Språk/Language
  1. The page is not available in english English homepage
Søk
Meny

Slik skal allergenene merkes

Matvarer med ingredienser som kan gi allergiske reaksjoner skal alltid merkes. Her får du vite hvilke allergener det gjelder og hvordan de skal merkes.

Publisert

Innhold på denne siden

  1. De 14 allergenene som alltid skal merkes
  2. Merkingen av allergener skal være tydelig
  3. Merking av ferdigpakket mat 
  4. Merking av ikke-ferdigpakket mat 

Mangelfull merking av allergener kan medføre risiko for en allergiker. De med matvareallergi må derfor unngå å spise matvarer som inneholder ingredienser de ikke tåler. De må kunne stole på ingredienslisten. 

For at de som er allergiske skal finne ut om maten inneholder ingredienser de ikke kan spise, skal de 14 vanligste allergifremkallende ingrediensene (allergener) alltid merkes dersom de inngår i et produkt eller en rett. Dette gjelder både ferdigpakket og ikke-ferdigpakket mat som omsettes. 

Avklaring om allergenmerking (eur-lex.europa.eu) (PDF

Veiledning på flere språk (eur-lex.europa.eu)

På denne siden finner du hvilke allergener som skal merkes og hvilke krav som gjelder for ferdigpakket og ikke-ferdigpakket mat. 

De 14 allergenene som alltid skal merkes

Det er 14 kategorier ingredienser som alltid skal angis i merkingen når de brukes i en matvare. Nedenfor finner du eksempler på matvarer som inneholder allergener. 

  • Kornslag som inneholder gluten: Dette inkluderer hvete, rug, bygg, havre, spelt, korasanhvete og lignende Disse kornslagene finner du ofte i mat som inneholder mel, slik som krutonger, brød og bakervarer, kaker, couscous, bearbeidede kjøtt- og fiskeprodukter, sauser og supper. Kornslaget skal angis i merkingen, men det er opp til produsenten om "gluten" angis i tillegg. 
  • Skalldyr: Dette inkluderer krabbe, hummer, reker, krill, kreps og scampi o.l. Skalldyr finner du ofte i salater. Disse ingrediensene kan også finnes i skalldyr- og fiskeretter, i wokretter, sauser og lignende til bruk i asiatiske og orientalske retter. 
  • Egg: Egg finner du ofte i kaker, majones, sufflé, pasta, paier, noen kjøttprodukter, sauser, desserter og matvarer som er penslet med egg. 
  • Fisk: Fisk finner du ofte i skalldyr og fiskeretter, leverpostei, salatdressinger, tapenade, buljong og i Worcestersaus.
  • Peanøtter: Peanøtter finner du ofte i kjeks, kaker, desserter, sjokolader, iskrem, peanøttolje, peanøttsmør, asiatiske og orientalske retter. 
  • Soya: Soya finner du i tofu, miso, tempeh, soyasaus, soyadrikker og soyamel o.l. Soya brukes også i noen desserter, iskrem, kjøtt- og fiskeprodukter, sauser, supper og vegetarprodukter. 
  • Melk: Melk finner du i smør, ost, fløte, iskrem, desserter, melkepulver, yoghurt, bakverk, supper og sauser o.l. Noen matvarer er penslet med melk. 
  • Nøtter: Dette inkluderer mandler, hasselnøtter, valnøtter, kasjunøtter, pekannøtter, pistasienøtter, paranøtter og macadamianøtter. Du finner ofte nøtter i brød, kjeks, småkaker, desserter, iskrem, sjokolade, marsipan, nøtteoljer og sauser. Ulike typer nøtter brukes i asiatiske og orientalske retter. Type nøtt skal angis i merkingen.
  • Selleri: Dette inkluderer stangselleri (stilkselleri), samt blader, frø og rot (knoll) av selleriplanten. Selleri finner du ofte i krydder og krydderblandinger, salater, noen bearbeidede kjøtt- og fiskeprodukter, supper, dressinger og buljong. 
  • Sennep: Dette inkluderer sennep, sennepspulver og sennepsfrø. Du finner ofte sennep i bearbeidede kjøttprodukter, curryretter, marinader, salatdressinger, sauser og supper. 
  • Sesamfrø: Sesamfrø finner ofte du i brød, vegetarretter, godteri, knekkebrød, kjeks, hummus, sesamolje, sesammel og tahini (sesampasta). 
  • Svoveldioksid og sulfitter: Sulfitt brukes ofte til konservering av frukt og grønnsaker (inklusive tomat), og i noen kjøttprodukter, så vel som i brus, juice, vin og øl. 
  • Lupin: Dette inkluderer lupinfrø og lupinmel, og kan finnes i noen typer brød, bakervarer, mel, vegetarprodukter og pasta. 
  • Bløtdyr: Dette inkluderer muslinger, snegler, blekksprut, blåskjell, kamskjell, østers, hjerteskjell, kråkeboller, akkar, kalamari og sjøsnegler o.l. Du finner ofte bløtdyr som en ingrediens i fiske- og skalldyrkraft, i supper, marinader, sauser og i fisk- og Sjømatkrydder. 

Regelverk

Matinformasjonsforskriften

Vedlegg II
Stoffer eller produkter som forårsaker allergier eller intoleranser
► M2
  1. 1.
    Kornslag som inneholder gluten, dvs. hvete (f.eks. spelt og khorasanhvete), rug, bygg, havre eller hybridiserte stammer av disse, og produkter framstilt av slike kornslag, unntatt:
    ◄ M2
    1. a.
      glukosesiruper framstilt av hvete, herunder dekstrose,1
    2. b.
      maltdekstriner framstilt av hvete,1
    3. c.
      glukosesiruper framstilt av bygg,
    4. d.
      kornslag som brukes til framstilling av alkoholholdige destillater, herunder landbruksetanol.
  2. 2.
    Skalldyr og produkter framstilt av skalldyr.
  3. 3.
    Egg og produkter framstilt av egg.
  4. 4.
    Fisk og produkter framstilt av fisk, unntatt
    1. a.
      fiskegelatin som brukes som bærestoff for vitamin- eller karotenoidpreparater,
    2. b.
      fiskegelatin eller fiskelim som brukes som klaringsmiddel i øl og vin.
  5. 5.
    Peanøtter og produkter framstilt av peanøtter.
  6. 6.
    Soyabønner og produkter framstilt av soyabønner, unntatt
    1. a.
      raffinert soyaolje og -fett,1
    2. b.
      naturlige blandede tokoferoler (E306), naturlig D-alfa-tokoferol, naturlig D-alfa-tokoferolacetat og naturlig D-alfa-tokoferylsyresuksinat fra soyabønner,
    3. c.
      fytosteroler og fytosterolestere framstilt av vegetabilske oljer fra soyabønner,
    4. d.
      fytostanolestere framstilt av vegetabilske steroler fra soyabønner.
  7. 7.
    Melk og produkter framstilt av melk (herunder laktose), unntatt
    1. a.
      myse som brukes til framstilling av alkoholholdige destillater, herunder landbruksetanol,
    2. b.
      laktitol.
  8. 8.
    Nøtter, dvs. mandler (Amygdalus communis L.), hasselnøtter (Corylus avellana), valnøtter (Juglans regia), kasjunøtter (Anacardium occidentale), pekannøtter (Carya illinoiesis (Wangenh.) K. Koch), paranøtter (Bertholletia excelsa), pistasienøtter (Pistacia vera) og macadamianøtter (Macadamia ternifolia), og produkter framstilt av slike nøtter, unntatt nøtter som brukes til framstilling av alkoholholdige destillater, herunder landbruksetanol.
  9. 9.
    Selleri og produkter framstilt av selleri.
  10. 10.
    Sennep og produkter framstilt av sennep.
  11. 11.
    Sesamfrø og produkter framstilt av sesamfrø.
  12. 12.
    Svoveldioksid og sulfitter i konsentrasjoner på mer enn 10 mg/kg eller 10 mg/liter som totalt SO2, som skal beregnes for produkter slik de frambys for konsum eller slik de rekonstitueres i samsvar med produsentens anvisninger.
  13. 13.
    Lupin og produkter framstilt av lupin.
  14. 14.
    Bløtdyr og produkter framstilt av bløtdyr.
1 Gjelder også produkter framstilt av disse, dersom den bearbeiding de har gjennomgått, ikke antas å øke den allergiframkallende evnen som Myndigheten har fastsatt for produktet de stammer fra.
Se hele forskriften

Kilde: Lovdata.no

Merkingen av allergener skal være tydelig

Her er noen eksempler på hvordan du merker tydelig.

 

  • Ordet «nøtter» er for lite spesifikt. I ingredienslisten skal hvert enkelt nøtteslag angis, for eksempel hasselnøtt. 
  • Utenlandske uttrykk som for eksempel «tahini» eller «couscous» kan ikke brukes uten en tydelig angivelse av allergenet. 
  • Tilsetningsstoffer skal merkes med en klar angivelse av ingrediensen den er framstilt av, for eksempel E 322 (soyalecitin). 
  • Glutenholdig korn skal angis med betegnelsen på kornslaget, som for eksempel i hvetemel og rugmel. Det er ikke nødvendig å skrive «glutenholdig korn» i tillegg. 
  • Dersom en ingrediens er framstilt av en allergen råvare, skal denne ingrediensen fremgå i merkingen både med sin betegnelse og hvilken råvare den er framstilt fra, f.eks. kaseinhydrolysat (melk). 
  • Når det gjelder unntaket for fett eller olje fra soya er det bare raffinert soyaolje og raffinert soyafett, som ikke anses som en allergen ingrediens. 

Merking av ferdigpakket mat 

Jobber du med produksjon eller import av mat er det viktig at allergene er fremhevet i ingredienslisten. Med ferdigpakket mat mener vi at emballasjen dekker maten. 

Allergenene skal være framhevet i ingredienslisten, for eksempel med fet skrift, kursiv skrift eller understreket skrift, slik at de blir mer synlige. Merkingen av allergener skal skille seg vesentlig ut fra andre opplysninger i ingredienslisten. 

Eksempel på en ingrediensliste hvor allergener er framhevet. Brød:

Skjermbilde 2022-04-06 kl. 09.56.09.png

Flere eksempler på riktig merking 

Alternativ 1: Allergenet er framhevet i selve betegnelsen på ingrediensen soya i kyllinggryte: 

Ingredienser: Løk, paprika, SOYAPROTEINEKSTRAKT, potetstivelse, (…) 

Alternativ 2: Allergenet er angitt rett etter betegnelsen på ingrediensen soya i kyllinggryte: 

Ingredienser: Løk, paprika, proteinekstrakt (SOYA), potetstivelse, (…) 

Regelverk

Matinformasjonsforskriften

Artikkel 21
Merking av visse stoffer eller produkter som forårsaker allergier eller intoleranser
1. Uten at det berører bestemmelsene vedtatt i henhold til artikkel 44 nr. 2, skal opplysningene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav c), oppfylle følgende krav:
  1. a.
    De skal angis i ingredienslisten i samsvar med bestemmelsene fastsatt i artikkel 18 nr. 1, med tydelig henvisning til betegnelsen på det stoffet eller produktet som står oppført i vedlegg II, og
  2. b.
    betegnelsen på stoffet eller produktet som står oppført i vedlegg II, skal framheves visuelt på en måte som tydelig skiller det fra resten av ingredienslisten, for eksempel ved hjelp av skrifttype, skriftstil eller bakgrunnsfarge.
Dersom det ikke finnes noen ingrediensliste, skal angivelsen av opplysningene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav c) omfatte ordet «inneholder» etterfulgt av betegnelsen på det stoffet eller produktet som står oppført i vedlegg II.
Dersom flere ingredienser eller tekniske hjelpestoffer i et næringsmiddel stammer fra ett enkelt stoff eller produkt som står oppført i vedlegg II, skal dette i merkingen klart framgå for hver av de aktuelle ingrediensene eller hvert av de tekniske hjelpestoffene.
Angivelse av opplysningene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav c) er ikke påkrevd dersom næringsmiddelets betegnelse klart viser til det aktuelle stoffet eller produktet.
2. For å sikre bedre informasjon til forbrukerne og ta hensyn til den seneste utviklingen i vitenskapelig og tekniske kunnskap skal Kommisjonen på nytt systematisk undersøke og om nødvendig ajourføre listen i vedlegg II ved hjelp av delegerte rettsakter, i samsvar med artikkel 51.
Dersom det foreligger tvingende hasteårsaker som skyldes en oppstått fare for forbrukernes helse, får framgangsmåten fastsatt i artikkel 52 anvendelse på delegerte rettsakter som vedtas i henhold til denne artikkel.
Se hele forskriften

Kilde: Lovdata.no

Merking av ikke-ferdigpakket mat 

Merkingen skal enkelt leses av kundene uten at de må spørre betjeningen.

Lager eller selger du mat som ikke er ferdigpakket, for eksempel over disk, i restaurant, i kantine og ved catering er følgende viktig: 

Kundene skal kunne lese informasjonen uten å måtte spørre betjeningen. Opplysningene kan, for eksempel gis i menyen, på et skilt, på skjerm eller en plakat. 

Eksempler på allergener gitt på en tavle 

MENY 

Smørbrød med spekeskinke 
Inneholder: egg, hvete, soya og melk 

Salat Tuna 
Inneholder: fisk, selleri og sennep 

Couscous med kylling 
Inneholder: hvete og selleri 

Bakeriutsalg, kafeer, bensinstasjoner, kantiner, markeder, ferskvaredisker og lignende

Kundene skal direkte og enkelt kunne finne de korrekte og konkrete opplysningene for det aktuelle produktet. 

  • Skriftlige opplysninger om allergener kan gis på en lapp eller et skilt plassert ved den enkelte matvare, for eksempel påsmurte bagetter, wraps og bakervarer i disken eller på hyllen. 
  • Enkelte velger å plassere et skilt sentralt i lokalet med informasjon om at kunden kan finne allergenopplysningene i en perm eller lignende. Skriftlige opplysninger om at produktene inneholder allergener bør da også finnes ved de aktuelle matvarene. 
  • Gis allergenopplysningene samlet i en perm, må dere ha helt klare og entydige navn ved hver enkelt matvare, slik at forbrukeren kan knytte matvaren til opplysningene i permen. 
  • Formidling av opplysningene på nettbrett eller ved hjelp av andre elektroniske løsninger kan være en løsning i noen tilfeller. 

Restauranter 

I restauranter og i andre spisesteder hvor gjestene sitter ved bord og bestiller vises det til informasjonen for restauranter, kantiner og hoteller.

Se mer informasjon om allergener for ikke ferdigpakket mat (PDF)

Regelverk

Matinformasjonsforskriften

Artikkel 44
Nasjonale tiltak for næringsmidler som ikke er ferdigpakket
1. For næringsmidler som frambys for salg til sluttforbruker eller til storhusholdninger uten å være ferdigpakket, eller for næringsmidler som pakkes på salgsstedet på anmodning fra kjøperen eller er ferdigpakket med sikte på umiddelbart salg,
  1. a.
    er angivelse av opplysningene nevnt i artikkel 9 nr. 1 bokstav c) obligatorisk,
  2. b.
    er angivelse av de øvrige opplysningene nevnt i artikkel 9 og 10 ikke obligatorisk, med mindre medlemsstatene vedtar nasjonale tiltak som krever at noen av eller alle disse opplysningene eller deler av disse opplysningene skal angis.
2. Medlemsstatene kan vedta nasjonale tiltak for hvordan opplysningene eller deler av opplysningene nevnt i nr. 1 skal gjøres tilgjengelige, herunder eventuelt hvilken uttrykks- eller presentasjonsform som skal anvendes.
3. Medlemsstatene skal umiddelbart oversende Kommisjonen teksten til tiltakene nevnt i nr. 1 bokstav b) og i nr. 2.
Se hele forskriften

Kilde: Lovdata.no