Råd om spising av stillehavsøsters
Stillehavsøsters er en attraktiv matressurs, men det er en viss helserisiko forbundet med å spise arten.
Produsentene som omsetter skjell kommersielt er ansvarlig for at skjellene de selger er trygge.
De som høster til eget bruk må selv ta ansvar og nødvendige forholdsregler for å unngå å bli syke.
Ikke eget østers-varsel
Mengden av Stillehavsøsters langs Norskekysten øker og Mattilsynet får mange henvendelser om det er trygt å spise.
Mattilsynet anbefaler generelt at man ikke spiser selvplukkede skjell som ikke er testet for algegifter, bakterier og virus, og miljøgifter. For blåskjell, har Mattilsynet et blåskjellvarsel. Det finnes ikke noe tilsvarende for østers.
Algegifter og virus i østers
Blåskjell er ansett som en indikatorart for de fleste typer skjell, men vi har ennå ikke tatt ut nok parallelle prøver av de to artene til å konkludere med at dette også gjelder for stillehavsøsters.
Både stillehavsøsters og flatøsters (i motsetning til blåskjell) spises ofte rå uten varmebehandling, og de kan inneholde virus, oftest norovirus. Norovirus er den vanligste årsaken til virusbetinget diarésykdom i Norge. Viruset skilles ut med avføring fra infiserte mennesker og dyr, som i neste omgang blir spredt til sjøen fra kloakkutslipp, avrenning ol. Det er bare avføring fra mennesker som med sikkerhet har betydning for overføring av norovirussmitte tilbake til mennesker. Østers bør derfor alltid høstes i områder med god gjennomstrømming av friskt sjøvann og lite aktivitet av folk og dyr. Koking og steking vil drepe norovirus, men det er usikkert om damping har tilstrekkelig effekt.
Algetoksiner forsvinner derimot ikke ved varmebehandling.
Vær også oppmerksom på at eldre stillehavsøsters har en tendens til å akkumulere (samle opp) miljøgifter i større grad enn blåskjell. Alderen på østers kommer ikke nødvendigvis fram av størrelsen, men antall ringer på skallet. En ny ring for hvert leveår.
Skjell som høstes for å selges skal være trygge å spise
Produsentene som omsetter skjell kommersielt er ansvarlig for at skjellene de selger ikke inneholder algegifter, mikroorganismer/smittestoffer, eller miljøgifter i mengder som kan forårsake sykdom eller på annen måte være i strid med regelverket som gjelder i Norge.
Mattilsynet vurderer analyseresultater og gir produsentene tillatelse til høsting eller forbud mot høsting av skjell fra et fastsatt avgrenset område. All kommersiell høsting av skjell skal gå via et mottak (ekspedisjonssentral), og påvises det fekal forurensning (bakterier og virus) over gitte faregrenser må også skjellene renses før omsetning. Ved funn av algetoksiner som overskrider grenseverdiene og /eller ved påvisning av høye eller økende algekonsentrasjoner i vannmassene vil et produksjonsområdet IKKE kunne åpnes for høsting. Alle skjellpartier som omsettes kommersielt skal prøvetas for forurensningskilder underveis i produksjonslinjen for å sikre trygg mat ut til sluttforbrukeren.
Fakta om stillehavsøsters
Flatøstersen (Ostrea edulis) er den eneste østersen som finnes naturlig i Norge. Stillehavsøsters (Crassostrea gigas) er en fremmed art i Norge og hører naturlig hjemme i Stillehavet.
Stillehavsøsters er importert til oppdrettsvirksomhet i en rekke land, og har spredt seg til naturen i stor skala. Man antar at stillehavsøstersen har kommet til Norge via ballastvannet fra skipstrafikk o.l. Inntil ganske nylig (2007) var arten knapt registrert i Norge. Sporadisk kartlegging og enkeltobservasjoner tyder nå på at arten har fått fotfeste i mange områder langs kysten i Sør-Norge, fra Østfold til Hordaland. Det foreligger også en registrering i Møre og Romsdal i 2015.
Stillehavsøstersen skilles fra den europeiske flatøstersen på form og skallstruktur. Mens flatøstersen er rund og ganske flat, er stillehavsøstersen vanligvis mer langstrakt i formen, med dypere underskall og en kraftig, bølget overflate med grov flakstruktur.
Skjellenes føde består av planteplankton, bakterier, andre mikroorganismer og dødt organisk materiale.
Kilder: Havforskningsinstituttet, Godfisk.no