Språk/Language
  1. The page is not available in english English homepage
Søk
Meny
Klagesak

Virksomheten må selv sette holdbarhetstid på kaldrøkte lakseprodukter

En produsent av kaldrøkte lakseprodukter fikk vedtak om å redusere holdbarhetstid på produkter. Produsenten søkte om å øke holdbarhetstiden, men fikk avslag.

Publisert
Avgjort dato
Saksnummer
2024/291223
Resultat
Opphevet

Bakgrunn

I 2022 og 2023 hadde produsenten av kaldrøkte lakseprodukter to utbrudd av Listeria monocytogenes (listera). Holdbarhetstiden var satt til 35 dager. Etter å ha fattet vedtak om å dokumentere trygg holdbarhetstid og om daglig prøvetaking av produksjonsområder og utstyr for listeria, fattet regionen vedtak om redusert holdbarhetstid til maksimalt 21 dager. Produsenten søkte om å sette lenger holdbarhetstid, men fikk avslag. I klagen har produsenten fremlagt en opptrappingsplan og vist til omfattende prøveresultater, en holdbarhetsstudie og at den antatte smittekilden var fjernet. 

Vurdering

Klagesaksenheten vurderte om vedtaket om å redusere holdbarhetstiden var et hensiktsmessig virkemiddel, med tanke på tidligere listeriautbrudd. Produsenten har ansvaret for å sikre trygge næringsmidler i alle ledd av produksjon og distribusjon etter matlovsforordningen artikkel 17 nr. 1. Dette omfatter fastsettelse av holdbarhetstid, der det er tatt hensyn til risiko for vekst av listeria. 

Ved utbrudd følger Mattilsynet opp virksomhetens håndtering av situasjonen. Mattilsynet kan treffe tiltak og fatte nødvendige vedtak for å begrense omsetningen av et produkt ved mistanke om at produktet ikke er trygt, se matlovsforordningen artikkel 14 og matloven § 23. 

Etter kontrollforordningen artikkel 138 nr. 1 bokstav b skal Mattilsynet bruke tiltakene hensiktsmessig. I dette tilfellet ble virkemidlene brukt opptrappende. Selv om disse tiltakene bidro til å ivareta mattryggheten, grep vedtaket om å redusere holdbarhetstiden inn i produsentens ansvar for å sette holdbarhetsdato for sine produkter. Alternative tiltak som veiledning, stenging av virksomheten, omsetningsforbud eller tilbaketrekking, kunne vært mer hensiktsmessige for å sikre mattrygghet uten å gripe inn i produsentens ansvar i samme grad. Det er ingen søknadsordning for fastsettelse av holdbarhetstid. 

Konklusjon

Klagesaksenheten opphevet regionens vedtak om reduksjon i holdbarhetstid til maksimalt 21 dager. Vi opphevet også avslaget på søknad om å øke holdbarhetstiden, da det ikke finnes noe søknadsordning for fastsettelse av holdbarhetstid. Klagesaken tydeliggjør at Mattilsynets og produsentens roller og ansvar for mattrygghet i en utbruddssituasjon.

Du kan be om innsyn i saken via eInnsyn: 2024/291223

Regelverk

Matloven

§ 23. Tilsyn og vedtak

Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige vedtak for gjennomføring av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne loven, herunder forby import, eksport og omsetning eller pålegge tilbaketrekning fra markedet, isolasjon, avlivning, destruksjon, kassasjon, båndlegging, merking eller særskilt behandling. Kongen kan delegere myndighet til andre offentlige eller private rettssubjekter og gi bestemmelser om hvem som er klageinstans i slike tilfeller.
Dersom påleggene ikke etterkommes, det er ukjent hvem som er ansvarlig, eller det er nødvendig å få gjennomført tiltak raskt, kan tilsynsmyndigheten selv gjennomføre tiltak som nevnt i første ledd. Tiltak kan gjennomføres for den ansvarliges regning. Skyldige beløp er tvangsgrunnlag for utlegg.
Mattilsynet kan av hensyn til Norges internasjonale forpliktelser fastsette, endre og oppheve tidsbegrensede forskrifter uten forutgående høring, og kunngjøre forskrifter på særskilt måte.
Offentlige myndigheter plikter på anmodning fra tilsynsmyndigheten å gi nødvendige opplysninger uten hinder av taushetsplikt. Politi, tollvesen, kystvakt og kommuner skal på anmodning bistå tilsynsmyndigheten.
Se hele loven

Kilde: Lovdata.no

Forskrift om prinsipper i næringsmiddelregelverket

§ 1. Gjennomføring av forordning (EF) nr. 178/2002

EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 13, vedlegg I kapittel II nr. 41 og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzc (forordning (EF) nr. 178/2002 som endret ved forordning (EF) nr. 1642/2003, forordning (EF) nr. 575/2006, forordning (EF) nr. 202/2008, forordning (EU) 2017/228 og forordning (EU) 2019/1381) om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet (matlovsforordningen) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I og II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Artikkel 14
Krav til næringsmiddeltrygghet
1. Et næringsmiddel skal ikke omsettes dersom det ikke er trygt.
2. Et næringsmiddel skal anses for ikke å være trygt dersom det betraktes som:
  1. a.
    helseskadelig,
  2. b.
    uegnet for konsum.
3. Når det fastsettes om et næringsmiddel ikke er trygt, skal det tas hensyn til:
  1. a.
    forbrukernes normale bruk av næringsmiddelet i hvert ledd av produksjon, bearbeiding og distribusjon, og
  2. b.
    opplysningene som gis til forbrukeren, herunder opplysninger på etiketten eller andre opplysninger som er allment tilgjengelige for forbrukeren, om hvordan særlige helseskadelige virkninger av visse næringsmidler eller næringsmiddelkategorier kan unngås.
4. Når det fastsettes om et næringsmiddel er helseskadelig, skal det tas hensyn til:
  1. a.
    næringsmiddelets sannsynlige umiddelbare og/eller kortsiktige og/eller langsiktige virkninger ikke bare på helsen til personen som inntar det, men også på helsen til kommende generasjoner,
  2. b.
    sannsynlige kumulative giftvirkninger,
  3. c.
    bestemte forbrukerkategoriers særlige helsemessige ømfintlighet overfor et næringsmiddel som er beregnet på denne forbrukerkategorien.
5. Når det fastsettes om et næringsmiddel er uegnet for konsum, skal det tas hensyn til om næringsmiddelet er uakseptabelt for konsum i henhold til tiltenkt bruk fordi det er forurenset, enten på grunn av fremmedstoffer eller på annen måte, eller på grunn av forråtnelse, forringelse eller nedbryting.
6. Når et næringsmiddel som ikke er trygt er en del av et parti eller en forsendelse av samme kategori eller med samme betegnelse, skal det antas at alle næringsmidlene i det berørte partiet eller den berørte forsendelsen ikke er trygge, med mindre det etter en grundig vurdering ikke finnes bevis for at resten av partiet eller forsendelsen ikke er trygt.
7. Næringsmidler som er i samsvar med særlige fellesskapsbestemmelser om næringsmiddeltrygghet, skal anses for å være trygge med hensyn til de forhold som er omfattet av disse fellesskapsbestemmelsene.
8. At et næringsmiddel er i samsvar med de særlige bestemmelsene som gjelder for dette næringsmiddelet, skal ikke hindre vedkommende myndigheter i å treffe hensiktsmessige tiltak for å begrense omsetningen av det eller kreve at det trekkes tilbake fra markedet når det er grunn til mistanke om at næringsmiddelet, til tross for dette samsvaret, ikke er trygt.
9. Når det ikke finnes særlige fellesskapsbestemmelser, skal et næringsmiddel anses som trygt når det er i samsvar med de særlige bestemmelsene i den nasjonale næringsmiddellovgivningen i den medlemsstat på hvis territorium næringsmiddelet omsettes, idet disse bestemmelsene skal utformes og anvendes uten at det berører traktaten, særlig artikkel 28 og 30.
Artikkel 17
Ansvar
1. Driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak skal i alle ledd av produksjon, bearbeiding og distribusjon i det foretak de har ansvar for, sikre at næringsmidler eller fôr oppfyller kravene i næringsmiddelregelverket som er relevante for deres virksomhet, og kontrollere at disse kravene overholdes.
2. Medlemsstatene skal håndheve næringsmiddelregelverket og overvåke og kontrollere at de relevante kravene i næringsmiddelregelverket overholdes av driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak i alle ledd av produksjon, bearbeiding og distribusjon.
For dette formål skal de opprettholde en ordning med offentlige kontroller og annen virksomhet som er hensiktsmessig etter omstendighetene, herunder informasjon til offentligheten om næringsmiddel- og fôrtrygghet og om risikoen ved næringsmidler og fôr samt overvåking av næringsmiddel- og fôrtrygghet og annen overvåking i alle ledd av produksjon, bearbeiding og distribusjon.
Medlemsstatene skal også fastsette bestemmelser om tiltak og sanksjoner som skal gjelde ved overtredelser av næringsmiddel- og fôrvareregelverket. De fastsatte tiltakene og sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.
Se hele forskriften

Kilde: Lovdata.no

Forskrift om offentlig kontroll på matområdet

Artikkel 138
Tiltak ved fastslått manglende overholdelse
1. Dersom manglende overholdelse fastslås, skal de vedkommende myndighetene
  1. a.
    treffe alle de tiltak som er nødvendige for å fastslå årsaken til og omfanget av den manglende overholdelsen og ansvaret til den driftsansvarlige,
  2. b.
    treffe de tiltak som er hensiktsmessige for å sikre at den berørte driftsansvarlige retter opp den manglende overholdelsen og forhindrer at den oppstår igjen.
Når de vedkommende myndighetene skal beslutte hvilke tiltak som skal treffes, skal de ta hensyn til den manglende overholdelsens art og hvorvidt den driftsansvarlige tidligere har gjort seg skyldig i manglende overholdelse.
2. Når de vedkommende myndighetene opptrer i samsvar med nr. 1 i denne artikkel, skal de treffe alle tiltak de mener er nødvendige for å sikre overholdelsen av reglene nevnt i artikkel 1 nr. 2, herunder, men ikke begrenset til, følgende:
  1. a.
    Pålegge eller utføre behandling av dyr.
  2. b.
    Pålegge at dyr lesses av, flyttes til et annet transportmiddel, innkvarteres og stelles, plasseres i karantene eller at slaktingen utsettes og, om nødvendig, pålegge at det innhentes bistand fra veterinær.
  3. c.
    Pålegge behandling av varer, endring av etiketter eller formidling av korrigerte opplysninger til forbrukerne.
  4. d.
    Begrense eller forby at dyr og varer bringes i omsetning, forflyttes, innføres til Unionen eller eksporteres, og forby at de vender tilbake til avsendermedlemsstaten eller pålegge at de sendes tilbake til avsendermedlemsstaten.
  5. e.
    Pålegge den driftsansvarlige å øke hyppigheten av egne kontroller.
  6. f.
    Pålegge at visse deler av virksomheten til den berørte driftsansvarlige skal være underlagt hyppigere eller systematisk offentlig kontroll.
  7. g.
    Pålegge at varer tilbakekalles, trekkes tilbake, fjernes og tilintetgjøres og, dersom det er relevant, tillate at de brukes til andre formål enn dem de opprinnelig var beregnet på,
  8. h.
    Pålegge at hele eller deler av forretningsvirksomheten til den berørte driftsansvarlige, eller dennes foretak, driftsenheter eller andre lokaler, isoleres eller stenges i et passende tidsrom.
  9. i.
    Pålegge at hele eller deler av virksomheten til den berørte driftsansvarlige og, dersom det er relevant, de nettstedene som den driftsansvarlige driver eller bruker, innstilles i et passende tidsrom.
  10. j.
    Pålegge at registreringen eller godkjenningen av en transportørs tillatelse eller en førers kompetansebevis midlertidig oppheves eller tilbakekalles for den berørte virksomheten eller driftsenheten eller det berørte anlegget eller transportmiddelet.
  11. k.
    Pålegge at dyr slaktes eller avlives, forutsatt at dette er det mest hensiktsmessige tiltaket for å verne menneskers helse samt dyrs helse og velferd.
3. De vedkommende myndighetene skal gi den berørte driftsansvarlige eller dennes representant
  1. a.
    skriftlig underretning om sin beslutning vedrørende forholdsreglene eller tiltakene som skal treffes i samsvar med nr. 1 og 2, sammen med begrunnelsen for denne beslutningen, og
  2. b.
    opplysninger om en eventuell klageadgang når det gjelder slike beslutninger, og om den framgangsmåten og de tidsfristene som gjelder for slik klageadgang.
4. Alle påløpte kostnader etter denne artikkel skal bæres av de driftsansvarlige.
5. Når det gjelder utstedelse av falske eller villedende offisielle sertifikater eller ved misbruk av offisielle sertifikater, skal de vedkommende myndighetene treffe egnede tiltak, herunder
  1. a.
    suspensjon av sertifikatutstederen,
  2. b.
    tilbakekalling av tillatelsen til å undertegne offisielle sertifikater,
  3. c.
    eventuelle andre tiltak for å forhindre at overtredelsene nevnt i artikkel 89 nr. 2 gjentas.
Se hele forskriften

Kilde: Lovdata.no