Overtredelsesgebyr for dødelighetshendelse i brønnbåt
Virksomheter kan ilegges overtredelsesgebyr etter dyrevelferdsloven selv om det ikke kan identifiseres enkeltpersoner som har opptrådt uaktsomt.
- Avgjort dato
- Saksnummer
- 2020/136597
- Resultat
- Ikke medhold
Bakgrunn
Den 4. mai 2020 var det en dødelighetshendelse i en brønnbåt som skulle gjennomføre en ferskvannsbehandling mot lakselus. Oksygenmangel førte til at ca. 26.000 laks døde. Fartøyet var utstyrt med sensorer for å måle oksygennivået i brønnene, og en innebygget alarmfunksjon skulle gi utslag ved lave oksygennivåer. Oksygengeneratoren hadde ikke startet til tross for at elektronisk startkommando var gitt, og oksygennivåene falt uten at alarm ble utløst. Det var montert seks separate alarmer på oksygensensorene for å ivareta sikkerheten under lasting og for å sikre kontroll frem til manuell måling, men disse var koblet ut av leverandøren uten at det ble gitt informasjon til rederiet.
Regionen fattet vedtak om overtredelsesgebyr på 500.000 kr for brudd på dyrevelferdsloven.
Vurdering
Etter forarbeidene til dyrevelferdsloven § 24, er «dyreholder» både eier eller annen person som har ansvaret for dyret, permanent eller midlertidig. Klager var derfor å regne som dyreholder under behandlingen og hadde plikt til å ivareta et forsvarlig velferdsnivå for dyrene. Med henvisning til rettspraksis kan et foretak holdes ansvarlig for feil selv om det ikke kan pekes på én som er ansvarlig, og for feil hvor det er flere som har vært involverte. Klagesaksenheten vurderte at de ansatte på båten handlet på vegne av virksomheten i kraft av deres stilling.
Klager kunne og burde ha avverget hendelsen ved å teste om sensorene og alarmene ga utslag ved stans av oksygengeneratoren i forkant av behandlingen, sjekke om generatoren startet og overvåke oksygennivået gjennom systemet. Kameraovervåking er ikke egnet som den eneste måten å overvåke velferden til fisken og kan ikke erstatte overvåkningen av oksygennivået i vannet.
Å innrette seg etter forsikringer fra leverandører av utstyret er ikke tilstrekkelig med hensyn til pliktene i dyrevelferdsloven. Det var uforsvarlig å utføre en krevende og risikofylt aktivitet uten først å teste et system som er eneste risikoindikator.
Konklusjon
På grunn av graden av skyld og sakens omfang var saken alvorlig. Skyldgraden var noe redusert på grunn av at forhold til dels utenfor klagers kontroll bidro til hendelsen. Klagesaksenheten kom til at samlet sett har regionen utmålt et passende overtredelsesgebyr, og opprettholdte vedtaket.
Be om innsyn i saken via einnsyn 2020/136597
Regelverk
Dyrevelferdsloven
§ 24. Tilsyn og stell
-
a. fôr, beite og vann er av god kvalitet, dekker dyrets behov for næring og væske og fremmer god helse og velferd. Dyr skal ikke tvangsfôres eller tvangsvannes, med mindre det skjer av dyrehelsemessig grunn, -
b. dyr beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer. Syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig, -
c. spredning av smitte begrenses, og -
d. dyr, der det er relevant, blir tilstrekkelig tamme til å kunne håndteres og stelles på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
§ 34. Overtredelsesgebyr
Kilde: Lovdata.no
Forskrift om gebyr etter dyrevelferdsloven
§ 5. Nærmere vilkår for å ilegge virksomheter overtredelsesgebyr
-
a. overtredelsens grovhet, herunder konsekvenser og varighet av overtredelsen, -
b. om virksomheten ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget overtredelsen, -
c. om overtredelsen er begått for å fremme virksomhetens interesser, -
d. om virksomheten har hatt eller kunne oppnådd noen fordel ved overtredelsen, -
e. hvilke tiltak virksomheten selv har iverksatt for å avbøte virkningene av overtredelsen, og -
f. om det foreligger gjentakelse.
Kilde: Lovdata.no