Barn, gravide og ammende bør ikke spise brun krabbemat
Barn, kvinner i fruktbar alder, gravide og ammende bør ikke spise brun krabbemat på grunn av mulig høyt innhold av dioksiner og dl-PCB.
Krabbens "lever"
Når du spiser krabbe, må du først fjerne magesekken, paven. Det sitter hvitt kjøtt i klørne og innenfor skallet i det som omtales som stø, bur eller hus.
Inne i skallet på krabben er krabbens hepatopancreas. Dette brune organet tilsvarer leveren i høyerestående dyr. På samme måte som i lever, finner vi høyere innhold av fremmedstoffer i hepatopancreas hos krabben enn i muskel.
I Norge er det vanlig å spise brunmaten i krabbe i tillegg til klokjøtt og rogn. Brunmaten består av en blanding av hepatopancreas og kjøtt fra innsiden av skallet.
Brunmat kan ha mye fremmedstoff
Hepatopancreas i krabbe kan ha høye nivåer av dioksiner, dioksinlignende PCB og også kadmium. I områder som er forurenset med dioksiner og dl PCB (for eksempel i Grenlandsfjordene) kan innholdet i hepatopancreas og dermed i brunmaten i krabbe bli svært høyt. Det er ikke fastsatt noen øvre grenseverdi for brunmat i krabbe. De grenseverdier som er satt gjelder bare for klokjøtt.
Mattilsynet advarer likevel barn og kvinner i fruktbar alder, herunder gravide og ammende om ikke å spise brun krabbemat på grunn av mulig høyt innhold av dioksiner og dl-PCB. Advarselen omfatter ikke hvit krabbemat (i klør, ben og krabbehus) som har svært lavt fettinnhold og derfor inneholder lite dioksiner og PCB.