Temperatur i kjøttråvarer som er råstoff til fremstilling av hydrolyserte proteiner og fjørfeolje

Avsnitt I: Kjøtt fra tamme hov- og klovdyr

Kapittel I: Transport av levende dyr til slakteriet

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som transporterer levende dyr til slakterier, skal sikre at følgende krav er oppfylt:

1.
Under innsamling og transport skal dyrene håndteres forsiktig, slik at de ikke utsettes for unødig lidelse.
2.
Dyr som viser symptomer på sykdom eller som kommer fra besetninger som er smittet med agenser som har betydning for folkehelsen, kan transporteres til slakteriet bare når vedkommende myndighet tillater det.

Kapittel II: Krav til slakterier

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at slakterier der tamme hov- og klovdyr slaktes, er oppført og har planløsning og utstyr som oppfyller følgende krav:

1.
1. a.
  Slakteriene skal ha egnede og hygieniske oppstallingslokaler eller, dersom klimaforholdene tillater det, venteinnhegninger som er lette å rengjøre og desinfisere. Disse anleggene skal være utstyrt slik at dyrene kan få drikke og om nødvendig fôres. Bortledning av spillvann må ikke sette næringsmiddeltryggheten i fare.
2. b.
  De skal også ha egne låsbare lokaler eller, dersom klimaforholdene tillater det, innhegninger beregnet på dyr som er syke eller mistenkes for å være syke, utstyrt med et eget avløp og plassert slik at andre dyr ikke blir smittet, med mindre vedkommende myndighet mener at slike anlegg er unødvendige.
3. c.
  Oppstallingslokalene må være store nok til at de tar hensyn til dyrs velferd. Planløsningen skal være slik at det er enkelt å gjennomføre undersøkelser ante mortem, herunder identifisering av dyrene eller av grupper av dyr.
2.
For å unngå forurensning av kjøttet, skal de:
1. a.
  ha tilstrekkelig mange lokaler til det arbeidet som skal utføres,
2. b.
  ha et eget lokale til tømming og rengjøring av mager og tarmer, med mindre vedkommende myndighet i hvert enkelt tilfelle tillater at disse arbeidsoperasjonene utføres på forskjellige tidspunkter i et bestemt slakteri,
3. c.
  sikre at følgende arbeidsoperasjoner utføres på forskjellige tidspunkter eller steder:
  
  i.
  bedøving og avbløding,
  
  ii.
  når det gjelder svin, skålding, avbusting, skraping og sviing,
  
  iii.
  uttak av indre organer og videre slaktebehandling,
  
  iv.
  håndtering av rene tarmer og mager,
  
  v.
  tilberedning og rengjøring av andre slaktebiprodukter, særlig håndtering av flådde hoder dersom dette ikke er gjort ved slaktelinjen,
  
  vi.
  emballering av slaktebiprodukter,
  og
  
  vii.
  forsendelse av kjøtt,
4. d.
  ha installasjoner som hindrer at kjøttet kommer i kontakt med gulv, vegger og inventar,
  og
5. e.
  ha slaktelinjer som (der de benyttes) er utformet slik at slakteprosessen kan pågå uten avbrudd og slik at kryssforurensning mellom de forskjellige delene av slaktelinjen unngås. Dersom det benyttes mer enn én slaktelinje i de samme lokalene, skal disse være tilstrekkelig atskilt til å hindre kryssforurensning.
3.
De skal ha utstyr for å desinfisere redskaper med varmt vann med en temperatur på minst 82 °C, eller et alternativt system med tilsvarende virkning.
4.
Håndvaskene som brukes av det personalet som håndterer uemballert kjøtt, skal ha kraner som er utformet slik at de hindrer spredning av forurensning.
5.
Det skal finnes låsbare lokaler eller innretninger til kjølelagring av tilbakeholdt kjøtt og egne låsbare lokaler eller innretninger til lagring av kjøtt som er erklært uegnet til konsum.
6.
Det skal finnes et separat sted med hensiktsmessige innretninger for rengjøring, vask og desinfisering av transportmidler for dyr. Slakterier behøver imidlertid ikke å ha slike steder og innretninger dersom vedkommende myndighet gir tillatelse til dette, og det finnes offentlig godkjente steder og innretninger i nærheten.
7.
De skal ha låsbare lokaler eller innretninger som er forbeholdt slakting av dyr som er syke eller mistenkes for å være syke. Dette er ikke nødvendig dersom slik slakting finner sted på andre virksomheter som er godkjent av vedkommende myndighet for dette formål, eller i slutten av den normale slaktetiden.
8.
Dersom husdyrgjødsel eller mage- og tarminnhold lagres i slakteriet, skal det finnes et særskilt område eller sted for dette.
9.
Det skal finnes et passende utstyrt og låsbart lokale, eller om nødvendig et rom, som skal brukes utelukkende av veterinærmyndigheten.

Kapittel III: Krav til nedskjæringsanlegg

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at nedskjæringsanlegg som håndterer kjøtt fra tamme hov- og klovdyr:

1.
er oppført slik at forurensning av kjøttet unngås, særlig ved:
1. a.
  at arbeidsoperasjonene kan pågå fortløpende,
  eller
2. b.
  at det sikres at de forskjellige produksjonspartiene holdes atskilt,
2.
har atskilte rom til lagring av emballert og uemballert kjøtt, med mindre det lagres på forskjellige tidspunkter eller på en slik måte at emballasjematerialet og lagringsmåten ikke utgjør en forurensningskilde for kjøttet,
3.
har nedskjæringsrom som er utstyrt for å sikre at kravene fastsatt i kapittel V, oppfylles,
4.
har håndvasker som brukes av det personalet som håndterer uemballert kjøtt, med kraner som er utformet slik at de hindrer spredning av forurensning,
og
5.
har utstyr for å desinfisere redskaper med varmt vann med en temperatur på minst 82 °C, eller et alternativt system med tilsvarende virkning.

Kapittel IV: Slaktehygiene

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som driver slakterier der det slaktes tamme hov- og klovdyr, skal sikre at følgende krav oppfylles:

1.
Dyrene skal slaktes så raskt som mulig etter at de er ankommet slakteriet. Dyrene skal imidlertid få hvile før slaktingen, dersom det er nødvendig av hensyn til deres velferd.
2.
1. a.
  Kjøtt fra andre dyr enn dem som er nevnt i bokstav b) og c), skal ikke brukes til konsum dersom de dør på annen måte enn ved slakting på slakteriet.
2. b.
  Bare levende dyr beregnet på slakting, kan bringes inn i slakteriet, med unntak av:
  
  i.
  dyr som er blitt nødslaktet utenfor slakteriet i samsvar med kapittel VI,
  ►M23
  
  ii.
  dyr som er slaktet på opprinnelsesenheten i samsvar med kapittel VIa i dette avsnittet eller i samsvar med avsnitt III nr. 3,
  ◄M23
  og
  
  iii.
  viltlevende vilt, i samsvar med avsnitt IV kapittel II.
3. c.
  Kjøtt fra dyr som slaktes etter en ulykke på slakteriet, kan brukes til konsum dersom det ved kontroll ikke påvises noen andre alvorlige skader enn dem som oppstod ved ulykken.
3.
Dyrene, eller når det er hensiktsmessig, hvert parti av dyr som sendes til slakting, skal identifiseres slik at deres opprinnelse kan spores.
4.
Dyrene skal være rene.
5.
Driftsansvarlige for slakterier skal følge instruksene fra den veterinæren som er utpekt av vedkommende myndighet i samsvar med forordning (EF) nr. 854/2004, for å sikre at undersøkelsen ante mortem av hvert dyr som skal slaktes, utføres under hensiktsmessige forhold.
6.
Dyr som bringes inn i avlivingsrommet, skal slaktes så snart som mulig.
7.
Bedøving, avbløding, flåing, uttak av indre organer og annen slaktebehandling skal utføres så snart som mulig og på en slik måte at forurensning av kjøttet unngås. Særlig:
1. a.
  skal luftrøret og spiserøret forbli intakt under avblødningen, unntatt ved slakting etter et religiøst rituale,
2. b.
  når huder og skinn fjernes:
  
  i.
  må all kontakt mellom yttersiden av huden og skrotten unngås,
  og
  
  ii.
  må personale og utstyr som kommer i kontakt med yttersiden av huder og skinn, ikke komme i berøring med kjøttet,
3. c.
  skal det treffes tiltak for å unngå at innholdet i fordøyelseskanalen slipper ut under og etter uttak av indre organer og for å sikre at uttaket av indre organer skjer så raskt som mulig etter bedøving,
  og
4. d.
  skal fjerningen av juret ikke føre til at skrotten forurenses med melk eller råmelk
  ► M3
8.
Skrotten og andre deler av kroppen som er beregnet på konsum, skal flås fullstendig, unntatt når det gjelder svin, hodet på sauer, geiter og kalver, mulen og leppene på storfe samt føttene på storfe, sauer og geiter. Hoder, herunder mule og lepper, og føtter skal håndteres på en slik måte at forurensning unngås.
◄ M3
9.
Dersom svin ikke flås, skal busten fjernes omgående. Risikoen for å forurense kjøttet med skåldevann må begrenses mest mulig. Det må brukes bare godkjente tilsetningsstoffer til skåldingen. Svinene skal deretter skylles grundig med drikkevann.
10.
Det skal ikke finnes noen synlig fekal forurensning på skrottene. All synlig forurensning skal fjernes så raskt som mulig ved renskjæring eller andre metoder med tilsvarende virkning.
11.
Skrotter og slaktebiprodukter skal ikke komme i kontakt med gulv, vegger eller arbeidsplattformer.
12.
Driftsansvarlige for slakterier skal følge instruksene fra vedkommende myndighet for å sikre at undersøkelsen post mortem av alle slaktede dyr utføres under hensiktsmessige forhold i samsvar med forordning (EF) nr. 854/2004.
13.
Inntil undersøkelsen post mortem er gjennomført, skal deler av et slaktet dyr som omfattes av en slik undersøkelse:
1. a.
  fortsatt kunne identifiseres som tilhørende en bestemt skrott,
  og
2. b.
  ikke komme i kontakt med noen andre skrotter, slaktebiprodukter eller indre organer, herunder dem som allerede har gjennomgått undersøkelse post mortem.
Forutsatt at penis ikke viser noen patologiske skader, kan den fjernes umiddelbart.
14.
Begge nyrer skal løsnes fra fettkapselen som omgir dem. Når det gjelder storfe og svin, samt enhovede dyr, skal nyrekapselen også fjernes.
15.
Dersom blodet eller andre slaktebiprodukter fra flere dyr samles opp i samme beholder før undersøkelsen post mortem er avsluttet, skal hele innholdet erklæres uegnet til konsum dersom skrotten av ett eller flere av disse dyrene er blitt erklært uegnet til konsum.
16.
Etter undersøkelse post mortem:
► M3
1. a.
  skal mandlene fra storfe, svin og enhovede husdyr fjernes på en hygienisk måte,
  ◄ M3
2. b.
  skal deler som er uegnet til konsum, fjernes så snart som mulig fra den rene delen av virksomheten,
3. c.
  skal kjøtt som er holdt tilbake eller erklært uegnet til konsum, og uspiselige biprodukter ikke komme i kontakt med kjøtt som er erklært egnet til konsum,
  og
4. d.
  skal indre organer eller deler av indre organer som fortsatt sitter i skrotten, bortsett fra nyrene, fjernes helt og så snart som mulig, med mindre vedkommende myndighet har tillatt noe annet.
17.
Etter at slaktingen og undersøkelsen post mortem er avsluttet, skal kjøttet lagres i samsvar med bestemmelsene fastsatt i kapittel VII.
►M23
18.
Bortsett fra dersom de er beregnet på bruk som animalsk biprodukt i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1069/2009^*
1. a.
  skal mager skåldes eller rengjøres, imidlertid behøver mager som er beregnet på produksjon av løype
  
  i.
  bare tømmes dersom de stammer fra unge storfe,
  
  ii.
  ikke tømmes, skåldes eller rengjøres dersom de stammer fra unge sauer eller geiter,
2. b.
  skal tarmer tømmes og rengjøres,
3. c.
  skal hoder og føtter flås eller skåldes og avbustes; synlig rene hoder som ikke inneholder spesifisert risikomateriale i samsvar med artikkel 8 i forordning (EF) nr. 999/2001^** og synlig rene føtter beregnet på videreforedling til næringsmidler kan imidlertid, dersom den vedkommende myndigheten har gitt tillatelse til det, transporteres til og flås eller skåldes og avbustes i en godkjent virksomhet.
  
  * Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1069/2009 av 21. oktober 2009 om fastsettelse av hygieneregler for animalske biprodukter og avledede produkter som ikke er beregnet på konsum, og om oppheving av forordning (EF) nr. 1774/2002 (forordningen om animalske biprodukter) (EUT L 300 av 14.11.2009, s. 1).
  
  ** Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 av 22. mai 2001 om fastsettelse av regler for å forebygge, bekjempe og utrydde visse typer overførbar spongiform encefalopati (EFT L 147 av 31.5.2001, s. 1).
◄M23
19.
Dersom virksomheter er godkjent for slakting av forskjellige dyrearter eller for håndtering av skrotter av oppdrettsvilt og viltlevende vilt, må det treffes forholdsregler for å hindre kryssforurensning ved at de arbeidsoperasjonene som foretas på de forskjellige artene, utføres til forskjellige tidspunkter eller på forskjellige steder. Det skal finnes egne anlegg for å motta og lagre skrotter av oppdrettsvilt som ikke er flådd, og som er slaktet på driftsenheten, og for skrotter av viltlevende vilt.
20.
Dersom slakteriet ikke har låsbare lokaler som utelukkende benyttes til slakting av dyr som er syke eller mistenkes for å være syke, skal lokalene som brukes til slakting av slike dyr, rengjøres, vaskes og desinfiseres under offentlig tilsyn før slaktingen av andre dyr gjenopptas.

Kapittel V: Hygiene under nedskjæring og utbeining

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at nedskjæring og utbeining av kjøtt fra tamme hov- og klovdyr utføres i samsvar med følgende krav:

1.
Skrotter av tamme hov- og klovdyr kan deles i halve eller kvarte skrotter, og halve skrotter kan deles i høyst tre deler på slakteriene. Videre nedskjæring og utbeining skal utføres på et nedskjæringsanlegg.
2.
Arbeidet med kjøttet må organiseres på en slik måte at forurensning forhindres eller begrenses mest mulig. Derfor skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak særlig sikre følgende:
1. a.
  kjøtt beregnet på nedskjæring, skal bringes inn i arbeidslokalene etter hvert som det er behov for det,
2. b.
  under nedskjæring, utbeining, renskjæring, skjæring i skiver og terninger, innpakking og emballering, skal kjøttets temperatur holdes på høyst 3 °C for slaktebiprodukter og 7 °C for annet kjøtt, ved hjelp av en omgivelsestemperatur på høyst 12 °C eller et alternativt system med tilsvarende virkning,
  og
3. c.
  dersom lokalene er godkjent for nedskjæring av kjøtt fra forskjellige dyrearter, må det treffes nødvendige tiltak for å unngå kryssforurensning, om nødvendig ved at arbeidsoperasjoner på de forskjellige artene utføres til forskjellige tidspunkter og på forskjellige steder.
3.
Kjøtt kan imidlertid utbeines og nedskjæres før det har nådd den temperaturen som er nevnt i punkt 2 bokstav b), i samsvar med kapittel VII punkt 3.
4.
Kjøtt kan også utbeines og nedskjæres før det når den temperaturen som er nevnt i nr. 2 bokstav b), når nedskjæringsrommet befinner seg på samme sted som slakteriet. I så fall skal kjøttet overføres direkte fra slakteriet til nedskjæringsrommet eller plasseres i et kjøle- eller fryserom til det skal brukes. Så snart kjøttet er nedskåret, og eventuelt emballert, må det kjøles til den temperaturen som er nevnt i punkt 2 bokstav b).
► M19
5.
Hele, halve eller kvarte skrotter eller halve skrotter oppdelt i høyst tre stykker for engrossalg kan imidlertid utbeines og nedskjæres før de når temperaturen angitt i nr. 2 bokstav b), når de er blitt transportert i henhold til unntaket angitt i avsnitt I kapittel VII nr. 3 bokstav b). I så fall skal kjøttet ved nedskjæring eller utbeining utsettes for lufttemperaturer som sikrer en kontinuerlig senking av kjøttets temperatur. Så snart kjøttet er nedskåret, og eventuelt emballert, skal det kjøles til temperaturen nevnt i nr. 2 bokstav b), dersom det ikke allerede har en lavere temperatur.
◄ M19

Kapittel VI: Nødslakting utenfor slakteriet

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at kjøtt fra tamme hov- og klovdyr som er blitt nødslaktet utenfor slakteriet, kan brukes til konsum bare dersom det oppfyller alle følgende krav:

1.
Et dyr som ellers er friskt, skal ha vært utsatt for en ulykke som, av hensyn til dyrets velferd, forhindret at dyret kunne fraktes til slakteriet.
►M23
2.
Den offentlige veterinæren skal utføre en kontroll ante mortem av dyret.
3.
Det avlivede og avblødde dyret skal transporteres til slakteriet på en hygienisk måte og så raskt som mulig. Uttak av mage og tarmer, men ikke annen slaktebehandling, kan utføres på stedet under tilsyn av den offentlige veterinæren. Alle indre organer som er tatt ut, skal følge det avlivede dyret til slakteriet med opplysninger om at de tilhører dette dyret.
◄M23
4.
Dersom det går mer enn to timer mellom slakting og ankomst på slakteriet, skal dyret kjøles. Dersom klimaforholdene tillater det, er aktiv kjøling ikke nødvendig.
5.
En erklæring fra driftsansvarlig for det næringsmiddelforetaket som har alt opp dyret, med angivelse av dyrets identitet og eventuelle veterinærpreparater eller andre behandlinger som dyret har fått, behandlingsdatoer og tilbakeholdingstider, skal følge det avlivede dyret til slakteriet.
►M23
6.
Det offisielle sertifikatet fastsatt i kapittel 5 i vedlegg IV til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/2235^* skal følge det slaktede dyret til slakteriet eller sendes på forhånd i et hvilket som helst format.

* Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/2235 av 16. desember 2020 om fastsettelse av regler for anvendelse av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429 og (EU) 2017/625 med hensyn til maler for helsesertifikater, maler for offisielle sertifikater og maler for kombinerte helsesertifikater / offisielle sertifikater til bruk ved innførsel til Unionen og forflytning i Unionen av forsendelser av visse kategorier av dyr og varer samt offisiell utstedelse av slike sertifikater, og om oppheving av forordning (EF) nr. 599/2004, gjennomføringsforordning (EU) nr. 636/2014 og (EU) 2019/628, direktiv 98/68/EF og vedtak 2000/572/EF, 2003/779/EF og 2007/240/EF (EUT L 442 av 30.12.2020, s. 1).

◄M23
7.
Det avlivede dyret skal være egnet til konsum etter en undersøkelse post mortem som er utført i slakteriet i samsvar med forordning (EF) nr. 854/2004, herunder eventuelle ytterligere prøver som kreves ved nødslakting.
8.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal følge eventuelle instrukser angående bruken av kjøttet som den offentlige veterinæren gir etter undersøkelsen post mortem.
►M15
9.
– – –
◄M15

►M23 Kapittel VIa: Annen slakting enn nødslakting på opprinnelsesenheten av annet tamstorfe enn bison, og svin og enhovede husdyr

Opptil tre tamstorfe, unntatt bison, eller opptil seks tamsvin eller opptil tre enhovede husdyr kan slaktes samtidig på opprinnelsesenheten, dersom vedkommende myndighet tillater det, i samsvar med følgende krav:

a.
Dyrene kan ikke transporteres til slakteriet, for å unngå at den som håndterer dem, utsettes for risiko, eller for å unngå skader på dyrene under transport.
b.
Det foreligger en avtale mellom slakteriet og eieren av dyret som er beregnet på slakting. Eieren skal underrette vedkommende myndighet skriftlig om en slik avtale.
c.
Slakteriet eller eieren av dyrene som skal slaktes, må underrette den offentlige veterinæren om datoen og tidspunktet for slaktingen minst tre dager før den planlagte slaktingen av dyrene.
d.
Den offentlige veterinæren som foretar kontrollen ante mortem av dyret beregnet på slakting, skal være til stede på slaktetidspunktet.
e.
Den mobile enheten som skal brukes til avbløding og transport av de slaktede dyrene til slakteriet, skal muliggjøre hygienisk håndtering og avbløding av dyrene og riktig disponering av blod, og skal være en del av et slakteri som er godkjent av vedkommende myndighet i samsvar med artikkel 4 nr. 2. Vedkommende myndighet kan imidlertid tillate avbløding utenfor den mobile enheten dersom blodet ikke er beregnet på konsum, og slaktingen ikke finner sted i restriksjonssoner som definert i artikkel 4 nr. 41 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/429^* eller virksomheter der det anvendes dyrehelserestriksjoner i samsvar med forordning (EU) 2016/429 og eventuelle rettsakter vedtatt på grunnlag av den.
f.
De slaktede og avblødde dyrene skal så snart som mulig transporteres direkte til slakteriet på en hygienisk måte; uttak av mage og tarmer, men ikke annen slaktebehandling, kan utføres på stedet under tilsyn av den offentlige veterinæren; alle indre organer som er tatt ut, skal følge det avlivede dyret til slakteriet med opplysninger om at de tilhører dette dyret.
g.
Dersom det går mer enn to timer mellom tidspunktet for slakting av det første dyret og tidspunktet de slaktede dyrene ankommer slakteriet, skal de slaktede dyrene kjøles. Aktiv kjøling er ikke nødvendig dersom klimaforholdene tillater det.
h.
Dyreeieren skal på forhånd underrette slakteriet om tidspunktet de slaktede dyrene ventes å ankomme, og dyrene skal håndteres uten unødig opphold etter ankomst til slakteriet.
i.
I tillegg til opplysningene om næringsmiddelkjeden som skal framlegges i samsvar med avsnitt III i vedlegg II til denne forordningen, skal det offisielle sertifikatet fastsatt i kapittel 3 i vedlegg IV til gjennomføringsforordning (EU) 2020/2235 følge de slaktede dyrene til slakteriet eller sendes på forhånd i et hvilket som helst format.

◄M23

Kapittel VII: Lagring og transport

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at lagring og transport av kjøtt fra tamme hov- og klovdyr utføres i samsvar med følgende krav:

1.
1. a.
  Med mindre andre særlige bestemmelser angir noe annet, skal kjøttet etter undersøkelse post mortem omgående kjøles i slakteriet for å sikre en temperatur gjennom hele kjøttet på høyst 3 °C for slaktebiprodukter og 7 °C for annet kjøtt, på en slik måte at kjølekurven gir en kontinuerlig senking av temperaturen. Kjøtt kan imidlertid nedskjæres og utbeines under kjøling i samsvar med kapittel V punkt 4.
2. b.
  Under kjølingen skal det være tilstrekkelig ventilasjon til å unngå kondens på kjøttets overflate.
2.
Kjøtt skal oppnå den temperaturen som er angitt i punkt 1, og holde denne temperaturen under lagringen.
► M19

3.

Kjøtt skal nå temperaturen angitt i nr. 1 før transport og holde denne temperaturen under transporten.
Imidlertid gjelder bokstav a) og b) nedenfor.

a.
Transport av kjøtt for produksjon av bestemte produkter kan finne sted før temperaturen angitt i nr. 1 er nådd, dersom vedkommende myndighet tillater det, forutsatt at
1. i.
  transporten skjer i samsvar med de kravene som vedkommende myndigheter i opprinnelses- og bestemmelsesstaten fastsetter for transport fra en bestemt virksomhet til en annen,
2. ii.
  kjøttet omgående forlater slakteriet eller et nedskjæringsrom som ligger på samme sted som slakteriet, og transporten tar høyst to timer,
  og
3. iii.
  transporten er berettiget av tekniske årsaker.

b.

Transport av hele, halve eller kvarte skrotter, eller halve skrotter oppdelt i tre stykker for engrossalg, av sauer, geiter, storfe og svin kan påbegynnes før temperaturen angitt i nr. 1 er nådd, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:

i.
Temperaturen overvåkes og registreres innenfor rammen av framgangsmåtene basert på HACCP-prinsippene.
ii.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som sender og transporterer de hele, halve eller kvarte skrottene eller de halve skrottene oppdelt i tre stykker for engrossalg, har fått skriftlig tillatelse fra vedkommende myndighet på avgangsstedet til å gjøre bruk av dette unntaket.
iii.
Kjøretøyet som transporterer de hele, halve eller kvarte skrottene eller de halve skrottene oppdelt i tre stykker for engrossalg, er utstyrt med et instrument som overvåker og registrerer lufttemperaturene som de hele, halve eller kvarte skrottene eller de halve skrottene oppdelt i tre stykker for engrossalg utsettes for, på en slik måte at vedkommende myndigheter kan verifisere samsvar med tids- og temperaturforholdene angitt i punkt viii).
iv.
Kjøretøyet som transporterer de hele, halve eller kvarte skrottene eller de halve skrottene oppdelt i tre stykker for engrossalg, samler inn kjøtt fra bare ett slakteri per transport.
v.
Hele, halve eller kvarte skrotter, eller halve skrotter oppdelt i tre stykker for engrossalg, som omfattes av dette unntaket, har en kjernetemperatur på 15 grader ved begynnelsen av transporten dersom de skal transporteres i samme rom som hele, halve eller kvarte skrotter eller halve skrotter oppdelt i tre stykker for engrossalg som oppfyller temperaturkravet i nr. 1 (dvs. 7 grader).
vi.
Forsendelsen ledsages av en erklæring fra den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket; denne erklæringen skal angi varigheten av kjøling før lasting, tidspunktet da lastingen av de hele, halve eller kvarte skrottene eller de halve skrottene oppdelt i tre stykker for engrossalg ble påbegynt, overflatetemperaturen på det tidspunktet, den høyeste lufttemperaturen under transport som de hele, halve eller kvarte skrottene eller de halve skrottene oppdelt i tre stykker for engrossalg kan utsettes for, den lengste tillatte transporttiden, godkjenningsdatoen og navnet på vedkommende myndighet som gir unntaket.
vii.
Den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket på bestemmelsesstedet underretter vedkommende myndigheter før denne første gang mottar hele, halve eller kvarte skrotter, eller halve skrotter oppdelt i tre stykker for engrossalg, som ikke har nådd temperaturen angitt i nr. 1 før transport.

viii.

Slikt kjøtt transporteres i samsvar med følgende parametrer:

– Ved en maksimal transporttid( [1]) på 6 timer:

Art	Overflatetemperatur²	Maksimal tid til å kjøle til overflatetemperatur³	Maksimal lufttemperatur ved transport⁴	Maksimal daglig middelverdi for aerobe kimtall på skrotter⁵
Sauer og geiter	7 °C	8 timer	6 °C	log₁₀ 3,5 cfu/cm²
Storfe	7 °C	20 timer	6 °C	log₁₀ 3,5 cfu/cm²
Svin	7 °C	16 timer	6 °C	log₁₀ 4 cfu/cm²

– Ved en maksimal transporttid( 1 ) på 30 timer:

Art	Overflatetemperatur²	Maksimal tid til å kjøle til overflatetemperatur³	Kjernetemperatur⁶	Maksimal lufttemperatur ved transport⁴	Maksimal daglig middelverdi for aerobe kimtall på skrotter⁵
Svin	7 °C	16 timer	15 °C	6 °C	log₁₀ 4 cfu/cm²

– Ved en maksimal transporttid¹ på 60 timer:

Art	Overflatetemperatur²	Maksimal tid til å kjøle til overflatetemperatur³	Kjernetemperatur⁶	Maksimal lufttemperatur ved transport⁴	Maksimal daglig middelverdi for aerobe kimtall på skrotter⁵
Sauer og geiter	4 °C	12 timer	15 °C	3 °C	log₁₀ 3 cfu/cm²
Storfe	4 °C	24 timer	15 °C	3 °C	log₁₀ 3 cfu/cm²

◄ M19
►M23

4.
Kjøtt beregnet på frysing, skal fryses så raskt som mulig, men kan etter behov stabiliseres i en tid før frysingen.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som utfører detaljistvirksomhet, kan imidlertid fryse kjøtt med henblikk på redistribuering til næringsmiddeldonasjoner på følgende vilkår:
1. i.
  Innfrysing av kjøtt som har en siste forbruksdato i samsvar med artikkel 24 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1169/2011^*, må skje innen utløpet av denne datoen.
2. ii.
  Innfrysingen må skje uten unødig opphold til en temperatur på -18 °C eller lavere.
3. iii.
  Det må sikres at datoen for innfrysing dokumenteres og angis enten på etiketten eller på andre måter.
4. iv.
  Kjøtt som har vært fryst før (avrimet kjøtt) må ikke fryses igjen.
5. v.
  Innfrysing skal skje i samsvar med eventuelle vilkår fastsatt av vedkommende myndigheter for innfrysing og videre bruk som næringsmiddel.
  
  * Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1169/2011 av 25. oktober 2011 om næringsmiddelopplysninger til forbrukerne, om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1924/2006 og (EF) nr. 1925/2006 og om oppheving av kommisjonsdirektiv 87/250/EØF, rådsdirektiv 90/496/EØF, kommisjonsdirektiv 1999/10/EF, europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/13/EF, kommisjonsdirektiv 2002/67/EF og 2008/5/EF og kommisjonsforordning (EF) nr. 608/2004 (EUT L 304 av 22.11.2011, s. 18).
◄M23
5.
Uemballert kjøtt må lagres og transporteres atskilt fra emballert kjøtt, med mindre det lagres eller transporteres på forskjellige tidspunkter eller på en slik måte at emballasjematerialet og lagrings- eller transportmåten ikke utgjør en forurensningskilde for kjøttet.

Avsnitt II: Kjøtt fra fjørfe og haredyr

Kapittel I: Transport av levende dyr til slakteriet

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som transporterer levende dyr til slakterier, skal sikre at følgende krav oppfylles:

1.
Under innsamling og transport skal dyrene håndteres forsiktig, slik at de ikke utsettes for unødig lidelse.
2.
Dyr som viser symptomer på sykdom, eller som kommer fra flokker som er smittet med agenser som har betydning for folkehelsen, kan transporteres til slakteriet bare når vedkommende myndighet tillater det.
3.
Kasser for levering av dyr til slakteriet og moduler, dersom slike brukes, skal være framstilt av korrosjonsbestandig materiale og være lette å rengjøre og desinfisere. Alt utstyr som brukes til innsamling og levering av levende dyr, skal rengjøres, vaskes og desinfiseres så snart det er tømt og om nødvendig før det brukes igjen.

Kapittel II: Krav til slakterier

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at slakterier der fjørfe eller haredyr slaktes, er oppført og har planløsning og utstyr som oppfyller følgende krav:

1.
De skal ha et lokale eller et overdekket område der dyrene kan mottas og kontrolleres før slakting.
2.
For å unngå forurensning av kjøttet, skal de:
1. a.
  ha tilstrekkelig mange lokaler til det arbeidet som skal utføres,
2. b.
  ha et eget lokale til uttak av indre organer og videre slaktebehandling, herunder tilsetning av smaksingredienser til hele fjørfeskrotter, med mindre vedkommende myndighet i hvert enkelt tilfelle tillater at disse arbeidsoperasjonene utføres på forskjellige tidspunkter i et bestemt slakteri,
3. c.
  sikre at følgende arbeidsoperasjoner utføres på forskjellige tidspunkter og steder:
  
  i.
  bedøving og avbløding,
  
  ii.
  ribbing eller flåing, og eventuelt skålding,
  og
  
  iii.
  forsendelse av kjøtt,
4. d.
  ha installasjoner som hindrer at kjøttet kommer i kontakt med gulv, vegger og inventar,
  og
5. e.
  ha slaktelinjer som (der de benyttes) er utformet slik at slakteprosessen kan pågå uten avbrudd, og slik at kryssforurensning mellom de forskjellige delene av slaktelinjen unngås. Dersom det benyttes mer enn én slaktelinje i de samme lokalene, skal linjene være tilstrekkelig atskilt til å hindre kryssforurensning.
3.
De skal ha utstyr for å desinfisere redskaper med varmt vann med en temperatur på minst 82 °C, eller et alternativt system med tilsvarende virkning.
4.
Håndvaskene som brukes av det personalet som håndterer uemballert kjøtt, skal ha kraner som er utformet slik at de hindrer spredning av forurensning.
5.
Det skal finnes låsbare lokaler eller innretninger til kjølelagring av tilbakeholdt kjøtt og egne låsbare lokaler eller innretninger til lagring av kjøtt som er erklært uegnet til konsum.
6.
Det skal finnes et separat sted med hensiktsmessige innretninger for rengjøring, vask og desinfisering av:
1. a.
  transportutstyr som for eksempel kasser,
  og
2. b.
  transportmidler.
Slike steder og innretninger er ikke obligatoriske for bokstav b) dersom det finnes offentlig godkjente steder og innretninger i nærheten.
7.
Det skal finnes en hensiktsmessig utstyrt og låsbar innretning, eller om nødvendig et rom, som skal brukes utelukkende av veterinærmyndigheten.

Kapittel III: Krav til nedskjæringsanlegg

1.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at nedskjæringsanlegg som håndterer kjøtt fra fjørfe eller haredyr:
1. a.
  er oppført slik at forurensning av kjøttet unngås, særlig ved:
  
  i.
  at arbeidsoperasjonene kan pågå fortløpende,
  eller
  
  ii.
  at de forskjellige produksjonspartiene holdes atskilt,
2. b.
  har atskilte rom til lagring av emballert og uemballert kjøtt, med mindre lagringen skjer på forskjellige tidspunkter eller på en slik måte at emballasjematerialet og lagringsmåten ikke utgjør en forurensningskilde for kjøttet,
3. c.
  har nedskjæringsrom som er utstyrt for å sikre at kravene fastsatt i kapittel V, oppfylles,
4. d.
  har håndvasker som brukes av det personalet som håndterer uemballert kjøtt, med kraner som er utformet slik at de hindrer spredning av forurensning,
  og
5. e.
  har utstyr for å desinfisere redskaper med varmt vann med en temperatur på minst 82 °C, eller et alternativt system med tilsvarende virkning.
2.
Dersom følgende arbeidsoperasjoner utføres på et nedskjæringsanlegg:
1. a.
  uttak av indre organer fra gjess og ender som er oppdrettet for produksjon av gåselever eller annen lever («foie gras»), og som er bedøvet, avblødd og ribbet på oppfôringsenheten,
  eller
2. b.
  uttak av indre organer fra fjørfe der de indre organene ikke er tatt ut,
skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak sørge for at det finnes egne lokaler for dette formål.

Kapittel IV: Slaktehygiene

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som driver slakterier der det slaktes fjørfe eller haredyr, skal sikre at følgende krav oppfylles:

1.
1. a.
  Kjøtt fra andre dyr enn dem som er nevnt i bokstav b), skal ikke brukes til konsum dersom de dør på annen måte enn ved slakting på slakteriet.
2. b.
  Bare levende dyr beregnet på slakting, kan bringes inn i slakteriet, med unntak av:
  
  i.
  fjørfe der de indre organene ikke er tatt ut, gjess og ender som er oppdrettet for produksjon av gåselever eller annen lever («foie gras»), og fugler som ikke anses som tamfugler, men som oppdrettes som husdyr, dersom de slaktes på driftsenheten i samsvar med kapittel VI,
  
  ii.
  oppdrettsvilt som er slaktet på produksjonsstedet i samsvar med avsnitt III,
  og
  
  iii.
  viltlevende småvilt, i samsvar med avsnitt IV kapittel III.
2.
Driftsansvarlige for slakterier skal følge instruksene fra vedkommende myndighet slik at undersøkelse ante mortem kan gjennomføres under hensiktsmessige forhold.
3.
Dersom virksomheter er godkjent for slakting av forskjellige dyrearter eller for håndtering av oppdrettede strutsefugler og viltlevende småvilt, må det treffes forholdsregler for å hindre kryssforurensning ved at de arbeidsoperasjonene som foretas på de forskjellige artene, utføres til forskjellige tidspunkter eller på forskjellige steder. Det skal finnes egne anlegg for å motta og lagre skrotter av oppdrettede strutsefugler som er slaktet på driftsenheten, og for skrotter av viltlevende småvilt.
4.
Dyr som bringes inn i slaktelokalet, skal slaktes så snart som mulig.
5.
Bedøving, avbløding, flåing eller ribbing, uttak av indre organer og annen slaktebehandling skal utføres så snart som mulig og på en slik måte at forurensning av kjøttet unngås. Det skal særlig treffes tiltak for å unngå at innholdet i fordøyelseskanalen slipper ut under og etter uttak av indre organer.
6.
Driftsansvarlige for slakterier skal følge instruksene fra vedkommende myndighet for å sikre at undersøkelsen post mortem utføres under hensiktsmessige forhold, og særlig for at de slaktede dyrene skal kunne undersøkes på korrekt måte.
7.
Etter undersøkelse post mortem:
1. a.
  skal deler som er uegnet til konsum, fjernes så snart som mulig fra den rene delen av virksomheten,
2. b.
  skal kjøtt som er holdt tilbake eller erklært uegnet til konsum, og uspiselige biprodukter ikke komme i kontakt med kjøtt som er erklært egnet til konsum,
  og
3. c.
  skal indre organer eller deler av indre organer som fortsatt sitter i skrotten, bortsett fra nyrene, fjernes helt og så snart som mulig, med mindre vedkommende myndighet har tillatt noe annet.
8.
Etter undersøkelse og uttak av indre organer skal de slaktede dyrene så raskt som mulig rengjøres og kjøles til høyst 4 °C, med mindre kjøttet deles opp mens det er varmt.
9.
Når skrotter kjøles i vannbad, skal det tas hensyn til følgende:
1. a.
  Alle forholdsregler skal treffes for å unngå forurensning av skrotter, idet det tas hensyn til slike parametrer som skrottens vekt, vanntemperatur, mengden vann og vannstrømmens retning og kjøletid.
2. b.
  Utstyret skal tømmes helt, rengjøres og desinfiseres når det er nødvendig og minst én gang om dagen.
10.
Dyr som er syke eller mistenkes for å være syke, og dyr som er slaktet som ledd i programmer for utryddelse og bekjempelse av sykdommer, skal ikke slaktes i virksomheten med mindre vedkommende myndighet tillater det. I så fall skal slaktingen utføres under offentlig tilsyn, og det skal treffes tiltak for å hindre forurensning. Lokalene skal rengjøres og desinfiseres før de brukes igjen.

Kapittel V: Hygiene under og etter nedskjæring og utbeining

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at nedskjæring og utbeining av fjørfe og haredyr utføres i samsvar med følgende krav:

1.
Arbeidet med kjøttet må organiseres på en slik måte at forurensning forhindres eller begrenses mest mulig. Derfor skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak særlig sikre følgende:
1. a.
  kjøtt beregnet på nedskjæring, skal bringes inn i arbeidslokalene etter hvert som det er behov for det,
2. b.
  under nedskjæring, utbeining, renskjæring, skjæring i skiver og terninger, innpakking og emballering, skal kjøttets temperatur holdes på høyst 4 °C ved hjelp av en omgivelsestemperatur på 12 °C eller et alternativt system med tilsvarende virkning,
  og
3. c.
  dersom lokalene er godkjent for nedskjæring av kjøtt fra forskjellige dyrearter, må det treffes forholdsregler for å unngå kryssforurensning, om nødvendig ved at arbeidsoperasjoner på de forskjellige artene utføres til forskjellige tidspunkter eller på forskjellige steder.
2.
Kjøtt kan imidlertid også utbeines og nedskjæres før det når den temperaturen som er nevnt i punkt 1 bokstav b), når nedskjæringsrommet befinner seg på samme sted som slakteriet, forutsatt at kjøttet overføres til nedskjæringsrommet enten:
1. a.
  direkte fra slakteriet,
  eller
2. b.
  plasseres i et kjøle- eller fryserom til det skal brukes.
► M8
3.
Så snart kjøttet er nedskåret, og eventuelt emballert, skal det kjøles til en temperatur på høyst 4 °C.
4.
Kjøttet skal oppnå en temperatur på høyst 4 °C før transport og holde denne temperaturen under transporten. Dersom vedkommende myndighet tillater det, kan imidlertid lever til produksjon av «foie gras» transporteres ved en temperatur på over 4 °C, forutsatt at
1. a.
  denne transporten foretas i samsvar med de krav vedkommende myndighet angir ved transport fra en bestemt virksomhet til en annen, og
2. b.
  kjøttet forlater slakteriet eller nedskjæringslokalet umiddelbart og transporten tar høyst to timer.
►M23
5.
Kjøtt beregnet på frysing skal fryses umiddelbart.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som utfører detaljistvirksomhet, kan imidlertid fryse kjøtt med henblikk på redistribuering til næringsmiddeldonasjoner på følgende vilkår:
1. i.
  Innfrysing av kjøtt som har en siste forbruksdato i samsvar med artikkel 24 i forordning (EU) nr. 1169/2011, må skje innen utløpet av denne datoen.
2. ii,.
  Innfrysingen må skje uten unødig opphold til en temperatur på -18 °C eller lavere.
3. iii.
  Det må sikres at datoen for innfrysing dokumenteres og angis enten på etiketten eller på andre måter.
4. iv.
  Kjøtt som har vært fryst før (avrimet kjøtt) må ikke fryses igjen.
5. v.
  Innfrysing skal skje i samsvar med eventuelle vilkår fastsatt av vedkommende myndigheter for innfrysing og videre bruk som næringsmiddel.
◄M23
6.
Uemballert kjøtt skal lagres og transporteres atskilt fra emballert kjøtt, med mindre det er lagret eller transportert på andre tidspunkter eller på en slik måte at emballeringsmaterialet og lagringsmåten eller transportmåten ikke utgjør en forurensningskilde for kjøttet.
◄ M8

Kapittel VI: Slakting på driftsenheten

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan slakte fjørfe nevnt i kapittel IV punkt 1 bokstav b) i), på driftsenheten bare dersom dette er godkjent av vedkommende myndighet og følgende krav oppfylles.

1.
Driftsenheten skal være underlagt regelmessig veterinærkontroll.
2.
Den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket skal på forhånd underrette vedkommende myndighet om dato og tidspunkt for slaktingen.
3.
Driftsenheten skal ha innretninger der fuglene kan samles, slik at gruppen kan gjennomgå undersøkelse ante mortem.
4.
Driftsenheten skal ha lokaler som er egnet til hygienisk slakting og videre håndtering av fuglene.
5.
Kravene til dyrs velferd skal overholdes.
►M23
6.

◄M23
►M23
7.
I tillegg til opplysningene om næringsmiddelkjeden som skal framlegges i samsvar med avsnitt III i vedlegg II til denne forordningen, skal det offisielle sertifikatet fastsatt i kapittel 3 i vedlegg IV til gjennomføringsforordning (EU) 2020/2235 følge det slaktede dyret til slakteriet eller nedskjæringsanlegget, eller sendes på forhånd i et hvilket som helst format.
◄M23
8.
Når det gjelder fjørfe som er oppdrettet for produksjon av gåselever og annen lever («foie gras»), skal de fuglene der de indre organene ikke er tatt ut, og som eventuelt er kjølt, transporteres omgående til et slakteri eller et nedskjæringsanlegg. De indre organene skal tas ut innen 24 timer etter slakting under tilsyn av vedkommende myndighet.
9.
Fjørfe der de indre organene ikke er tatt ut, og som er framstilt på produksjonsenheten, kan lagres i inntil 15 dager ved en temperatur på høyst 4 C. Deretter skal de indre organene tas ut på et slakteri eller et nedskjæringsanlegg som ligger i samme medlemsstat som produksjonsenheten.
► M1

Kapittel VII: Vannbindende midler

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sørge for at fjørfekjøtt som er behandlet særlig for å øke vannbindingen, ikke omsettes som ferskt kjøtt, men som tilberedt kjøtt, eller brukes til framstilling av foredlede produkter.

◄ M1

Avsnitt III: Kjøtt fra oppdrettsvilt

►M23

1.
Bestemmelsene i avsnitt I får anvendelse ved produksjon og omsetning av kjøtt fra oppdrettsvilt av partåede hovdyr, med mindre vedkommende myndighet anser dem å være uhensiktsmessige.
◄M23
2.
Bestemmelsene i avsnitt II får anvendelse ved produksjon og omsetning av kjøtt fra strutsefugler. Bestemmelsene i avsnitt I får imidlertid anvendelse når vedkommende myndighet anser dem å være hensiktsmessige. Det må finnes passende lokaler som er tilpasset dyrenes størrelse.
3.
Uten hensyn til punkt 1 og 2, kan driftsansvarlige for næringsmiddelforetak med tillatelse fra vedkommende myndighet slakte oppdrettede strutsefugler og oppdrettede hov- og klovdyr nevnt i punkt 1, på opprinnelsesstedet, dersom:
1. a.
  dyrene ikke kan transporteres, for å unngå at den som håndterer dem, utsettes for risiko, eller for å verne dyrenes velferd,
2. b.
  besetningen gjennomgår regelmessig veterinærkontroll,
3. c.
  dyrenes eier framlegger en anmodning om dette,
4. d.
  vedkommende myndighet underrettes på forhånd om dato og tidspunkt for slaktingen av dyrene,
5. e.
  driftsenheten har framgangsmåter for å samle dyrene, slik at gruppen kan gjennomgå undersøkelse ante mortem,
6. f.
  driftsenheten har lokaler som egner seg til slakting, avbløding, og dersom strutsefugler skal ribbes, ribbing av dyrene,
7. g.
  kravene til dyrs velferd er oppfylt,
8. h.
  de slaktede og avblødde dyrene transporteres til slakteriet på en hygienisk måte og så raskt som mulig. Dersom transporten tar mer enn to timer, skal dyrene om nødvendig kjøles. Uttak av indre organer kan foretas på stedet, under tilsyn av veterinæren,
9. i.
  en erklæring fra den driftsansvarlige for det næringsmiddelforetaket som har alt opp dyrene, med angivelse av dyrenes identitet og eventuelle veterinærpreparater eller andre behandlinger som dyrene har fått, behandlingsdatoer og tilbakeholdingstider, skal følge de slaktede dyrene til slakteriet,
  og
  ►M23
10. j.
  det offisielle sertifikatet angitt i kapittel 3 i vedlegg IV til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/2235, utstedt og undertegnet av den offentlige veterinæren, som bekrefter at kontrollen ante mortem ble gjennomført med tilfredsstillende resultat og at slaktingen og avblødingen ble korrekt utført, følger det slaktede dyret til slakteriet eller er sendt på forhånd i et hvilket som helst format.
  ◄M23
► M9
3a.
Som unntak fra nr. 3 bokstav j), kan vedkommende myndighet tillate at bekreftelsen på at slaktingen og avblødingen er utført korrekt, og som angir datoen og tidspunktet for slaktingen, bare angis i erklæringen fra driftsansvarlig for næringsmiddelforetaket nevnt i nr. 3 bokstav i), forutsatt at:
1. a.
  driftsenheten ligger i en medlemsstat eller region, som fastsatt i artikkel 2 nr. 2 bokstav p) i direktiv 64/432/EØF, som ikke er underlagt helserestriksjoner i samsvar med unionsretten eller nasjonal lovgivning,
2. b.
  den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket har vist at vedkommende innehar nødvendig kompetanse til å slakte dyr uten at de påføres smerte, plager eller lidelse som kan unngås, i samsvar med artikkel 7 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1099/2009 og uten at det berører artikkel 12 i nevnte forordning.
◄ M9
4.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan også under særlige omstendigheter slakte bison på driftsenheten i samsvar med punkt 3.

Avsnitt IV: Kjøtt fra viltlevende vilt

►M23

I dette avsnittet menes med «innsamlingssentral» et anlegg som brukes til å lagre skrotter og indre organer fra viltlevende vilt før de transporteres til et viltbehandlingsanlegg.

◄M23

Kapittel I: Utdanning av jegere i helse og hygiene

1.
Personer som driver jakt på viltlevende vilt med henblikk på omsetning til konsum, skal ha tilstrekkelig kunnskap om patologien til viltlevende vilt og om produksjon og håndtering av viltlevende vilt og kjøtt fra viltlevende vilt etter jakt, til å kunne foreta en første undersøkelse av viltet på stedet.
2.
Det er imidlertid tilstrekkelig at minst én person på et jaktlag har den kunnskapen som er nevnt i punkt 1. Når det i dette avsnitt vises til en «kompetent jeger», er dette en henvisning til denne personen.
3.
Den kompetente jegeren kan også være jaktoppsyn eller utmarksansvarlig dersom vedkommende deltar på jaktlaget eller befinner seg i umiddelbar nærhet av jaktstedet. I sistnevnte tilfelle skal jegeren forevise jaktoppsyn eller utmarksansvarlig det viltlevende viltet og underrette dem om eventuell unormal atferd som er iakttatt før fellingen.
4.
Den utdanningen som jegeren får, skal oppfylle de kravene som vedkommende myndighet stiller til en kompetent jeger. Den bør omfatte minst følgende emner:
1. a.
  viltlevende vilts normale anatomi, fysiologi og atferd,
2. b.
  unormal atferd og patologiske endringer hos viltlevende vilt som følge av sykdommer, miljøforurensning eller andre faktorer som kan påvirke menneskers helse etter konsum,
3. c.
  hygieneregler og korrekte metoder for bl.a. håndtering og transport av, og uttak av indre organer fra, viltlevende vilt etter felling,
  og
4. d.
  lovgivning og administrative bestemmelser om menneskers og dyrs helse samt hygieniske forhold som regulerer omsetningen av viltlevende vilt.
5.
Vedkommende myndighet bør oppmuntre jegerorganisasjoner til å tilby en slik utdanning.

Kapittel II: Håndtering av viltlevende storvilt

1.
Etter fellingen skal viltlevende storvilt så snart som mulig få mager og tarmer tatt ut, og om nødvendig avblødes.
2.
Den kompetente jegeren skal undersøke skrotten og eventuelle indre organer som er tatt ut, for å se etter tegn som kan tyde på at kjøttet utgjør en helserisiko. Undersøkelsen skal foretas så snart som mulig etter fellingen.
3.
Kjøtt fra viltlevende storvilt kan omsettes bare dersom skrotten transporteres til et viltbehandlingsanlegg så snart som mulig etter undersøkelsen nevnt i punkt 2. De indre organene skal følge skrotten som angitt i punkt 4. De indre organene skal kunne identifiseres som tilhørende et bestemt dyr.
4.
1. a.
  Dersom det ikke påvises noen unormale tegn under undersøkelsen nevnt i punkt 2, det ikke ble iakttatt noen unormal atferd før fellingen, og det ikke er mistanke om miljøforurensning, skal den kompetente jegeren feste en nummerert erklæring som fastslår dette, til skrotten. Denne erklæringen skal også angi dato, tidspunkt og sted for fellingen. I så fall trenger ikke hodet og de indre organene å følge skrotten, unntatt for arter som er mottakelig for trikinose (svin, enhovede dyr og andre), og hvis hode (unntatt støttenner) og mellomgulv skal følge skrotten. Jegere skal imidlertid overholde alle tilleggskrav som de pålegges i den medlemsstaten der jakten finner sted, særlig for å gjøre det mulig å overvåke visse restmengder og stoffer i samsvar med direktiv 96/23/EF.
2. b.
  Under andre omstendigheter skal hodet (unntatt støttenner, gevirer og horn) og alle indre organer, unntatt mage og tarmer, følge skrotten. Den kompetente jegeren som utførte undersøkelsen, skal underrette vedkommende myndighet om unormale tegn, unormal atferd eller mistanke om miljøforurensning som hindret vedkommende i å utstede en erklæring i samsvar med bokstav a).
3. c.
  Dersom det i et bestemt tilfelle ikke er noen kompetent jeger til stede som kan foreta undersøkelsen nevnt i nr. 2, skal hodet (unntatt støttenner, gevirer og horn) og alle indre organer, unntatt mage og tarmer, følge skrotten.
  ►M23
4. c.
  Dersom det i et bestemt tilfelle ikke er noen kompetent jeger til stede som kan foreta undersøkelsen nevnt i nr. 2, skal hodet, unntatt støttenner, gevirer og horn, og alle indre organer, unntatt mage og tarmer, følge skrotten, som må transporteres til et viltbehandlingsanlegg snarest etter fellingen.
  ◄M23
► M9
4a.
Dersom det ikke påvises noen unormale tegn under undersøkelsen nevnt i punkt 2, det ikke ble iakttatt noen unormal atferd før fellingen, og det ikke er mistanke om miljøforurensning, skal den kompetente jegeren feste en nummerert erklæring som fastslår dette, til skrotten. Denne erklæringen skal også angi dato, tidspunkt og sted for fellingen.

Det er ikke nødvendig å feste erklæringen til skrotten, og erklæringen kan omfatte flere skrotter, forutsatt at hver skrott er tilstrekkelig identifisert og erklæringen viser identifikasjonsnummeret for hver skrott, sammen med dato, tidspunkt og sted for fellingen. Skrotter som omfattes av samme erklæring kan bare sendes til ett viltbehandlingsanlegg.

Hodet og de indre organene trenger ikke å følge skrotten til viltbehandlingsanlegget, unntatt for arter som er mottakelige for trikinose (svin, enhovede dyr og andre), og hvis hode (unntatt støttenner) og mellomgulv skal følge skrotten.

Den vedkommende myndigheten kan imidlertid tillate at hoder fra dyr som er mottakelige for trikinose sendes til et teknisk anlegg for produksjon av jakttrofeer, som er godkjent i samsvar med artikkel 18 i forordning (EF) nr. 1774/2002. Den kompetente jegeren skal angi det tekniske anlegget på erklæringen. En kopi av nevnte erklæring skal sendes til det tekniske anlegget. I tilfeller der resultatet av trikinoseprøven av skrotten er positivt, skal den vedkommende myndigheten utføre en offentlig kontroll for å bekrefte korrekt håndtering av hodet i det tekniske anlegget.

Jegere skal imidlertid overholde alle tilleggskrav som de pålegges i den medlemsstaten der jakten finner sted, særlig for å gjøre det mulig å overvåke visse restmengder og stoffer i samsvar med direktiv 96/23/EF.
◄ M9
5.
Kjølingen skal påbegynnes innen rimelig tid etter fellingen, og det skal oppnås en temperatur over alt i kjøttet på høyst 7 °C. Dersom klimaforholdene tillater det, er aktiv kjøling ikke nødvendig.
6.
Under transporten til viltbehandlingsanlegget skal viltet ikke stables.
7.
Viltlevende storvilt som leveres til et viltbehandlingsanlegg, skal forevises vedkommende myndighet for kontroll.
► M16
«8.
Uflådd viltlevende storvilt kan dessuten
1. a.
  flås og omsettes bare dersom
  
  i.
  det før flåing lagres og håndteres atskilt fra andre næringsmidler, og ikke er fryst,
  
  ii.
  det etter flåingen gjennomgår en siste kontroll ved et viltbehandlingsanlegg i samsvar med forordning (EF) nr. 854/2004,
  
  ►M23
2. b.
  sendes til et viltbehandlingsanlegg i en annen medlemsstat bare dersom det under transport til viltbehandlingsanlegget ledsages av et offisielt sertifikat som fastsatt i kapittel 2 i vedlegg II til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 2020/2235, utstedt og underskrevet av en offentlig veterinær, som bekrefter at kravene i nr. 4 i dette kapittelet om at det eventuelt skal foreligge en erklæring, og at relevante deler av kroppen medfølger, er oppfylt.
  ◄M23
  
  Dersom viltbehandlingsanlegget, som er i nærheten av jaktområdet, er i en annen medlemsstat, behøver ikke transport til dette viltbehandlingsanlegget ledsages av sertifikatet, men av erklæringen fra den utdannede personen som nevnt i nr. 2, for å etterkomme artikkel 3 nr. 1 i direktiv 89/662/EØF, idet det tas hensyn til dyrehelsetilstanden i opprinnelsesmedlemsstaten.◄ M16
9.
Reglene fastsatt i avsnitt I kapittel V, gjelder for nedskjæring og utbeining av viltlevende storvilt.
►M23
10.
Skrotter og indre organer av viltlevende storvilt kan transporteres og lagres på en innsamlingssentral før de transporteres til et viltbehandlingsanlegg, forutsatt at
1. a.
  innsamlingssentralen enten er
  
  1.
  registrert hos vedkommende myndighet som et næringsmiddelforetak som utfører primærproduksjon som omhandlet i artikkel 4 nr. 2 bokstav a), når den bare mottar skrotter som første innsamlingssentral, eller
  
  2.
  godkjent av vedkommende myndighet som næringsmiddelforetak i samsvar med artikkel 4 nr. 2, dersom den mottar skrotter fra andre innsamlingssentraler,
2. b.
  det, dersom dyrenes indre organer er tatt ut, er forbudt å stable dyrene under transport til og lagring på innsamlingssentralen,
3. c.
  avlivede dyr straks transporteres til innsamlingssentralen på en hygienisk måte,
4. d.
  temperaturvilkårene fastsatt i nr. 5 er oppfylt,
5. e.
  oppbevaringstiden skal være så kort som mulig,
6. f.
  det ikke foretas annen håndtering av skrottene og de indre organene av det viltlevende storviltet, imidlertid kan undersøkelse foretatt av en kompetent jeger og fjerning av indre organer finne sted på vilkårene fastsatt i nr. 2, 3 og 4.
◄M23

Kapittel III: Håndtering av viltlevende småvilt

1.
Den kompetente jegeren skal utføre en undersøkelse for å påvise eventuelle tegn som kan tyde på at kjøttet utgjør en helserisiko. Undersøkelsen skal foretas så snart som mulig etter fellingen.
2.
Dersom det påvises unormale tegn under undersøkelsen, det ble iakttatt unormal atferd før fellingen, eller det er mistanke om miljøforurensning, skal den kompetente jegeren underrette vedkommende myndighet.
►M23
3.
Kjøtt av viltlevende småvilt kan omsettes bare dersom skrotten transporteres til et viltbehandlingsanlegg så snart som mulig etter undersøkelsen nevnt i punkt 1, eller så snart som mulig etter fellingen i tilfeller der ingen kompetent jeger er til stede for å foreta undersøkelsen.
◄M23
4.
Kjølingen skal påbegynnes innen rimelig tid etter fellingen, og det skal oppnås en temperatur over alt i kjøttet på høyst 4 °C. Dersom klimaforholdene tillater det, er aktiv kjøling ikke nødvendig.
5.
Uttak av indre organer skal utføres eller fullføres så raskt som mulig ved ankomsten til viltbehandlingsanlegget, med mindre vedkommende myndighet tillater noe annet.
6.
Viltlevende småvilt som leveres til et viltbehandlingsanlegg, skal forevises vedkommende myndighet for kontroll.
7.
Reglene fastsatt i avsnitt II kapittel V, gjelder for nedskjæring og utbeining av viltlevende småvilt.
►M23
8.
Skrotter, herunder indre organer, av viltlevende småvilt kan transporteres og lagres på en innsamlingssentral før de transporteres til et viltbehandlingsanlegg, forutsatt at
1. a.
  innsamlingssentralen enten er
  
  1.
  registrert hos vedkommende myndighet som et næringsmiddelforetak som utfører primærproduksjon som omhandlet i artikkel 4 nr. 2 bokstav a), når den bare mottar skrotter som første innsamlingssentral, eller
  
  2.
  godkjent av vedkommende myndighet som næringsmiddelforetak i samsvar med artikkel 4 nr. 2, dersom den mottar skrotter fra andre innsamlingssentraler,
2. b.
  det, dersom dyrenes indre organer er tatt ut, er forbudt å stable dyrene under transport til og lagring på innsamlingssentralen,
3. c.
  avlivede dyr straks transporteres til innsamlingssentralen på en hygienisk måte,
4. d.
  temperaturvilkårene fastsatt i nr. 4 er oppfylt,
5. e.
  oppbevaringstiden skal være så kort som mulig,
6. f.
  det ikke foretas annen håndtering av skrottene og de indre organene av det viltlevende småviltet, imidlertid kan undersøkelse foretatt av en kompetent jeger og fjerning av indre organer finne sted på vilkårene fastsatt i nr. 1 og 2.
◄M23

Avsnitt V: Kvernet kjøtt, tilberedt kjøtt og mekanisk utbeinet kjøtt

Kapittel I: Krav til produksjonsvirksomheter

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som produserer kvernet kjøtt, tilberedt kjøtt eller mekanisk utbeinet kjøtt, skal sikre at disse virksomhetene:

1.
er oppført slik at forurensning av kjøtt og produkter unngås, særlig ved:
1. a.
  at arbeidsoperasjonene kan pågå fortløpende,
  eller
2. b.
  at de forskjellige produksjonspartiene holdes atskilt,
2.
har atskilte rom til lagring av emballert og uemballert kjøtt og produkter, med mindre lagringen skjer på forskjellige tidspunkter eller på en slik måte at emballasjematerialet og lagringsmåten ikke utgjør en forurensningskilde for kjøttet eller produktene,
3.
har lokaler som er utstyrt for å sikre at temperaturkravene fastsatt i kapittel III, oppfylles,
4.
har håndvasker som brukes av det personalet som håndterer uemballert kjøtt og produkter, med kraner som er utformet slik at de hindrer spredning av forurensning,
og
5.
har utstyr for å desinfisere redskaper med varmt vann med en temperatur på minst 82 °C, eller et alternativt system med tilsvarende virkning.

Kapittel II: Krav til råstoffer

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som produserer kvernet kjøtt, tilberedt kjøtt eller mekanisk utbeinet kjøtt, skal sikre at de råstoffene som brukes, oppfyller følgende krav:

1.
Råstoffene som brukes til å tilberede kvernet kjøtt, skal oppfylle følgende krav:
1. a.
  de skal oppfylle kravene til ferskt kjøtt,
2. b.
  de skal komme fra skjelettmuskulatur, herunder tilhørende fettvev,
3. c.
  de skal ikke komme fra:
  
  i.
  avskjær fra nedskjæring og renskjæring (bortsatt fra avskjær fra avpussing av hele muskler),
  
  ii.
  mekanisk utbeinet kjøtt,
  
  iii.
  kjøtt som inneholder beinbiter eller hud,
  eller
  
  iv.
  kjøtt fra hodet, med unntak av tyggemusklene, den ikke-muskulære delen av den hvite linje, området rundt forkneledd og haseledd, beinskrap og musklene i mellomgulvet (med mindre de serøse hinnene er fjernet).
2.
Følgende råstoffer kan brukes til å tilberede tilberedt kjøtt:
1. a.
  ferskt kjøtt,
2. b.
  kjøtt som oppfyller kravene i punkt 1,
  og
3. c.
  dersom det er åpenbart at det tilberedte kjøttet ikke er beregnet til konsum uten at det først gjennomgår varmebehandling:
  
  i.
  kjøtt som kommer fra kverning eller finoppdeling av kjøtt som oppfyller kravene i punkt 1, bortsett fra punkt 1 bokstav c) i),
  og
  
  ii.
  mekanisk utbeinet kjøtt som oppfyller kravene i kapittel III punkt 3 bokstav d).
3.
Råstoffene som brukes til å produsere mekanisk utbeinet kjøtt, skal oppfylle følgende krav:
1. a.
  de skal oppfylle kravene til ferskt kjøtt,
2. b.
  følgende skal ikke brukes til å produsere mekanisk utbeinet kjøtt:
  
  i.
  for fjørfe: føtter, halsskinn og hode,
  og
  
  ii.
  for andre dyr: bein fra hodet, føtter, haler, lårbein, skinnebein, leggbein, overarmsbein, spolebein og albubein.

Kapittel III: Hygiene under og etter produksjonen

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som produserer kvernet kjøtt, tilberedt kjøtt eller mekanisk utbeinet kjøtt, skal sikre at følgende krav oppfylles:

1.
Arbeidet med kjøttet må organiseres på en slik måte at forurensning forhindres eller begrenses mest mulig. Derfor skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak særlig sikre at kjøttet som brukes:
1. a.
  har en temperatur på høyst 4 °C for fjørfe, 3 °C for slaktebiprodukter og 7 °C for annet kjøtt,
  og
2. b.
  bringes inn i tilberedningslokalet etter hvert som det er behov for det.
2.
Følgende krav gjelder for produksjon av kvernet kjøtt og tilberedt kjøtt:
1. a.
  med mindre vedkommende myndighet tillater at kjøttet utbeines like før det kvernes, skal fryst eller dypfryst kjøtt som brukes til tilberedning av kvernet kjøtt eller tilberedt kjøtt, være utbeinet før det fryses. Det kan lagres bare i et begrenset tidsrom,
2. b.
  når det tilberedes av kjølt kjøtt, skal kvernet kjøtt tilberedes:
  
  i.
  senest tre dager etter slaktingen, når det gjelder fjørfe,
  
  ii.
  senest seks dager etter slaktingen, når det gjelder andre dyr enn fjørfe,
  eller
  
  iii.
  senest 15 dager etter slaktingen av dyrene, når det gjelder utbeinet, vakuumpakket storfekjøtt,
3. c.
  straks etter produksjonen skal kvernet kjøtt og tilberedt kjøtt innpakkes eller emballeres, og:
  
  i.
  kjøles til en kjernetemperatur på høyst 2 °C for kvernet kjøtt og 4 °C for tilberedt kjøtt,
  eller
  
  ii.
  fryses til en kjernetemperatur på -18 °C eller lavere.
  
  Disse temperaturene skal holdes under lagring og transport.
3.
Følgende krav gjelder for produksjon og bruk av mekanisk utbeinet kjøtt som er produsert ved hjelp av teknikker som ikke endrer strukturen på de beina som brukes i produksjonen av mekanisk utbeinet kjøtt, og hvis innhold av kalsium ikke er vesentlig høyere enn i kvernet kjøtt:
1. a.
  Råstoff til utbeining fra et slakteri på stedet skal ikke være mer enn sju dager gammelt. Ellers skal råstoff til utbeining ikke være mer enn fem dager gammelt. Fjørfeskrotter skal imidlertid ikke være mer enn tre dager gamle.
2. b.
  Mekanisk utbeining skal finne sted umiddelbart etter utbeiningen.
3. c.
  Dersom det mekanisk utbeinede kjøttet ikke brukes umiddelbart etter at det er produsert, skal det innpakkes eller emballeres og deretter kjøles til en temperatur på høyst 2 °C eller fryses til en kjernetemperatur på -18 °C eller lavere. Disse temperaturkravene skal holdes under lagring og transport.
4. d.
  Dersom den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket har gjennomført analyser som viser at mekanisk utbeinet kjøtt oppfyller de mikrobiologiske kriteriene for kvernet kjøtt som er vedtatt i samsvar med forordning (EF) nr. 852/2004, kan det brukes i tilberedt kjøtt som åpenbart ikke er beregnet på konsum, uten først å ha gjennomgått varmebehandling, samt i kjøttprodukter.
5. e.
  Mekanisk utbeinet kjøtt som ikke er påvist å oppfylle kriteriene nevnt i bokstav d), kan brukes bare til å framstille varmebehandlede kjøttprodukter i virksomheter som er godkjent i samsvar med denne forordning.
4.
Følgende krav gjelder produksjon og bruk av mekanisk utbeinet kjøtt som er produsert med andre teknikker enn dem som er nevnt i punkt 3:
1. a.
  Råstoff til utbeining fra et slakteri på stedet skal ikke være mer enn sju dager gammelt. Ellers skal råstoff til utbeining ikke være mer enn fem dager gammelt. Fjørfeskrotter skal imidlertid ikke være mer enn tre dager gamle.
2. b.
  Dersom mekanisk utbeining ikke finner sted omgående etter utbeining, skal kjøttbeinene lagres og transporteres ved en temperatur på høyst 2 °C, eller dersom de er fryst, ved en temperatur på -18 °C eller lavere.
3. c.
  Kjøttbein fra fryste skrotter skal ikke fryses på nytt.
4. d.
  Dersom mekanisk utbeinet kjøtt ikke brukes innen én time etter at det er produsert, skal det straks kjøles til en temperatur på høyst 2 °C.
5. e.
  Dersom det mekanisk utbeinede kjøttet ikke foredles innen 24 timer etter kjøling, skal det fryses innen 12 timer etter at det er produsert, og det skal innen seks timer nå en kjernetemperatur på -18 °C eller lavere.
6. f.
  Fryst mekanisk utbeinet kjøtt skal innpakkes eller emballeres før lagring eller transport, det skal ikke lagres i mer enn tre måneder, og det skal holdes på en temperatur på -18 °C eller lavere under lagring og transport.
7. g.
  Mekanisk utbeinet kjøtt kan brukes bare til å framstille varmebehandlede kjøttprodukter i virksomheter som er godkjent i samsvar med denne forordning.
5.
Kvernet kjøtt, tilberedt kjøtt og mekanisk utbeinet kjøtt skal ikke fryses på nytt etter tining.

Kapittel IV: Merking

1.
I tillegg til kravene i direktiv 2000/13/EF¹ skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak sikre at kravet i punkt 2 oppfylles i den grad dette er nødvendig ifølge nasjonale regler i den medlemsstaten på hvis territorium produktet omsettes.
2.
Emballasje beregnet på sluttforbrukeren, som inneholder kvernet kjøtt fra fjørfe eller enhovede husdyr eller tilberedt kjøtt som inneholder mekanisk utbeinet kjøtt, skal være forsynt med en opplysning om at produktet bør kokes eller stekes før konsum.

Avsnitt VI: Kjøttprodukter

1.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at følgende deler ikke brukes til tilberedning av kjøttprodukter:
1. a.
  kjønnsorganer fra enten hunn- eller hanndyr, unntatt testikler,
2. b.
  urinveisorganer, unntatt nyrer og blære,
3. c.
  brusk fra strupehodet, luftrøret og ekstralobulare bronkier,
4. d.
  øyne og øyelokk,
5. e.
  ytre øregang,
6. f.
  hornvev,
  og
7. g.
  hos fjørfe, hodet – unntatt kam og ører, hakelapper og hudlapper – spiserør, kro, innvoller og kjønnsorganer.
2.
Alt kjøtt, herunder kvernet kjøtt og tilberedt kjøtt, som brukes til produksjon av kjøttprodukter, skal oppfylle kravene til ferskt kjøtt. Kvernet kjøtt og tilberedt kjøtt som brukes til produksjon av kjøttprodukter, trenger imidlertid ikke å oppfylle andre særlige krav i avsnitt V.

Avsnitt VII: Levende muslinger

►M20

1.
Dette avsnittet får anvendelse på levende muslinger. Med unntak av bestemmelsene om rensing får det også anvendelse på levende pigghuder, levende sekkedyr og levende sjøsnegler. Bestemmelsene om klassifisering av produksjonsområder i kapittel II del A i avsnittet får ikke anvendelse på sjøsnegler og pigghuder som ikke er næringsfiltrerende.
◄M20
►M23
1a.
I dette avsnittet menes med «mellomledd» en annen driftsansvarlig for et næringsmiddelforetak enn første leverandør, herunder forhandlere, med eller uten lokaler, som utfører sine aktiviteter mellom produksjonsområder, gjenutleggingsområder eller virksomheter.
◄M23
2.
Kapittel I-VIII får anvendelse på dyr som er høstet fra produksjonsområder som vedkommende myndighet har klassifisert i samsvar med forordning (EF) nr. 854/2004. Kapittel IX får anvendelse på kamskjell som er høstet utenfor disse områdene.
3.
Kapittel V, VI, VIII og IX og punkt 3 i kapittel VII får anvendelse på detaljhandelen.
4.
Kravene i dette avsnitt utfyller kravene fastsatt i forordning (EF) nr. 852/2004:
1. a.
  Når det gjelder arbeidsoperasjoner som finner sted før levende muslinger ankommer en ekspedisjonssentral eller en rensesentral, utfyller de kravene i vedlegg I til nevnte forordning.
2. b.
  Når det gjelder andre arbeidsoperasjoner, utfyller de kravene i vedlegg II til nevnte forordning.

Kapittel I: Allmenne krav til omsetning av levende muslinger

1.
Levende muslinger kan ikke omsettes for detaljsalg på annen måte enn gjennom en ekspedisjonssentral, der et identifikasjonsmerke skal påføres i samsvar med kapittel VII.
2.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan motta partier av levende muslinger bare dersom kravene til dokumentasjon fastsatt i punkt 3-7, er oppfylt.
►M23
3.
Når en driftsansvarlig for et næringsmiddelforetak flytter et parti levende muslinger mellom produksjonsområder, gjenutleggingsområder eller virksomheter, skal partiet følges av et registreringsdokument.
◄M23
4.
Registreringsdokumentet skal foreligge på minst ett av de offisielle språkene i medlemsstaten der den mottakende virksomheten ligger, og det skal minst inneholde opplysningene angitt nedenfor:
1. a.
  Dersom et parti levende muslinger sendes fra et produksjonsområde, skal registreringsdokumentet inneholde minst følgende opplysninger:
  
  i.
  produsentens identitet og adresse,
  
  ii.
  innhøstingsdatoen,
  
  iii.
  produksjonsområdets beliggenhet, beskrevet så detaljert som mulig eller angitt ved hjelp av et kodenummer,
  
  iv.
  produksjonsområdets helsetilstand,
  
  v.
  muslingenes art og mengde,
  og
  
  vi.
  partiets bestemmelsessted.
2. b.
  Dersom et parti levende muslinger sendes fra et gjenutleggingsområde, skal registreringsdokumentet inneholde minst opplysningene nevnt i bokstav a), samt følgende opplysninger:
  
  i.
  gjenutleggingsområdets beliggenhet,
  
  ii.
  gjenutleggingens varighet.
3. c.
  Dersom et parti levende muslinger sendes fra en rensesentral, skal registreringsdokumentet inneholde minst opplysningene nevnt i bokstav a), samt følgende opplysninger:
  
  i.
  rensesentralens adresse,
  
  ii.
  rensingens varighet,
  og
  
  iii.
  hvilke datoer partiet ankom og forlot rensesentralen.
  
  ►M23
4. d.
  Dersom et parti levende muslinger sendes inn av et mellomledd, skal partiet følges av et nytt registreringsdokument som fylles ut av mellomleddet. Registreringsdokumentet skal inneholde minst opplysningene nevnt i bokstav a), b) og c), samt følgende opplysninger:
  
  i.
  Mellomleddets navn og adresse.
  
  ii.
  Ved kondisjonering eller ved nedsenking for lagringsformål: startdato, sluttdato og sted for kondisjoneringen eller nedsenkingen.
  
  iii.
  Dersom det ble utført kondisjonering i et naturlig miljø, skal mellomleddet bekrefte at det naturlige miljøet der kondisjoneringen fant sted, på kondisjoneringstidspunktet var klassifisert som et produksjonsområde i klasse A som er åpent for innhøsting.
  
  iv.
  Dersom det ble foretatt en ny nedsenking i et naturlig miljø, skal mellomleddet bekrefte at det naturlige miljøet der nedsenkingen fant sted, på tidspunktet for nedsenking hadde samme klassifisering som produksjonsområdet der de levende muslingene ble høstet.
  
  v.
  Dersom nedsenkingen skjedde i et anlegg, skal mellomleddet bekrefte at anlegget var godkjent på tidspunktet for nedsenkingen. Nedsenkingen skal ikke føre til ytterligere forurensning av de levende muslingene.
  
  vi.
  Ved gruppering: art, start- og sluttdato for grupperingen, status for området der de levende muslingene ble høstet, samt om partiet som er gruppert, som alltid skal bestå av samme art, fanget på samme dato og i samme produksjonsområde.
  
  ◄M23
5.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som sender partier med levende muslinger, skal fylle ut de relevante avsnittene i registreringsdokumentet slik at de er lette å lese og ikke kan endres. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som mottar partier, skal datostemple dokumentet når de mottar partiet, eller registrere mottaksdatoen på annen måte.
6.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal oppbevare en kopi av registreringsdokumentet for hvert parti som er sendt og mottatt, i minst 12 måneder etter at partiet ble sendt eller mottatt (eller i et lengre tidsrom som vedkommende myndighet eventuelt kan fastsette).
7.
Dersom imidlertid:
1. a.
  det personalet som samler inn levende muslinger, også driver ekspedisjonssentralen, rensesentralen, gjenutleggingsområdet eller foredlingsvirksomheten som mottar de levende muslingene,
  og
2. b.
  den samme vedkommende myndighet fører tilsyn med alle de berørte virksomhetene,
er det ikke nødvendig med registreringsdokumenter dersom vedkommende myndighet tillater dette.
►M23
8.
Mellomledd skal være
1. a.
  registrert hos vedkommende myndighet som et næringsmiddelforetak som utfører primærproduksjon som nevnt i artikkel 4 nr. 2 bokstav a), dersom de ikke har lokaler eller har lokaler der de bare håndterer, vasker og lagrer levende muslinger ved omgivelsestemperatur, uten at de grupperer eller kondisjonerer dem, eller
2. b.
  er godkjent av vedkommende myndighet som driftsansvarlig for næringsmiddelforetak i samsvar med artikkel 4 nr. 2 dersom de, i tillegg til å utføre aktivitetene nevnt i bokstav a), har et kjølelager, eller de grupperer eller deler opp partier av levende muslinger, eller de utfører kondisjonering eller nedsenking.
9.
Mellomledd kan motta levende muslinger fra produksjonsområder som er klassifisert som A, B eller C, fra gjenutleggingsområder eller fra andre mellomledd. Mellomledd kan sende levende muslinger
1. a.
  fra produksjonsområder i klasse A til ekspedisjonssentraler eller et annet mellomledd,
2. b.
  fra produksjonsområder i klasse B bare til rensesentraler, foredlingsvirksomheter eller til et annet mellomledd,
3. c.
  fra produksjonsområder i klasse C til foredlingsvirksomheter eller til et annet mellomledd med lokaler.
◄M23

Kapittel II: Hygienekrav til produksjon og innhøsting av levende muslinger

A. Krav til produksjonsområder

1.
Produsentene kan høste levende muslinger bare fra produksjonsområder med fast beliggenhet og faste grenser som vedkommende myndighet – når det er hensiktsmessig i samarbeid med driftsansvarlige for næringsmiddelforetak – har klassifisert som klasse A-, B- eller C-områder i samsvar med forordning (EF) nr. 854/2004.
2.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan omsette levende muslinger innsamlet fra produksjonsområder i klasse A, til direkte konsum bare dersom de oppfyller kravene i kapittel V.
3.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan omsette levende muslinger innsamlet fra produksjonsområder i klasse B, til konsum bare etter at de er behandlet i en rensesentral eller etter gjenutlegging.
4.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan omsette levende muslinger innsamlet fra produksjonsområder i klasse C, til konsum bare etter gjenutlegging i et langt tidsrom i samsvar med del C i dette kapittel.
5.
Etter rensing eller gjenutlegging skal levende muslinger fra produksjonsområder i klasse B eller C oppfylle alle krav i kapittel V. Levende muslinger fra slike områder som ikke er blitt renset eller gjenutlagt, kan imidlertid sendes til en foredlingsvirksomhet der de skal behandles for å fjerne patogene mikroorganismer (eventuelt etter at sand, mudder eller slim er fjernet i samme eller i en annen virksomhet). Følgende behandlingsmetoder er tillatt:
1. a.
  sterilisering i hermetisk lukkede beholdere,
  og
2. b.
  varmebehandling som omfatter:
  
  i.
  nedsenking i kokende vann i den tiden det tar å heve kjernetemperaturen i muslingenes kjøtt til minst 90 °C og opprettholdelse av denne minstetemperaturen i 90 sekunder eller mer,
  
  ii.
  koking i 3-5 minutter i en lukket beholder der temperaturen ligger på mellom 120 og 160 °C og trykket er på mellom 2 og 5 kg/cm², etterfulgt av fjerning av skall og frysing av kjøttet til en kjernetemperatur på -20 °C,
  og
  
  iii.
  dampkoking under trykk i en lukket beholder der kravene til koketid og kjernetemperatur i muslingenes kjøtt nevnt i punkt i), er oppfylt. Det skal benyttes en validert metode. Det skal være innført framgangsmåter basert på HACCP-prinsippene for å bekrefte at varmen fordeles jevnt.
6.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal ikke produsere levende muslinger i, eller høste dem fra, områder som vedkommende myndighet ikke har klassifisert, eller som er uegnet av helsemessige grunner. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal ta hensyn til alle relevante opplysninger om områdenes egnethet til produksjon og innhøsting, herunder opplysninger som er innhentet ved egenkontroll og fra vedkommende myndighet. De skal bruke disse opplysningene, særlig opplysninger om miljø- og værforhold, til å fastslå hvilken behandling som er mest hensiktsmessig å bruke på de høstede partiene.

B. Krav til innhøsting og håndtering etter innhøsting

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som høster levende muslinger, eller som håndterer dem umiddelbart etter innhøstingen, skal sikre at følgende krav oppfylles:

1.
Innhøstingsmetoder og videre håndtering skal ikke føre til ytterligere forurensning eller omfattende skade på skall eller vev hos levende muslinger, eller føre til endringer som i vesentlig grad påvirker deres egnethet til behandling ved rensing, foredling eller gjenutlegging. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal særlig:
1. a.
  beskytte levende muslinger på egnet måte mot knusing, skraping eller vibrasjoner,
2. b.
  ikke utsette levende muslinger for ekstreme temperaturer,
3. c.
  ikke sette de levende muslingene ut igjen i vann som kan føre til ytterligere forurensning,
  og
4. d.
  dersom de utfører kondisjoneringen i naturlige miljøer, bruke bare områder som er klassifisert som klasse A av vedkommende myndighet.
2.
Transportmidlene skal ha egnet avløp, være utstyrt for å sikre best mulige overlevelsesvilkår og gi effektiv beskyttelse mot forurensning.

C. Krav til gjenutlegging av levende muslinger

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som gjenutlegger levende muslinger, skal sikre at følgende krav oppfylles:

1.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan bruke bare de områdene som vedkommende myndighet har godkjent til gjenutlegging av levende muslinger. Områdene skal være klart avgrenset av bøyer, påler eller andre faste innretninger. Det skal være en minsteavstand mellom gjenutleggingsområder og også mellom gjenutleggingsområder og produksjonsområder, slik at enhver risiko for spredning av forurensning reduseres mest mulig.
2.
Vilkårene for gjenutlegging skal sikre best mulige vilkår for rensing. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal særlig:
1. a.
  bruke metoder for håndtering av levende muslinger beregnet på gjenutlegging, som gjør det mulig for muslingene å gje noppta næringsopptaket ved filtrering etter at de er satt ut i naturlige van nområder,
2. b.
  ikke gjenutlegge levende muslinger så tett at det hindrer rensing,
3. c.
  sette de levende muslingene ut i sjøvann i gjenutleggingsområdet i et passende tidsrom, som fastsettes avhengig av vanntemperaturen, og som skal være av minst to måneders varighet, med mindre vedkommende myndighet godkjenner et kortere tidsrom på grunnlag av en fareanalyse foretatt av den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket,
  og
4. d.
  sikre at det er tilstrekkelig avstand mellom de enkelte områdene innenfor et gjenutleggingsområde til å hindre sammenblanding av partier; systemet «alt inn, alt ut» skal benyttes, slik at et nytt parti ikke kan bringes inn før hele det forrige partiet er fjernet.
3.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som forvalter gjenutleggingsområdene, skal føre løpende registre over de levende muslingenes opprinnelse, gjenutleggingsperioder, de gjenutleggingsområdene som benyttes, og det endelige bestemmelsesstedet for partiet etter gjenutlegging, og stille disse opplysningene til rådighet for vedkommende myndighet.

Kapittel III: Strukturelle krav til ekspedisjonssentraler og rensesentraler

1.
Anleggene på land skal ikke være utsatt for oversvømmelse ved normalt høyvann eller avrenning fra omliggende områder.
2.
Tanker og vannbeholdere skal oppfylle følgende krav:
1. a.
  innvendige overflater skal være glatte, harde, tette og lette å rengjøre,
2. b.
  de skal være konstruert slik at alt vann kan renne ut,
3. c.
  eventuelle vanninntak skal være plassert slik at forurensning av vannforsyningen unngås.
3.
Dessuten skal rensetankene i rensesentralene være tilpasset den produktmengden og -typen som skal renses.

Kapittel IV: Hygienekrav til ekspedisjonssentraler og rensesentraler

A. Krav til rensesentraler

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som renser levende muslinger, skal sikre at følgende krav oppfylles:

►M23

1.
Før rensing skal de levende muslingene være rene for mudder og annet belegg og om nødvendig vaskes med rent vann.
◄M23
2.
Renseanlegget skal fungere på en slik måte at de levende muslingene raskt gjenopptar og opprettholder næringsopptaket ved filtrering, beskyttes mot forurensning fra avløpsvann og ikke forurenses på nytt og kan holde seg i live etter rensing i en slik tilstand at de kan innpakkes, lagres og transporteres før de omsettes.
3.
Mengden av levende muslinger som skal renses, skal ikke overskride rensesentralens kapasitet. De levende muslingene skal renses kontinuerlig i et tidsrom som er langt nok til at helsestandardene i kapittel V og de mikrobiologiske kriteriene som er vedtatt i samsvar med forordning (EF) nr. 852/2004, oppfylles.
4.
Dersom en rensetank inneholder flere partier levende muslinger, skal de være av samme art, og behandlingens varighet skal fastsettes etter det partiet som krever lengst rensetid.
5.
Beholdere som brukes til å holde levende muslinger i renseanlegg, skal være konstruert slik at rent sjøvann kan strømme gjennom dem. Lagene av levende muslinger skal ikke være tykkere enn at skallene kan åpne seg under rensingen.
6.
Det skal ikke holdes krepsdyr, fisk eller andre sjødyr i en rensetank der levende muslinger blir renset.
7.
All emballasje med rensede levende muslinger som sendes til en ekspedisjonssentral, skal påføres en etikett som angir at alle muslingene er blitt renset.

B. Krav til ekspedisjonssentraler

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som driver ekspedisjonssentraler, skal sikre at følgende krav oppfylles:

1.
Håndtering av levende muslinger, særlig kondisjonering, sortering, pakking og emballering, skal ikke føre til at produktet forurenses, eller påvirke muslingenes levedyktighet.
2.
Før forsendelsen skal skallene på levende muslinger vaskes grundig med rent vann.
3.
Levende muslinger skal komme fra:
1. a.
  et produksjonsområde i klasse A,
2. b.
  et gjenutleggingsområde,
3. c.
  en rensesentral,
  eller
4. d.
  en annen ekspedisjonssentral.
4.
Kravene i punkt 1 og 2 gjelder også for ekspedisjonssentraler om bord på fartøyer. Muslinger som håndteres i slike sentraler, skal komme fra et produksjonsområde i klasse A eller et gjenutleggingsområde.

Kapittel V: Helsestandarder for levende muslinger

I tillegg til å sikre at de mikrobiologiske kriteriene som er vedtatt i samsvar med forordning (EF) nr. 852/2004, oppfylles, skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak sikre at levende muslinger som omsettes til konsum, oppfyller standardene fastsatt i dette kapittel.

1.
De skal ha organoleptiske egenskaper som viser at de er friske og levedyktige, herunder at skallene er rene, at de reagerer normalt på banking og har normal mengde kappevann.
2.
De skal ikke inneholde marine biotoksiner i samlede mengder (målt i hele kroppen eller i hver spiselig del for seg) som overstiger følgende grenseverdier:
►M23
1. a.
  for paralyserende skjellgift (PSP), 800 mikrogram saksitoksin-ekvivalenter diHCl per kilogram,
  ◄M23
2. b.
  for hukommelsestap-toksin (ASP), 20 milligram domoinsyre per kilogram,
  ►M23
3. c.
  for samlet innhold av okadasyre og dinofysistoksiner, 160 mikrogram okadasyreekvivalenter per kilogram,
  ◄M23
  ► M12
4. d.
  for yessotoksiner, 3,75 milligram yessotoksinekvivalenter per kilogram,
  og
  ◄ M12
5. e.
  for azaspirsyrer, 160 mikrogram azaspirsyreekvivalenter per kilogram.

Kapittel VI: Innpakking og emballering av levende muslinger

1.
Østers skal innpakkes eller emballeres med det konkave skallet ned.
► M8
2.
Alle kolli med levende muslinger som forlater ekspedisjonssentraler eller som skal sendes til en annen ekspedisjonssentral, skal være lukket. Kolli med levende muslinger som er beregnet på direkte detaljsalg, skal forbli lukket til de er framlagt for salg til sluttforbrukeren.
◄ M8

Kapittel VII: Identifikasjonsmerking og merking

1.
Etiketten, herunder identifikasjonsmerket, skal være vannfast.
2.
I tillegg til de allmenne kravene til identifikasjonsmerker i vedlegg II avsnitt I, skal følgende opplysninger finnes på etiketten:
1. a.
  de levende muslingenes art (vanlig navn og vitenskapelig navn),
  og
2. b.
  emballeringsdato, med angivelse av minst dag og måned.
Som unntak fra direktiv 2000/13/EF kan holdbarhetsdatoen erstattes med angivelsen: «Disse dyrene skal være levende på salgstidspunktet».
3.
Etiketten som er festet på emballasjen med levende muslinger som ikke er i forbrukerforpakninger, skal oppbevares av detaljisten i minst 60 dager etter at innholdet i emballasjen er delt opp.

Kapittel VIII: Andre krav

1.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som lagrer og transporterer levende muslinger, skal sikre at de lagres ved en temperatur som ikke er til skade for næringsmiddeltryggheten eller varenes levedyktighet.
2.
Levende muslinger skal ikke senkes ned igjen i eller sprøytes med vann etter at de er emballert for detaljsalg og sendt fra ekspedisjonssentralen.

►M23 Kapittel IX: Særlige krav til kamskjell, sjøsnegler og sjøpølser som ikke er næringsfiltrerende, og som er høstet utenfor klassifiserte produksjonsområder

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som høster kamskjell, sjøsnegler og sjøpølser (Holothuroidea) som ikke er næringsfiltrerende, utenfor klassifiserte produksjonsområder, eller som håndterer slike kamskjell og/eller sjøsnegler og/eller sjøpølser, skal oppfylle følgende krav:

1. Kamskjell, sjøsnegler og sjøpølser (Holothuroidea) som ikke er næringsfiltrerende, skal ikke bringes i omsetning med mindre de er høstet og håndtert i samsvar med kapittel II del B og oppfyller standardene fastsatt i kapittel V, som godtgjort ved en ordning med egenkontroll utført av driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som driver fiskeauksjonshaller, ekspedisjonssentraler eller foredlingsvirksomheter.

2. Når opplysninger fra offentlige overvåkingsprogrammer gjør det mulig for vedkommende myndighet å klassifisere innhøstingsområdet – eventuelt i samarbeid med driftsansvarlige for næringsmiddelforetak – får, i tillegg til nr. 1, bestemmelsene i kapittel II del A tilsvarende anvendelse på kamskjell.

3. Kamskjell, sjøsnegler og sjøpølser (Holothuroidea) som ikke er næringsfiltrerende, skal bare bringes i omsetning til konsum gjennom en fiskeauksjon, en ekspedisjonssentral eller en foredlingsvirksomhet. Når driftsansvarlige for slike virksomheter håndterer kamskjell og/eller slike sjøsnegler og/eller sjøpølser, skal de underrette vedkommende myndighet om dette og, når det gjelder ekspedisjonssentraler, oppfylle de relevante kravene i kapittel III og IV.

4. Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som håndterer kamskjell, sjøsnegler og sjøpølser som ikke er næringsfiltrerende, skal oppfylle

a.
kravene til dokumentasjon i kapittel I nr. 3-7 når det er relevant. I så fall skal registreringsdokumentet tydelig angi beliggenheten til det området der de levende kamskjellene og/eller de levende sjøsneglene og/eller sjøpølsene ble høstet, med opplysninger om systemet som er brukt for å beskrive koordinatene, eller
b.
kravene i kapittel VI nr. 2 når det gjelder lukking av alle forpakninger med levende kamskjell, levende sjøsnegler og levende sjøpølser som er sendt til detaljsalg, og i kapittel VII når det gjelder identifikasjonsmerking og etiketter.

◄M23

►M23 Kapittel X. Modell for registreringsdokument for levende muslinger, levende pigghuder, levende sekkedyr og levende sjøsnegler

For å lese kapittel X se her: (pdf)

◄M23

Avsnitt VIII: Fiskerivarer

► M8

1.
Dette avsnitt får ikke anvendelse på muslinger, pigghuder, sekkedyr og sjøsnegler som omsettes levende. Med unntak av kapittel I og II får det anvendelse på disse dyrene når de ikke omsettes levende, og i så fall skal de være anskaffet i samsvar med avsnitt VII.

Det får anvendelse på tinte uforedlede fiskerivarer og ferske fiskerivarer som er tilsatt næringsmiddeltilsetningsstoffer i samsvar med relevante deler av Unionens regelverk.
◄ M8
► M6
2.
Kapittel III del A, C og D, kapittel IV del A og kapittel V får anvendelse på detaljhandel.
◄ M6
3.
Kravene i dette avsnitt utfyller kravene fastsatt i forordning (EF) nr. 852/2004:
1. a.
  For virksomheter, herunder fartøyer, som benyttes til primærproduksjon og tilknyttede arbeidsoperasjoner, utfyller de kravene i vedlegg I til nevnte forordning.
2. b.
  For andre virksomheter, herunder fartøyer, utfyller de kravene i vedlegg II til nevnte forordning.
► M6
1. c.
  Når det gjelder vannforsyning, utfyller de kravene i kapittel VII i vedlegg II til nevnte forordning. Rent sjøvann kan brukes til håndtering og rengjøring av fiskerivarer, produksjon av is som brukes til å kjøle fiskerivarer og til rask kjøling av krepsdyr og bløtdyr etter koking.
◄ M6
► M5
Som unntak fra bokstav a) skal ikke del A nr. 7 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 852/2004 få anvendelse på driftsansvarlige som er involvert i kystfiske av lite omfang, som definert i artikkel 26 nr. 1 i rådsforordning (EF) nr. 1198/2006,^* og hvis aktiviteter bare varer i korte perioder på under 24 timer.
◄ M5
4.
I forbindelse med fiskerivarer:
1. a.
  omfatter primærproduksjon oppdrett, fiske og innsamling av levende fiskerivarer med henblikk på omsetning,
  og
2. b.
  omfatter tilknyttede arbeidsoperasjoner alle følgende arbeidsoperasjoner dersom de utføres om bord på fiskefartøyer: slakting, bløgging, hodekapping, sløying, fjerning av finner, nedkjøling, frysing og innpakking. De omfatter også:
  
  1.
  transport og lagring av fiskerivarer hvis egenskaper ikke er blitt vesentlig endret, herunder levende fiskerivarer, innen fiskeoppdrettsanlegg på land,
  og
  
  2.
  transport av fiskerivarer hvis egenskaper ikke er blitt vesentlig endret, herunder levende fiskerivarer, fra produksjonsstedet til den første bestemmelsesvirksomheten.

Kapittel I: Krav til fartøyer

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at:

►M23

1.
fartøyer som brukes til å fange fiskerivarer fra deres naturlige miljø, eller til å håndtere eller foredle dem etter fisket, og kjølefartøyer, oppfyller de strukturelle kravene og utstyrskravene fastsatt i del I, og
◄M23
2.
arbeidsoperasjoner som utføres om bord på fartøyer, finner sted i samsvar med reglene fastsatt i del II.

I. Strukturelle krav og utstyrskrav

A. Krav til alle fartøyer

1.
Fartøyer skal være utformet og konstruert slik at varene ikke forurenses med bunnvann, spillvann, røyk, drivstoff, olje, smørefett eller andre skadelige stoffer.
2.
Overflater som fiskerivarene kommer i kontakt med, skal være av egnet korrosjonsbestandig materiale som er glatt og lett å rengjøre. Overflatene skal være belagt med et holdbart materiale som ikke er giftig.
3.
Utstyr og materialer som brukes til arbeid med fiskerivarer, skal være av korrosjonsbestandig materiale som er lett å rengjøre og desinfisere.
4.
Dersom fartøyene har et vanninntak til vann som brukes til fiskerivarer, skal dette være plassert slik at vannforsyningen ikke forurenses.
►M23
5.
Fartøyer skal være utformet og konstruert slik at fiskerivarene ikke forurenses med bunnvann, spillvann, røyk, drivstoff, olje, smørefett eller andre skadelige stoffer. Lasterom, tanker eller beholdere som brukes til lagring, kjøling eller frysing av ubeskyttede fiskerivarer, herunder fiskerivarer beregnet på produksjon av fôr, skal ikke brukes til andre formål enn lagring, kjøling eller frysing av disse varene, samt is eller saltlake som brukes til slike formål. Når det gjelder kjølefartøyer, får bestemmelsene som får anvendelse på ubeskyttede fiskerivarer anvendelse på alle de varene som transporteres.
◄M23

B. Krav til fartøyer som er utformet og utstyrt for å lagre ferske fiskerivarer i mer enn 24 timer

1.
Fartøyer som er utformet og utstyrt for å lagre fiskerivarer i mer enn 24 timer, skal være utstyrt med lasterom, tanker eller beholdere til lagring av fiskerivarer ved de temperaturene som er fastsatt i kapittel VII.
2.
Lasterommene skal være atskilt fra maskinrom og mannskapsrom med skillevegger som er tilstrekkelig tette til å hindre enhver forurensning av de lagrede fiskerivarene. Lasterom og beholdere som brukes til lagring av fiskerivarer, skal være utformet slik at varene lagres under tilfredsstillende hygieniske forhold, og om nødvendig sikre at smeltevann ikke forblir i kontakt med varene.
3.
I fartøyer som er utstyrt for kjøling av fiskerivarer i kjølt, rent sjøvann, skal tankene ha innretninger som sikrer en jevn temperatur i hele tanken. Slike innretninger skal ha en kjølekapasitet som sikrer at blandingen av fisk og sjøvann når en temperatur på høyst 3 °C seks timer etter innlasting, og høyst 0 °C etter 16 timer, og gjør det mulig å overvåke og om nødvendig registrere temperaturene.

C. Krav til frysefartøyer

Frysefartøyer skal:

►M23

1.
ha fryseutstyr med tilstrekkelig kapasitet til å fryse så raskt som mulig i en kontinuerlig prosess og med en termisk hvileperiode som er så kort som mulig, slik at kjernetemperaturen ikke blir høyere enn -18 °C,
2.
ha kjøleutstyr med tilstrekkelig kapasitet at fiskerivarene kan lagres i lasterommene ved en temperatur på -18 °C. Lasterommene skal ikke brukes til innfrysing med mindre de oppfyller vilkårene fastsatt i nr. 1 og skal være utstyrt med en innretning som registrerer temperaturen og er plassert slik at den lett kan avleses. Temperaturføleren skal være plassert i det området i lasterommet der temperaturen er høyest,
◄M23
og
3.
oppfylle kravene til fartøyer som er utformet og utstyrt for å lagre fiskerivarer i mer enn 24 timer, fastsatt i del B punkt 2.

D. Krav til fabrikkskip

1.
Fabrikkskip skal minst ha følgende:
1. a.
  et eget mottaksområde der fiskerivarene tas om bord, og som er utformet slik at fangster som tas etter hverandre, kan holdes atskilt. Området skal være lett å rengjøre og utformet slik at fiskerivarene er beskyttet mot sol og vær og vind, og mot alle kilder til forurensning,
2. b.
  et hygienisk system for å bringe fiskerivarene fra mottaksområdet til arbeidsplassen,
3. c.
  arbeidsplasser som er store nok til at fiskerivarene kan tilberedes og foredles under tilfredsstillende hygieniske forhold, de skal være lette å rengjøre og desinfisere og være utformet slik at enhver forurensning av fiskerivarene unngås,
4. d.
  tilstrekkelig store lagringssteder for ferdige varer, utformet slik at de er lette å rengjøre. Dersom en enhet for avfallsbehandling er i bruk om bord, skal et eget lasterom benyttes til lagring av dette avfallet,
5. e.
  et lokale til lagring av emballasjemateriale, som er atskilt fra de stedene der varene tilberedes og foredles,
6. f.
  spesialutstyr til å føre avfall og fiskerivarer som er uegnet til konsum, enten direkte i sjøen, eller dersom omstendighetene krever det, inn i en vanntett tank som brukes bare til dette formål. Dersom avfallet lagres og behandles om bord, skal det av hygienehensyn være avsatt særskilte lokaler til dette formål,
7. g.
  et vanninntak skal være plassert slik at vannforsyningen ikke forurenses,
  og
8. h.
  håndvasker som brukes av det personalet som håndterer uemballerte fiskerivarer, med kraner som er utformet slik at de hindrer spredning av forurensning.
2.
Fabrikkskip der krepsdyr og bløtdyr kokes, kjøles og innpakkes om bord, behøver imidlertid ikke å oppfylle kravene i punkt 1 dersom det ikke foregår noen andre former for håndtering eller foredling om bord på slike fartøyer.
3.
Fabrikkskip som fryser fiskerivarer, skal ha utstyr som oppfyller kravene til frysefartøyer i del C punkt 1 og 2.

►M23

E. Krav til kjølefartøyer

Kjølefartøyer som transporterer og/eller lagrer fryste fiskerivarer i bulk, skal ha utstyr som oppfyller kravene til frysefartøyer fastsatt i del C nr. 2 med hensyn til deres evne til å opprettholde temperaturen.

◄M23

II. Hygienekrav

1.
Ved bruk skal de delene av fartøyene eller de beholderne som er beregnet på lagring av fiskerivarer, være rene og i god stand. De må særlig ikke være forurenset av drivstoff eller bunnvann.
2.
Så snart fiskerivarene er tatt om bord, skal de vernes mot forurensning og mot påvirkning fra solen eller andre varmekilder.
► M6 – – – ◄M6
3.
Fiskerivarene skal håndteres og lagres på en slik måte at de ikke skades. Personer som håndterer fiskerivarene, kan benytte spisse redskaper til å flytte stor fisk som kan skade dem, forutsatt at kjøttet i disse varene ikke skades.
4.
Alle fiskerivarer unntatt dem som skal lagres levende, skal kjøles så snart som mulig etter at de er tatt om bord. Når kjøling ikke er mulig, skal imidlertid fiskerivarene landes så snart som mulig.
►M23
6.
Når fisk hodekappes og/eller sløyes om bord, skal dette utføres på en hygienisk måte så snart som mulig etter fangst, og fiskerivarene skal umiddelbart vaskes. Innvoller og deler som kan utgjøre en fare for menneskers helse skal fjernes så snart som mulig og holdes atskilt fra fiskerivarer som er beregnet på konsum. Lever, rogn og melke som er beregnet på konsum skal kjøles eller oppbevares på is, ved en temperatur som nærmer seg temperaturen for smeltende is, eller fryses.
7.
Når hel fisk beregnet på konservering fryses i saltlake, skal fiskerivaren ha en temperatur på -9 °C eller lavere. Selv om hele fisken deretter fryses ved en temperatur på -18 °C, skal hele fisken opprinnelig fryst i saltlake med en temperatur på -9 °C eller lavere, være beregnet på konservering. Saltlaken skal ikke være en kilde til forurensning av fisken.
◄M23

Kapittel II: Krav under og etter landing

1.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som har ansvar for lossing og landing av fiskerivarer, skal:
1. a.
  sikre at utstyr til lossing og landing som kommer i kontakt med fiskerivarene, er av et materiale som er lett å rengjøre og desinfisere, og alltid er velholdt og rent,
  og
2. b.
  unngå at fiskerivarene forurenses under lossing og landing, særlig ved:
  
  i.
  at lossing og landing utføres raskt,
  
  ii.
  at fiskerivarene så raskt som mulig plasseres i et beskyttet miljø ved den temperaturen som er angitt i kapittel VII,
  og
  
  iii.
  ikke bruke utstyr og metoder som fører til unødig skade på de spiselige delene av fiskerivarene.
2.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som har ansvar for auksjonshaller og engrosmarkeder eller de delene av dem der fiskerivarer utstilles for salg, skal sikre at følgende krav oppfylles:
1. a.
  
  i.
  Det skal finnes låsbare anlegg til kjølelagring av tilbakeholdte fiskerivarer og egne låsbare anlegg til lagring av fiskerivarer som er erklært uegnet til konsum.
  
  ii.
  Dersom vedkommende myndighet krever det, skal det finnes et passende utstyrt låsbart anlegg, eller om nødvendig et rom, som skal brukes utelukkende av vedkommende myndighet.
2. b.
  Når fiskerivarene utstilles eller lagres:
  
  i.
  skal lokalene ikke brukes til andre formål,
  
  ii.
  skal kjøretøyer som slipper ut eksos som kan forringe kvaliteten på fiskerivarene, ikke ha tilgang til lokalene,
  
  iii.
  skal personer som har tilgang til lokalene, ikke bringe med seg andre dyr,
  og
  
  iv.
  skal lokalene være godt opplyst for å lette de offentlige kontrollene.
3.
Dersom det ikke har vært mulighet for kjøling om bord på fartøyet, skal ferske fiskerivarer, unntatt dem som holdes levende, kjøles så raskt som mulig etter landing og lagres ved en temperatur som nærmer seg temperaturen i smeltende is.
4.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal samarbeide med relevante vedkommende myndigheter, slik at disse får mulighet til å utføre offentlig kontroll i samsvar med forordning (EF) nr. 854/2004, særlig når det gjelder framgangsmåtene for melding om landing av fiskerivarer som vedkommende myndighet i den medlemsstaten hvis flagg fartøyet fører, eller vedkommende myndighet i den medlemsstaten der fiskerivarene landes, måtte anse som nødvendig.

Kapittel III: Krav til virksomheter, herunder fartøyer, som håndterer fiskerivarer

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som håndterer fiskerivarer, skal sikre at følgende krav, når det er relevant, er oppfylt i virksomheten:

A. Krav til ferske fiskerivarer

1.
Dersom kjølte, uemballerte varer ikke distribueres, avsendes, tilberedes eller foredles omgående etter at de ankommer en virksomhet på land, skal de lagres i is på passende sted. Det skal legges på ny is så ofte som nødvendig. Emballerte ferske fiskerivarer skal kjøles til en temperatur som nærmer seg temperaturen i smeltende is.
► M6
2.
Håndtering som hodekapping og sløying skal utføres på en hygienisk måte. Når det fra et teknisk og handelsmessig ståsted er mulig å sløye fisken, skal dette gjøres så raskt som mulig etter at produktene er fanget eller ilandført. Produktene skal vaskes grundig umiddelbart etterpå.
◄ M6
3.
Arbeidsoperasjoner som filetering og skjæring i skiver skal utføres slik at ikke filetene eller skivene forurenses eller ødelegges. Filetene og skivene skal befinne seg på arbeidsbordene bare den tiden det tar å tilberede dem. Fileter og skiver skal pakkes inn og om nødvendig emballeres, og de skal kjøles så raskt som mulig etter tilberedningen.
►M23
4.
Beholdere som brukes til forsendelse eller lagring av uemballerte bearbeidede ferske fiskerivarer lagret i is, skal sikre at smeltevannet dreneres bort og ikke forblir i kontakt med noen fiskerivarer.
◄M23
5.
Hele eller sløyde ferske fiskerivarer kan transporteres og lagres i kjølt vann om bord på fartøyer. De kan også transporteres i kjølt vann etter landingen, og transporteres fra akvakulturanlegget, til de ankommer den første virksomheten på land som utfører andre aktiviteter enn transport og sortering.

►M23

B. KRAV TIL FRYSTE PRODUKTER

Anlegg på land som fryser eller lagrer fryste fiskerivarer, skal ha utstyr som er tilpasset den virksomheten som utføres, og som oppfyller kravene til frysefartøyer fastsatt i avsnitt VIII kapittel I del I.C nr. 1 og 2, og

◄M23

C. Krav til mekanisk utbeinede fiskerivarer

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som framstiller mekanisk utbeinede fiskerivarer, skal sikre at følgende krav oppfylles:

1.
Råstoffene som brukes, skal oppfylle følgende krav:
1. a.
  det skal brukes bare hel fisk og bein etter filetering til å produsere mekanisk utbeinede fiskerivarer,
2. b.
  alle råstoffer skal være fri for innvoller.
2.
Framstillingsprosessen skal oppfylle følgende krav:
1. a.
  mekanisk utbeining skal utføres så raskt som mulig etter fileteringen,
2. b.
  dersom det brukes hel fisk, skal den sløyes og vaskes på forhånd,
3. c.
  etter framstillingen skal mekanisk utbeinede fiskerivarer fryses så raskt som mulig eller blandes med en vare som skal fryses eller gjennomgå en stabiliserende behandling.

D. Krav som gjelder parasitter

► M11

1.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som omsetter følgende fiskerivarer fra beinfisk eller blekksprut:
1. a.
  fiskerivarer som skal konsumeres rå,
2. b.
  marinerte, saltede og alle andre behandlede fiskerivarer, dersom behandlingen ikke er tilstrekkelig til å drepe de levedyktige parasittene,
må sikre at råvaren eller den ferdige varen gjennomgår en frysebehandling for å drepe levedyktige parasitter som kan være skadelige for forbrukernes helse.
2.
For andre parasitter enn trematoder skal frysebehandlingen omfatte senking av temperaturen i alle deler av varen til minst
1. a.
  –20 °C i minst 24 timer, eller
2. b.
  –35 °C i minst 15 timer.
3.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak behøver ikke å utføre behandlingen som kreves i punkt 1 for fiskerivarer
1. a.
  som har gjennomgått eller som før konsum skal gjennomgå en varmebehandling som dreper levedyktige parasitter. For andre parasitter enn trematoder skal varen varmes opp til en kjernetemperatur på minst 60 °C i minst 1 minutt,
2. b.
  som har vært konservert som frosne fiskerivarer i tilstrekkelig lang tid til å drepe levedyktige parasitter,
3. c.
  fra villfisk, dersom:
  
  i.
  det foreligger epidemiologiske data som viser at de fiskefeltene der fisken har sin opprinnelse, ikke utgjør noen helsefare når det gjelder forekomsten av parasitter,
  
  ii.
  vedkommende myndighet gir tillatelse til det.
4. d.
  fra oppdrettsfisk, oppdrettet fra embryoer og utelukkende fôret med fôr som ikke kan inneholde levedyktige parasitter som kan utgjøre en helsefare, forutsatt at ett av følgende krav er oppfylt:
  
  i.
  de er utelukkende oppdrettet i et miljø som er fritt for levedyktige parasitter, eller
  
  ii.
  driftsansvarlige for næringsmiddelforetak har kontrollert, gjennom prosedyrer godkjent av vedkommende myndighet, at fiskerivarene ikke utgjør noen helsefare med hensyn til forekomsten av levedyktige parasitter.
4.
1. a.
  Fiskerivarer nevnt i punkt 1 skal når de omsettes være ledsaget av et dokument fra driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som utfører frysebehandlingen som angir hvilken type frysebehandling varene har gjennomgått, unntatt når de leveres til sluttforbrukeren.
2. b.
  Før omsetning av fiskerivarer nevnt i punkt 3 bokstav c) og d) som ikke har gjennomgått frysebehandling eller som før konsum ikke skal gjennomgå en behandling som dreper levedyktige parasitter som kan utgjøre en helsefare, må driftsansvarlige for næringsmiddelforetak sikre at fiskerivarene kommer fra et fiskefelt eller fiskeoppdrettsanlegg som oppfyller de særlige vilkårene nevnt i punkt 3 bokstav c) og d). Denne bestemmelse kan oppfylles gjennom opplysninger i handelsdokumentet eller gjennom andre opplysninger som ledsager fiskerivarene.
◄ M11
► M6 – – –

Kapittel IV: Krav til visse bearbeidede fiskerivarer

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at følgende krav oppfylles i virksomheter som håndterer visse bearbeidede fiskerivarer.

A. Krav ved koking av krepsdyr og bløtdyr

1.
Koking skal etterfølges av hurtig kjøling. Dersom ingen andre konserveringsmåter benyttes, skal kjølingen fortsette til en temperatur som nærmer seg temperaturen for smeltende is er nådd.
2.
Fjerning av skall og pilling skal utføres på en hygienisk måte for å unngå at produktet forurenses. Når slik håndtering gjøres for hånd, skal personalet være særlig omhyggelige når de vasker hendene.
3.
Etter fjerning av skall og pilling skal kokte produkter fryses umiddelbart, eller så snart som mulig kjøles til den temperaturen som er fastsatt i kapittel VII.

B. Krav til fiskeolje beregnet på konsum

1.
Råvarer som brukes i framstillingen av fiskeolje beregnet på konsum skal:
1. a.
  komme fra virksomheter, herunder fartøyer, som er registrert eller godkjent i henhold til forordning (EF) nr. 852/2004 eller til denne forordning,
2. b.
  komme fra fiskerivarer som er egnet til konsum og som er i samsvar bestemmelsene i dette avsnitt,
3. c.
  transporteres og lagres under hygieniske forhold,
4. d.
  kjøles så snart som mulig og beholde den temperaturen som er fastsatt i kapittel VII.
Som unntak fra nr. 1 bokstav d) kan driftsansvarlige for næringsmiddelforetak unnlate å kjøle fiskerivarene når hele fiskerivarer brukes direkte i framstillingen av fiskeolje beregnet på konsum, og råvaren bearbeides innen 36 timer etter lasting, forutsatt at kriteriene for ferskhet er oppfylt og verdien av totalt flyktig basisk nitrogen (TVBN) i de ubearbeidede fiskerivarene ikke overstiger grenseverdiene fastsatt i avsnitt II kapittel I nr. 1 i vedlegg II til kommisjonsforordning (EF) nr. 2074/2005.^*
2.
I produksjonsprosessen for fiskeolje må det sikres at alle råvarer som er beregnet på framstilling av rå fiskeolje gjennomgår behandling, herunder ev. oppvarming, pressing, separering, sentrifugering, bearbeiding, raffinering og rensing før oljen bringes i omsetning til sluttforbrukeren.
3.
Forutsatt at råvarene og produksjonsprosessen oppfyller kravene som gjelder for fiskeolje beregnet på konsum, kan en driftsansvarlig for et næringsmiddelforetak produsere og lagre både fiskeolje til konsum og fiskeolje og fiskemel som ikke er beregnet på konsum i den samme virksomheten.
4.
I påvente av fastsettelse av særskilt fellesskapsregelverk skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak sikre at fiskeolje som bringes i omsetning til sluttforbrukeren er i samsvar med nasjonale regler.

* EUT L 338 av 22.12.2005, s. 27

◄ M6

Kapittel V: Helsestandarder for fiskerivarer

I tillegg til å sikre at de mikrobiologiske kriteriene som er vedtatt i samsvar med forordning (EF) nr. 852/2004, oppfylles, skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak, avhengig av produktet eller fiskearten, sikre at fiskerivarer som omsettes til konsum, oppfyller standardene fastsatt i dette kapittel. ► M6 Kravene i del B og D får ikke anvendelse på hele fiskerivarer som brukes direkte i framstillingen av fiskeolje beregnet på konsum. ◄M6

A. Fiskerivarers organoleptiske egenskaper

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal utføre en organoleptisk undersøkelse av fiskerivarer. Denne undersøkelsen skal særlig sikre at fiskerivarene oppfyller eventuelle kriterier for ferskhet.

B. Histamin

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at grenseverdiene for histamin ikke overskrides.

C. Totalt flyktig nitrogen

Uforedlede fiskerivarer skal ikke omsettes dersom kjemiske undersøkelser viser at grenseverdiene når det gjelder TVB-N eller TMA-N, er overskredet.

D. Parasitter

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at fiskerivarer har gjennomgått en visuell kontroll med det formål å påvise synlige parasitter før de omsettes. De skal ikke omsette fiskerivarer til konsum som er tydelig angrepet av parasitter.

E. Toksiner som er farlige for menneskers helse

► M6

1.
Fiskerivarer som kommer fra giftig fisk fra følgende familier, skal ikke bringes i omsetning: Tetraodontidae, Molidae, Diodontidae og Canthigasteridae.

Ferske, tilberedte, fryste og bearbeidede fiskerivarer som tilhører familien Gempylidae, særlig Ruvettus pretiosus og Lepidocybium flavobrunneum, kan bare omsettes innpakket eller emballert og skal merkes med relevante forbrukeropplysninger om tilberedning samt om risikoen ved forekomst av stoffer som kan forårsake forstyrrelser i mage-tarm-kanalen.

Det vitenskapelige navnet på fiskerivarene og det vanlige navnet skal angis på etiketten.
◄ M6
2.
Fiskerivarer som inneholder biotoksiner som ciguateratoksin eller muskellammende toksiner, skal ikke omsettes. Fiskerivarer som kommer fra muslinger, pigghuder, kappedyr og sjøsnegler, kan imidlertid omsettes dersom de er produsert i samsvar med avsnitt VII og oppfyller standardene fastsatt i kapittel V punkt 2 i samme avsnitt.

Kapittel VI: Innpakking og emballering av fiskerivarer

1.
Beholdere til oppbevaring av ferske fiskerivarer i is, skal være vannbestandige og sikre at smeltevann ikke forblir i kontakt med varene.
2.
Fryste blokker som er tilberedt om bord på fartøyer, skal pakkes inn på egnet måte før landingen.
3.
Når fiskerivarer pakkes inn om bord på fiskefartøyer, skal den driftsansvarlige for næringsmiddelforetak sikre at innpakkingsmaterialet:
1. a.
  ikke er en kilde til forurensning,
2. b.
  oppbevares på en slik måte at det ikke risikerer å forurenses,
3. c.
  når det er beregnet på gjenbruk, er lett å rengjøre og om nødvendig desinfisere.

Kapittel VII: Lagring av fiskerivarer

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som lagrer fiskerivarer, skal sikre at følgende krav oppfylles:

1.
Ferske fiskerivarer, tinte uforedlede fiskerivarer og kokte og kjølte varer av krepsdyr og bløtdyr, skal oppbevares ved en temperatur som nærmer seg temperaturen i smeltende is.
► M8
2.
Fryste fiskerivarer skal holde en temperatur på –18 °C eller lavere i alle deler av varen. Hel fisk som opprinnelig er fryst i saltlake beregnet på framstilling av konserverte næringsmidler, kan imidlertid holde en temperatur på –9 °C eller lavere.
◄ M8
3.
Fiskerivarer som holdes levende, skal oppbevares ved en temperatur og på en måte som ikke er til skade for næringsmiddeltryggheten eller varenes levedyktighet.

Kapittel VIII: Transport av fiskerivarer

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som transporterer fiskerivarer, skal sikre at følgende krav oppfylles:

1.
Fiskerivarer skal under transport lagres ved den fastsatte temperaturen. Dette gjelder særlig:
1. a.
  ferske fiskerivarer, tinte uforedlede fiskerivarer og kokte og kjølte varer av krepsdyr og bløtdyr, som skal lagres ved en temperatur som nærmer seg temperaturen i smeltende is,
  ► M8
2. b.
  fryste fiskerivarer, med unntak av hel fisk som opprinnelig ble fryst i saltlake beregnet på framstilling av konserverte næringsmidler, skal under transporten holde en jevn temperatur på –18 °C eller lavere i alle deler av varen, eventuelt med kortvarige stigninger på høyst 3 °C.
  ◄ M8
2.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak trenger ikke å overholde punkt 1 bokstav b) når fryste fiskerivarer transporteres fra et kjølelager til en godkjent virksomhet for å bli tint der ved ankomst, for det formål å tilberedes og/eller foredles, dersom det dreier seg om en kort strekning og vedkommende myndighet tillater det.
3.
Dersom fiskerivarer lagres i is, skal smeltevannet ikke forbli i kontakt med varene.
4.
Fiskerivarer som skal omsettes levende, skal transporteres på en slik måte at det ikke er til skade for næringsmiddeltryggheten eller varenes levedyktighet.
► M3

Avsnitt IX: Rå melk, råmelk, melkeprodukter og råmelkbaserte produkter

I denne del menes med:

1.
«Råmelk», den væsken som skilles ut fra melkekjertlene hos melkeproduserende dyr opptil tre til fem dager etter nedkomst, som er rik på antistoffer og mineraler, og som kommer før produksjonen av rå melk.
2.
«Råmelkbaserte produkter», foredlede produkter som er framstilt ved foredlingen av råmelk eller ved videre foredling av slike foredlede produkter.

Kapittel I: Rå melk og råmelk – primærproduksjon

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som produserer, eller eventuelt samler opp rå melk og råmelk, skal sikre at kravene fastsatt i dette kapittel, oppfylles.

I. Helsekrav ved produksjon av rå melk og råmelk

1.
Rå melk og råmelk skal komme fra dyr:
1. a.
  som ikke viser noen symptomer på smittsomme sykdommer som kan overføres til mennesker gjennom melk og råmelk,
2. b.
  som har en god allmenn helsetilstand, som ikke viser noen tegn på sykdom som kan føre til at melken og råmelken forurenses, og som særlig ikke lider av noen infeksjon i kjønnsorganene med utflod, av enteritt med diaré og feber eller av en synlig jurbetennelse,
3. c.
  som ikke har sår på juret som kan påvirke melken og råmelken,
4. d.
  som ikke er blitt behandlet med ikke-tillatte stoffer eller produkter, og som ikke har gjennomgått en ulovlig behandling som definert i direktiv 96/23/EF,
5. e.
  der den tilbakeholdingstiden som er foreskrevet ved behandling med tillatte produkter eller stoffer, er blitt overholdt.
2.
1. a.
  Særlig med hensyn til brucellose, skal rå melk og råmelk komme fra:
  
  i.
  kuer eller bøfler som tilhører en besetning som i henhold til direktiv 64/432/EØF¹ er fri eller offisielt fri for brucellose,
  
  ii.
  sauer eller geiter som tilhører en besetning som er offisielt fri for eller fri for brucellose i henhold til direktiv 91/68/EØF,² eller
  
  iii.
  hunndyr av andre arter som dersom de er mottakelige for brucellose, tilhører besetninger som kontrolleres regelmessig for denne sykdommen som ledd i en overvåkingsplan som er godkjent av vedkommende myndighet.
2. b.
  Med hensyn til tuberkulose, skal rå melk og råmelk komme fra:
  
  i.
  kuer eller bøfler som tilhører en besetning som i henhold til direktiv 64/432/EØF er offisielt fri for tuberkulose, eller
  
  ii.
  hunndyr av andre arter som dersom de er mottakelige for tuberkulose, tilhører besetninger som kontrolleres regelmessig for denne sykdommen som ledd i en overvåkingsplan som er godkjent av vedkommende myndighet.
3. c.
  Dersom geiter holdes sammen med kuer, skal geitene undersøkes for tuberkulose, og det skal tas tuberkuloseprøver.
3.
Rå melk fra dyr som ikke oppfyller kravene i nr. 2, kan imidlertid brukes med tillatelse fra vedkommende myndighet:
1. a.
  når det gjelder kuer eller bøfler som ikke har reagert positivt på tuberkulose- eller brucelloseprøver, og heller ikke viser noen symptomer på disse sykdommene, etter at melken er varmebehandlet slik at den gir en negativ reaksjon på en alkalisk fosfataseprøve,
2. b.
  når det gjelder sauer eller geiter som ikke har reagert positivt på en brucelloseprøve, eller som er vaksinert mot brucellose som ledd i et godkjent utryddelsesprogram, og som ikke viser noen symptomer på denne sykdommen, enten:
  
  i.
  til framstilling av ost med en modningstid på minst to måneder, eller
  
  ii.
  etter at melken er varmebehandlet slik at den gir en negativ reaksjon på en alkalisk fosfataseprøve, og
3. c.
  når det gjelder hunndyr av andre arter som ikke har reagert positivt på tuberkulose- eller brucelloseprøver, og heller ikke viser noen symptomer på disse sykdommene, men som tilhører en besetning der det er påvist brucellose eller tuberkulose etter kontrollene nevnt i nr. 2 bokstav a) iii) eller nr. 2 bokstav b) ii), dersom melken behandles slik at den er trygg.
4.
Rå melk og råmelk fra dyr som ikke oppfyller kravene i nr. 1-3, særlig alle dyr som enkeltvis har reagert positivt på forebyggende prøver for tuberkulose eller brucellose som nevnt i direktiv 64/432/EØF og direktiv 91/68/EØF, skal ikke brukes til konsum.
5.
Isoleringen av dyr som er angrepet av eller som er mistenkt for å være angrepet av noen av sykdommene nevnt i nr. 1 eller 2, må være effektiv for å unngå eventuelle skadevirkninger på andre dyrs melk og råmelk.

II. Hygiene på driftsenheter der det produseres melk og råmelk

A. Krav til lokaler og utstyr

1.
Melkemaskiner og lokaler der melk og råmelk lagres, håndteres eller kjøles, skal være plassert og utformet på en slik måte at risikoen for forurensning av melken og råmelken begrenses.
2.
Lokaler eller innretninger til lagring av melk og råmelk skal være beskyttet mot skadedyr, være tilstrekkelig atskilt fra de lokalene der det holdes dyr, og dersom dette er nødvendig for å oppfylle kravene nevnt i del B, ha egnet kjøleutstyr.
3.
Overflater på utstyr som kommer i kontakt med melk og råmelk (redskaper, beholdere, tanker o.l. beregnet på melking, oppsamling eller transport), skal være lette å rengjøre og om nødvendig desinfisere, og skal holdes i god stand. Dette krever at det brukes glatte, vaskbare materialer som ikke er giftige.
4.
Etter bruk skal slike overflater rengjøres og om nødvendig desinfiseres. Etter hver transport eller etter hver rekke av transporter dersom tidsrommet mellom lossingen og den påfølgende lastingen er svært kort, men under alle omstendigheter minst én gang om dagen, skal beholdere og tanker som er brukt til transport av rå melk og råmelk, rengjøres og desinfiseres på en hensiktsmessig måte før de brukes på nytt.

B. Hygiene under melking, oppsamling og transport

1.
Melking skal utføres på en hygienisk måte, der særlig følgende skal sikres:
1. a.
  før melkingen startes, skal spener, jur og nærliggende områder være rene,
2. b.
  melk og råmelk fra hvert dyr skal kontrolleres for organoleptiske eller fysikalsk-kjemiske avvik enten av den personen som melker, eller ved en metode som gir tilsvarende resultater, og melk og råmelk som viser slike avvik, skal ikke brukes til konsum,
3. c.
  melk og råmelk fra dyr som viser kliniske tegn på jursykdom, skal ikke brukes til konsum med mindre det skjer i samsvar med en veterinærs instrukser,
4. d.
  dyr som gjennomgår medisinsk behandling som gjør det sannsynlig at restmengder overføres til melken og råmelken, skal identifiseres, og melken og råmelken som kommer fra slike dyr før utløpet av den foreskrevne tilbakeholdingstiden, skal ikke brukes til konsum, og
5. e.
  spenedyppingsmidler eller spenespray skal brukes bare dersom de er godkjent eller registrert i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 98/8/EF av 16. februar 1998 om omsetning av biocidprodukter,¹
6. f.
  råmelk skal melkes for seg og ikke blandes med rå melk.
2.
Umiddelbart etter melking, skal melk og råmelk plasseres på et rent sted som er utformet og utstyrt slik at forurensning unngås.
1. a.
  Melken skal omgående kjøles til høyst 8 °C, dersom den hentes daglig, eller høyst 6 °C dersom den ikke hentes hver dag.
2. b.
  Råmelken skal lagres separat og omgående kjøles til høyst 8 °C, dersom den hentes daglig, eller høyst 6 °C dersom den ikke hentes hver dag, eller den skal fryses.
3.
Under transporten må kjølekjeden opprettholdes, og ved ankomst til bestemmelsesvirksomheten skal melkens og råmelkens temperatur ikke overstige 10 °C.
4.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak behøver ikke å oppfylle temperaturkravene fastsatt i nr. 2 og 3, dersom melken oppfyller kriteriene fastsatt i del III, og dersom:
1. a.
  melken foredles innen to timer etter melking, eller
2. b.
  det av tekniske grunner er nødvendig med en høyere temperatur i forbindelse med framstillingen av visse melkeprodukter og vedkommende myndighet tillater dette.

C. Hygienekrav til personale

1.
Personer som melker og/eller håndterer rå melk og råmelk, skal være iført egnede, rene klær.
2.
Personer som melker, skal sørge for en høy grad av personlig renslighet. I nærheten av stedet der melkingen foregår, skal det derfor finnes egnet utstyr, slik at personer som melker eller håndterer rå melk og råmelk, kan vaske hender og armer.

III. Kriterier for rå melk og råmelk

1.
1. a.
  Følgende kriterier for rå melk gjelder inntil det er fastsatt standarder innenfor rammen av en mer spesifikk lovgivning om kvaliteten på melk og melkeprodukter.
2. b.
  Nasjonale kriterier for råmelk når det gjelder kimtall, somatisk celletall eller restmengder av antibiotika, får anvendelse i påvente av at det vedtas særlige fellesskapsbestemmelser.
2.
Et representativt antall prøver av rå melk og råmelk som er samlet opp ved tilfeldig utvalg fra driftsenheter for melkeproduksjon, skal når det gjelder rå melk, kontrolleres med hensyn til om kravene i nr. 3 og 4 er oppfylt, og når det gjelder råmelk, med hensyn til om de eksisterende nasjonale kriteriene nevnt i nr. 1 bokstav b), er oppfylt. Kontrollene skal utføres av eller på vegne av:
1. a.
  den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som produserer melken,
2. b.
  den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som samler opp eller foredler melken,
3. c.
  en gruppe av driftsansvarlige for næringsmiddelforetak, eller
4. d.
  innenfor rammen av en nasjonal eller regional kontrollordning.

3.

a.

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal innføre framgangsmåter for å sikre at rå melk oppfyller følgende kriterier:

i.

for rå kumelk:

Kimtall ved 30 °C (per ml)	≤ 100 000^*
Somatisk celletall (per ml)	≤ 400 000^**

ii.
for rå melk fra andre arter:

Kimtall ved 30 °C (per ml) ≤ 1 500 000^*

* Glidende geometrisk gjennomsnitt i et tidsrom på to måneder, med minst to prøver per måned.

b.
Dersom rå melk fra andre arter enn kuer er beregnet på framstilling av produkter som framstilles av rå melk ved en prosess som ikke omfatter varmebehandling, skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak imidlertid treffe tiltak for å sikre at den rå melken som brukes, oppfyller følgende kriterium:

Kimtall ved 30 °C (per ml) ≤ 500 000^*

* Glidende geometrisk gjennomsnitt i et tidsrom på to måneder, med minst to prøver per måned.

4.
Uten at direktiv 96/23/EF berøres, skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak innføre framgangsmåter for å sikre at rå melk ikke omsettes dersom:
1. a.
  den inneholder restmengder av antibiotika som overstiger de tillatte nivåene for et av de stoffene som er nevnt i vedlegg I og III til forordning (EØF) nr. 2377/90,¹ eller
2. b.
  det samlede innholdet av restmengder av antibiotika overstiger en høyeste tillatte verdi.
5.
Dersom den rå melken ikke oppfyller kravene i nr. 3 og 4, skal den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket underrette vedkommende myndighet og treffe tiltak for å korrigere manglene.

Kapittel II: Krav som gjelder melkeprodukter og råmelkbaserte produkter

I. Temperaturkrav

1.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at ved mottak på en foredlingsvirksomhet,
1. a.
  kjøles melken raskt til en temperatur på høyst 6 °C,
2. b.
  kjøles råmelken raskt til en temperatur på høyst 6 °C, eller holdes fryst,
og lagres ved denne temperaturen til den skal foredles.
2.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan imidlertid lagre melk og råmelk ved en høyere temperatur:
1. a.
  dersom foredlingen påbegynnes umiddelbart etter melkingen, eller innen fire timer etter at melken er mottatt på foredlingsvirksomheten, eller
2. b.
  dersom vedkommende myndighet av teknologiske grunner tillater en høyere temperatur i forbindelse med framstilling av visse melkeprodukter eller råmelkbaserte produkter.

II. Krav til varmebehandling

1.
Dersom rå melk, råmelk, melkeprodukter eller råmelkbaserte produkter varmebehandles, skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak sikre at kravene i kapittel XI i vedlegg II til forordning (EF) nr. 852/2004 oppfylles. Når følgende prosesser benyttes, skal de særlig sikre at disse er i samsvar med angitte spesifikasjoner:
1. a.
  Pasteurisering skjer ved en behandling som omfatter:
  
  i.
  høy temperatur i kort tid (minst 72 °C i 15 sekunder),
  
  ii.
  lav temperatur i lang tid (minst 63 °C i 30 minutter), eller
  
  iii.
  andre kombinasjoner av tid og temperatur som gir tilsvarende virkning,
  
  slik at produktene, dersom det er relevant, viser en negativ reaksjon på en alkalisk fosfataseprøve umiddelbart etter en slik behandling.
2. b.
  Behandling ved ultrahøy temperatur (UHT) skjer ved en behandling som:
  
  i.
  omfatter en kontinuerlig varmestrøm ved høy temperatur i kort tid (ikke under 135 °C i et passende tidsrom), slik at det behandlede produktet ikke innholder noen levedyktige mikroorganismer eller sporer som kan vokse i produktet når det oppbevares i en aseptisk, lukket beholder i omgivelsestemperatur, og
  
  ii.
  er tilstrekkelig for å sikre at produktene fortsatt er mikrobiologisk stabile etter inkubasjon i 15 dager ved 30 °C i lukkede beholdere, eller i sju dager ved 55 °C i lukkede beholdere, eller etter bruk av en annen metode som viser at produktet har gjennomgått en egnet varmebehandling.
2.
Når driftsansvarlige for næringsmiddelforetak vurderer om rå melk og råmelk skal varmebehandles, skal de:
1. a.
  ta hensyn til de framgangsmåtene som er utviklet i samsvar med HACCP-prinsippene i henhold til forordning (EF) nr. 852/2004, og
2. b.
  oppfylle alle krav som vedkommende myndighet stiller i denne forbindelse når den godkjenner virksomheter eller utfører kontroller i samsvar med forordning (EF) nr. 854/2004.

III. Kriterier for rå kumelk

► M6

1.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som framstiller melkeprodukter skal innføre framgangsmåter for å sikre, umiddelbart før varmebehandlingen og dersom tidsrommet angitt i framgangsmåtene som bygger på HACCP-prinsippene er overskredet,
1. a.
  at rå kumelk som brukes til å tilberede melkeprodukter, har et kimtall ved 30 °C på under 300 000 per ml, og
2. b.
  at behandlet kumelk som brukes til å tilberede melkeprodukter, har et kimtall ved 30 °C på under 100 000 per ml.

◄ M6

► M3

2.
Dersom melken ikke oppfyller kriteriene i nr. 1, skal den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket underrette vedkommende myndighet og treffe tiltak for å korrigere manglene.

Kapittel III: Innpakking og emballering

Forbrukerpakninger med flytende melkeprodukter og råmelkbaserte produkter skal lukkes med lukkemekanismer som hindrer forurensning, umiddelbart etter tapping i den virksomheten der den siste varmebehandlingen finner sted. Lukkemekanismene skal være utformet på en slik måte at det klart framgår og lett kan kontrolleres om de har vært åpnet.

Kapittel IV: Merking

1.
I tillegg til kravene i direktiv 2000/13/EF, skal merkingen, bortsett fra i tilfellene nevnt i artikkel 13 nr. 4 og 5 i nevnte direktiv, tydelig inneholde:
1. a.
  når det gjelder rå melk beregnet på direkte konsum, ordene «rå melk»,
2. b.
  når det gjelder produkter framstilt med rå melk, og der framstillingsprosessen ikke omfatter noen varmebehandling eller annen fysisk eller kjemisk behandling, ordene «framstilt av rå melk»,
3. c.
  når det gjelder råmelk, ordet «råmelk»,
4. d.
  når det gjelder produkter framstilt med råmelk, ordene «framstilt av råmelk».
2.
Kravene i nr. 1 gjelder produkter bestemt for detaljhandel. Begrepet «merking» omfatter enhver form for emballasje, dokument, oppslag, etikett, hylse eller krage som følger med eller viser til slike produkter.

Kapittel V: Identifikasjonsmerking

Som unntak fra kravene i vedlegg II avsnitt I:

1.
kan identifikasjonsmerket, i stedet for å angi godkjenningsnummeret til virksomheten, omfatte en henvisning til hvor på innpakningen eller emballasjen virksomhetens godkjenningsnummer er angitt,
2.
er det på returflasker tilstrekkelig at identifikasjonsmerket angir bare avsenderstatens landkode og virksomhetens godkjenningsnummer.

◄ M3

Avsnitt X: Egg og eggprodukter

Kapittel I: Egg

1.
I produsentens lokaler og til de selges til forbrukeren, skal egg holdes rene, tørre og fri for fremmed lukt samt beskyttes effektivt mot støt og direkte sollys.
► M6
2.
Fram til salg til sluttforbrukeren skal egg lagres og transporteres ved en helst konstant temperatur som best bevarer deres hygieniske egenskaper, med mindre vedkommende myndighet innfører nasjonale temperaturkrav for egglagre og for kjøretøyer som transporterer egg mellom slike egglagre.
◄ M6
3.
Egg skal leveres til forbrukeren senest 21 dager etter legging.

Kapittel II: Eggprodukter

I. Krav til virksomheter

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at virksomheter som framstiller eggprodukter, er oppført og har planløsning og utstyr som sikrer at følgende arbeidsoperasjoner er atskilt:

1.
vasking, tørking og desinfisering av skitne egg, dersom dette utføres,
2.
knekking av egg, oppsamling av massen og fjerning av skall og hinner,
og
3.
andre arbeidsoperasjoner enn dem som er nevnt i punkt 1 og 2.

II. Råstoffer til framstilling av eggprodukter

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at råstoffer som brukes til framstilling av eggprodukter, oppfyller følgende krav:

► M6

1.
Skall fra egg som brukes i framstillingen av eggprodukter, skal være fullt utviklet og uten sprekker. Klinkegg kan imidlertid brukes til å framstille flytende egg eller eggprodukter dersom produksjonsvirksomheten eller et pakkeri leverer dem direkte til en virksomhet som er godkjent til framstilling av flytende egg eller til et bearbeidingsanlegg hvor de skal knekkes så snart som mulig.

◄ M6

2.
Flytende egg framstilt på en virksomhet som er godkjent for dette formål, kan brukes som råstoff. Flytende egg skal framstilles i samsvar med kravene i punkt 1, 2, 3, 4 og 7 i del III.

III. Særlige hygienekrav ved framstilling av eggprodukter

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at alle arbeidsoperasjoner utføres på en slik måte at forurensning i forbindelse med produksjon, håndtering og lagring av eggprodukter unngås, særlig ved å sikre at følgende krav oppfylles.

1.
Egg skal ikke knekkes med mindre de er rene og tørre.
2.
Egg skal knekkes på en slik måte at forurensning begrenses mest mulig, særlig ved å sikre at denne arbeidsoperasjonen er tilstrekkelig atskilt fra andre arbeidsoperasjoner. Klinkegg skal foredles så snart som mulig.
3.
Alle andre egg enn hønseegg, kalkunegg og perlehønsegg skal håndteres og foredles for seg. Alt utstyr skal rengjøres og desinfiseres før foredlingen av hønse-, kalkun- og perlehønsegg gjenopptas.
4.
Eggmassen skal ikke tas ut ved at eggene sentrifugeres eller knuses, og det er heller ikke tillatt å utvinne rester av eggehvite til konsum ved sentrifugering av tomme skall.
► M1
5.
Etter knekking skal alle bestanddeler av det flytende egget foredles så raskt som mulig for å eliminere mikrobiologiske farer eller redusere dem til et akseptabelt nivå. Et parti som er utilstrekkelig foredlet, kan omgående gjennomgå en ny foredling på samme virksomhet, forutsatt at denne foredlingen gjør det egnet til konsum. Når det konstateres at et parti er uegnet til konsum, skal det denatureres for å sikre at det ikke brukes til konsum.
◄ M1
6.
Det er ikke påkrevd å foredle eggehvite beregnet på framstilling av tørket eller krystallisert albumin, som senere skal varmebehandles.
7.
Dersom flytende egg ikke foredles umiddelbart etter at de er knekket, skal de lagres enten fryst eller ved en temperatur på høyst 4 °C. Lagringstidsrommet ved 4 °C før foredlingen skal ikke overstige 48 timer. Disse kravene gjelder imidlertid ikke produkter som skal avsukres, dersom avsukringsprosessen finner sted så snart som mulig.
8.
Produkter som ikke er stabilisert slik at de er holdbare ved romtemperatur, skal kjøles til en temperatur på høyst 4 °C. Produkter som skal fryses, må fryses omgående etter foredlingen.

IV. Spesifikasjoner for analyse

1.
Konsentrasjonen av 3-hydroksysmørsyre skal ikke overstige 10 mg per kg tørrstoff i det ikke-modifiserte eggproduktet.
2.
Innholdet av melkesyre i råstoffet som brukes til framstilling av eggprodukter, skal ikke overstige 1 g per kg tørrstoff. For fermenterte produkter skal denne verdien imidlertid være den verdien som registreres før fermenteringsprosessen.
3.
Mengden av eggeskallrester og hinner og eventuelle andre partikler i det foredlede eggproduktet skal ikke overstige 100 mg per kg eggprodukt.

V. Merking og identifikasjonsmerking

1.
I tillegg til de allmenne kravene til identifikasjonsmerking fastsatt i vedlegg II avsnitt I, skal forsendelser av eggprodukter som ikke er beregnet på detaljhandel, men som ingrediens i framstillingen av et annet produkt, være utstyrt med en etikett som angir eggproduktenes lagringstemperatur og garanterte holdbarhetstid.

► M1

2.
Når det gjelder flytende egg, skal etiketten nevnt i punkt 1 også være påført ordene: «ikke-pasteuriserte flytende egg – skal behandles på mottakerstedet» og angivelse av dag og klokkeslett da eggene ble knekket.

◄ M1

Avsnitt XI: Froskelår og snegler

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som tilbereder froskelår og snegler til konsum, skal sikre at følgende krav oppfylles:

1.
Frosker og snegler skal avlives på en virksomhet som er oppført og har planløsning og utstyr for dette formål.
2.
Virksomheter der froskelår tilberedes, skal ha et eget lokale til oppbevaring og vasking av levende frosker, og til slakting og avbløding av dem. Dette lokalet skal være fysisk atskilt fra tilberedningslokalet.
3.
Frosker og snegler som dør på annen måte enn ved avliving i virksomheten, skal ikke tilberedes til konsum.
4.
Frosker og snegler skal gjennomgå en organoleptisk undersøkelse ved prøvetaking. Dersom denne undersøkelsen viser at de kan utgjøre en fare, skal de ikke brukes til konsum.
5.
Umiddelbart etter tilberedningen skal froskelår vaskes grundig under rennende drikkevann og omgående kjøles til en temperatur som nærmer seg temperaturen i smeltende is, fryses eller foredles.
6.
Etter avlivingen skal sneglenes lever- og bukspyttkjertel, dersom den kan utgjøre en fare, fjernes og ikke brukes til konsum.
►M23
7.
Kravene fastsatt i nr. 1, 3, 4 og 6 gjelder også alle andre snegler av familiene Helicidae, Hygromiidae eller Sphincterochilidae som er beregnet på konsum.
8.
Kravene fastsatt i nr. 1-5 får også anvendelse på froskelår av slekten Pelophylax i familien Ranidae, og slektene Fejervarya, Limnonectes og Hoplobatrachus fra familien Dicroglossidae, som er beregnet på konsum.
◄M23

Avsnitt XII: Smeltet animalsk fett og fettgrever

Kapittel I: Krav til virksomheter som samler inn eller foredler råstoff

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at virksomheter som samler inn eller foredler råstoff for produksjon av smeltet animalsk fett og fettgrever, oppfyller følgende krav:

1.
Sentraler som samler inn råstoff og transporterer det videre til foredlingsvirksomheter, skal være utstyrt med innretninger for lagring av råstoff ved en temperatur på høyst 7 °C.
2.
Hver foredlingsvirksomhet skal ha:
1. a.
  kjøleinnretninger,
2. b.
  et ekspedisjonslokale, med mindre virksomheten bare leverer smeltet animalsk fett i tanker,
  og
3. c.
  om nødvendig egnet utstyr for tilberedning av produkter som består av smeltet animalsk fett blandet med andre næringsmidler og/eller smaksingredienser.
3.
De kjøleinnretningene som er nevnt i punkt 1 og punkt 2 bokstav a), er imidlertid ikke nødvendig dersom råstoffet leveres slik at det aldri lagres eller transporteres uten aktiv kjøling på annen måte enn fastsatt i kapittel II punkt 1 bokstav d).

Kapittel II: Hygienekrav ved tilberedning av smeltet animalsk fett og fettgrever

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som tilbereder smeltet animalsk fett og fettgrever, skal sikre at følgende krav oppfylles:

1.
Råstoffet skal:
1. a.
  komme fra dyr som er blitt slaktet i et slakteri, og som er funnet egnet til konsum etter undersøkelse ante mortem og post mortem,
2. b.
  bestå av fettvev eller bein, som er rimelig fri for blod og urenheter,
3. c.
  komme fra virksomheter som er registrert eller godkjent i henhold til forordning (EF) nr. 852/2004 eller i samsvar med denne forordning,
  og
4. d.
  transporteres og lagres under hygieniske forhold og ved en kjernetemperatur på høyst 7 °C, til smeltingen finner sted. Råstoffet kan imidlertid lagres og transporteres uten aktiv kjøling dersom det smeltes innen 12 timer etter at det er framstilt.
2.
Det er forbudt å bruke løsemidler under smeltingen.
3.
Dersom fettet som skal raffineres, oppfyller kravene som er fastsatt i punkt 4, kan smeltet animalsk fett framstilt i samsvar med punkt 1 og 2, raffineres ved samme virksomhet eller ved en annen virksomhet for å forbedre fettets fysikalsk-kjemiske kvalitet.

4.

Smeltet animalsk fett skal, avhengig av typen, oppfylle følgende standarder:

	Drøvtyggere			Svin			Annet animalsk fett
	Spiselig talg		Talg til raffinering	Spiselig fett		Smult og annet fett til raffinering	Spiselig	Til raffinering
	Premier jus¹	Annet		Smult²	Annet
Høyeste innhold av FFA (m/m % oleinsyre)	0,75	1,25	3,0	0,75	1,25	2,0	1,25	3,0
Høyeste innhold av peroksid	4 meq/kg	4 meq/kg	6 meq/kg	4 meq/kg	4 meq/kg	6 meq/kg	4 meq/kg	10 meq/kg
Uløselige urenheter i alt	Høyst 0,15 %			Høyst 0,5
Lukt, smak, farge	Normal

►M23

5.

◄M23

Avsnitt XIII: Behandlede mager, blærer og tarmer

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som behandler mager, blærer og tarmer, skal sikre at følgende krav oppfylles:

1.
Dyretarmer, -blærer og -mager skal omsettes bare dersom:
1. a.
  de kommer fra dyr som er blitt slaktet i et slakteri, og som er funnet egnet til konsum etter undersøkelse ante mortem og post mortem,
2. b.
  de er saltet, varmebehandlet eller tørket,
  og
3. c.
  det etter behandlingen nevnt i bokstav b), er truffet effektive tiltak for å hindre at de forurenses på nytt.
2.
Behandlede mager, blærer og tarmer som ikke kan lagres ved romtemperatur, skal lagres kjølt ved hjelp av innretninger beregnet på dette formålet, inntil de skal avsendes. Særlig skal produkter som ikke er saltet eller tørket, lagres ved en temperatur på høyst 3 °C.

Avsnitt XIV: Gelatin

1.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som framstiller gelatin, skal sikre at kravene i dette avsnittet oppfylles.
2.
I dette avsnitt menes med «garving»: herding av huder ved hjelp av vegetabilske garvemidler, kromsalter eller andre stoffer, for eksempel aluminiumsalter, jernsalter, silisiumsalter, aldehyder og kinoner eller andre syntetiske herdingsmidler.

Kapittel I: Krav til råstoffer

1.
For produksjon av gelatin beregnet til bruk i næringsmidler, kan følgende råstoffer brukes:
► M8
1. a.
  bein, som ikke er spesifisert risikomateriale som definert i artikkel 3 nr. 1 bokstav g) i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001.^*
  
  * EUT L 147 av 31.5.2001, s. 1.
◄ M8
1. b.
  huder og skinn fra oppdrettsdrøvtyggere,
2. c.
  huder og skinn fra svin,
3. d.
  skinn fra fjørfe,
4. e.
  sener,
5. f.
  huder og skinn fra viltlevende vilt,
  og
6. g.
  skinn og bein fra fisk.
2.
Det er forbudt å bruke huder og skinn dersom de har gjennomgått garving, uansett om denne prosessen er avsluttet eller ikke.
3.
De råstoffene som er oppført i punkt 1 bokstav a)-e), skal komme fra dyr som er slaktet i et slakteri og hvis skrotter er funnet egnet til konsum etter undersøkelse ante mortem og post mortem, eller når det gjelder huder og skinn fra viltlevende vilt, som er funnet egnet til konsum.
► M18
4.
1. a.
  Råstoffer som ikke er blitt behandlet på noen annen måte enn ved kjøling, frysing eller hurtigfrysing for å sikre holdbarheten, skal komme fra anlegg som er registrert eller godkjent i henhold til forordning (EF) nr. 852/2004 eller i samsvar med denne forordning.
2. b.
  Følgende behandlede råstoffer kan benyttes:
  
  i.
  bein, som ikke er spesifisert risikomateriale som definert i artikkel 3 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 999/2001 som kommer fra foretak som er oppført på en liste av vedkommende myndighet og er under dens kontroll, og som har gjennomgått én av følgende behandlinger:
  
  knusing til biter på ca 15 mm og avfetting i varmt vann ved en temperatur på minst 70 °C i minst 30 minutter, minst 80 °C i minst 15 minutter, eller minst 90 °C i minst 10 minutter, separering og deretter vasking og tørking i minst 20 minutter i en strøm av varmluft med en utgangstemperatur på minst 350 °C, eller i 15 minutter i en strøm av varmluft med en utgangstemperatur på over 700 °C,
  
  soltørking i minst 42 døgn ved en gjennomsnittstemperatur på minst 20 °C,
  
  syrebehandling slik at pH-verdien har vært holdt under 6 i hele materialet i minst én time før tørking,
  
  ii.
  huder og skinn av produksjonsdrøvtyggere, skinn av svin, skinn av fjørfe, skinn av fisk og huder og skinn av viltlevende vilt som kommer fra foretak som er oppført på en liste av vedkommende myndighet og er under dens kontroll, og som har gjennomgått én av følgende behandlinger:
  
  behandling med base for å bestemme pH > 12 i hele materialet og deretter salting i minst sju døgn,
  
  tørking i minst 42 døgn ved en temperatur på minst 20 °C,
  
  syrebehandling slik at pH-verdien har vært holdt under 5 i hele materialet i minst én time,
  
  behandling med base slik at pH > 12 i minst åtte timer,
  
  iii.
  bein, som ikke er spesifisert risikomateriale som definert i artikkel 3 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 999/2001, huder og skinn av produksjonsdrøvtyggere, skinn av svin, skinn av fjørfe, skinn av fisk og huder og skinn av viltlevende vilt som ikke har gjennomgått noen annen behandling enn den angitt i punkt i) eller ii), og som kommer fra foretak som er registrert eller godkjent i henhold til forordning (EF) nr. 852/2004 eller i henhold til denne forordning.
  
  I forbindelse med bokstav b) ii) første to strekpunkter skal varigheten av behandlingene omfatte tiden som medgår til transport.
  
  De behandlede råstoffene nevnt i bokstav b) skal stamme fra:
  tamme produksjonsdrøvtyggere, svin og fjørfe som er blitt slaktet i et slakteri, og hvis skrotter er funnet egnet til konsum etter kontroll ante mortem og post mortem, eller
  nedlagt viltlevende vilt hvis skrotter er funnet egnet til konsum etter kontroll post mortem.
  ◄ M18
5.
Innsamlingssentraler og garverier kan også levere råstoff til produksjon av gelatin beregnet på konsum, dersom de er særlig godkjent for dette formål av vedkommende myndighet, og de oppfyller følgende krav:
1. a.
  De skal ha lagerrom med harde gulv og glatte vegger som er lette å rengjøre og desinfisere, og de skal når det er hensiktsmessig være utstyrt med kjøleinnretninger.
2. b.
  Lagerrommene skal holdes tilfredsstillende rene og i god stand, slik at de ikke er en kilde til forurensning av råstoffene.
3. c.
  Dersom råstoff som ikke oppfyller kravene i dette kapittel, lagres og/eller foredles i disse lokalene, skal det ved mottak, lagring, foredling og forsendelse holdes atskilt fra råstoff som oppfyller kravene i dette kapittel.

Kapittel II: Transport og lagring av råstoff

1.
I stedet for identifikasjonsmerket fastsatt i vedlegg II avsnitt I, skal råstoffet under transport, ved levering i innsamlingssentralen eller i garveriet og ved levering i gelatinforedlingsvirksomheten følges av et dokument som angir opprinnelsesvirksomheten og inneholder de opplysningene som finnes i tillegget til dette vedlegget.
2.
Råstoff skal transporteres og lagres kjølt eller fryst, med mindre det skal foredles innen 24 timer etter at det er sendt. Avfettede og tørkede bein eller beinbrusk, saltede, tørkede og kalkbehandlede huder og skinn eller huder og skinn behandlet med syre eller base, kan imidlertid transporteres og lagres ved romtemperatur.
► M18
3.
Etter veterinærkontrollene som fastsatt i direktiv 97/78/EF, og uten at vilkårene fastsatt i direktivets artikkel 8 nr. 4 berøres, skal råstoffer til produksjon av gelatin for konsum, som det kreves hygienesertifikat for, transporteres direkte til anlegget på bestemmelsesstedet.

Alle forholdsregler, herunder sikker disponering av animalske biprodukter, avfall og ubrukt materiale eller overskuddsmateriale, skal treffes for å unngå risiko for spredning av sykdommer til dyr.
◄ M18
► M5

Kapittel III: Krav til framstilling av gelatin

1.
Produksjonsprosessen for gelatin skal sikre at:
1. a.
  Alt beinmateriale fra drøvtygger som kommer fra dyr som er født, oppdrettet eller slaktet i stater eller regioner som er klassifisert med kontrollert eller ikke-fastsatt BSE-risiko i samsvar med Fellesskapets regelverk, skal gjennomgå en prosess som sikrer at alt beinmateriale finknuses og avfettes med varmt vann og behandles med fortynnet saltsyre (med en minimumskonsentrasjon på 4 % og pH-verdi < 1,5) i et tidsrom på minst to dager. Behandlingen skal etterfølges av
  
  -
  en basisk behandling med en mettet kalkløsning (pH-verdi > 12,5) i et tidsrom på minst 20 dager med et varmebehandlingstrinn på minst 138 °C i fire sekunder, eller
  
  -
  en syrebehandling (pH-verdi < 3,5) i minst 10 timer med et varmebehandlingstrinn på minst 138 °C i minst fire sekunder, eller
  
  -
  en varme- og trykkbehandling i minst 20 minutter med mettet damp på 133 °C ved mer enn 3 bar, eller
  
  -
  en tilsvarende, godkjent prosess.
2. b.
  Annet råstoff skal gjennomgå en behandling med syre eller base, etterfulgt av én eller flere skyllinger. pH-verdien skal tilpasses i henhold til dette. Gelatin skal utvinnes ved én eller flere etterfølgende oppvarminger, etterfulgt av rensing ved hjelp av filtrering og varmebehandling.
2.
Dersom en driftsansvarlig for næringsmiddelforetak som framstiller gelatin oppfyller kravene som gjelder gelatin beregnet på konsum for all gelatin foretaket framstiller, kan produksjon og lagring av gelatin som ikke er beregnet på konsum, foregå i samme virksomhet.
►M18

Kapittel IV. Krav til ferdige produkter

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at gelatinen oppfyller grenseverdiene for restmengder som angitt i tabellen nedenfor:

Restmengder	Grenseverdi
As	1 ppm
Pb	5 ppm
Cd	0,5 ppm
Hg	0,15 ppm
Cr	10 ppm
Cu	30 ppm
Zn	50 ppm
SO₂ (Den Europæiske Farmakopé, siste utgave)	50 ppm
H₂ O₂ (Den Europæiske Farmakopé, siste utgave)	10 ppm

◄ M18

Kapittel V: Merking

Innpakning og emballasje som inneholder gelatin, skal være påført ordene «gelatin egnet til konsum» og angi dato for minste holdbarhet.

◄ M5

Avsnitt XV: Kollagen

►M18

1.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som framstiller kollagen, skal sikre at kravene i dette avsnitt oppfylles. Uten at andre bestemmelser berøres, skal produkter avledet av kollagen være framstilt av kollagen som oppfyller kravene i dette avsnitt.
◄ M18
2.
I dette avsnitt menes med «garving»: herding av huder ved hjelp av vegetabilske garvemidler, kromsalter eller andre stoffer, for eksempel aluminiumssalter, jernsalter, kiselsalter, aldehyder og kinoner eller andre syntetiske herdingsmidler.

Kapittel I: Krav til råstoffer

► M8

1.
Følgende råstoffer kan brukes til produksjon av kollagen beregnet til bruk i næringsmidler:
1. a.
  bein, som ikke er spesifisert risikomateriale som definert i artikkel 3 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 999/2001,
2. b.
  huder og skinn av drøvtyggende produksjonsdyr,
3. c.
  huder og skinn av svin,
4. d.
  skinn av fjørfe,
5. e.
  sener,
6. f.
  huder og skinn av viltlevende vilt,
7. g.
  skinn og bein av fisk.
◄ M8
2.
Det er forbudt å bruke huder og skinn dersom de har gjennomgått garving, uansett om denne prosessen er avsluttet eller ikke.
3.
De råstoffene som er oppført i punkt 1 bokstav a)-d), skal komme fra dyr som er slaktet i et slakteri og hvis skrotter er funnet egnet til konsum etter undersøkelse ante mortem og post mortem, eller når det gjelder huder og skinn fra viltlevende vilt, som er funnet egnet til konsum.
►M18
4.
1. a.
  Råstoffer som ikke er blitt behandlet på noen annen måte enn ved kjøling, frysing eller hurtigfrysing for å sikre holdbarheten, skal komme fra anlegg som er registrert eller godkjent i henhold til forordning (EF) nr. 852/2004 eller i samsvar med denne forordning.
2. b.
  Følgende behandlede råstoffer kan benyttes:
  
  i.
  bein, som ikke er spesifisert risikomateriale som definert i artikkel 3 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 999/2001 som kommer fra foretak som er oppført på en liste av vedkommende myndighet og er under dens kontroll, og som har gjennomgått én av følgende behandlinger:
  
  knusing til biter på ca 15 mm og avfetting i varmt vann ved en temperatur på minst 70 °C i minst 30 minutter, minst 80 °C i minst 15 minutter, eller minst 90 °C i minst 10 minutter, separering og deretter vasking og tørking i minst 20 minutter i en strøm av varmluft med en utgangstemperatur på minst 350 °C, eller i 15 minutter i en strøm av varmluft med en utgangstemperatur på over 700 °C,
  
  soltørking i minst 42 dager ved en gjennomsnittstemperatur på minst 20 °C,
  
  har gjennomgått en syrebehandling slik at pH-verdien har vært holdt under 6 i hele materialet i minst én time før tørking,
  
  ii.
  huder og skinn av produksjonsdrøvtyggere, skinn av svin, skinn av fjørfe, skinn av fisk og huder og skinn av viltlevende vilt som kommer fra foretak som er oppført på en liste av vedkommende myndighet og er under dens kontroll, og som har gjennomgått én av følgende behandlinger:
  
  behandling med base for å bestemme pH > 12 i hele materialet og deretter salting i minst sju dager,
  
  tørking i minst 42 døgn ved en temperatur på minst 20 °C,
  
  syrebehandling slik at pH-verdien har vært holdt under 5 i hele materialet i minst én time,
  
  behandling med base slik at pH > 12 i minst åtte timer,
  
  iii.
  bein, som ikke er spesifisert risikomateriale som definert i artikkel 3 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 999/2001, huder og skinn av produksjonsdrøvtyggere, skinn av svin, skinn av fjørfe, skinn av fisk og huder og skinn av viltlevende vilt som ikke har gjennomgått noen annen behandling enn den angitt i punkt i) eller ii), og som kommer fra foretak som er registrert eller godkjent i henhold til forordning (EF) nr. 852/2004 eller i henhold til denne forordning.
  
  I forbindelse med bokstav b) ii) første to strekpunkter skal varigheten av behandlingene omfatte tiden som medgår til transport.
  
  De behandlede råstoffene nevnt i bokstav b) skal stamme fra:
  tamme produksjonsdrøvtyggere, svin og fjørfe som er blitt slaktet i et slakteri, og hvis skrotter er funnet egnet til konsum etter kontroll ante mortem og post mortem, eller
  nedlagt viltlevende vilt hvis skrotter er funnet egnet til konsum etter kontroll post mortem.
  ◄ M18
5.
Innsamlingssentraler og garverier kan også levere råstoff til produksjon av kollagen beregnet på konsum, dersom de er særlig godkjent for dette formål av vedkommende myndighet, og de oppfyller følgende krav:
1. a.
  De skal ha lagerrom med harde gulv og glatte vegger som er lette å rengjøre og desinfisere, og de skal når det er hensiktsmessig være utstyrt med kjøleinnretninger.
2. b.
  Lagerrommene skal holdes tilfredsstillende rene og i god stand, slik at de ikke er en kilde til forurensning av råstoffene.
3. c.
  Dersom råstoff som ikke oppfyller kravene i dette kapittel, lagres og/eller foredles i disse lokalene, skal det ved mottak, lagring, foredling og forsendelse holdes atskilt fra råstoff som oppfyller kravene i dette kapittel.

Kapittel II: Transport og lagring av råstoff

1.
I stedet for identifikasjonsmerket fastsatt i vedlegg II avsnitt I, skal råstoffet under transport, ved levering i innsamlingssentralen eller i garveriet og ved levering i kollagenforedlingsvirksomheten, følges av et dokument som angir opprinnelsesvirksomheten og inneholder de opplysningene som finnes i tillegget til dette vedlegget.
2.
Råstoff skal transporteres og lagres kjølt eller fryst, med mindre det skal foredles innen 24 timer etter at det er sendt. Avfettede og tørkede bein eller beinbrusk, saltede, tørkede og kalkbehandlede huder og skinn eller huder og skinn behandlet med syre eller base, kan imidlertid transporteres og lagres ved romtemperatur.
►M18
3.
Etter veterinærkontrollene som fastsatt i direktiv 97/78/EF, og uten at vilkårene fastsatt i direktivets artikkel 8 nr. 4 berøres, skal råstoffer til produksjon av gelatin for konsum, som det kreves hygienesertifikat for, transporteres direkte til anlegget på bestemmelsesstedet.

Alle forholdsregler, herunder sikker disponering av animalske biprodukter, avfall og ubrukt materiale eller overskuddsmateriale, skal treffes for å unngå risiko for spredning av sykdommer til dyr.
◄M18

Kapittel III: Krav til framstilling av kollagen

► M3

► M8

► M18

1.
Produksjonsprosessen for kollagen skal sikre at
1. a.
  alt beinmateriale fra drøvtyggere som kommer fra dyr som er født, oppdrettet eller slaktet i stater eller regioner med en kontrollert eller ikke fastsatt BSE-risiko i samsvar med artikkel 5 i forordning (EF) nr. 999/2001, skal gjennomgå en prosess som sikrer at alt beinmateriale finknuses og avfettes med varmt vann og behandles med fortynnet saltsyre (med en minstekonsentrasjon på 4 % og pH-verdi < 1,5) i et tidsrom på minst to dager. Denne behandlingen skal etterfølges av en justering av pH-verdien ved hjelp av syre eller alkalisk stoff etterfulgt av
  
  i.
  én eller flere skyllinger og minst én av følgende prosesser:
  
  -
  filtrering,
  
  -
  maling,
  
  -
  ekstrudering,
  
  ii.
  eller en tilsvarende, godkjent prosess.
2. b.
  andre råstoffer enn dem nevnt i bokstav a) skal gjennomgå en behandling som omfatter, vask, justering av pH-verdien ved hjelp av syre eller base etterfulgt av
  
  i.
  én eller flere skyllinger og minst én av følgende prosesser:
  
  -
  filtrering,
  
  -
  maling,
  
  -
  ekstrudering,
  
  ii.
  eller en tilsvarende, godkjent prosess.
◄ M3
◄ M8
◄ M18
2.
Etter å ha gjennomgått prosessen nevnt i punkt 1, kan kollagenet gjennomgå en tørkeprosess.
► M5
3.
Dersom en driftsansvarlig for næringsmiddelforetak som framstiller kollagen oppfyller kravene som gjelder gelatin beregnet på konsum for all kollagen foretaket framstiller, kan produksjon og lagring av kollagen som ikke er beregnet på konsum, foregå i samme virksomhet.
◄ M5
► M18

Kapittel IV: Krav til ferdige produkter

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at kollagen oppfyller grenseverdiene for restmengder som angitt i tabellen nedenfor.

Restmengder	Grenseverdi
As	1 ppm
Pb	5 ppm
Cd	0,5 ppm
Hg	0,15 ppm
Cr	10 ppm
Cu	30 ppm
Zn	50 ppm
SO₂ (Den Europæiske Farmakopé, siste utgave)	50 ppm
H₂ O₂ (Den Europæiske Farmakopé, siste utgave)	10 ppm

◄ M18

Kapittel V: Merking

Innpakning og emballasje som inneholder kollagen, skal være påført ordene «kollagen egnet til konsum» og dato for tilberedning.

► M5

Tillegg til vedlegg III

DOKUMENTMODELL SOM SKAL LEDSAGE RÅSTOFFER BEREGNET PÅ PRODUKSJON AV GELATIN ELLER KOLLAGEN BEREGNET PÅ KONSUM

Handelsdokumentets nummer:

......................................................................

I. Identifikasjon av råstoffer

Råstoffenes art:

......................................................................

Dyreart:

......................................................................

Type kolli:

......................................................................

Antall kolli:

......................................................................

Nettovekt (kg):

......................................................................

II. Råstoffenes opprinnelsessted

Opprinnelsesvirksomhetens type, navn, adresse og godkjenningsnummer/registreringsnummer/særskilte referansenummer:

.......................................................................

Avsenders navn og adresse:¹

.......................................................................

III. Råstoffenes bestemmelsessted

Bestemmelsesvirksomhetens type, navn, adresse og godkjenningsnummer/registreringsnummer/særskilte referansenummer:

.......................................................................

Mottakers navn og adresse:² .......................................

IV. Transportmiddel:

......................................................................

Utstedt i .................................., den .....................

.......................................................................

(Underskrift fra driftsansvarlig i eller en representant for opprinnelsesvirksomheten)

◄ M5

► M18

Avsnitt XVI: Høyt foredlet kondroitinsulfat, hyaluronsyre, andre hydrolyserte bruskprodukter, kitosan, glukosamin, løype, fiskelim og aminosyrer

1.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som framstiller følgende høyt foredlede produkter av animalsk opprinnelse:
1. a.
  Kondroitinsulfat,
2. b.
  Hyaluronsyre,
3. c.
  Andre hydrolyserte bruskprodukter,
4. d.
  Kitosan,
5. e.
  Glukosamin,
6. f.
  Løype,
7. g.
  Fiskelim,
8. h.
  Aminosyrer som er godkjent som tilsetningsstoff i næringsmidler i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1333/2008.¹
skal sikre at behandlingen av de råstoffene som benyttes, eliminerer alle risikoer for dyrehelsen og folkehelsen.
2.
Råstoffer som benyttes til framstilling av høyt foredlede produkter som nevnt i nr. 1 skal komme fra:
1. a.
  dyr, herunder fjærene, som er blitt slaktet i et slakteri, og hvis skrotter er funnet egnet til konsum etter kontroll ante mortem og post mortem, eller
2. b.
  fiskerivarer som er i samsvar med avsnitt VIII.
Menneskehår skal ikke brukes som kilde for framstilling av aminosyrer.

1 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1333/2008 av 16. desember 2008 om tilsetningsstoffer i næringsmidler (EUT L 354 av 31.12.2008, s. 16).

◄ M18

Kapittel I: Krav til virksomheter som samler inn eller foredler råstoff

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at virksomheter som samler inn eller foredler råstoff for produksjon av smeltet animalsk fett og fettgrever, oppfyller følgende krav:

1.
Sentraler som samler inn råstoff og transporterer det videre til foredlingsvirksomheter, skal være utstyrt med innretninger for lagring av råstoff ved en temperatur på høyst 7 °C.
2.
Hver foredlingsvirksomhet skal ha:
1. a.
  kjøleinnretninger,
2. b.
  et ekspedisjonslokale, med mindre virksomheten bare leverer smeltet animalsk fett i tanker,
  og
3. c.
  om nødvendig egnet utstyr for tilberedning av produkter som består av smeltet animalsk fett blandet med andre næringsmidler og/eller smaksingredienser.
3.
De kjøleinnretningene som er nevnt i punkt 1 og punkt 2 bokstav a), er imidlertid ikke nødvendig dersom råstoffet leveres slik at det aldri lagres eller transporteres uten aktiv kjøling på annen måte enn fastsatt i kapittel II punkt 1 bokstav d).

Kapittel II: Hygienekrav ved tilberedning av smeltet animalsk fett og fettgrever

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som tilbereder smeltet animalsk fett og fettgrever, skal sikre at følgende krav oppfylles:

1.
Råstoffet skal:
1. a.
  komme fra dyr som er blitt slaktet i et slakteri, og som er funnet egnet til konsum etter undersøkelse ante mortem og post mortem,
2. b.
  bestå av fettvev eller bein, som er rimelig fri for blod og urenheter,
3. c.
  komme fra virksomheter som er registrert eller godkjent i henhold til forordning (EF) nr. 852/2004 eller i samsvar med denne forordning,
  og
4. d.
  transporteres og lagres under hygieniske forhold og ved en kjernetemperatur på høyst 7 °C, til smeltingen finner sted. Råstoffet kan imidlertid lagres og transporteres uten aktiv kjøling dersom det smeltes innen 12 timer etter at det er framstilt.
2.
Det er forbudt å bruke løsemidler under smeltingen.
3.
Dersom fettet som skal raffineres, oppfyller kravene som er fastsatt i punkt 4, kan smeltet animalsk fett framstilt i samsvar med punkt 1 og 2, raffineres ved samme virksomhet eller ved en annen virksomhet for å forbedre fettets fysikalsk-kjemiske kvalitet.

4.

Smeltet animalsk fett skal, avhengig av typen, oppfylle følgende standarder:

	Drøvtyggere			Svin			Annet animalsk fett
	Spiselig talg		Talg til raffinering	Spiselig fett		Smult og annet fett til raffinering	Spiselig	Til raffinering
	Premier jus¹	Annet		Smult²	Annet
Høyeste innhold av FFA (m/m % oleinsyre)	0,75	1,25	3,0	0,75	1,25	2,0	1,25	3,0
Høyeste innhold av peroksid	4 meq/kg	4 meq/kg	6 meq/kg	4 meq/kg	4 meq/kg	6 meq/kg	4 meq/kg	10 meq/kg
Uløselige urenheter i alt	Høyst 0,15 %			Høyst 0,5
Lukt, smak, farge	Normal

►M23

5.

◄M23

Kapittel I: Krav til råstoffer

► M8

1.
Følgende råstoffer kan brukes til produksjon av kollagen beregnet til bruk i næringsmidler:
1. a.
  bein, som ikke er spesifisert risikomateriale som definert i artikkel 3 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 999/2001,
2. b.
  huder og skinn av drøvtyggende produksjonsdyr,
3. c.
  huder og skinn av svin,
4. d.
  skinn av fjørfe,
5. e.
  sener,
6. f.
  huder og skinn av viltlevende vilt,
7. g.
  skinn og bein av fisk.
◄ M8
2.
Det er forbudt å bruke huder og skinn dersom de har gjennomgått garving, uansett om denne prosessen er avsluttet eller ikke.
3.
De råstoffene som er oppført i punkt 1 bokstav a)-d), skal komme fra dyr som er slaktet i et slakteri og hvis skrotter er funnet egnet til konsum etter undersøkelse ante mortem og post mortem, eller når det gjelder huder og skinn fra viltlevende vilt, som er funnet egnet til konsum.
►M18
4.
1. a.
  Råstoffer som ikke er blitt behandlet på noen annen måte enn ved kjøling, frysing eller hurtigfrysing for å sikre holdbarheten, skal komme fra anlegg som er registrert eller godkjent i henhold til forordning (EF) nr. 852/2004 eller i samsvar med denne forordning.
2. b.
  Følgende behandlede råstoffer kan benyttes:
  
  i.
  bein, som ikke er spesifisert risikomateriale som definert i artikkel 3 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 999/2001 som kommer fra foretak som er oppført på en liste av vedkommende myndighet og er under dens kontroll, og som har gjennomgått én av følgende behandlinger:
  
  knusing til biter på ca 15 mm og avfetting i varmt vann ved en temperatur på minst 70 °C i minst 30 minutter, minst 80 °C i minst 15 minutter, eller minst 90 °C i minst 10 minutter, separering og deretter vasking og tørking i minst 20 minutter i en strøm av varmluft med en utgangstemperatur på minst 350 °C, eller i 15 minutter i en strøm av varmluft med en utgangstemperatur på over 700 °C,
  
  soltørking i minst 42 dager ved en gjennomsnittstemperatur på minst 20 °C,
  
  har gjennomgått en syrebehandling slik at pH-verdien har vært holdt under 6 i hele materialet i minst én time før tørking,
  
  ii.
  huder og skinn av produksjonsdrøvtyggere, skinn av svin, skinn av fjørfe, skinn av fisk og huder og skinn av viltlevende vilt som kommer fra foretak som er oppført på en liste av vedkommende myndighet og er under dens kontroll, og som har gjennomgått én av følgende behandlinger:
  
  behandling med base for å bestemme pH > 12 i hele materialet og deretter salting i minst sju dager,
  
  tørking i minst 42 døgn ved en temperatur på minst 20 °C,
  
  syrebehandling slik at pH-verdien har vært holdt under 5 i hele materialet i minst én time,
  
  behandling med base slik at pH > 12 i minst åtte timer,
  
  iii.
  bein, som ikke er spesifisert risikomateriale som definert i artikkel 3 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 999/2001, huder og skinn av produksjonsdrøvtyggere, skinn av svin, skinn av fjørfe, skinn av fisk og huder og skinn av viltlevende vilt som ikke har gjennomgått noen annen behandling enn den angitt i punkt i) eller ii), og som kommer fra foretak som er registrert eller godkjent i henhold til forordning (EF) nr. 852/2004 eller i henhold til denne forordning.
  
  I forbindelse med bokstav b) ii) første to strekpunkter skal varigheten av behandlingene omfatte tiden som medgår til transport.
  
  De behandlede råstoffene nevnt i bokstav b) skal stamme fra:
  tamme produksjonsdrøvtyggere, svin og fjørfe som er blitt slaktet i et slakteri, og hvis skrotter er funnet egnet til konsum etter kontroll ante mortem og post mortem, eller
  nedlagt viltlevende vilt hvis skrotter er funnet egnet til konsum etter kontroll post mortem.
  ◄ M18
5.
Innsamlingssentraler og garverier kan også levere råstoff til produksjon av kollagen beregnet på konsum, dersom de er særlig godkjent for dette formål av vedkommende myndighet, og de oppfyller følgende krav:
1. a.
  De skal ha lagerrom med harde gulv og glatte vegger som er lette å rengjøre og desinfisere, og de skal når det er hensiktsmessig være utstyrt med kjøleinnretninger.
2. b.
  Lagerrommene skal holdes tilfredsstillende rene og i god stand, slik at de ikke er en kilde til forurensning av råstoffene.
3. c.
  Dersom råstoff som ikke oppfyller kravene i dette kapittel, lagres og/eller foredles i disse lokalene, skal det ved mottak, lagring, foredling og forsendelse holdes atskilt fra råstoff som oppfyller kravene i dette kapittel.

Kapittel II: Transport og lagring av råstoff

1.
I stedet for identifikasjonsmerket fastsatt i vedlegg II avsnitt I, skal råstoffet under transport, ved levering i innsamlingssentralen eller i garveriet og ved levering i kollagenforedlingsvirksomheten, følges av et dokument som angir opprinnelsesvirksomheten og inneholder de opplysningene som finnes i tillegget til dette vedlegget.
2.
Råstoff skal transporteres og lagres kjølt eller fryst, med mindre det skal foredles innen 24 timer etter at det er sendt. Avfettede og tørkede bein eller beinbrusk, saltede, tørkede og kalkbehandlede huder og skinn eller huder og skinn behandlet med syre eller base, kan imidlertid transporteres og lagres ved romtemperatur.
►M18
3.
Etter veterinærkontrollene som fastsatt i direktiv 97/78/EF, og uten at vilkårene fastsatt i direktivets artikkel 8 nr. 4 berøres, skal råstoffer til produksjon av gelatin for konsum, som det kreves hygienesertifikat for, transporteres direkte til anlegget på bestemmelsesstedet.

Alle forholdsregler, herunder sikker disponering av animalske biprodukter, avfall og ubrukt materiale eller overskuddsmateriale, skal treffes for å unngå risiko for spredning av sykdommer til dyr.
◄M18

Kapittel III: Krav til framstilling av kollagen

► M3

► M8

► M18

1.
Produksjonsprosessen for kollagen skal sikre at
1. a.
  alt beinmateriale fra drøvtyggere som kommer fra dyr som er født, oppdrettet eller slaktet i stater eller regioner med en kontrollert eller ikke fastsatt BSE-risiko i samsvar med artikkel 5 i forordning (EF) nr. 999/2001, skal gjennomgå en prosess som sikrer at alt beinmateriale finknuses og avfettes med varmt vann og behandles med fortynnet saltsyre (med en minstekonsentrasjon på 4 % og pH-verdi < 1,5) i et tidsrom på minst to dager. Denne behandlingen skal etterfølges av en justering av pH-verdien ved hjelp av syre eller alkalisk stoff etterfulgt av
  
  i.
  én eller flere skyllinger og minst én av følgende prosesser:
  
  -
  filtrering,
  
  -
  maling,
  
  -
  ekstrudering,
  
  ii.
  eller en tilsvarende, godkjent prosess.
2. b.
  andre råstoffer enn dem nevnt i bokstav a) skal gjennomgå en behandling som omfatter, vask, justering av pH-verdien ved hjelp av syre eller base etterfulgt av
  
  i.
  én eller flere skyllinger og minst én av følgende prosesser:
  
  -
  filtrering,
  
  -
  maling,
  
  -
  ekstrudering,
  
  ii.
  eller en tilsvarende, godkjent prosess.
◄ M3
◄ M8
◄ M18
2.
Etter å ha gjennomgått prosessen nevnt i punkt 1, kan kollagenet gjennomgå en tørkeprosess.
► M5
3.
Dersom en driftsansvarlig for næringsmiddelforetak som framstiller kollagen oppfyller kravene som gjelder gelatin beregnet på konsum for all kollagen foretaket framstiller, kan produksjon og lagring av kollagen som ikke er beregnet på konsum, foregå i samme virksomhet.
◄ M5
► M18

Kapittel IV: Krav til ferdige produkter

Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal sikre at kollagen oppfyller grenseverdiene for restmengder som angitt i tabellen nedenfor.

Restmengder	Grenseverdi
As	1 ppm
Pb	5 ppm
Cd	0,5 ppm
Hg	0,15 ppm
Cr	10 ppm
Cu	30 ppm
Zn	50 ppm
SO₂ (Den Europæiske Farmakopé, siste utgave)	50 ppm
H₂ O₂ (Den Europæiske Farmakopé, siste utgave)	10 ppm

◄ M18

Kapittel V: Merking

Innpakning og emballasje som inneholder kollagen, skal være påført ordene «kollagen egnet til konsum» og dato for tilberedning.

► M5

Tillegg til vedlegg III

DOKUMENTMODELL SOM SKAL LEDSAGE RÅSTOFFER BEREGNET PÅ PRODUKSJON AV GELATIN ELLER KOLLAGEN BEREGNET PÅ KONSUM

Handelsdokumentets nummer:

......................................................................

I. Identifikasjon av råstoffer

Råstoffenes art:

......................................................................

Dyreart:

......................................................................

Type kolli:

......................................................................

Antall kolli:

......................................................................

Nettovekt (kg):

......................................................................

II. Råstoffenes opprinnelsessted

Opprinnelsesvirksomhetens type, navn, adresse og godkjenningsnummer/registreringsnummer/særskilte referansenummer:

.......................................................................

Avsenders navn og adresse:¹

.......................................................................

III. Råstoffenes bestemmelsessted

Bestemmelsesvirksomhetens type, navn, adresse og godkjenningsnummer/registreringsnummer/særskilte referansenummer:

.......................................................................

Mottakers navn og adresse:² .......................................

IV. Transportmiddel:

......................................................................

Utstedt i .................................., den .....................

.......................................................................

(Underskrift fra driftsansvarlig i eller en representant for opprinnelsesvirksomheten)

◄ M5

► M18

Temperatur i kjøttråvarer som er råstoff til fremstilling av hydrolyserte proteiner og fjørfeolje

Bakgrunn

Vurdering

Konklusjon

Regelverk

Matloven

§ 23. Tilsyn og vedtak

Animaliehygieneforskriften

§ 1. Gjennomføring av forordning (EF) nr. 853/2004

Vedlegg III
Særlige krav

Avsnitt I: Kjøtt fra tamme hov- og klovdyr

Avsnitt II: Kjøtt fra fjørfe og haredyr

Avsnitt III: Kjøtt fra oppdrettsvilt

Avsnitt IV: Kjøtt fra viltlevende vilt

Avsnitt V: Kvernet kjøtt, tilberedt kjøtt og mekanisk utbeinet kjøtt

Avsnitt VI: Kjøttprodukter

Avsnitt VII: Levende muslinger

Avsnitt VIII: Fiskerivarer

Avsnitt IX: Rå melk, råmelk, melkeprodukter og råmelkbaserte produkter

Avsnitt X: Egg og eggprodukter

Avsnitt XI: Froskelår og snegler

Avsnitt XII: Smeltet animalsk fett og fettgrever

Avsnitt XIII: Behandlede mager, blærer og tarmer

Avsnitt XIV: Gelatin

Avsnitt XV: Kollagen

Avsnitt XVI: Høyt foredlet kondroitinsulfat, hyaluronsyre, andre hydrolyserte bruskprodukter, kitosan, glukosamin, løype, fiskelim og aminosyrer

Avsnitt XII: Smeltet animalsk fett og fettgrever

Avsnitt XV: Kollagen

Temperatur i kjøttråvarer som er råstoff til fremstilling av hydrolyserte proteiner og fjørfeolje

Bakgrunn

Vurdering

Konklusjon

Regelverk

Matloven

§ 23. Tilsyn og vedtak

Animaliehygieneforskriften

§ 1. Gjennomføring av forordning (EF) nr. 853/2004

Vedlegg III Særlige krav

Avsnitt I: Kjøtt fra tamme hov- og klovdyr

Avsnitt II: Kjøtt fra fjørfe og haredyr

Avsnitt III: Kjøtt fra oppdrettsvilt

Avsnitt IV: Kjøtt fra viltlevende vilt

Avsnitt V: Kvernet kjøtt, tilberedt kjøtt og mekanisk utbeinet kjøtt

Avsnitt VI: Kjøttprodukter

Avsnitt VII: Levende muslinger

Avsnitt VIII: Fiskerivarer

Avsnitt IX: Rå melk, råmelk, melkeprodukter og råmelkbaserte produkter

Avsnitt X: Egg og eggprodukter

Avsnitt XI: Froskelår og snegler

Avsnitt XII: Smeltet animalsk fett og fettgrever

Avsnitt XIII: Behandlede mager, blærer og tarmer

Avsnitt XIV: Gelatin

Avsnitt XV: Kollagen

Avsnitt XVI: Høyt foredlet kondroitinsulfat, hyaluronsyre, andre hydrolyserte bruskprodukter, kitosan, glukosamin, løype, fiskelim og aminosyrer

Avsnitt XII: Smeltet animalsk fett og fettgrever

Avsnitt XV: Kollagen

Vedlegg III
Særlige krav