norges internasjonale forpliktelser fastsette, endre og oppheve tidsbegrensede forskrifter uten forutgående høring, og kunngjøre forskrifter på særskilt måte.
Offentlige myndigheter plikter på anmodning fra tilsynsmyndigheten å gi nødvendige opplysninger uten hinder av taushetsplikt. Politi, tollvesen, kystvakt og kommuner skal på anmodning bistå tilsynsmyndigheten.
Se hele loven

Kilde: Lovdata.no

Forskrift om prinsipper i næringsmiddelregelverket

§ 1. Gjennomføring av forordning (EF) nr. 178/2002

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 13, vedlegg I kapittel II nr. 41 og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzc (forordning (EF) nr. 178/2002 som endret ved forordning (EF) nr. 1642/2003, forordning (EF) nr. 575/2006, forordning (EF) nr. 202/2008, forordning (EU) 2017/228 og forordning (EU) 2019/1381) om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet (matlovsforordningen) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I og II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Artikkel 14
Krav til næringsmiddeltrygghet
1. Et næringsmiddel skal ikke omsettes dersom det ikke er trygt.
2. Et næringsmiddel skal anses for ikke å være trygt dersom det betraktes som:
  1. a.
    helseskadelig,
  2. b.
    uegnet for konsum.
3. Når det fastsettes om et næringsmiddel ikke er trygt, skal det tas hensyn til:
  1. a.
    forbrukernes normale bruk av næringsmiddelet i hvert ledd av produksjon, bearbeiding og distribusjon, og
  2. b.
    opplysningene som gis til forbrukeren, herunder opplysninger på etiketten eller andre opplysninger som er allment tilgjengelige for forbrukeren, om hvordan særlige helseskadelige virkninger av visse næringsmidler eller næringsmiddelkategorier kan unngås.
4. Når det fastsettes om et næringsmiddel er helseskadelig, skal det tas hensyn til:
  1. a.
    næringsmiddelets sannsynlige umiddelbare og/eller kortsiktige og/eller langsiktige virkninger ikke bare på helsen til personen som inntar det, men også på helsen til kommende generasjoner,
  2. b.
    sannsynlige kumulative giftvirkninger,
  3. c.
    bestemte forbrukerkategoriers særlige helsemessige ømfintlighet overfor et næringsmiddel som er beregnet på denne forbrukerkategorien.
5. Når det fastsettes om et næringsmiddel er uegnet for konsum, skal det tas hensyn til om næringsmiddelet er uakseptabelt for konsum i henhold til tiltenkt bruk fordi det er forurenset, enten på grunn av fremmedstoffer eller på annen måte, eller på grunn av forråtnelse, forringelse eller nedbryting.
6. Når et næringsmiddel som ikke er trygt er en del av et parti eller en forsendelse av samme kategori eller med samme betegnelse, skal det antas at alle næringsmidlene i det berørte partiet eller den berørte forsendelsen ikke er trygge, med mindre det etter en grundig vurdering ikke finnes bevis for at resten av partiet eller forsendelsen ikke er trygt.
7. Næringsmidler som er i samsvar med særlige fellesskapsbestemmelser om næringsmiddeltrygghet, skal anses for å være trygge med hensyn til de forhold som er omfattet av disse fellesskapsbestemmelsene.
8. At et næringsmiddel er i samsvar med de særlige bestemmelsene som gjelder for dette næringsmiddelet, skal ikke hindre vedkommende myndigheter i å treffe hensiktsmessige tiltak for å begrense omsetningen av det eller kreve at det trekkes tilbake fra markedet når det er grunn til mistanke om at næringsmiddelet, til tross for dette samsvaret, ikke er trygt.
9. Når det ikke finnes særlige fellesskapsbestemmelser, skal et næringsmiddel anses som trygt når det er i samsvar med de særlige bestemmelsene i den nasjonale næringsmiddellovgivningen i den medlemsstat på hvis territorium næringsmiddelet omsettes, idet disse bestemmelsene skal utformes og anvendes uten at det berører traktaten, særlig artikkel 28 og 30.
Se hele forskriften

Kilde: Lovdata.no

Matinformasjonsforskriften

§ 1. Gjennomføring av forordning (EU) nr. 1169/2011

EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 86 (forordning (EU) nr. 1169/2011 som endret ved forordning (EU) nr. 1155/2013 og forordning (EU) nr. 78/2014) om næringsmiddelopplysninger til forbrukerne, om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1924/2006 og (EF) nr. 1925/2006 og om oppheving av kommisjonsdirektiv 87/250/EØF, rådsdirektiv 90/496/EØF, kommisjonsdirektiv 1999/10/EF, europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/13/EF, kommisjonsdirektiv 2002/67/EF og 2008/5/EF og kommisjonsforordning (EF) nr. 608/2004) gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Artikkel 2
Definisjoner

1. I denne forordning gjelder følgende definisjoner:
  1. a.
    definisjonene av «næringsmidler», «næringsmiddelregelverk», «næringsmiddelforetak», «driftsansvarlig for næringsmiddelforetak», «detaljhandel», «bringe i omsetning» og «sluttforbruker» i artikkel 2 og i artikkel 3 nr. 1, 2, 3, 7, 8 og 18 i forordning (EF) nr. 178/2002,
  2. b.
    definisjonene av «foredling», «uforedlede produkter» og «foredlede produkter» i artikkel 2 nr. 1 bokstav m), n), og o) i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004 av 29. april 2004 om næringsmiddelhygiene,1
  3. c.
    definisjonen av «næringsmiddelenzym» i artikkel 3 nr. 2 bokstav a) i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1332/2008 av 16. desember 2008 om næringsmiddelenzymer,2
  4. d.
    definisjonene av «tilsetningsstoff i næringsmiddel», «teknisk hjelpestoff» og «bærestoff» i artikkel 3 nr. 2 bokstav a) og b) i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1333/2008 av 16. desember 2008 om tilsetningsstoffer i næringsmidler3 samt i nr. 5 i forordningens vedlegg I,
  5. e.
    definisjonen av «aromaer» i artikkel 3 nr. 2 bokstav a) i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1334/2008 av 16. desember 2008 om aromaer og visse næringsmiddelingredienser med aromagivende egenskaper til bruk i og på næringsmidler,4
  6. f.
    definisjonene av «kjøtt», «mekanisk utbeinet kjøtt», «bearbeidet kjøtt», «fiskerivarer» og «kjøttprodukter» i nr. 1.1, 1.14, 1.15, 3.1 og 7.1 i vedlegg I til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse,5
  7. g.
    definisjonen av «reklame» i artikkel 2 bokstav a) i europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/114/EF av 12. desember 2006 om villedende og sammenlignende reklame.6
2. Videre menes med:
  1. a.
    «næringsmiddelopplysninger» opplysninger om et næringsmiddel som sluttforbrukeren får i form av en etikett, annet vedlagt materiale eller på andre måter, herunder moderne teknologiske verktøy eller muntlig kommunikasjon,
  2. b.
    «regelverk for næringsmiddelopplysninger» unionsbestemmelsene om næringsmiddelopplysninger, særlig merking, herunder alminnelige regler som gjelder for alle næringsmidler under visse omstendigheter eller for visse næringsmiddelkategorier, samt regler som gjelder bare for visse næringsmidler,
  3. c.
    «obligatoriske næringsmiddelopplysninger» de opplysningene som i henhold til unionsbestemmelsene skal gjøres tilgjengelige for sluttforbrukeren,
  4. d.
    «storhusholdning» enhver virksomhet (herunder et kjøretøy eller en fast eller flyttbar salgsbod), for eksempel restauranter, kantiner, skoler, sykehus og cateringforetak, der det som ledd i virksomheten tilberedes spiseferdige næringsmidler til sluttforbrukeren,
  5. e.
    «ferdigpakket næringsmiddel» en salgsenhet som i uendret tilstand er beregnet på salg til sluttforbruker og til storhusholdninger, og som består av et næringsmiddel samt emballasjen det er pakket inn i før det tilbys for salg, enten denne emballasjen dekker varen helt eller delvis, men likevel på en slik måte at innholdet ikke kan endres uten at emballasjen åpnes eller endres; «ferdigpakket næringsmiddel» omfatter ikke næringsmidler som pakkes på salgsstedet på anmodning fra kjøperen eller er ferdigpakket med sikte på umiddelbart salg,
  6. f.
    «ingrediens» ethvert stoff eller produkt, herunder aromaer, tilsetningsstoffer i næringsmidler og næringsmiddelenzymer, og enhver bestanddel i en sammensatt ingrediens som anvendes ved framstilling eller tilberedning av et næringsmiddel, og som fremdeles forekommer i det ferdige produkt, eventuelt i endret form; restmengder skal ikke anses som «ingredienser»,
  7. g.
    «opphavssted» ethvert sted som det er angitt at et næringsmiddel kommer fra, og som ikke er «opprinnelsesstat» som fastsatt i samsvar med artikkel 23–26 i forordning (EØF) nr. 2913/92; navnet, firmaet eller adressen på etiketten til den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket utgjør ikke en angivelse av næringsmiddelets opprinnelsesstat eller opphavssted i henhold til denne forordning,
  8. h.
    «sammensatt ingrediens» en ingrediens som selv består av mer enn én ingrediens,
  9. i.
    «etikett» enhver merkelapp, ethvert merke, tegn, bilde eller annet beskrivende materiell som er skrevet, trykt, stensilert, angitt, preget, stemplet eller vedlagt pakningen eller beholderen med næringsmidler,
  10. j.
    «merking» opplysninger, angivelser, varemerker eller -navn, bilder eller symboler som gjelder et næringsmiddel, og som er påført emballasjer, dokumenter, skilt, etiketter, halsetiketter eller krager av enhver art som følger eller som viser til dette næringsmiddelet,
  11. k.
    «synsfelt» alle overflater på en emballasje som kan leses fra én enkelt synsvinkel,
  12. l.
    «hovedsynsfelt» det synsfeltet på en emballasje som det er mest sannsynlig at forbrukeren ser ved første øyekast på kjøpstidspunktet, og som gjør det mulig for forbrukeren straks å identifisere et produkt med hensyn til dets art eller natur og eventuelt dets varenavn. Dersom en emballasje har flere identiske hovedsynsfelter, skal hovedsynsfeltet være det som velges av den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket,
  13. m.
    «lesbarhet» informasjonens fysiske utseende, som gjør informasjonen visuelt tilgjengelig for befolkningen generelt, og som bestemmes av forskjellige faktorer, blant annet skriftstørrelsen, tegnavstanden, linjeavstanden, strektykkelsen, skriftfargen, skrifttypen, forholdet mellom bokstavenes bredde og høyde, materialets overflate og kontrasten mellom skriften og bakgrunnen,
  14. n.
    «lovbestemt betegnelse» den betegnelsen for et næringsmiddel som er fastsatt i de unionsbestemmelser som gjelder for det, eller i mangel av slike unionsbestemmelser, den betegnelsen som er fastsatt i gjeldende lover og forskrifter i medlemsstaten der salget av næringsmiddelet til sluttforbruker eller til storhusholdninger finner sted,
  15. o.
    «vanlig betegnelse» en betegnelse som er akseptert som næringsmiddelets betegnelse av forbrukerne i den medlemsstaten der næringsmiddelet selges, uten at denne betegnelsen krever ytterligere forklaring,
  16. p.
    «beskrivende betegnelse» en betegnelse som gir en beskrivelse av næringsmiddelet, og om nødvendig av dets bruk, og som er så nøyaktig at forbrukerne blir opplyst om dets egentlige art og kan skjelne det fra produkter som det vil kunne forveksles med,
  17. q.
    «hovedingrediens» en ingrediens eller ingredienser i et næringsmiddel som utgjør mer enn 50 % av næringsmiddelet, eller som forbrukeren vanligvis forbinder med betegnelsen på næringsmiddelet, og som det i de fleste tilfeller kreves en mengdeangivelse for,
  18. r.
    «et næringsmiddels holdbarhetsdato» den datoen som næringsmiddelet bevarer sine spesifikke egenskaper fram til under riktige oppbevaringsforhold,
  19. s.
    «næringsstoff» protein, karbohydrat, fett, kostfiber, natrium, vitaminer og mineraler oppført i nr. 1 i del A i vedlegg XIII til denne forordning samt stoffer som tilhører eller er bestanddeler i en av disse kategoriene,
  20. t.
    «industrielt framstilt nanomateriale» materiale som er framstilt med hensikt, og som har én eller flere dimensjoner i størrelsesorden 100 nm eller mindre, eller som har en indre struktur eller overflate som består av atskilte funksjonelle deler, hvorav mange har én eller flere dimensjoner i størrelsesorden 100 nm eller mindre, herunder strukturer, agglomerater eller aggregater som kan være større enn 100 nm, men som bevarer egenskaper som er karakteristiske for nanostørrelser.
    Egenskaper som er karakteristiske for nanostørrelser, omfatter
    1. i.
      egenskaper som er knyttet til det aktuelle materialets store spesifikke overflater, og/eller
    2. ii.
      spesifikke fysisk-kjemiske egenskaper som er forskjellige fra egenskapene til det samme materialet i ikke-nanoform,
  21. u.
    «fjernkommunikasjonsmiddel» ethvert middel som uten at leverandøren og forbrukeren er til stede samtidig, kan brukes til inngåelse av en avtale mellom disse partene.
3. Med et næringsmiddels opprinnelsesstat menes i denne forordning et næringsmiddels opprinnelse som fastsatt i samsvar med artikkel 23–26 i forordning (EØF) nr. 2913/92.
4. De særlige definisjonene fastsatt i vedlegg I får også anvendelse.
1 EUT L 139 av 30.4.2004, s. 1.
2 EUT L 354 av 31.12.2008, s. 7.
3 EUT L 354 av 31.12.2008, s. 16.
4 EUT L 354 av 31.12.2008, s. 34.
5 EUT L 139 av 30.4.2004, s. 55.
6 EUT L 376 av 27.12.2006, s. 21.
Se hele forskriften

Kilde: Lovdata.no

Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer

§ 12. Råstoff til produksjon av fiskemel, fiskeproteinhydrolysat, fiskeolje, tran og andre marine ingredienser til humant konsum

Til framstilling av fiskemel, fiskeproteinhydrolysat, fiskeolje og andre marine ingredienser til humant konsum kan all fisk og alle fiskevarer som forskriften gjelder for, brukes. Dette omfatter også hele fisk og restråstoff som oppstår etter bearbeiding og foredling av fiskevarer, såfremt de fortsatt er egnet til humant konsum.
Til framstilling av tran kan bare lever av torsk, sei eller hyse, eventuelt i blanding, brukes. Lever som er gått i oppløsning, skal ikke brukes til framstilling av tran.
Råstoff som omfattes av § 14 første ledd bokstavene c) til j) kan likevel anvendes som råstoff til produksjon av fiskemel, fiskeproteinhydrolysat, fiskeolje og andre marine ingredienser til humant konsum.
For råstoff som er forurenset som beskrevet i § 14 første ledd bokstav i), må det dokumenteres at disse stoffene ikke vil være til stede i sluttproduktet.

§ 14. Fisk og fiskevarer som ikke kan omsettes til humant konsum

Fisk og fiskevarer skal ikke omsettes til humant konsum hvis de:
  1. a.
    er selvdøde,
  2. b.
    er harske,
  3. c.
    er fryse- eller tørkebrent, dvs. fisk og fiskevarer som har uopprettelige merker etter frysing eller tørking,
  4. d.
    er buktært eller har betydelige lever- og/eller galleflekker,
  5. e.
    er oppdrettet og hvor feil nevnt i § 17 første ledd ikke kan rettes,
  6. f.
    er oppdrettet og har tydelig kjønnsdrakt,
  7. g.
    er blodsprengt eller oppløst i fiskekjøttet eller har avvikende lukt,
  8. h.
    har påviselig rødmidd, svartmidd eller brunmidd eller er betydelig jordslått,
  9. i.
    er forurenset av stoffer i konsentrasjoner som gir fisk og fiskevaren unormale sensoriske egenskaper,
  10. j.
    har høyere verdier av trimetylamin-nitrogen enn angitt i § 11 første ledd bokstav f. Unntatt er ferdigvarer som har gjennomgått en modningsprosess (er fermenterte), er fullsaltet eller tørket (raket fisk, saltfisk, saltsild, klippfisk og tørrfisk mv.),
  11. k.
    har indre organer med tydelige tegn på sykdomsforandringer som kan ses med det blotte øyet, herunder indre blødninger, granulomer (utvekst/arrdannelse som følge av immunsykdom/infeksjon) eller byller,
  12. l.
    har omfattende ytre sykdomsforandringer, herunder store sår eller byller.
Se hele forskriften

Kilde: Lovdata.no