Holdbarhetsmerking

Publisert

27.01.2023

Holdbarhetsdatoen gjelder bare når matvaren er uåpnet og oppbevart riktig.

Det er produsenten som vurderer hvilken av de to ulike formene for holdbarhet som matvaren merkes med, og de vurderer og setter holdbarhetsdato på matvaren. Produsenten kjenner til råvarene og prosessene som er brukt. Holdbarhetstiden skal settes ut fra vanlige og realistiske betingelser for blant annet ingredienser og sammensetning, fremstillingsmetoder, innpakning, transport, oppbevaring og salg. 

To ulike former for holdbarhetsdato

Det er to varianter av holdbarhetsdato: "Siste forbruksdag" og "Best før".

Siste forbruksdag

Matvarer som er lett bedervelige og derfor kan bli helsefarlige, skal merkes med ordene "Siste forbruksdag" etterfulgt av datoen. Her har holdbarheten betydning for om matvaren er trygg å spise. Når datoen er overskredet, kan matvaren inneholde smittestoffer som kan gjøre oss alvorlig syke. Disse smittestoffene kan vi ikke alltid se, lukte eller smake. Du bør altså ikke spise varer merket med "siste forbruksdag" etter utløpsdato.

Matvarer med "siste forbruksdag" skal alltid ha opplysninger om oppbevaringsforhold. Det generelle utgangspunktet for kjølelagring er at maten skal oppbevares på under 4 ˚C, hvis ikke produsenten har angitt en annen oppbevaringstemperatur.

Matvarer merket med "siste forbruksdag" skal ikke selges etter at datoen er gått ut.

Best før

"Best før …" eller "best før utgangen av …" er en veiledning om hvor lenge du kan forvente at kvaliteten og egenskapene til matvaren ikke går tapt og holder seg i uåpnet pakke. Dette kan være farge, lukt, smak og konsistens er tilsvarende like som da du kjøpte varen.

De fleste matvarer merkes med "best før …" eller "best før utgangen av …". Eksempler på matvarer med slik datomerking er melk, yoghurt, juice, syltetøy, mel, havregryn, ris og pasta.

Holdbarheten skal angis med ordene

• ”Best før ...” hvis datoen angir dagen.
• ”Best før utgangen av... ” hvis holdbarheten angir måned eller år.

Matvarens faktiske holdbarhet bestemmer hvordan datoen skal angis.

• For matvarer med holdbarhet på under 3 måneder, er det tilstrekkelige å angi dag og måned.
• For matvarer med en holdbarhet over 3 måneder er det tilstrekkelig å angi måned og år.
• For matvarer med en holdbarhet på over 18 måneder, er det tilstrekkelig å angi år.

Hvis det er nødvendig å oppbevare matvaren på en bestemt måte, skal det i tillegg til dato også angis oppbevaringsmåte.

Matvarer merket "best før ..." kan selges også etter utløpsdato. Det er den som selger varen som har ansvar for at varen fremdeles har akseptabel kvalitet eller andre spesifikke egenskaper og er egnet til konsum. Kunden skal også få informasjon om at varen er utløpt, for eksempel ved skilting og at varen legges atskilt fra andre dagligvarer.

Bruk sansene når du vurderer om mat og drikke kan spises eller drikkes etter "best før"-dato.

"Best før" betyr ofte god etter. Maten kan se god ut, lukte og smake fint og ha god konsistens også etter utgått dato.

Tilleggsmerking

På noen matvarer har produsenten tilføyd tilleggsmerkingen "ofte god etter" eller symboler med for å se, lukte og smake tilføyd i merkingen. Dette er hint om å sjekke maten, fordi den ofte vil være god også etter den veiledende holdbarhetsdatoen.

Slik tilleggsmerking på produktet er en frivillig merking. En slik frivillig merking kan ikke erstatte den obligatoriske holdbarhetsmerkingen og skal ikke være villedende.

Sansene et godt redskap for å undersøke om maten fortsatt er god å spise. Vurder derfor mat og drikke ved å se, lukte og eventuelt smake.

Se og kjenn på maten

Er utseendet eller fargen uforandret? Dersom maten ser dårlig ut, eller konsistensen ikke er slik den pleier, bør du stoppe opp og tenke deg om før du eventuelt spiser eller drikker matvaren. Dette kan gjelde tørrmat som er blitt utsatt for fuktighet, hermetisk emballasje som er punktert, skinkepålegg som er slimete og misfarget, melk som har klumpet seg eller yoghurt som er muggen.

Les mer om hvordan du behandler mugne matvarer.

Lukt på maten

Lukter maten eller drikken som den pleier? Hvis matvarer er blitt for gamle, kan de få en ubehagelig sur lukt, lukte råttent, gjæret eller hersk. Lukter maten eller drikken uappetittlig, bør du ikke spise den.

Ikke la deg lure av vakuumpakket mat. Den kan lukte litt akkurat når du åpner pakken, uten at den er dårlig.

Smak på maten

Ser, kjennes og lukter maten eller drikken greit, kan du smake en liten bit eller ta en liten slurk. Smaker den fint, er det ikke noe i veien med den.

Det blir ditt ansvar som forbruker å vurdere om en matvare fortsatt kan spises etter holdbarhetsdato, da varen er solgt med henblikk på å bli spist innen den veiledende holdbarhetsmerkingen.

Risikogrupper, det vil si gravide, personer med nedsatt immunforsvar eller eldre skjøre personer, skal alltid følge kostrådene.

Syk av maten

Best før betyr ofte god etter (matvett.no)

Se, lukt og smak på maten (matvett.no)

Plassering av holdbarhetsdato

"Best før" og "siste forbruksdag" skal etterfølges av datoen eller henvisning til det stedet på pakningen hvor datoen er skrevet. Det er ikke noen krav til hvordan henvisningen skal gis, men henvisningen må ikke villede eller skape tvil om hva som er holdbarhetsdatoen. Eksempler på henvisning etter  "Best før:" er "Se pakkens bunn", "Se flaskens kapsel" eller "Se etikett på baksiden". Det vil i utgangspunktet ikke være tilstrekkelig å skrive "Best før: Se på beholderen".

Bruksanvisning og vilkår for oppbevaring og bruk av matvarer

Holdbarhetsdatoen gjelder for uåpnede pakninger, både når det gjelder varer merket med "Best før …", "Best før utgangen av …" og "Siste forbruksdag …". Etter åpning kan holdbarheten endres. Er det ingen anvisning for holdbarhet etter åpning, bør du se, lukte og eventuelt smake for å vurdere om du fortsatt kan spise eller drikke varen.

Annen informasjon, som bruksanvisning og vilkår for oppbevaring og bruk, gir deg viktig informasjon for at næringsmiddel skal kunne ha den holdbarhetsperioden som produsenten har satt.

Holdbarhetsdatoen er bare gyldig dersom du følger for eksempel vilkårene for oppbevaring. Merkingen på pakken forteller deg gjerne hvilken temperatur varen skal oppbevares i, eller andre forhold du må ta hensyn til.

Produkter kan være merket med informasjon om bruk, for eksempel at det står det på pakningen "Holdbarhet etter åpning: … dager. Oppbevares i kjøleskap etter åpning". Da er dette viktig informasjon om at produktet ikke er trygt etter oppgitt antall dager og trenger kjøling, fordi mat og drikke kan bli forurenset igjen når den åpnes. Andre ganger står det at produktet skal varmebehandles før det spises, fordi maten kan inneholde smittestoffer som dør når temperaturen blir høy.

Bruksanvisning gir en oppskrift på hvordan du skal bruke matvaren på riktig måte eller råd om hvordan du skal håndtere varen. Det kan være bruksanvisning for god kjøkkenhygiene og varmebehandling.

Unntak fra kravet om holdbarhetsmerking

For noen matvarer er det ikke krav om merking med holdbarhetsdato. Dette er varer som du lett kan se når blir for gamle, eller varer som ikke kan bli for gamle. Det gjelder blant annet

• frisk frukt og grønnsaker
• salt
• sukker
• eddik
• tyggegummi
• bakeri- og konditorvarer som stort sett spises innen 24 timer (for eksempel ferske brød)
• viner, sterkviner og drikkevarer med alkoholinnhold på over 10 volumprosent

Pakkedato eller produksjonsdato

I enkelte særforskrifter er det krav om at pakkedato eller produksjonsdato skal angis i tillegg til holdbarhetsdato. Matpoteter er et eksempel på det. Det kan merkes med produksjons- eller pakkedato på matvarer, selv om det ikke er krav i regelverket. En slik frivillig merking kan ikke erstatte den obligatoriske holdbarhetsmerkingen og skal ikke være villedende.