Kjemiske stoffer i emballasje og kjøkkenredskaper
Kjemiske stoffer i matemballasje eller kjøkkenredskaper kan avgis til maten. Det gjelder blant annet mykgjørere (ESBO eller ftalater) i plast og bly fra keramikk.
Emballasje og redskaper må kun brukes til det de er beregnet for. Følg produktets bruksanvisning for å sikre at stoffer ikke avgis på grunn av feil bruk.
Materialer og gjenstander som kommer i direkte eller indirekte berøring med mat, skal ikke avgi stoffer til maten i en slik mengde at de utgjør en helsefare eller fører til en uakseptabel endring i matens sammensetning, eller forringelse av smak eller lukt.
Det er produsent, importør og forhandler som er ansvarlig for å levere trygge produkter samt å sikre sporbarhet for produktene som omsettes.
De mest kjente problemstillingene er mykgørende stoffer som ftalater, ESBO og 2-EHA, som kan avgis fra plastpakninger i skrulokk til mat. I kjøkken- og røreredskaper av polyamider (nylon) finner man med jevne mellomrom PAA (primære aromatiske aminer). Stoffet bisfenol A har de siste årene blitt koblet til flere ulike negative helseeffekter. Bisfenol A brukes i plastmaterialet polykarbonat. som benyttes til å lage beholdere for mat og drikke, brusflasker og oppbevaringsbokser.
Ftalater, ESBO og 2-EHA
Stoffer som ftalater, ESBO (epoksidert soyabønneolje) og 2-EHA (etylheksansyre) fungerer som mykgjørere i plastpakningene i skrulokk som brukes til matvarer emballert i glass. De bidrar på denne måten til at forseglingen blir tett og forhindrer mikrobiologiske eller andre forurensninger.
Undersøkelser har avdekket at skrulokk på hermetikk kan avgi disse stoffene til maten. Det er størst sannsynlighet for å finne avsmitning av fremmedstoffer fra skrulokk i fet mat og oljebaserte næringsmidler.
Ftalater kan blant annet gi leverskader, skader på fosterutvikling og redusert fruktbarhet ved langvarig overskridelse av tolerabelt daglig inntak (TDI).
PAA (primære aromatiske aminer) i kjøkkenredskap av polyamider (nylon)
Med jevne mellomrom er det tilfeller av røreredskaper av polyamid (nylon) på det norske markedet, som avgir de helseskadelige stoffene primære aromatiske aminer (PAA). Disse stoffene kan være kreftfremkallende, men innebærer ingen akutt helsefare. Funn blir påvist både som følge av Mattilsynets egne kontroller og på bakgrunn av advarselmeldinger i EU, såkalte RASFF-meldinger. Særlig produkter importert fra Kina har vært et problem her.
Fra 2011 har kontrollen med slike produkter blitt intensivert i hele EU/EØS. Myndighetene, deriblant Norge, har blitt pålagt å føre importkontroll med produkter importert direkte fra Kina og Hong Kong.
Bisfenol A
Bisfenol A (BPA) er et stoff som brukes i produksjonen av plastmaterialet polykarbonat. Polykarbonat benyttes til å lage beholdere for mat og drikke, drikkeflasker og oppbevaringsbokser. BPA brukes også i lakken på innsiden og utsiden av hermetikk, og i utstyr i matindustrien. Når mat kommer i kontakt med slike materialer, kan det føre til at BPA havner i maten. Dette kalles migrasjon.
BPA er ikke akutt helsefarlig, men kan over tid øke risikoen for skadelige effekter. Derfor har det i mange år vært grenseverdier for hvor mye BPA som emballasjen kan avgi til maten. BPA er forbudt i tåteflasker, tutekopper og matemballasje til barn under tre år.
I 2023 vurderte den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) hvor mye BPA vi tåler før det oppstår helserisiko. Vurderingen for et slikt tolerabelt daglig inntak (TDI) var da ca. 20 000 ganger lavere enn den forrige tålegrensen, som ble fastsatt i 2015. EFSA konkluderte i 2023 med at gjennomsnittsforbrukere i alle aldersgrupper daglig får i seg så mye BPA at det utgjør en helserisiko.
EU er i sluttfasen med å utarbeide et forbud og restriksjoner mot bruken av BPA og andre bisfenoler i matkontaktmaterialer. Norge har det samme regelverket på området som EU, og et forbud vil mest sannsynlig gjelde samtidig i Norge som i EU. Arbeidet med å forby BPA er høyt prioritert i EU, og det går raskt fremover med arbeidet.
Hvis du som forbruker vil være ekstra forsiktig, kan du velge emballasje uten BPA. Det er noen virksomheter som reklamerer med at produktene er uten BPA. Dersom det ikke står noe om det på produktet/merkingen, kan man kontakte leverandøren eller utsalgsstedet. Du kan også finne hermetikk uten BPA. Det er for eksempel mulig å kjøpe hermetiske tomater i kartong med plastlag som ikke inneholder BPA.
Fakta om bisfenol A og helserisiko (fhi.no)